Dere som har vært utro en gang i livet....

[Anonym bruker]

Fortrengte du, glemte du hvorfor du gjorde det? Fortrengte du hendelser, la et lokk på det og ikke husket hvordan du rettferdiggjorde hvorfor du tok et dumt valg? Kan du huske følelsene rundt utroskapen mange år etter?

Anonymkode: 2c598...fb5

[Anonym bruker]

Nå har det ikke bare blitt med en gang, men jeg har mer energi til mannen hjemme, jeg blir ikke irritert eller sur, jeg blir en bedre partner for mannen. Så jeg ser bare positivt på det.

Anonymkode: d5838...04d

[Anonym bruker]

Jeg husker det hele. Har da ikke noe ønske om å fortrenge det? 
Jeg husker at jeg sultet i hjel, fysisk og emosjonelt, i forholdet. Min samboer ville ikke ha sex mer enn maks annen hver uke, ofte bare én gang i måneden. Han ville heller ikke kysse, klemme, kose eller ligge i armen. Han ville ikke snakke noe særlig, han ville ikke engang ha øyenkontakt over middagsbordet. Jeg ble gradvis mer desperat og utviklet det som kalles «generalisert angst». Gikk på medisiner osv osv. 
Utroskapen (i den grad det kan kalles utroskap? Jeg tok jo ikke fra ham noe han ville ha, han hadde null begjær for kroppen min) hjalp meg å overleve. Det var en kollega som også var en god venn, og fortsatt i dag er en av mine beste venner. Nå er vi bare platoniske venner, men i hjertet mitt vil han alltid ha en plass. Han ga meg styrke, nærhet, varme og kjærlighet i en tid da jeg ikke fikk mye av det.

Anonymkode: 2f65b...11a

[Anonym bruker]

Skjedde for 10 år siden, og det var med en eks. Dårlig periode i forholdet, og nå er det glemt. Han vet ikke, vi er fortsatt sammen og har det bra. Hadde da 2 barn sammen, nå 4. Kommer aldri til å skje igjen og han kommer aldri til å få vite. 

Anonymkode: 8b2bf...ef2

[Anonym bruker]

Har vært utro en gang, mot eksen. Og det er sikkert fælt å si det, men jeg angrer på en måte ikke. Jeg brøt ut etter den ene gangen, før jeg fortsatte med "han nye". Jeg vet at det var feil måte å gjøre det på, så den biten angrer jeg på. Men jeg fant kjærligheten, og det kunne jeg ikke stoppe. Dette er mange år siden, og er i dag gift med han jeg den gangen var utro med. Lærte av måten jeg gjorde det på, og håper og tror at jeg aldri ville kunne gjort noe slikt igjen, synes det er veldig stygt gjort. Ser svaret mitt blir skrevet med to tunger, men det er vanskelig å forklare. 

Anonymkode: 5aa5c...bc1

[Anonym bruker]

Har ikke vært det selv, men vet om ei som angret så mye at hun anmeldte han som hun hadde seg med for sovevoldtekt.

Han ble løslatt fra fengsel etter at forsvaret klarte å gjenskape slettede meldingslogger.

Anonymkode: c4d54...d76

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fortrengte du, glemte du hvorfor du gjorde det? Fortrengte du hendelser, la et lokk på det og ikke husket hvordan du rettferdiggjorde hvorfor du tok et dumt valg? Kan du huske følelsene rundt utroskapen mange år etter?

Anonymkode: 2c598...fb5

Når du skriver "rettferdiggjorde" og "dumt" antar du at alle har et behov for å rasjonalisere et valg, og at valget per definisjon var galt. Du åpner ikke for at det finnes situasjoner hvor utroskap ikke er galt, eller at det å ha en forklaring ikke er det samme som å bedrive "rettferdiggjøring". Du fremstår som moralsk og dømmende, og jeg lurer på hva det er du vil med spørsmålet ditt.

