Penibel situasjon 😳

[Anonym bruker]

På 11.9.2020 den 0.21, Anonym bruker skrev:

Det vet jeg, men det rimer ikke med den typen person jeg vil være.

(Jeg sier nei og ja ettersom det passer. Har nevnt det hundre ganger i tråden.)

Anonymkode: a2227...d7d

Du blir virkelig ikke en dårligere person av å si nei til besøk når det ikke passer. For å være helt ærlig fremstår du negativ og sutrete selv i denne tråden.

Anonymkode: 84800...524

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du blir virkelig ikke en dårligere person av å si nei til besøk når det ikke passer. For å være helt ærlig fremstår du negativ og sutrete selv i denne tråden.

Anonymkode: 84800...524

Heldig du er da, som slipper å ha meg på tråden ukentlig! Da skjønner du vel mitt problem? 

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

1 time siden, LillaGorilla♥♥ skrev:

Du kan jo egentlig ikke endre noen andre enn deg selv. Man kan ikke forandre andre, hun venninnen din er som hun er. Da må du enten akseptere det, eller endre din måte å forholde deg til henne på. Enten ved å sette tydeligere grenser og si klart i fra (og så drite i om hun blir sur eller fornærmet), eller droppe hele greia. Det du driver med nå funker jo åpenbart ikke, slik jeg leser deg. 
Du velger jo helt selv om du vil ta til deg rådene her eller ikke, men vil du ha en forandring må du nesten starte i din ende.

Jeg setter tydelige grenser, har skrevet det femti ganger i tråden, tror jeg. Men jeg sårer henne hver gang. Og det misliker jeg. Derfor trenger jeg egentlig svar fra dem som har vært i motsatt ende av problemet og kan si noe om hvordan de ville ønsket å få en slik beskjed formidlet.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

På 7.9.2020 den 17.05, Anonym bruker skrev:

Ja, det gjør jeg hver uke. Men når hun har prøvd en gang i uka i en måned, så blir det litt rart om jeg ALDRI er ledig. Og når jeg noen ganger har manøvrert meg ut av en samtale (hun vil snakke hyggeprat og sludre litt, jeg vil ta imot en beskjed og legge på) da er hun alltid litt spiss neste gang.  Starter samtalen med «Ja, du har vel ikke tid, antar jeg» o.l.

Anonymkode: a2227...d7d

Hun ringer en gang i uka og det er for mye? Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor du ikke kutter henne helt ut. Er hun så anstrengende at du ikke klarer å snakke med henne et par ganger i mnd (sett at du siler ut samtalene de andre gangene), så kan hun virkelig ikke være bryet verd å holde kontakten med. Samme om dere koser dere når dere møtes på dine premisser.  

På 7.9.2020 den 17.12, Anonym bruker skrev:

Ja, det må times litt klokt i så fall. Og egentlig burde jeg dra dit f eks en søndag, så hun ikke kan bestemme hvor lenge jeg blir og ikke forventer at jeg overnatter.

Anonymkode: a2227...d7d

Men kjære deg, er du helt tafatt?? Hun kan da verken bestemme hvor lenge du skal være på besøk eller at du skal overnatte.

Du har innvendinger mot alle råd du får og er ganske spiss mot flere av dem som svarer deg fordi de ikke ser hva du egentlig mener. 

Anonymkode: d1078...a38

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun ringer en gang i uka og det er for mye? Jeg skjønner faktisk ikke hvorfor du ikke kutter henne helt ut. Er hun så anstrengende at du ikke klarer å snakke med henne et par ganger i mnd (sett at du siler ut samtalene de andre gangene), så kan hun virkelig ikke være bryet verd å holde kontakten med. Samme om dere koser dere når dere møtes på dine premisser.  

Men kjære deg, er du helt tafatt?? Hun kan da verken bestemme hvor lenge du skal være på besøk eller at du skal overnatte.

Du har innvendinger mot alle råd du får og er ganske spiss mot flere av dem som svarer deg fordi de ikke ser hva du egentlig mener. 

Anonymkode: d1078...a38

Du syns JEG er spiss? 
Ok. Det knaste litt i glass der, men ikke mitt problem. 
 

Men for å svare på det du spør om: Ja, en gang i uka er for mye. En times klagesang i venstre øre hver lørdagskveld er en time for mye. Faktisk er et minutt også for mye. Nei, det er ikke kutt jeg er ute etter. For jeg er ingens telefonvenninne, men manges venninne på andre måter. Og det er det jeg vil beholde.

