Hvordan skal jeg takle å bli 40?

[Mr. Freeze]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

«Ung til sinns» sier alle «eldre». Hva vil det si å være ung til sinns? Det er ikke særlig positivt synes jeg. Det betyr at man er naiv. For meg isåfall. 

Anonymkode: 9b6a0...780

Ingen ting er positivt ifølge deg, så hva du mener om å være ung til sinns tenker jeg ikke på som spesielt interessant.

[MammantilNurket]

Jeg er 41. I fjor døde en nær venninne av meg i en ulykke. Hun ble 40 år gammel. Jeg tenker at det er et privilegium å bli eldre. Alternativet suger.

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

«Ung til sinns» sier alle «eldre». Hva vil det si å være ung til sinns? Det er ikke særlig positivt synes jeg. Det betyr at man er naiv. For meg isåfall. 

Anonymkode: 9b6a0...780

For meg betyr det at jeg ikke føler meg 40, Men heller mellom 20 og 30. 

Anonymkode: 0f6d9...442

[Anonym bruker]

Altså. Jeg gruet meg for 30årsdagen, det er da man er voksen for alltid og ungdommen slutter. Da jeg fylte 40 hadde jeg ikke tid til å tenke så mye da min yngste datter var 4 måneder gammel og jeg hadde nok med å klare hverdagen. Nå fyller jeg straks 47 og har funnet ut at alderen virkelig bare er et tall. I mine barns øyne er jeg steingammel, men slik er det jo alle som er over 20. 30 eller 70, spiller ingen rolle for dem. De har ikke noe perspektiv for alder.

Jeg selv føler ikke at jeg blir gammel, det er bare at alle plutselig er kjempeung. Russ er praktisk talt nettopp ferdig med bleier og nyutdannet lege kunne vært mitt barn.

Dere som danser i regn og lever livet, slik skal man gjøre det. Vitenskap har funnet ut at tiden oppleves raskere og raskere fordi hjernen ikke får oppleve nytt.

Anonymkode: 770b5...6db

[Anonym bruker]

Blir snart 40 selv. Venter liksom på at det skal bli «skummelt», men føler meg ganske avslappet i forhold til det. Ser at det er kommet noen grå hår, og kroppen endrer seg jo gradvis. 
Men tror det er viktig å ikke fokusere på selve alderen og tallet, for tiden går og det kan ingen gjøre noe med. Det er et privilegium å få bli eldre.

Jeg velger å heller fokusere på det jeg KAN gjøre noe med; leve sunt, holde meg i god form, nyte at jeg har oppnådd mye av det jeg så for meg tidligere i livet at skulle være på plass innen 40. Har utdannelse, barn, snill mann og trygg jobb/økonomi. 
 

Jeg nyter også den tryggheten som følger med alderen. Tryggere på egen kropp, selv om den har fått noen lyter.. driter mer i det, og det er deilig! 
 

Tror 40-årene blir kjempebra jeg ❤️

Anonymkode: d05c5...c5d

[Himmel og hav]

Det er ikke så mye å takle. Du er 39 på tirsdag også er du 40 på onsdag og da er det tidligvakt, noen skal ha med seg gymtøy, det er bursdagskake og blomster og hurra, trening på kvelden også plutselig er det torsdag og du er mer enn 40. Det er ikke noe magisk med å fylle førti, eller femti for den saks skyld. Ingen vil se annerledes på deg, det er ingenting du ikke kan gjøre, lære eller klare som du ikke klarte i tredveårene. Gammel blir du først den dagen du bestemmer deg for å være det. 

[Anonym bruker]

Jeg syntes at 39 hadde en bismak. Det bar nok mer en frykt for at jeg nå hadde tatt fatt på siste halvdel av livet, selv om man ikke aner hvor gammel en blir. Jeg følte meg ikke eldre til sinns, men jeg tenkte på alle de delene av livet som var passert. Så ble jeg 40, 41, 42, 43 og nå snart 44. Fremdeles kan jeg kjenne på en litt vemodig følelse, men livet er bra og jeg føler meg ikke noe annerledes nå enn da jeg var 39. Det er klart at ungene er større og de følges opp annerledes enn før, kroppen min er ikke 20 lenger, men jeg er meg selv fullt og helt. Jeg regner med at di også bare beveger deg i takt med tiden framover, og vil merke at 39 er bare et tall som ikke definerer deg og din hverdag. 

Anonymkode: 6dfbc...4e5

[Anonym bruker]

Skjønner litt hva du mener.
Personlig syns jeg det året jeg var 39 år og "ventet" på å bli 40 var verre enn det på bli 40 i seg selv.
Var nesten en lettelse på "bli ferdig med det"

Ta det med ro, du blir ikke eldre dem natten du blir 40 enn alle andre netter

Anonymkode: 0ac2a...42d

[Anonym bruker]

Det er i grunn ikke så mye å takle, rett og slett fordi alternativet er så mye stussligere. Det går dessuten helt fint. Det gikk helt fint å runde 50 også, om det er noen trøst. 

