Dere som har vært utro en gang i livet....

[Gjest]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke bare godta at noen ikke mener at utroskap er det beste siden ferdig oppskåret brød? Du kommer med dette i enhver tråd om emnet. Noen godtar faktisk ikke utroskap, selv om det finnes sååå mange gode grunner til at man burde.

Anonymkode: 177d1...2df

I denne tråden er det en bruker som blir jaget etter, med påstander om at hun har begått svik og at det er synd på mannen hennes og at noen har gjort ham noe. Hun selv er ikke enig, men det går ikke inn hos den andre. Det er virkelig ikke JEG som «ikke godtar» noe som helst her...

[Anonym bruker]

13 timer siden, ulenissen skrev:

Forstår det litt bedre, samtidig som jeg ikke klarer å se for meg at jeg selv skulle havne i den situasjonen. Først og fremst fordi moralen min sier at jeg bør gjøre det slutt før jeg inngår et nytt forhold/seksuell relasjon, men ikke minst fordi jeg ikke vil holde sammen med mannen fir barnas skyld. Jeg orker ikke innta en maryrolle og fortsette med noe som ikke fungerer. Jeg har god nok selvfølelse til å vite at jeg ikke fortjener å være ulykkelig i et forhold og derfor bryter ut.

Om du hadde spurt meg for to år siden hadde jeg sagt det samme. Moralen min var også akkurat sånn og jeg husker at jeg kort tid før jeg skjønte at jeg var så forelsket i denne mannen skrev et svar til en som var utro her inne. I korte trekk skrev jeg «man gjør det da slutt før en starter noe annet» og «partneren har rett til å bestemme om han vil fortsette med en som har vært utro». 

Nå har jeg innsett veldig mange flere ting. Verden er mer nyansert enn som så. Følelser kan være så sterke at en ikke står i mot.

Jeg mente at den bedratte skulle ha rett til å velge, så sto jeg plutselig der å måtte velge mellom to løsninger. I det scenarioet der han aldri vet det, kan jeg i alle fall få en mulighet til å gjøre opp for det jeg har gjort ovenfor barna. Jeg kan gjøre det jeg kan for å reparere forholdet, jeg kan kreve langt mer av han enn jeg har gjort så langt. Barna mine får beholde de stabile livene sine.

Problemene i forholdet mitt er stort sett uadresserte. Jeg har vært for «snill» og latt meg styre av hans største karakterbrist.

I det scenarioet der han får vite det, vil fokuset i veldig stor grad gå over på at jeg har sveket han. Det må bearbeides, jeg må legge meg enda flatere. Jeg tviler på at jeg vil klare å kreve at vi også jobber med årsakene til at jeg mistet følelsene for ham, og jeg tror skilsmisse er langt mer sansynlig uansett om han tilgir meg eller ikke.

Jeg blir ikke «for barna», jeg blir og prøver å ordne opp for oss alle. Det jeg gjør for barna er å velge det alternativet som beskytter dem i størst mulig grad. I valget mellom barnas trygghet og mannens «ære», har jeg valgt det første.

Anonymkode: 43cac...7b8

[ulenissen]

9 timer siden, Pashla skrev:

Jeg registrerer at du ikke har fantasi til å tenke deg at uvitenhet kan være del av overenskomsten. "Samme hva du gjør vil jeg ikke vite det" er en vanligere overenskomst enn mange tror!

Kondomer fikser begge deler. Er det OK hvis kondomer blir brukt da?
Det emosjonelle er DITT; ikke "samfunnets". Dine emosjoner er ikke malen for andres.

«Samme hva du gjør vil jeg ikke vite det» er også en overenskomst. Men ikke den samme som når man vet at den andre parten ikke vil godta det, men kjører på å tenker at jeg driter i dine følelser, og risikerer forholdet for egen nytelse. 
 

kondomer kan sprekke... og da har du konsekvensene like vel.

Der mest utbredte i samfunnet er at utroskap er umoralsk og er svik mot den andre part. Emisjonene til den som har blitt bedratt vil selvsagt være individuelle. Lettelse - endelig en god grunn til å bryte. Sinne, sorg osv.

[ulenissen]

9 timer siden, Pashla skrev:

Hvis man har det, da. Men selv den enigheten, hvis den finnes, har mange unntak. Hva hvis samboeren av en eller annen grunn nektet å ha sex resten av livet? Hvori ligger da deres eksklusivitet?

