Penibel situasjon 😳

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som liker meg bedre enn jeg liker henne. Det er hyggelig å få besøk, og vi kan skravle om mangt og mye. Vi kan også gjøre artige ting sammen. Men jeg fordrar ikke å sitte i telefonen og pludre bare fordi hun kjeder seg. Og jeg ser ikke på henne som en bestevenninne eller en meget nær og viktig person i livet mitt. Jeg har invitert henne i noen bursdager, men inviterer henne ellers aldri, hun inviterer seg selv. Jeg kommer heller ikke på besøk til henne, vet faktisk ikke hvordan det ser ut der hun bor nå. 
Men dette skaper jo en ubalanse. Og hun merker jo også at initiativet som regel er hennes. Likevel får jeg meg ikke til å endre på noe. Vi har litt kontakt, og litt er nok for meg, jeg trenger ikke mer. 

Det er ikke første gang jeg opplever sånt, men det er like problematisk hver gang. Jeg er en veldig glad og munter person, men denne munterheten er jo min taktikk i en verden der mye er tungt og trist. Mye i mitt liv er også trist, men jeg velger å fokusere på det gode. Min venninne her liker å kverne på det vanskelige. Og sånne venninner ender jeg ofte opp med; folk som trenger en fargeklatt i livet sitt. Men jeg vil ikke være noens vitaminpille. Jeg vil være en venn, og jeg vil ha en venn. Jeg vil ha mennesker rundt meg som kan utstråle positivitet noen ganger, de også. Ikke bare hente den fra meg. 

Anonymkode: a2227...d7d

[sug lut]

Skeive vennskap kan fortsette å leve, men det er krevende hvis det er helt enveis - er det ikke noe ved henne du faktisk liker lenger? Da er det på tide å avslutte. Men jeg håper du har andre venner og får dekket dt behovet et annet sted, og da har du kanskje tid og plass innimellom til denne venninnen også? For du er antakelig mye viktigere i hennes liv.

[Anonym bruker]

Hva lurer du egentlig på? Skjønner at det kan være kinkig når dere ser det ulikt. Enten må du være ærlig om at du ikke har behovet for et nørt forhold, ellers må du vel bare smile videre og fortsette i samme tralten. 

Anonymkode: 2c600...5aa

[Anonym bruker]

Kan være at du ubevisst bidrar til dette selv, ved å ikke dele det du selv også sliter med?

Når slike vennskap oppstår vil jeg tro du også får fordeler av disse vennskapene, du får oppmerksomhet og at noen ser opp til deg fordi du er munter og glad. Men så blir det ensformig etterhvert, dere går dere inn i roller hvor du er den ubekymrede og glade, andre er de som forteller om vanskeligere ting.

Kanskje må du starte med å også dele litt av de tingene i ditt liv som ikke er like greit. Det går det an å gjøre uten å gi slipp på det muntre og glade også. Jeg tenker at man da viser seg som et mer helt menneske også. Da tror jeg kanskje du også får venner som du føler er mer der for deg også. Og kanskje kan noen av de som er der i dag bli bedre venner også, fordi du slipper dem mer inn?

Bare en tanke, siden du sier dette er noe som gjentar seg.

Mine beste vennskap er de hvor vi viser hverandre både det som er vanskelig og greier å beholde på det glade og muntre og evnen til å le sammen. Vekslingen gjør vennskapene mer meningsfulle og dypere, etter min mening.

 

Anonymkode: a40a6...c2a

[Anonym bruker]

1 time siden, sug lut skrev:

Skeive vennskap kan fortsette å leve, men det er krevende hvis det er helt enveis - er det ikke noe ved henne du faktisk liker lenger? Da er det på tide å avslutte. Men jeg håper du har andre venner og får dekket dt behovet et annet sted, og da har du kanskje tid og plass innimellom til denne venninnen også? For du er antakelig mye viktigere i hennes liv.

Jeg liker heldigvis mye med henne, særlig når vi møtes og gjør noe morsomt sammen. Men jeg merker jo at hun er litt snurt over manglende invitasjoner og initiativ fra meg. 

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kan være at du ubevisst bidrar til dette selv, ved å ikke dele det du selv også sliter med?

Når slike vennskap oppstår vil jeg tro du også får fordeler av disse vennskapene, du får oppmerksomhet og at noen ser opp til deg fordi du er munter og glad. Men så blir det ensformig etterhvert, dere går dere inn i roller hvor du er den ubekymrede og glade, andre er de som forteller om vanskeligere ting.