Anonymkode: 2a977...e69

[Anonym bruker]

Jeg var utro mot min eks, som jeg ventet barn med, med min nåværende mann. Jeg var 18 år og var sammen med en manipulerende psykopat, som holdt på å ødelegge meg. Han truet med å ta livet sitt hvis jeg gjorde det slutt, og hadde fått meg til å tro at ingen andre, noen sinne, ville bli sammen med en sånn person meg. Han snakket og om at når vi skulle dø, skulle vi dø sammen... Han gjorde meg gravid, og som han selv sa da jeg samlet mot til å bryte med han: Jeg trodde jeg visste hvor jeg hadde deg, når du ble gravid.

Det forholdet var ikke basert på kjærlighet, men tvang og frykt, og det at jeg var utro, var det som fikk meg til å åpne øynene og berget meg fra et mareritt. Han visste ikke hva som hadde skjedd, men han visste det var noe mellom meg og min mann.

Jeg tenker ikke på utroskapen, og jeg greier ikke ha dårlig samvittighet heller. Denne "mannen" har i ettertid fått barn med 3 andre, stiller ikke opp for noen av barna, behandler kvinnene stygt, med løgner og også fysisk vold, så jeg er bare glad for at jeg kom meg unna.

Ville ALDRI vært utro mot min ektemann.

Anonymkode: 00079...98b

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fortrengte du, glemte du hvorfor du gjorde det? Fortrengte du hendelser, la et lokk på det og ikke husket hvordan du rettferdiggjorde hvorfor du tok et dumt valg? Kan du huske følelsene rundt utroskapen mange år etter?

Anonymkode: 2c598...fb5

Jeg husker veldig godt hele greia. Heldigvis har jeg fått det på avstand. Jeg var ung med en baby og i et dårlig fastlåst forhold. På den tiden mente jeg at utroskap var en dealbreaker. Derfor var jeg utro, for å komme meg ut av et destruktivt forhold. Eksen fikk aldri vite at jeg hadde vært utro, så han fikk aldri velge om han ville tilgi eller ikke. 

Jeg ble både fysisk og psykisk syk av hele greia. Brukte lang tid på å komme over det, og tilgi meg selv at jeg hadde gjort noe så usselt.

I dag er jeg glad forholdet er over og skjønner litt mekanismene bak på valg av metode, men skjønner at metoden var særdeles umodent og uklokt. Tror nok at jeg aldri blir å være utro igjen.

Anonymkode: c474f...1a3

[Anonym bruker]

Fullstendig klar over at jeg har vært utro, men det var og fordi jeg hadde hatt det elendig i årevis. Det er noe med at man plutselig får smaken på det gode liv...

Anonymkode: b0c8f...980

[Anonym bruker]

Brukte utroskapen som en brekkstang til å komme ut av et uheldig forhold. Kunne ikke fortsette etter å ha vært med en annen, og fikk dermed styrke til å dra. Eksen vet ikke at jeg var utro, det var ikke årsaken til bruddet, bare katalysatoren... 

Anonymkode: 21046...76b

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg husker det hele. Har da ikke noe ønske om å fortrenge det? 
Jeg husker at jeg sultet i hjel, fysisk og emosjonelt, i forholdet. Min samboer ville ikke ha sex mer enn maks annen hver uke, ofte bare én gang i måneden. Han ville heller ikke kysse, klemme, kose eller ligge i armen. Han ville ikke snakke noe særlig, han ville ikke engang ha øyenkontakt over middagsbordet. Jeg ble gradvis mer desperat og utviklet det som kalles «generalisert angst». Gikk på medisiner osv osv. 
Utroskapen (i den grad det kan kalles utroskap? Jeg tok jo ikke fra ham noe han ville ha, han hadde null begjær for kroppen min) hjalp meg å overleve. Det var en kollega som også var en god venn, og fortsatt i dag er en av mine beste venner. Nå er vi bare platoniske venner, men i hjertet mitt vil han alltid ha en plass. Han ga meg styrke, nærhet, varme og kjærlighet i en tid da jeg ikke fikk mye av det.