At du ikke skjønner hva jeg egentlig mener er helt klart ikke på grunn av manglende forklaring, så jeg tenker jeg bare legger den her. 

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel nettopp kjernen i problemet her: når jeg snakker i klartekst, fornærmer jeg henne. Har beskrevet det flere ganger i tråden. Derfor spør jeg dere. Hvis jeg ga faen i reaksjonen hennes kunne jeg jo bare si dra til helvete. Men det er ikke den typen menneske jeg vil være. 

Anonymkode: a2227...d7d

Enten så må du akseptere hun som hun er og den formen vennskapet er, hvis ikke så må du være ærlig og si det som det er synes jeg. sjangsen er stor for at hun ikke engang er klar over hvordan du oppfatter henne, og skal hun ha en sjangs til å gjøre noe med det, så må hun jo få vite det. Ikke noe er vondere enn å innse at den man trodde var en god venninne egentlig ikke er det og har veldig mange andre som er nærere. Eller at man blir faset ut, at den andre personen egentlig ikke ønsker den samme kontakten en selv ønsker uten at den andre personen ikke sier det. Gjør både du og hun en tjeneste og vær ærlig, altfor få er det desverre.

Anonymkode: bd1b9...6f6

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du syns JEG er spiss? 
Ok. Det knaste litt i glass der, men ikke mitt problem. 
 

Men for å svare på det du spør om: Ja, en gang i uka er for mye. En times klagesang i venstre øre hver lørdagskveld er en time for mye. Faktisk er et minutt også for mye. Nei, det er ikke kutt jeg er ute etter. For jeg er ingens telefonvenninne, men manges venninne på andre måter. Og det er det jeg vil beholde.

At du ikke skjønner hva jeg egentlig mener er helt klart ikke på grunn av manglende forklaring, så jeg tenker jeg bare legger den her. 

Anonymkode: a2227...d7d

Du er virkelig et vanskelig menneske og jeg skjønner faktisk ikke at du har venner i det hele tatt. 

Hvis hun ringer og klager en time hver lørdag, kan du kanskje komme henne i forkjøp og ringe henne en dag det passer for deg? Ta på headset og snakk med henne mens du vasker huset el. Da slår du to fluer i en smekk. Siden du ikke vil kutte henne ut, mener jeg. 

Anonymkode: d1078...a38

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er virkelig et vanskelig menneske og jeg skjønner faktisk ikke at du har venner i det hele tatt. 

Hvis hun ringer og klager en time hver lørdag, kan du kanskje komme henne i forkjøp og ringe henne en dag det passer for deg? Ta på headset og snakk med henne mens du vasker huset el. Da slår du to fluer i en smekk. Siden du ikke vil kutte henne ut, mener jeg. 

Anonymkode: d1078...a38

Hva med å lese tråden først? Dette er den delen av bekjentskapet (av alle bekjentskaper, egentlig) som jeg aldri kommer til å delta i, timelange sladre- og sludre-episoder på telefon. Så hvis det er eneste måte å ha venner på, kommer du til å få rett: da vil jeg etter eget valg ha null venner.

Men nå har jeg det, da. Helt uten å plapre i telefonen. Og sånn har jeg tenkt å ha det. Så ditt råd til meg er verdiløst, og mitt råd til deg er: slutt å bruke merkelapper på folk, særlig når du uttaler deg uten å ha lest først.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enten så må du akseptere hun som hun er og den formen vennskapet er, hvis ikke så må du være ærlig og si det som det er synes jeg. sjangsen er stor for at hun ikke engang er klar over hvordan du oppfatter henne, og skal hun ha en sjangs til å gjøre noe med det, så må hun jo få vite det. Ikke noe er vondere enn å innse at den man trodde var en god venninne egentlig ikke er det og har veldig mange andre som er nærere. Eller at man blir faset ut, at den andre personen egentlig ikke ønsker den samme kontakten en selv ønsker uten at den andre personen ikke sier det. Gjør både du og hun en tjeneste og vær ærlig, altfor få er det desverre.

Anonymkode: bd1b9...6f6

Men det er jo verken utfasing eller brudd jeg ønsker. Jeg ønsker at vi skal være venner når vi er sammen. Ikke venner når vi er sammen PLUSS klagemur når vi ikke er sammen. 