Som voksne i er forhold må man da kommunisere. For eksempel: «Du ønsker ikke å ha sex igjen. Sex er viktig for meg. Hva tenker du om det?» «du får ligge meg noen andre, men jeg vil ikke vite det.» eller « Da må vi gå fra hverandre. For selv om jeg ikke vil ha sex igjen Klarer jeg heller ikke tanken på at du har sex med andre» 

[ulenissen]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er det vel snarere dere på den andre siden som sliter med aksepten her. Vi herover har derimot ikke akkurat problemer med at noen bare puler innaskjærs. Vi ser bare at det ikke er det eneste ene.

Anonymkode: 371d4...280

Problemer er jo ikke hvor vidt noen bare har sex med partneren sin eller flere. Problemet oppstår når det skjer på tross av at man vet partneren ikke synes der er ok. Når man risikerer både å såre den andre og bryte opp familier for egen seksuell nytelse.  

[Gjest]

3 timer siden, ulenissen skrev:

Problemer er jo ikke hvor vidt noen bare har sex med partneren sin eller flere. Problemet oppstår når det skjer på tross av at man vet partneren ikke synes der er ok. Når man risikerer både å såre den andre og bryte opp familier for egen seksuell nytelse.  

Men du vet jo ingen ting om henne du kritiserer. Likevel går du ut fra at hun lyver for mannen, at hun ikke har noen godkjenning for sine handlinger, du går dessuten automatisk ut fra at mannen hennes ville føle som du dersom dette gjaldt deg, og ikke minst slår du fast at dette er handlinger som vil «bryte opp familier» - som om det er en naturlov? 

Din mal for et lykkelig ekteskap er ikke alle andres.

[Gjest]

4 timer siden, ulenissen skrev:

Men ikke den samme som når man vet at den andre parten ikke vil godta det, men kjører på å tenker at jeg driter i dine følelser, og risikerer forholdet for egen nytelse. 

Du har jo ikke bakgrunn for å vite om dette er tilfelle.

[Gjest]

4 timer siden, ulenissen skrev:

Der mest utbredte i samfunnet er at utroskap er umoralsk og er svik mot den andre part.

At noe er utbredt, må aldri bli en fasit som skal virke normativt. Da kunne du like godt si «det mest utbredte i samfunnet er heterofili», og dermed trekke den konklusjonen at homofili var feil. Men for de homofile blir det ikke feil, uansett hvor mange andre som gjør noe annet...

[ulenissen]

12 minutter siden, Pashla skrev:

Men du vet jo ingen ting om henne du kritiserer. Likevel går du ut fra at hun lyver for mannen, at hun ikke har noen godkjenning for sine handlinger, du går dessuten automatisk ut fra at mannen hennes ville føle som du dersom dette gjaldt deg, og ikke minst slår du fast at dette er handlinger som vil «bryte opp familier» - som om det er en naturlov? 

Din mal for et lykkelig ekteskap er ikke alle andres.

Jeg vet selvsagt ikke dette. Men ut i fra de opplysningene hun gir gjennom flere svar i tråden, er det mest nærliggende å tro dette.

[Gjest]

Akkurat nå, ulenissen skrev:

Jeg vet selvsagt ikke dette. Men ut i fra de opplysningene hun gir gjennom flere svar i tråden, er det mest nærliggende å tro dette.

Nei, slik jeg leser henne, er det helt motsatt. Men du er kanskje farget av dine egne erfaringer og lar det smitte over på din vurdering? 

[ulenissen]

8 minutter siden, Pashla skrev:

At noe er utbredt, må aldri bli en fasit som skal virke normativt. Da kunne du like godt si «det mest utbredte i samfunnet er heterofili», og dermed trekke den konklusjonen at homofili var feil. Men for de homofile blir det ikke feil, uansett hvor mange andre som gjør noe annet...

Denne sammenlikningene er Noe søkt.  Jeg har ikke på noen måte sagt at samlivsformer utenfor det monogame er feil. Men dersom man velger en annen samlivsform en den normative må det være enighet om denne mellom partene.

[Gjest]

1 minutt siden, ulenissen skrev:

Denne sammenlikningene er Noe søkt.  Jeg har ikke på noen måte sagt at samlivsformer utenfor det monogame er feil. Men dersom man velger en annen samlivsform en den normative må det være enighet om denne mellom partene.

Likevel går du i gang med å dømme og kritisere en innskriver her, uten å vite hva partene har avtalt. 
 