Kanskje må du starte med å også dele litt av de tingene i ditt liv som ikke er like greit. Det går det an å gjøre uten å gi slipp på det muntre og glade også. Jeg tenker at man da viser seg som et mer helt menneske også. Da tror jeg kanskje du også får venner som du føler er mer der for deg også. Og kanskje kan noen av de som er der i dag bli bedre venner også, fordi du slipper dem mer inn?

Bare en tanke, siden du sier dette er noe som gjentar seg.

Mine beste vennskap er de hvor vi viser hverandre både det som er vanskelig og greier å beholde på det glade og muntre og evnen til å le sammen. Vekslingen gjør vennskapene mer meningsfulle og dypere, etter min mening.

 

Anonymkode: a40a6...c2a

Tror du misforstår. Det triste er ikke hemmelig, jeg snakker bare ikke mest om det. Jeg har ikke behov for hennes innspill på mine sorger. De treffer rett og slett litt dårlig.

Hun ser heller ikke proporsjonene i ting - at jeg sørger over mannen min er selvsagt trist, men at datteren hennes må flytte ut av en leilighet og inn i noe mindre, det er nærmest uoverkommelig. Det er det jeg mener med å dvele ved det vanskelige: at ganske små bagateller kan ta en hel kveld å snakke om...

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg liker heldigvis mye med henne, særlig når vi møtes og gjør noe morsomt sammen. Men jeg merker jo at hun er litt snurt over manglende invitasjoner og initiativ fra meg. 

Anonymkode: a2227...d7d

Det er ganske sårt å være den personen som tar initiativ uten at det kommer tilbake, å forstå at man ikke betyr så mye for den andre personen. Jeg tenker at snurt er et helt feil ord å bruke.

Anonymkode: bd1b9...6f6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er ganske sårt å være den personen som tar initiativ uten at det kommer tilbake, å forstå at man ikke betyr så mye for den andre personen. Jeg tenker at snurt er et helt feil ord å bruke.

Anonymkode: bd1b9...6f6

Ja. Da kan vi kalle det noe annet. Men det såre ligger vel i at én vil mer enn den andre? Sånn har vi jo alle hatt det i noen relasjoner i livet, at kjæresten bryr seg litt mindre enn du selv, at venninna di egentlig er noen andres bestevenninne - eller motsatt? Jeg kan ikke helt gjøre noe med det, for hvis jeg begynner å ta oftere kontakt, så blir det mer enn det jeg selv ønsker. Og å ofre meg er ikke noe jeg gidder.

Anonymkode: a2227...d7d

[sug lut]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja. Da kan vi kalle det noe annet. Men det såre ligger vel i at én vil mer enn den andre? Sånn har vi jo alle hatt det i noen relasjoner i livet, at kjæresten bryr seg litt mindre enn du selv, at venninna di egentlig er noen andres bestevenninne - eller motsatt? Jeg kan ikke helt gjøre noe med det, for hvis jeg begynner å ta oftere kontakt, så blir det mer enn det jeg selv ønsker. Og å ofre meg er ikke noe jeg gidder.

Anonymkode: a2227...d7d

Det er noe med måten din å omtale dette på som lyser av motvilje og forakt. "Snurt", "gidder ikke" - jeg tipper du like godt kan avslutte dette forholdet.

 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja. Da kan vi kalle det noe annet. Men det såre ligger vel i at én vil mer enn den andre? Sånn har vi jo alle hatt det i noen relasjoner i livet, at kjæresten bryr seg litt mindre enn du selv, at venninna di egentlig er noen andres bestevenninne - eller motsatt? Jeg kan ikke helt gjøre noe med det, for hvis jeg begynner å ta oftere kontakt, så blir det mer enn det jeg selv ønsker. Og å ofre meg er ikke noe jeg gidder.

Anonymkode: a2227...d7d

Ofre deg? Du høres ikke akkurat ut som noe sjarmtroll selv. Vær ærlig med hun da, at du liker hun ikke og at du ikke har tenkt til å ofre deg for å være venn med henne, så vet hun i det minste hva ståa er.