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo verken utfasing eller brudd jeg ønsker. Jeg ønsker at vi skal være venner når vi er sammen. Ikke venner når vi er sammen PLUSS klagemur når vi ikke er sammen. 

Anonymkode: a2227...d7d

Bra å se at du fikk med deg det jeg skrev 🙄

Anonymkode: bd1b9...6f6

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo verken utfasing eller brudd jeg ønsker. Jeg ønsker at vi skal være venner når vi er sammen. Ikke venner når vi er sammen PLUSS klagemur når vi ikke er sammen. 

Anonymkode: a2227...d7d

Og mange her har svart deg gjentatte ganger at det går ikke med mindre du forteller henne det. For hun vil tydeligvis at vennskapet rommer begge deler. 

Anonymkode: 2b62e...173

[Syngensang]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg setter tydelige grenser, har skrevet det femti ganger i tråden, tror jeg. Men jeg sårer henne hver gang. Og det misliker jeg. Derfor trenger jeg egentlig svar fra dem som har vært i motsatt ende av problemet og kan si noe om hvordan de ville ønsket å få en slik beskjed formidlet.

Anonymkode: a2227...d7d

Det er slik at av og til kan ein ikkje unngå å såre andre litt når ein set grenser for seg sjølv. I ditt tilfelle trur eg du må tole det, det er dessuten ofte slik at folk blir såra av sanninga, men når dei får tenkt seg om forstår dei at det er slik det må vere. Glattar du over når du merkar at du sårar henne? Kan det vere difor beskjeden ikkje går inn? Eg forstår godt at du ikkje orkar å prate i telefonen ein time kvar veke. Eg snakkar kanskje to gonger i året med mine vennar, og det er veldig koseleg, men dei eg er langt unna treng eg ikkje snakke med oftare og dei som er nære vil eg heller møtest med. Vi chattar eindel på snap og messenger. Ser du seier ho ikke er på sosiale media, men kunne du foreslå det for henne? Snappar og meldingar kan ein svare på når det passar og det blir ikkje så intenst som telefon. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hva med å lese tråden først? Dette er den delen av bekjentskapet (av alle bekjentskaper, egentlig) som jeg aldri kommer til å delta i, timelange sladre- og sludre-episoder på telefon. Så hvis det er eneste måte å ha venner på, kommer du til å få rett: da vil jeg etter eget valg ha null venner.

Men nå har jeg det, da. Helt uten å plapre i telefonen. Og sånn har jeg tenkt å ha det. Så ditt råd til meg er verdiløst, og mitt råd til deg er: slutt å bruke merkelapper på folk, særlig når du uttaler deg uten å ha lest først.

Anonymkode: a2227...d7d

Men dette kan du jo ikke få til uten å fortelle henne det? Du har hintet, ghostet og prøvd alle andre måter. Da er den eneste voksne og reale måten å gjøre dette på å fortelle henne at du bare vil ha kontakt med henne på dine premisser. Dere kan være sammen når du finner glede i det, ellers må hun la deg være i fred. 

Dette klarer du neppe å løse på en annen måte. 

Anonymkode: d1078...a38

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men dette kan du jo ikke få til uten å fortelle henne det? Du har hintet, ghostet og prøvd alle andre måter. Da er den eneste voksne og reale måten å gjøre dette på å fortelle henne at du bare vil ha kontakt med henne på dine premisser. Dere kan være sammen når du finner glede i det, ellers må hun la deg være i fred. 

Dette klarer du neppe å løse på en annen måte. 

Anonymkode: d1078...a38

Jeg har ikke hintet. Jeg har sagt at jeg ikke vil snakke, og det avføder snurte kommentarer når jeg endelig er ledig og en sjelden gang svarer i telefonen.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Syngensang skrev:

Det er slik at av og til kan ein ikkje unngå å såre andre litt når ein set grenser for seg sjølv. I ditt tilfelle trur eg du må tole det, det er dessuten ofte slik at folk blir såra av sanninga, men når dei får tenkt seg om forstår dei at det er slik det må vere. Glattar du over når du merkar at du sårar henne? Kan det vere difor beskjeden ikkje går inn? Eg forstår godt at du ikkje orkar å prate i telefonen ein time kvar veke. Eg snakkar kanskje to gonger i året med mine vennar, og det er veldig koseleg, men dei eg er langt unna treng eg ikkje snakke med oftare og dei som er nære vil eg heller møtest med. Vi chattar eindel på snap og messenger. Ser du seier ho ikke er på sosiale media, men kunne du foreslå det for henne? Snappar og meldingar kan ein svare på når det passar og det blir ikkje så intenst som telefon. 

