Det vanlige livet er så jævla kjedelig!!

[Anonym bruker]

Kjære folk! 

Hvem blir med og spleiser på én-veis billett til Tyrkia?

Anonymkode: 6c616...885

[Anonym bruker]

I morgen skal jeg til nav, siden deres er nede så jeg skal bort dit. Jeg er her og kaster bort tiden min fordi jeg ikke vet hva jeg vil. Får vel på nav og skaffe random jobb da. Aner ikke hva det er jeg ikke forstår. Det er noe med levemåten våre jeg ikke skjønner og det er kanskje derfor jeg blir utenfor..? 

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skulld  noen ønske å kidnappe deg?  Med mindre du drar til de farligste stedene på jorden er det vekdig lite sansynlig og skulle det skje så opplever du i det minste noe som ikke er kjedelig.

Anonymkode: 49d6e...7e2

Nei, det må være noen utstuderte selvpinere...

Anonymkode: e371c...61d

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I morgen skal jeg til nav, siden deres er nede så jeg skal bort dit. Jeg er her og kaster bort tiden min fordi jeg ikke vet hva jeg vil. Får vel på nav og skaffe random jobb da. Aner ikke hva det er jeg ikke forstår. Det er noe med levemåten våre jeg ikke skjønner og det er kanskje derfor jeg blir utenfor..? 

Anonymkode: 9c629...d32

Hei, svar på dette først:

  21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Saken er altså, at det er aspergersen eller hva pokker det er, som ødela for meg! Jeg har alltid følt meg på «et lavere nivå». Siden jeg var barn. Og det måtte innhente meg her også. Og nå føler jeg at jeg må tilbake til det kjedelige fordi jeg tilhører et lavere nivå. Jeg vet ikke hvor problemet ligger. Ligger det ikke i blodet vårt? Alle andre i familien er kjedelige for meg når det kommer til levemåte. De velger selv, men jeg kræsjer helt med dem slik sett. Jeg føler meg tvunget til å være mer som de som er der jeg er fra selv om jeg aldri fikk passe inn den tiden jeg faktisk var interessert i det. Nå sier jeg ikke at jeg misliker ALLE der, det gjør jeg ikke. de fleste av dem trives. Men det gjør ikke jeg. Det jeg føler er på en måte at jeg fikk en så kort opptur i livet, men så må jeg tilbake og leve på deres nivå. Altså, jeg husker mobbinga og føler ikke det er deres feil akkurat. Men jeg er irritert på at det kjennes som at vi er født med samme energi. Jeg hører altså sammen med dem selv om jeg ikke vil og må tilbake og leve på «deres nivå». 
Jeg valgte liv ut fra interesse når det føltes riktig. Men føler det bare straffer seg. Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne velge det jeg ville med den diagnosen her liksom? Føler «lavt nivå» følger meg hele veien. Og jeg gir meg ikke før jeg får kastet det. Gidder ikke ha kort jeg ikke vil ha. 

Anonymkode: 9c629...d32

Svar på dette: 

Hvorfor bruker du ordet "må" i setningen "må tilbake til det kjedelige"? Hvem eller hva sier at du må det?

Hvorfor bruker du ordet "tvunget" i setningen "føler meg tvunget til å være mer som de"? Hvem eller hva tvinger deg?

Hvorfor bruker du ordet "må" i setningen "så må jeg tilbake og leve på deres nivå"? Hvem eller hva sier at du må det? (Du sier det to steder, til og med.)

Hvorfor bruker du ordet "straffer" i setningen "føler det bare straffer seg"? Hvem eller hva er det som straffer deg, og hvilken form har den straffen?

 

Dette går igjen i alle trådene. Du gjentar at du "må" noe, eller "ikke får lov til" noe, at folk sier du "skal" noe, eller at du tilrådes eller frarådes noe. HVEM eller HVA er det som kommer med disse påbudene og forbudene? Og HVORFOR mener du at du er nødt til å følge dem og gjøre som de sier?

 

Anonymkode: e371c...61d

[Anonym bruker]

Du må prøve å utnytte ADHD diagnosen din. 
Gjør spennende ting. 
mye en kan gjøre. Turleder, frivillig arrangør for tiltak med ungdommer, være primus motor i prosjekter. 

heldig du som har overskudd, jeg har lyst til mye, men jeg har ikke overskudd. 