Anonymkode: bd1b9...6f6

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dersom du ikke liker å ha henne i livet ditt så kan du faktisk si at du ikke orker mer. Dersom du liker å være sammen med henne av og til så må du si at det ikke passer nå når det faktisk ikke gjør det og avslutt samtalen med at hun må vente til du sier fra eller noe sånt. Vær ærlig at du syns de telefonsamtalene er slitsomme og unødvendige og dropp de. Du sier jo bare at det ikke passer å snakke sånn så mye. 

Anonymkode: c3a1b...5a9

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder du snakke med henne i tlf osv når du hater det så mye som du sier?? 

Anonymkode: 8626a...c6d

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ofre deg? Du høres ikke akkurat ut som noe sjarmtroll selv. Vær ærlig med hun da, at du liker hun ikke og at du ikke har tenkt til å ofre deg for å være venn med henne, så vet hun i det minste hva ståa er.

Anonymkode: bd1b9...6f6

Har du lest tråden? 

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor gidder du snakke med henne i tlf osv når du hater det så mye som du sier?? 

Anonymkode: 8626a...c6d

Jeg unngår det. Hun ønsker det.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

42 minutter siden, sug lut skrev:

Det er noe med måten din å omtale dette på som lyser av motvilje og forakt. "Snurt", "gidder ikke" - jeg tipper du like godt kan avslutte dette forholdet.

 

Da syns jeg du skal lese litt bedre. Jeg forakter ingen.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg unngår det. Hun ønsker det.

Anonymkode: a2227...d7d

Det godtar hun ikke eller hva er egentlig problemet her? Virker bare merkelig dette. 

Anonymkode: 8626a...c6d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva lurer du egentlig på? Skjønner at det kan være kinkig når dere ser det ulikt. Enten må du være ærlig om at du ikke har behovet for et nørt forhold, ellers må du vel bare smile videre og fortsette i samme tralten. 

Anonymkode: 2c600...5aa

Jeg søker vel egentlig en måte å navigere i dette på, som vil ivareta oss begge. Men når mine behov er en del mindre enn hennes - jeg har flere venner her jeg bor enn hun har på sitt hjemsted - så sier det seg selv at der alltid vil være en diskrepans. 
 

Men jeg registrerer også at mange her mener at man automatisk må kvitte seg med folk dersom de trenger noe annet enn det man selv trenger. Det er jo litt trist. Jeg håper på å ha et vennskap eller samvær som er på begges premisser, men da må jeg kunne legge til grunn at mine behov også gjelds.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det godtar hun ikke eller hva er egentlig problemet her? Virker bare merkelig dette. 

Anonymkode: 8626a...c6d

Hun fortsetter å ringe, ja, og vil gjerne skravle. Jeg skravler masse når vi møtes, men telefonstøtte kan jeg ikke tilby. Det har ført til noen litt dårlige samtaler der jeg prøver å komme meg ut av telefonfella og hun blir - er det lov å si snurt, eller lyser jeg av forakt da? La oss kalle det skuffa eller sur da. Ikke vet jeg. Men det avføder alltid  noen stikk neste gang hun ringer.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du lest tråden? 

Anonymkode: a2227...d7d

Ja

Anonymkode: bd1b9...6f6

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja

Anonymkode: bd1b9...6f6

Og der sto det at jeg ikke likte henne? Da må du ha lest en annen tråd, beklager.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare ha en ærlig samtale med henne? Fortelle at det spiser energi når hun skal drodle over problemer i sitt liv, som du mener kunne vært oppsummert på et par setninger. At dine behov ikke blir like stimulert eller ivaretatt i dette vennskapet. At du ikke liker snakke i telefonen, eller være et batteri for hennes nedsig  

Si at du føler det er en skjevfordeling av hva du gir i forhold til hva du opplever du får. 

Kanslje finner dere forståelse, kanskje ikke.

Om du venter at hun av seg selv skal oppdage at folk som alltid tilsynelatende er glade og på topp, faktisk skjelden er den fasaden de viser frem - har hun ikke oppdaget dette av seg selv til nå, kommer hun neppe skjønne det før du sier det. 

Anonymkode: 90065...67a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Kan du ikke bare ha en ærlig samtale med henne? Fortelle at det spiser energi når hun skal drodle over problemer i sitt liv, som du mener kunne vært oppsummert på et par setninger. At dine behov ikke blir like stimulert eller ivaretatt i dette vennskapet. At du ikke liker snakke i telefonen, eller være et batteri for hennes nedsig  

Si at du føler det er en skjevfordeling av hva du gir i forhold til hva du opplever du får. 