Anonymkode: 2f65b...11a

Hvorfor gikk du ikke bare fra fyren? 

Anonymkode: 2c556...992

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg husker det hele. Har da ikke noe ønske om å fortrenge det? 
Jeg husker at jeg sultet i hjel, fysisk og emosjonelt, i forholdet. Min samboer ville ikke ha sex mer enn maks annen hver uke, ofte bare én gang i måneden. Han ville heller ikke kysse, klemme, kose eller ligge i armen. Han ville ikke snakke noe særlig, han ville ikke engang ha øyenkontakt over middagsbordet. Jeg ble gradvis mer desperat og utviklet det som kalles «generalisert angst». Gikk på medisiner osv osv. 
Utroskapen (i den grad det kan kalles utroskap? Jeg tok jo ikke fra ham noe han ville ha, han hadde null begjær for kroppen min) hjalp meg å overleve. Det var en kollega som også var en god venn, og fortsatt i dag er en av mine beste venner. Nå er vi bare platoniske venner, men i hjertet mitt vil han alltid ha en plass. Han ga meg styrke, nærhet, varme og kjærlighet i en tid da jeg ikke fikk mye av det.

Anonymkode: 2f65b...11a

Ehhh, det var da ingen som tvang deg til å være sammen med han. Man er nødt til å ta ansvar for seg selv!

Anonymkode: 05833...e3f

[Anonym bruker]

En gang da jeg var veldig ung, ca 17 år, var jeg utro. Han jeg var sammen med hadde vært utro flere ganger, behandlet meg dårlig og hadde flere jenter på vent. Han sendte og mottok nakenbilder, flørtet og var ikke noe å samle på. Jeg slo opp hver gang, men var dum nok til å gå tilbake. Siste gangen hadde jeg nok bare fått nok. Klinte med en av kompisene hans på fest. Fortalte det og slo opp dagen etter. 

Anonymkode: 2ce63...448

[Anonym bruker]

Da jeg var 16- 19 år bodde jeg sammen med en fyr. Var konflikter hjemme,så da var det veldig enkelt å flytte sammen med kjæresten. Gikk på videregående og hadde to jobber ved siden av. Denne fyren var ikke så allright. Så i løpet av disse årene hadde jeg 4 forskjellige kjærester på si. De alle har betydd veldig mye for meg. De alle visste om at jeg bodde sammen med en, jeg var halvveis kjæreste med. 

 Han fridde til meg på åpen gate med mye folk rundt oss, jeg nølte der jeg sto,men han fikk stappa på meg ringen og sa at sånn ble det. Jeg var så ung,og han var ekstremt dominerende. Vi hadde ikke sex med det siste året vi var sammen. Foreldrene mine skilte seg,så en dag tok jeg med meg alle tingene mine mens han var på jobb,og flyttet hjem igjen. Hadde det ikke vært så problematisk hjemme,hadde jeg aldri flyttet ut så tidlig. 

Jeg ser på meg selv som en ordentlig jente. Angrer ikke ett sekund på at jeg var utro mot den tosken.  Da jeg ble sammen med min mann,var det første jeg fortalte han omtrent, at jeg hadde vært utro mot denne fyren,men at jeg aldri kunne gjøre slik igjen. Og det har jeg ikke heller. 😊

Anonymkode: e5f28...3fc

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor gikk du ikke bare fra fyren? 

Anonymkode: 2c556...992

Fordi han underlig nok er verdens beste pappa, og barnet mitt elsker ham over alt på jord. 

Anonymkode: 2f65b...11a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ehhh, det var da ingen som tvang deg til å være sammen med han. Man er nødt til å ta ansvar for seg selv!

Anonymkode: 05833...e3f

Og det gjorde jeg gjennom å unne meg selv en elsker. Vinn-vinn! 