Anonymkode: 5962c...efe

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg mange ganger hi, på en skikkelig måte hver gang. Jeg synes faktisk litt synd på deg. Men nå må jeg bare få sagt at årsaken til at du har det slik er at du er psykisk syk, åpenbart ikke nok syk til å få skikkelig oppfølging. I tillegg synes jeg du har narsissistiske trekk, du er tiltaksløs, bortskjemt og kravstor. Jeg ser du kommer og går her på forumet og regner nå med du er i en manisk periode igjen. Mitt siste råd til deg er, ta medisinen din som du skal. Du trenger de. 

Anonymkode: 40e67...c49

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har svart deg mange ganger hi, på en skikkelig måte hver gang. Jeg synes faktisk litt synd på deg. Men nå må jeg bare få sagt at årsaken til at du har det slik er at du er psykisk syk, åpenbart ikke nok syk til å få skikkelig oppfølging. I tillegg synes jeg du har narsissistiske trekk, du er tiltaksløs, bortskjemt og kravstor. Jeg ser du kommer og går her på forumet og regner nå med du er i en manisk periode igjen. Mitt siste råd til deg er, ta medisinen din som du skal. Du trenger de. 

Anonymkode: 40e67...c49

Og så er jeg jævla taper som styres av hjernen. Hvordan ser en psykisk sykdom ut?)’ jeg tror egentlig aldri man blir frisk fra det.. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei, svar på dette først:

  21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Saken er altså, at det er aspergersen eller hva pokker det er, som ødela for meg! Jeg har alltid følt meg på «et lavere nivå». Siden jeg var barn. Og det måtte innhente meg her også. Og nå føler jeg at jeg må tilbake til det kjedelige fordi jeg tilhører et lavere nivå. Jeg vet ikke hvor problemet ligger. Ligger det ikke i blodet vårt? Alle andre i familien er kjedelige for meg når det kommer til levemåte. De velger selv, men jeg kræsjer helt med dem slik sett. Jeg føler meg tvunget til å være mer som de som er der jeg er fra selv om jeg aldri fikk passe inn den tiden jeg faktisk var interessert i det. Nå sier jeg ikke at jeg misliker ALLE der, det gjør jeg ikke. de fleste av dem trives. Men det gjør ikke jeg. Det jeg føler er på en måte at jeg fikk en så kort opptur i livet, men så må jeg tilbake og leve på deres nivå. Altså, jeg husker mobbinga og føler ikke det er deres feil akkurat. Men jeg er irritert på at det kjennes som at vi er født med samme energi. Jeg hører altså sammen med dem selv om jeg ikke vil og må tilbake og leve på «deres nivå». 
Jeg valgte liv ut fra interesse når det føltes riktig. Men føler det bare straffer seg. Hvordan kunne jeg tro at jeg kunne velge det jeg ville med den diagnosen her liksom? Føler «lavt nivå» følger meg hele veien. Og jeg gir meg ikke før jeg får kastet det. Gidder ikke ha kort jeg ikke vil ha. 

Anonymkode: 9c629...d32

Svar på dette: 

Hvorfor bruker du ordet "må" i setningen "må tilbake til det kjedelige"? Hvem eller hva sier at du må det?

Hvorfor bruker du ordet "tvunget" i setningen "føler meg tvunget til å være mer som de"? Hvem eller hva tvinger deg?

Hvorfor bruker du ordet "må" i setningen "så må jeg tilbake og leve på deres nivå"? Hvem eller hva sier at du må det? (Du sier det to steder, til og med.)

Hvorfor bruker du ordet "straffer" i setningen "føler det bare straffer seg"? Hvem eller hva er det som straffer deg, og hvilken form har den straffen?

 

Dette går igjen i alle trådene. Du gjentar at du "må" noe, eller "ikke får lov til" noe, at folk sier du "skal" noe, eller at du tilrådes eller frarådes noe. HVEM eller HVA er det som kommer med disse påbudene og forbudene? Og HVORFOR mener du at du er nødt til å følge dem og gjøre som de sier?

 

Anonymkode: e371c...61d

Får ikke «lov» av skjebnen som jeg kaller det. Det er ikke en person som hindrer. Men det er noe som går igjen hele tiden og det er at jeg alltid må tilbake til det kjipe. Virker som at når jeg trives så har jeg ikke lov lenger. 