Anonymkode: 38ae4...576

[amandine]

Jeg tror du egentlig kunne vært og virker eldre enn 40, for du fokuserer på alderen istedenfor å leve livet ditt og nyte det mens du har det. Du ser rett og slett ikke skogen for bare trær. 

40 er ikke gammelt og du er akkurat så gammel som du er. 

[Gjest]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Får håpe når jeg blir såpass at jeg har forandret meg i hodet like mye som utseendet evt. Jeg heller liker ikke å bli eldre men jeg er 28. Blir 29 om 1 mnd. 
Klarer ikke helt innse at jeg er 30 snart. Følte liksom at det var så gammelt når jeg var 20. Mamma er 55 og holder seg bra. Noen eldes fort, noen ser nesten ut som de alltid har gjort. Har med stil å gjøre og. Men det er liksom litt det at det er så mye du ikke kan gjøre når du blir eldre. Er ikke sosialt akseptert. Eldes gjør vi jo alle, men ja, det er vanskelig å innse at man blir eldre. Og all irritasjonen jeg har fått mot ungdommen. Da må jeg tenke at jeg har vært ungdom selv. Men de er så naive og selvopptatte! Tror de er unike og eier verden! De aner ikke alle skuffelsene de har i vente! Mange isåfall. 

Anonymkode: 9b6a0...780

DU er i alle fall ikke ung til sinns. Dette er skrevet av en forsteina gamling på 28...

[Anonym bruker]

En god venninne av meg døde for noen år siden (kreft). Hun rakk akkurat å bli 40 og var takknemlig for det. Det var helt jævlig (for å si det rett ut) for oss rundt henne, men en ting har jeg bare bestemt meg for; jeg skal ALDRI klage over det privilegiet det er å få bli eldre!

Anonymkode: b2900...a92

[Anonym bruker]

Er selv 43 og må bare si at å bikke 40 var helt herlig. En en indre ro, selvsikker og 40 årene er ikke slik dem en gang var. Kjenner 40 åringer som har vært kjerringer siden de var 20 jeg;) jeg verken kler meg annerledes eller oppfører meg annerledes men har en helt annen ro med meg enn jeg tidligere har hatt. Blir ikke vippet av pinnen lenger, selvtiliten har økt og liver er herlig!:)

Anonymkode: 37b72...322

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

For meg betyr det at jeg ikke føler meg 40, Men heller mellom 20 og 30. 

Anonymkode: 0f6d9...442

Det må jo bety at du ikke har lært  noe de siste 10-20 årene?

Anonymkode: e7e13...10d

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det må jo bety at du ikke har lært  noe de siste 10-20 årene?

Anonymkode: e7e13...10d

Jøss 🙄

Anonymkode: 2c1f7...411

[Anonym bruker]

Jeg takla 40 greit, gjorde ingenting. Jeg har nå på veien mot 45 utviklet litt tristhet og depresjon. Utseende er jeg faktisk fornøyd med, det handler ikke om hvordan jeg tar meg ut. Jeg har nok en liten midtlivskrise. Så kan folk blåse av at jeg føler slik og kalle meg ting. Jeg er ikke veldig plaget eller veldig deppa men det har gjort noe med meg. Jeg tenker mye mer over fremtiden og døden. Jeg er mer klar over at «alle skal dø en dag» Selvsagr har jeg alltid visst det, men nå er jeg liksom så mye nærmere. 😂 Jeg hører altså selv hvor teit jeg høres ut nå. Selv om jeg har mye rare tanker og til tider føler meg nedstemt så har jeg beholdt humoren min. Jeg evner å le av at jeg er blitt en slik eksistensiell grubler også. 
Det er rart, utrolig rart å ikke være «hun yngste på jobb» at jeg er senior og 25 års erfaring i yrket mitt. Noen ganger så stopper jeg opp og tenker, hva faen skjedde. 
Når alt det er sagt, jeg elsker også livet mitt. Drømmejobb, to fine unger, en herlig mann og alt jeg trenger. Så kommer disse øyeblikkene med tungsinn innimellom. 
 

Anonymkode: 66233...7bc

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jøss 🙄

Anonymkode: 2c1f7...411

Ja, det er jo alt jeg har lært, på godt og vondt, som gjør at det føles annerledes å være 40 enn 20 eller 30.