Anonymkode: 2f65b...11a

[Anonym bruker]

En gang for 20 år siden (snart). Jeg og en fyr hadde "holdt på" i ca 6 mnd. Det var masse følelser og passion, men vi passet ikke sammen. Hadde det fint når det bare var oss, men klarte ikke å få oss til å funke i livet. Like etter at vi hadde avsluttet begynte jeg å date en annen fyr. Han visste at jeg nettopp hadde avsluttet med han forrige, og ikke var klar for noe seriøst. Etter noen uker, hadde vi ikke definert oss som sammen, og lagde ikke planer for lenger frem enn neste helg. Vi oppførte oss likevel som et par, og fungerte godt sammen. Jeg møtte nr 1 på en fest, og vi havnet til sengs. Jeg var helt knust over det jeg hadde gjort, og fortalte nr 2. Han mente jeg hadde gjort det fordi vi ikke hadde definert oss som par. Vi prøvde litt til, men jeg klarte ikke leve med min egen utroskap og vi avsluttet før det var gått en uke. Den følelsen jeg hadde etterpå kan jeg fortsatt hente opp. Har aldri vært utro siden. Etter dagens standard var jeg sikkert ikke utro (siden vi per def ikke var sammen), men jeg brøt tilliten til nr 2, som jeg hadde blitt glad i og brydde meg om og det var en forferdelig følelse. 

Anonymkode: 1de97...560

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Admin

[Anonym bruker]

Selvsagt er det ikke glemt, det var jo gjort med viten og vilje, fordi det var en god ting å gjøre. Hadde gladelig gjort det igjen. Det mannen ikke vet har han ikke vondt av. Bokstavelig talt.

Anonymkode: 371d4...280

[Luksusdyret]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt er det ikke glemt, det var jo gjort med viten og vilje, fordi det var en god ting å gjøre. Hadde gladelig gjort det igjen. Det mannen ikke vet har han ikke vondt av. Bokstavelig talt.

Anonymkode: 371d4...280

Hva skjer når han får vite om det? Hva tror du hans reaksjon blir? Er du forberedt på denne reaksjonen?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Milfy Way skrev:

Hva skjer når han får vite om det? Hva tror du hans reaksjon blir? Er du forberedt på denne reaksjonen?

Hvorfor skulle han få vite om det? Vi er ikke amatører. Og skulle det skje så går det nok bra, reaksjonen får han holde for seg selv.

Anonymkode: 371d4...280

[Luksusdyret]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skulle han få vite om det? Vi er ikke amatører. Og skulle det skje så går det nok bra, reaksjonen får han holde for seg selv.

Anonymkode: 371d4...280

Hva mener du med det siste at han får holde reaksjonen for seg selv? Man kan jo ikke styre hvordan andre mennesker reagerer. Og en ektefelle som blir bedratt har rett til å reagere på sviket. 

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Milfy Way skrev:

Hva mener du med det siste at han får holde reaksjonen for seg selv? Man kan jo ikke styre hvordan andre mennesker reagerer. Og en ektefelle som blir bedratt har rett til å reagere på sviket. 

Det er ikke noe svik. Og jeg er ikke ansvarlig for hans reaksjon på noe han ikke har noe med. 

Anonymkode: 371d4...280

[Anonym bruker]

On 10/1/2020 at 1:14 AM, Anonym bruker said:

Fortrengte du, glemte du hvorfor du gjorde det? Fortrengte du hendelser, la et lokk på det og ikke husket hvordan du rettferdiggjorde hvorfor du tok et dumt valg? Kan du huske følelsene rundt utroskapen mange år etter?

Anonymkode: 2c598...fb5

Jeg var 16 første og siste gangen jeg gjorde det, gjorde det pga det var eneste måte jeg ble kvitt han jeg var med, forholdet var giftig og jeg var ulykkelig,men turte ikke og slå opp pga han sa han skulle ta livet sitt hver gang, så jeg valgte den letteste veien, men var aboslutt ikke stolt eller rettferdiggjører noe som helst,men følte jeg ikke hadde andre valg.

Idag når jeg er 18 år eldre forstår jeg at når folk truer med og ta livet sitt er det stort sett tomme trusler

Anonymkode: 1a049...afd