Det vanskelige her er jo ikke å si nei hver gang jeg ikke vil. Det vanskelige er jo å formidle at vi har to ulike typer vennskap i sikte. Litt som når én person er forelska og vil være kjæreste og den andre vil fortsette med kompis-relasjon. Vi har sikkert alle erfaring med å være i den ene eller den andre enden der? Og hvis man skal bare si «jeg gidder ikke bli med på dine forventninger, så nå kan vi aldri sees mer» så kaster man jo vekk mye fint også.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

1 time siden, Syngensang skrev:

Ser du seier ho ikke er på sosiale media, men kunne du foreslå det for henne? Snappar og meldingar kan ein svare på når det passar og det blir ikkje så intenst som telefon. 

Å unngå sosiale medier er en viktig sak for henne. Hun kvitta seg med e-post også, med vilje. Selv ikke på jobb svarer hun på mail. Den går til sentralbord! 

Anonymkode: a2227...d7d

[LillaGorilla♥♥]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke hintet. Jeg har sagt at jeg ikke vil snakke, og det avføder snurte kommentarer når jeg endelig er ledig og en sjelden gang svarer i telefonen.

Anonymkode: a2227...d7d

Men igjen- du får ikke gjort så mye med hennes følelser og reaksjoner på det du du sier. Det eneste du får gjort noe med er hvordan du velger å forholde deg til det.

[MammantilNurket]

Jeg har hatt noen slike vennskap, og jeg har endt opp med å fase den ut. Et par har jeg også regelrett ghostet.
Jeg har én slik krevende relasjon nå. Denne lar seg dessverre ikke fases ut da hun bor relativt nærme meg og vi er nødt til å møtes i en del sammenhenger. Hun betrakter meg som sin beste venninne og jeg opplevde henne en periode som ganske invaderende. 
Hun ringte flere ganger om dagen, ville gjerne dra steder, gå turer eller bare prate-prate-prate. 

Slik løste jeg det for å skjerme meg selv: Jeg har _alltid_ telefonen min i «ikke forstyrr»-modus, alle anrop bortsett fra favoritter går rett til telefonsvarer. Har en 1/3-regel med å ringe tilbake. Det vil si jeg ringer henne tilbake omtrent hver 3.gang hun ringer. Sender gjerne en SMS sent på kvelden om at jeg har sett at hun har ringt, at det har vært sååå travelt, at «vi snakkes» og god natt m/søt gif e.l. Nå ringer hun heldigvis _mye_ mindre.

Jeg venter også konsekvent med å åpne tekstmeldinger fra henne til sent på kvelden, likeledes meldinger i messenger. Jeg svarer sent, og kort at jeg er på vei til sengs og ønsker god natt også her med en eller annen søt gif. 

Inviterer henne av og til, men prioriterer henne ikke. Det er mange andre venninner jeg heller er sammen med.

Jeg blir sliten av å være sammen med henne. Hun klager konstant og alt dreier seg om henne. Hun har ikke familie, men har derimot en kjip eks som hun ikke blir ferdig med. 
Opplever at hun nærmest vil bruke meg som terapeut, men det er uaktuelt. Jeg setter grenser for å skjerme meg selv. Hun virker litt paff når jeg sier at «dette tror jeg kanskje det er lurt å snakke med med en terapeut om», eller «dette blir for privat, dette vil jeg ikke vite om». Jeg bruker også familien som unnskyldning. 

Det kan være tøft å bli avvist, men det er heller ikke alltid lett å avvise andre. Det viktige er at du skjermer deg selv og ivaretar egne interesser.

Lykke til 😊

[Anonym bruker]

11 timer siden, MammantilNurket skrev:

Jeg har hatt noen slike vennskap, og jeg har endt opp med å fase den ut. Et par har jeg også regelrett ghostet.
Jeg har én slik krevende relasjon nå. Denne lar seg dessverre ikke fases ut da hun bor relativt nærme meg og vi er nødt til å møtes i en del sammenhenger. Hun betrakter meg som sin beste venninne og jeg opplevde henne en periode som ganske invaderende. 
Hun ringte flere ganger om dagen, ville gjerne dra steder, gå turer eller bare prate-prate-prate. 