(Normativ betyr «som danner norm», ikke «normal»)

[ulenissen]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Nei, slik jeg leser henne, er det helt motsatt. Men du er kanskje farget av dine egne erfaringer og lar det smitte over på din vurdering? 

Har ingen personlig erfaring med utroskap, og har respekt for at andre velger andre samlivsformer en den monogame. Har venner som lever i åpent ekteskap, swingers og en som lever åpent polyamorøst.( har fått en del media oppmerksomhet for dette)  Helt greit for meg, det har jeg ingen problemer med. Problemet kommer når noen blir ført bak lyset.

[ulenissen]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Likevel går du i gang med å dømme og kritisere en innskriver her, uten å vite hva partene har avtalt. 
 

(Normativ betyr «som danner norm», ikke «normal»)

Fullstendig klar over hva normativt betyr. 
Ut i fra opplysningene hun gir er det ingen ting som tilsier at de har noen som helst avtale, tvert imot.

[Gjest]

1 time siden, ulenissen skrev:

Har ingen personlig erfaring med utroskap, og har respekt for at andre velger andre samlivsformer en den monogame. Har venner som lever i åpent ekteskap, swingers og en som lever åpent polyamorøst.( har fått en del media oppmerksomhet for dette)  Helt greit for meg, det har jeg ingen problemer med. Problemet kommer når noen blir ført bak lyset.

Ikke hvis avtalen er at ingen vil vite om det. Og den avtalen kan ikke du si om de har eller ikke har i dette tilfellet. 
 

(...og igjen, der er en million andre avskygninger som heller ikke ligner på de 3-4 ordningene du skisserer her. Men de er ikke feil for det. En mulighet kan f eks være at seksuell eksklusivitet ikke er like viktig for alle og dermed ikke er et stort samtaletema. Det er ikke nødvendigvis en deal breaker for alle.)

[Luksusdyret]

22 timer siden, ulenissen skrev:

Som voksne i er forhold må man da kommunisere. For eksempel: «Du ønsker ikke å ha sex igjen. Sex er viktig for meg. Hva tenker du om det?» «du får ligge meg noen andre, men jeg vil ikke vite det.» eller « Da må vi gå fra hverandre. For selv om jeg ikke vil ha sex igjen Klarer jeg heller ikke tanken på at du har sex med andre» 

Dette. Å gå bak ryggen på en partner løser virkelig ingen verdens ting. Forholdet blir jo ikke noe bedre av at man ligger rundt. Forholdet med mannen/kona er da like elendig. Jeg blir helt rystet hvordan enkelte hardnakket forsvarer utroskap og forherliger det. Jeg har blitt utsatt for utroskap i alle mine forhold før nåværende, og det er helt jævlig. Særlig når det gjaldt mine to eksmenn. Med den første giftet vi oss i kirka, og han var min første. Vi lovet foran prest, familie og venner å elske og ære hverandre og være TROFASTE (!) hos hverandre i gode og onde dager. Det var en avtale vi laget. Likevel brøt han avtalen ensidig ved å pule rundt bak min rygg. Det var heller ikke slik at jeg nektet ham intimitet, este ut til 100 kilo eller sluttet å dusje. Han synes bare det var kjedelig å ha sex med den samme dama hele tiden.

Det samme skjedde med eksmann nummer to, bare at vi giftet oss i tingretten. Vi lovet hverandre å være trofast. Vi avtalte å være EKSKLUSIVE (!) da vi begynte sammen. Jeg gjorde det helt klart fra begynnelsen av utroskap er en dealbreaker for meg, særlig fordi jeg har vært utsatt for dette tidligere. Så gikk han likevel og var utro med felles bekjent da jeg gikk høygravid. Han ble stormforelsket i henne og holdt på å forlate meg og den nyfødte babyen for henne. Han snudde i siste liten og returnerte til familien. Hos meg resulterte stresset ved det hele i at jeg fikk to brystbetennelser etter hverandre og mistet melka da barnet var 5 måneder. Jeg hadde planer om å amme barnet like lenge som de to andre, altså til ettårsalderen. 