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Og så er jeg jævla taper som styres av hjernen. Hvordan ser en psykisk sykdom ut?)’ jeg tror egentlig aldri man blir frisk fra det.. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

Hvorfor svarer du ikke spørsmålene du får?

Anonymkode: 1bd5a...1a6

[Anonym bruker]

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor svarer du ikke spørsmålene du får?

Anonymkode: 1bd5a...1a6

Har svart på det.

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

På 21.9.2020 den 2.47, Anonym bruker skrev:

HVEM skal jeg reise til? Kjenner ingen godt nok til å bare komme på besøk!   Fyren tør jeg ikke spørre heller. Har ikke lyst at følelsene skal blusse opp for fullt igjen. 

Endomt å bare reise, og se på andre. 
 

Anonymkode: 9c629...d32

Frivillig hjelpearbeider et eller annet sted i verden? Da har du folk rundt deg, og det er mye nytt og spennende. 

Anonymkode: 1033d...ead

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor gammel du er, men her er noen muligheter. Er du over 30, finner du kanskje noe via linker her. https://www.ung.no/frivillig/2776_Frivillig_arbeid_i_utlandet.html

Anonymkode: 1033d...ead

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og så er jeg jævla taper som styres av hjernen. Hvordan ser en psykisk sykdom ut?)’ jeg tror egentlig aldri man blir frisk fra det.. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

Tror du at du er alene om å bli styrt av hjernen🤔

Anonymkode: 262a4...d99

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har svart på det.

Anonymkode: 9c629...d32

Nei, det er flere spørsmål du ikke har svart på

Anonymkode: 1bd5a...1a6

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og så er jeg jævla taper som styres av hjernen. Hvordan ser en psykisk sykdom ut?)’ jeg tror egentlig aldri man blir frisk fra det.. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

Hvem styres ikke av hjernen? 
Mange blir frisk av psykisk sykdom og mange lever gode liv med psykisk sykdom. Du blir derimot ikke kvitt psykisk sykdom av sutring på nettet.

Og vissvasset om at skjebnen ikke «gir deg lov» kan jeg ikke ta alvorlig.

Anonymkode: 9ae46...444

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Får ikke «lov» av skjebnen som jeg kaller det. Det er ikke en person som hindrer. Men det er noe som går igjen hele tiden og det er at jeg alltid må tilbake til det kjipe. Virker som at når jeg trives så har jeg ikke lov lenger. 

Anonymkode: 9c629...d32

«Virker som at jeg må tilbake» er ikke et svar. Det er jo du som bestemmer om du skal tilbake. Du flyttet jo en gang før. Ingen tvang deg hjem. Hvis ingen holder deg fast nå heller, hvorfor endrer du ikke på det du misliker? 

Anonymkode: e371c...61d

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Får ikke «lov» av skjebnen som jeg kaller det. Det er ikke en person som hindrer. Men det er noe som går igjen hele tiden og det er at jeg alltid må tilbake til det kjipe. Virker som at når jeg trives så har jeg ikke lov lenger. 

Anonymkode: 9c629...d32

Svaret er da ikke "skjebnen", det er "mamma". Og så sier du at "alle" råder deg til ditt og datt. Da er det også "mamma" og ikke "alle". Du har fått masse andre råd.

Anonymkode: 057ce...03b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Svaret er da ikke "skjebnen", det er "mamma". Og så sier du at "alle" råder deg til ditt og datt. Da er det også "mamma" og ikke "alle". Du har fått masse andre råd.

Anonymkode: 057ce...03b

Er ikke bare mamma som har satt frykt i meg. Hvorfor stod jeg ikke imot? Og hvorfor må foreldre åpne kjeften når du faktisk står overfor valg? Når de fokuserer sånn på at du skal bli selvstendig? Men de klarer da faen ikke holde kjeft når det faktisk skjer!! Angsten hun satte i meg og gleden hun tok fra meg gjorde så jeg mistet motivasjonen. Dette ble ei stor blemme og jeg ser det som en straff fra «Gud» at jeg ikke stod på egne bein. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

Hva vil du gjøre med livet ditt? Se bort fra "alle" som tilsynelatende sier at du ikke kan, hva ønsker du å bruke livet ditt på?