Slik løste jeg det for å skjerme meg selv: Jeg har _alltid_ telefonen min i «ikke forstyrr»-modus, alle anrop bortsett fra favoritter går rett til telefonsvarer. Har en 1/3-regel med å ringe tilbake. Det vil si jeg ringer henne tilbake omtrent hver 3.gang hun ringer. Sender gjerne en SMS sent på kvelden om at jeg har sett at hun har ringt, at det har vært sååå travelt, at «vi snakkes» og god natt m/søt gif e.l. Nå ringer hun heldigvis _mye_ mindre.

Jeg venter også konsekvent med å åpne tekstmeldinger fra henne til sent på kvelden, likeledes meldinger i messenger. Jeg svarer sent, og kort at jeg er på vei til sengs og ønsker god natt også her med en eller annen søt gif. 

Inviterer henne av og til, men prioriterer henne ikke. Det er mange andre venninner jeg heller er sammen med.

Jeg blir sliten av å være sammen med henne. Hun klager konstant og alt dreier seg om henne. Hun har ikke familie, men har derimot en kjip eks som hun ikke blir ferdig med. 
Opplever at hun nærmest vil bruke meg som terapeut, men det er uaktuelt. Jeg setter grenser for å skjerme meg selv. Hun virker litt paff når jeg sier at «dette tror jeg kanskje det er lurt å snakke med med en terapeut om», eller «dette blir for privat, dette vil jeg ikke vite om». Jeg bruker også familien som unnskyldning. 

Det kan være tøft å bli avvist, men det er heller ikke alltid lett å avvise andre. Det viktige er at du skjermer deg selv og ivaretar egne interesser.

Lykke til 😊

Hvorfor slenger du på søte gifer ol om du vil virke avvisende? Er det ikke bedre for henne at du faktisk avviser henne enn å lure henne slik?? Spesielt om hun mener du er hennes beste venn..  

Anonymkode: b81c1...7bf

[MammantilNurket]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor slenger du på søte gifer ol om du vil virke avvisende? Er det ikke bedre for henne at du faktisk avviser henne enn å lure henne slik?? Spesielt om hun mener du er hennes beste venn..  

Anonymkode: b81c1...7bf

Jeg synes det er helt OK å være sammen med henne - av og til. Jeg har imidlertid ikke lyst til å ha kontakt flere ganger om dagen. Hun har ingen og det ville være skikkelig ille å dumpe henne. Hun vil bli helt knust. Dessuten: jeg må forholde meg til henne da vi både bor i nærheten av hverandre og vi faktisk må treffes i enkelte situasjoner. Jeg lurer henne ikke, men jeg har hensiktsmessige strategier for å skjerme meg selv og ivareta egne interesser. Det samme oppfordrer jeg HI til å ha.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en sånn relasjon, der jeg i praksis fungerte som terapeut for en venninne. Alt var galt, og det var alle andre sin feil. Hun betraktet meg som sin beste venninne, og det gjorde at jeg syntes det ble vanskelig å sette grenser. Jeg syntes synd på henne, og jeg holdt det gående akkurat nok til at hun var fornøyd. 
 

I ettertid ser jeg at det var veldig dårlig gjort mot henne, fordi jeg faktisk lurte henne til å tro at vi hadde samme syn på vennskapet vårt.. Det ble gjort med de beste intensjoner, men var likevel ikke greit! 
 

Nå har vi hatt flere samtaler der jeg har satt grenser for meg selv. Jeg følger mine verdier, der baksnakking og klaging ikke er noe jeg er interessert i å bruke tid på. Da skifter jeg rett og slett fokus og tema. Jeg er hyggelig, men mater ikke trollet. 
 

Nå sees vi stort sett i setninger der vi er flere sammen, og det er veldig hyggelig. Jeg blir ikke brukt som klagemur lenger, det er mindre kontakt, men jeg opplever at vi fremdeles har et vennskap. Jeg synes det er en lettelse å slippe å forholde meg til hennes negative livssyn, samtidig som jeg er glad for å dele hennes gode sider. 
 

Lykke til!! Jeg vil anbefale deg å finne ut av hva du får ut av den delen av vennskapet du ønsker å beholde. Da blir det lettere å finne veien dit...  

Anonymkode: 08871...473