Jeg forlot begge eksmennene mine på grunn av det og mye annet. For det viste seg at når de ikke hadde nok respekt for meg til å ikke ligge med andre, så hadde de heller ikke respekt for meg på andre områder. Jeg har nå ny samboer på fjerde året. Han har ikke gitt meg en eneste grunn til å tvile på ham og hans følelser. Han har alle medier åpent for meg (mobil, data, Facebook-konto, bankkonto), ikke fordi jeg krevde det, men fordi han ikke så noe vits i å ha noe hemmelig fra meg. Jeg har til dags dato ikke sjekket telefon, Facebook eller e-post en eneste gang, selv om jeg har mulighet til det. Med mindre han ber meg om å svare på en konkret melding eller sjekke en e-post. Men da sjekker jeg denne ene meldingen/e-posten uten å snoke videre. Mine ekser ga meg hele tiden følelsen av utrygghet, avvisning, ikke være bra nok og så videre. 

Jeg luftet forresten åpent forhold med eks nummer to etter at han var utro mot meg. Han var helt kategorisk imot det. Han ville altså ikke at jeg skulle ha sex med andre menn. Og ut fra samtaler med venner og bekjente har jeg fått inntrykk av at mange menn, og noen kvinner, har slik dobbel standard - det er greit at jeg ligger rundt, men du må være trofast. Mennene begrunner det vanligvis i at "menn er ikke skapt monogame". Men hvorfor ikke finne seg en dame som også vil være i åpent forhold?

Når det gjelder "stilltiende avtale om utroskap", så forstår jeg det heller ikke. Par snakker jo om alt innen sex regner jeg med, det er jo ikke ungdomsskolen dette her. Voksne mennesker må kunne snakke om forhold og sex uten å begynne å fnise eller bli flaue. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Milfy Way skrev:

Dette. Å gå bak ryggen på en partner løser virkelig ingen verdens ting. Forholdet blir jo ikke noe bedre av at man ligger rundt. Forholdet med mannen/kona er da like elendig. Jeg blir helt rystet hvordan enkelte hardnakket forsvarer utroskap og forherliger det. Jeg har blitt utsatt for utroskap i alle mine forhold før nåværende, og det er helt jævlig. Særlig når det gjaldt mine to eksmenn. Med den første giftet vi oss i kirka, og han var min første. Vi lovet foran prest, familie og venner å elske og ære hverandre og være TROFASTE (!) hos hverandre i gode og onde dager. Det var en avtale vi laget. Likevel brøt han avtalen ensidig ved å pule rundt bak min rygg. Det var heller ikke slik at jeg nektet ham intimitet, este ut til 100 kilo eller sluttet å dusje. Han synes bare det var kjedelig å ha sex med den samme dama hele tiden.

Det samme skjedde med eksmann nummer to, bare at vi giftet oss i tingretten. Vi lovet hverandre å være trofast. Vi avtalte å være EKSKLUSIVE (!) da vi begynte sammen. Jeg gjorde det helt klart fra begynnelsen av utroskap er en dealbreaker for meg, særlig fordi jeg har vært utsatt for dette tidligere. Så gikk han likevel og var utro med felles bekjent da jeg gikk høygravid. Han ble stormforelsket i henne og holdt på å forlate meg og den nyfødte babyen for henne. Han snudde i siste liten og returnerte til familien. Hos meg resulterte stresset ved det hele i at jeg fikk to brystbetennelser etter hverandre og mistet melka da barnet var 5 måneder. Jeg hadde planer om å amme barnet like lenge som de to andre, altså til ettårsalderen. 

Jeg forlot begge eksmennene mine på grunn av det og mye annet. For det viste seg at når de ikke hadde nok respekt for meg til å ikke ligge med andre, så hadde de heller ikke respekt for meg på andre områder. Jeg har nå ny samboer på fjerde året. Han har ikke gitt meg en eneste grunn til å tvile på ham og hans følelser. Han har alle medier åpent for meg (mobil, data, Facebook-konto, bankkonto), ikke fordi jeg krevde det, men fordi han ikke så noe vits i å ha noe hemmelig fra meg. Jeg har til dags dato ikke sjekket telefon, Facebook eller e-post en eneste gang, selv om jeg har mulighet til det. Med mindre han ber meg om å svare på en konkret melding eller sjekke en e-post. Men da sjekker jeg denne ene meldingen/e-posten uten å snoke videre. Mine ekser ga meg hele tiden følelsen av utrygghet, avvisning, ikke være bra nok og så videre. 