Du sier du har et annet liv inni deg, kan du bruke det til noe? Tegne/male el? Jeg har et par diagnoser selv, bla adhd, og det som roer mitt hode er å fargelegge, lese bøker og puslespill. Tidligere klarte jeg å bruke kreativiteten mye bedre og skrev historier, ønsket å lage barnebøker. Det er en hel verden der "inne" inni oss, hva med å utforske det mer?

Anonymkode: 48407...e20

[Anonym bruker]

På 20.9.2020 den 3.13, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ikke nødvendigvis dere skal slite med meg. Men jeg må slite med dere! 
Jeg må leve livet etter hvordan verden er lagt opp for dere. Normale og kjedelige. Ikke at jeg egentlig føler meg så veldig unormal selv, for føler meg ikke omringet av «aliens» heller, men at måten vi lever på er så snever!! Rumpesitting og studier er det eneste folk klarer å foreslå! Evt fjellturer 🙄 det er DET ENESTE som kommer som forslag hos dere. Er så lei av å føle meg fanget i denne nedtrykkende verden! 

Anonymkode: 9c629...d32

Kom gjerne med forslag selv! Noe som ikke innebærer Tyrkia.  DIT skal jeg aldri i livet igjen.

Anonymkode: f4495...b45

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er ikke bare mamma som har satt frykt i meg. Hvorfor stod jeg ikke imot? Og hvorfor må foreldre åpne kjeften når du faktisk står overfor valg? Når de fokuserer sånn på at du skal bli selvstendig? Men de klarer da faen ikke holde kjeft når det faktisk skjer!! Angsten hun satte i meg og gleden hun tok fra meg gjorde så jeg mistet motivasjonen. Dette ble ei stor blemme og jeg ser det som en straff fra «Gud» at jeg ikke stod på egne bein. 

 

Anonymkode: 9c629...d32

Men verken mamma eller Gud har makt over deg. Kun du selv. Reis deg fra stolen, pakk kofferten, gå ned på jernbanestasjonen. Mamma og Gud bil begge stå maktesløse hvis du bare får fingeren ut.

Anonymkode: e371c...61d

[Jadzia Dax]

Huff jeg syntes synd på dere i kommentarfeltet her altså. 

Stakkars dere. Som blir plaget av HI. 

Huff og huff. Dere har min fulle sympati. 

 

Men vent - jeg har en løsning til DERE!!! 

SKROLL FORBI!! TA-DAAA!!

 

Nå blir nok livet deres også verdt å leve igjen. 

- Bare hyggelig. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Jadzia Dax skrev:

Huff jeg syntes synd på dere i kommentarfeltet her altså. 

Stakkars dere. Som blir plaget av HI. 

Huff og huff. Dere har min fulle sympati. 

 

Men vent - jeg har en løsning til DERE!!! 

SKROLL FORBI!! TA-DAAA!!

 

Nå blir nok livet deres også verdt å leve igjen. 

- Bare hyggelig. 

Pøsjt. Blir ikke plaget. Hun er underholdende i alt sitt skrulleri. 
Innleggene hennes er som en bilulykke, man MÅ bare inn og kikke...

Anonymkode: e371c...61d

[Anonym bruker]

På 22.9.2020 den 14.44, Anonym bruker skrev:

Tror du at du er alene om å bli styrt av hjernen🤔

Anonymkode: 262a4...d99

Nei! Men jeg er selvfølgelig en av dem med dårlig kvalitets hjerne.

Anonymkode: 9c629...d32

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Pøsjt. Blir ikke plaget. Hun er underholdende i alt sitt skrulleri. 
Innleggene hennes er som en bilulykke, man MÅ bare inn og kikke...

Anonymkode: e371c...61d

Du har repetert det der like mange ganger som jeg har tråder minst! Har du Asperger? De er jo veldig repeterende. Pass på å ikke si det der i virkeligheten da. Kommer jo til å skjønne at du er hun på forum.. 

MÅ du kikke på bilulykker da? Du er vel en av disse nysgjerrige tilskuerne. Noe av de mest irriterende typer folk jeg vet! Slike nysgjerrige som bare MÅ stå og se.. 

Anonymkode: 9c629...d32