Anonymkode: e7e13...10d

[Hengebukksvinet]

Jeg fikk en kreftdiagnose slengt i trynet da jeg var 38. Det gjorde noe med meg. Eventuelle «bekymringer» rundt det å bli 40 var som blåst bort. Jeg feiret ikke bare 40-års dagen min da den kom, jeg feiret livet. Jeg har dessverre ingen råd til hvordan du skal takle å bli 40, for selv lurte jeg på hvordan jeg skulle takle å kanskje ikke bli det. Ikke lag deg bekymringer. Kos deg og nyt livet. Du vet aldri hvor lenge du har det!

[Anonym bruker]

Du klarer kanskje ikke å ta deg sammen, men vær snill med dine omgivelser og sørg over dette i stillhet.

Jeg har en jevnaldrende bekjent som har virket overrasket over at vi alle blir eldre i snart 2 tiår. Tenk at vi er 30! Tenk at vi går på foreldremøter! Tenk at vi blir snart 40! Tenk at det er x år siden vi ble ferdige på vgs! 

 

 

Anonymkode: 6020d...26e

[KellyTaylor]

Blir 50 om noen få år og må si det var verre å bikke 30 enn 40. Og må legge til at jeg mye bedre ut som snart 50 åring enn overvektig 40 åring med kjerringsveis. 

Man blir hva man gjør livet til.  Enten grave seg ned i selvmedlidenhet eller leve livet mens en er her på jorda.  Har mistet mange venninner til kreft bl.a og igjen sitter små barn uten en mamma. 

[Syngensang]

Du taklar det å bli førti slik: Bake kake, kjøpe sprudlevin og invitere alle vennene din på fest!!! Gled deg over at du slapp å melde deg på paradis hotell då du var ung! Det skal eg gjere når eg blir førti neste år!!! 

[leahr]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk! Ja, jeg er selvfølgelig inderlig takknemlig for livet og familien min ❤️ Men tror kanskje det handler om identitet også. Den må på en måte omformes fra ung til gammel.

Anonymkode: dd1cc...848

Du blir ikkje gammel når du fyller 40😊 Berre voksen👍👍😊

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Tror ikke jeg helt klarer å gjøre meg forstått av alle. Jeg er selvfølgelig glad og takknemlig for at jeg er frisk og lever, og håper jeg er heldig og en gang blir eldre på ekte. Jeg har alltid vært sosial og glad av natur, det er ikke det at jeg tror at alt dette må ta slutt heller. 

Tror det handler mer om en identitetsendring. Jeg synes det er vanskelig å tenke på at jeg ikke lengre har hele livet foran meg. Jeg synes det er litt vemodig å bli middelaldrende. Jeg forventer ikke at alle skal forstå dette, altså.

Jeg tar til meg at jeg skal nyte livet og være takknemlig ❤️.

Anonymkode: dd1cc...848

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar alle sammen! Tror ikke jeg helt klarer å gjøre meg forstått av alle. Jeg er selvfølgelig glad og takknemlig for at jeg er frisk og lever, og håper jeg er heldig og en gang blir eldre på ekte. Jeg har alltid vært sosial og glad av natur, det er ikke det at jeg tror at alt dette må ta slutt heller. 

Tror det handler mer om en identitetsendring. Jeg synes det er vanskelig å tenke på at jeg ikke lengre har hele livet foran meg. Jeg synes det er litt vemodig å bli middelaldrende. Jeg forventer ikke at alle skal forstå dette, altså.

Jeg tar til meg at jeg skal nyte livet og være takknemlig ❤️.

Anonymkode: dd1cc...848

Vet du hva, det er helt OK. Det er greit å få perspektiv på alternativene. Men at man skal være glad i takknemlig fordi det finnes så mange sykdommer man kan dø av er for enkelt. Hadde det vært så enkelt hadde det ikke vært behov for psykologer. Jeg er selvsagt glad jeg og de jeg er glad i er friske. Likevel har jeg innimellom litt tristhet over at jeg er halvveis i livet, og som du sier, endret identitet. Det er flott for de som omfavner aldring og livet, men ikke alle gjør det like greit. Som jeg sa så handler det ikke om utseendet. Det handler om feks at jeg i arbeidslivet merker at jeg blir sett på som senior. Ja, min erfaring er bred og lang, samtidig konkurrerer jeg med yngre som har en annen utdannelse. Utdannelse er ferskvare, det kommer stadig noe nytt. Dette har gjort at jeg nå har startet på min andre master, jeg må det for å fortsatt være attraktiv i arbeidsmarkedet. Min første master er litt «gammeldags». Den er bra for all del. Så det er disse «små» tingene jeg stadig får som minner meg på at jeg har levd lenge og må henge med og fornye meg for å fortsatt være moderne. 😊

Anonymkode: 66233...7bc

[Anonym bruker]

Jeg er 40 år. Og ja. Det er grusomt. Er mye deprimert. Men det var jeg også da jeg var 30. Livet er i grunn helt ræva

Anonymkode: ce6ac...b2a