Jeg luftet forresten åpent forhold med eks nummer to etter at han var utro mot meg. Han var helt kategorisk imot det. Han ville altså ikke at jeg skulle ha sex med andre menn. Og ut fra samtaler med venner og bekjente har jeg fått inntrykk av at mange menn, og noen kvinner, har slik dobbel standard - det er greit at jeg ligger rundt, men du må være trofast. Mennene begrunner det vanligvis i at "menn er ikke skapt monogame". Men hvorfor ikke finne seg en dame som også vil være i åpent forhold?

Når det gjelder "stilltiende avtale om utroskap", så forstår jeg det heller ikke. Par snakker jo om alt innen sex regner jeg med, det er jo ikke ungdomsskolen dette her. Voksne mennesker må kunne snakke om forhold og sex uten å begynne å fnise eller bli flaue. 

Så du er seriemonogam. Det er jo ikke spesielt imponerende?

Anonymkode: 371d4...280

[Luksusdyret]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så du er seriemonogam. Det er jo ikke spesielt imponerende?

Anonymkode: 371d4...280

Er ikke ute etter å imponere noen. Lever du for å imponere andre hele tiden? Og hva foreslår du som løsning da? Å være alene resten av livet uten sex når man er 25 år, eller bli hos en mann som er utro hele tiden og også svikter på andre måter? De aller færreste i dag forblir gift med sin aller første kjærlighet. 

For øvrig er dette en avsporing og forsøk på å få meg til å holde kjeft ved å gi meg dårlig samvittighet. Tråden handler om utroskap, ikke om folk som er trofaste i forhold. 

[Gjest]

4 timer siden, Milfy Way skrev:

 

Når det gjelder "stilltiende avtale om utroskap", så forstår jeg det heller ikke. Par snakker jo om alt innen sex regner jeg med, det er jo ikke ungdomsskolen dette her. Voksne mennesker må kunne snakke om forhold og sex uten å begynne å fnise eller bli flaue. 

Handler ikke om flauhet. Men kanskje bare om at sexlivet ikke er den ene tingen som skal få lov å bety alt? 

[Luksusdyret]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Handler ikke om flauhet. Men kanskje bare om at sexlivet ikke er den ene tingen som skal få lov å bety alt? 

Igjen, det er ikke det diskusjonen dreier seg om. Det at man avtaler å være eksklusive betyr ikke at sex betyr alt vel? Lager ikke dere noen avtaler i ekteskapet overhode? For eksempel, å ikke bruke over så og så mye penger uten å rådføre seg med hverandre? Å komme hjem til visst klokkeslett fra fest? Å være tilgjengelig på visse tidspunkter? Vi lager avtaler om mye, også om eksklusivitet i sexlivet. Jeg synes at par som aldri snakker om sexlivet fremstår som barnslige. Selv om det ikke betyr alt, så er dette jo en del av samlivet for mange. De færreste i dag blir samboer eller gift med noen de ikke har lyst på overhode. 

[Gjest]

1 minutt siden, Milfy Way skrev:

Igjen, det er ikke det diskusjonen dreier seg om. Det at man avtaler å være eksklusive betyr ikke at sex betyr alt vel? Lager ikke dere noen avtaler i ekteskapet overhode? For eksempel, å ikke bruke over så og så mye penger uten å rådføre seg med hverandre? Å komme hjem til visst klokkeslett fra fest? Å være tilgjengelig på visse tidspunkter? Vi lager avtaler om mye, også om eksklusivitet i sexlivet. Jeg synes at par som aldri snakker om sexlivet fremstår som barnslige. Selv om det ikke betyr alt, så er dette jo en del av samlivet for mange. De færreste i dag blir samboer eller gift med noen de ikke har lyst på overhode. 

Jeg ser at du regner ditt liv og ditt mønster og din måte å være del av et par på som allmenngyldig. Men det er jo ikke tilfelle. 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg ser at du regner ditt liv og ditt mønster og din måte å være del av et par på som allmenngyldig. Men det er jo ikke tilfelle. 

Og enda tydeligere blir jo akkurat det når hun er på tredje forsøk. 

Anonymkode: 371d4...280

[ulenissen]

11 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg ser at du regner ditt liv og ditt mønster og din måte å være del av et par på som allmenngyldig. Men det er jo ikke tilfelle. 

Men det gjør jo du også. Du tar jo ikke inn over deg at det å ha sex med andre enn partneren er en stor greie for veldig mange, og kanskje til og med det gjelder for majoriteten. 

[Anonym bruker]

Hei 

Anonymkode: 137f8...5d0

[Anonym bruker]

Heihei

Anonymkode: 137f8...5d0