Kanslje finner dere forståelse, kanskje ikke.

Om du venter at hun av seg selv skal oppdage at folk som alltid tilsynelatende er glade og på topp, faktisk skjelden er den fasaden de viser frem - har hun ikke oppdaget dette av seg selv til nå, kommer hun neppe skjønne det før du sier det. 

Anonymkode: 90065...67a

Hun vet at jeg ikke er på topp alltid. Hun var i min manns begravelse. Men hennes problemer (som i mine øyne er små, da, så lite raus er jeg) får likevel mye fokus. 
Har prøvd å si det, ja, f eks konkret i den situasjonen jeg nevnte. Datteren måtte flytte inn i noe mindre og det var SÅ urettferdig. Jeg sa at jeg kjente ingen andre 18-åringer med egen leilighet toromsleilighet innenfor Ring 1, og at ungdomstida nettopp var den perioden da man hadde overskudd til å prøve litt forskjellig, bo på ulike hybler, og ikke ta det hele så tungt. At dette var en marginal situasjon. Min attenåring var nettopp ute av sykehus etter en alvorlig sykdom. Det visste hun også. Men hun ble fornærmet over at jeg avfeide hennes klagesang...

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hun vet at jeg ikke er på topp alltid. Hun var i min manns begravelse. Men hennes problemer (som i mine øyne er små, da, så lite raus er jeg) får likevel mye fokus. 
Har prøvd å si det, ja, f eks konkret i den situasjonen jeg nevnte. Datteren måtte flytte inn i noe mindre og det var SÅ urettferdig. Jeg sa at jeg kjente ingen andre 18-åringer med egen leilighet toromsleilighet innenfor Ring 1, og at ungdomstida nettopp var den perioden da man hadde overskudd til å prøve litt forskjellig, bo på ulike hybler, og ikke ta det hele så tungt. At dette var en marginal situasjon. Min attenåring var nettopp ute av sykehus etter en alvorlig sykdom. Det visste hun også. Men hun ble fornærmet over at jeg avfeide hennes klagesang...

Anonymkode: a2227...d7d

Det er leit å lese at du har mistet mannen din. Sorg tar tid og er på så mange ulike måter.  Det virker som venninnen din er noe selvsentrert og kanskje ikke forstår at du er i en sorgprosess eller er bekymret for barnet ditt, siden du gjerne ikke setter de mange ordene på saken eller viser følelsene dine tydelig.  Det synes jeg må være en grei ting å ta opp.

 

Anonymkode: 90065...67a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er leit å lese at du har mistet mannen din. Sorg tar tid og er på så mange ulike måter.  Det virker som venninnen din er noe selvsentrert og kanskje ikke forstår at du er i en sorgprosess eller er bekymret for barnet ditt, siden du gjerne ikke setter de mange ordene på saken eller viser følelsene dine tydelig.  Det synes jeg må være en grei ting å ta opp.

 

Anonymkode: 90065...67a

Jeg er ikke i behov av trøst eller tid fra henne til å snakke om det, jeg lever godt med begge deler. Men poenget er - som ingen ser ut til å få med seg - er at på tross av slit og sorger, så ser jeg alltid lyst på livet, og er blitt oppmerksom på hvor kort det er og på hvordan jeg vil leve det. Jeg vil møte mennesker og ha GODE samtaler, latter, dans, musikk, vin, turer og moro, ikke klagesang og problemfokus. Livet er for kort til å bruke det på kjedelige ting. 

Og der er det vi blir forskjellige. Jeg er i stand til å nyte livet OGSÅ etter kriser, mens hun ser ut til å grave videre i småting. Det er tålbart (såvidt) i korte strekk, men i store doser er det irriterende, og hvis det blir tilstrekkelig banale «problemer», så lar jeg meg faktisk provosere. 
 

Jeg vil omgi meg med mennesker som gjør denne usle tida på jorda rikere. Folk som gir av seg selv og som deler glede. Dette vennskapet er i perioder det motsatte. Men fordi jeg ikke misliker eller forakter damen, som noen her antyder, og heller ikke syns det er fair å kutte henne ut, som andre foreslår, prøver jeg å finne en ny måte å være venner på. Håpte at noen her hadde innspill, men jeg må visst ha forklart meg veldig dårlig.

Anonymkode: a2227...d7d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke i behov av trøst eller tid fra henne til å snakke om det, jeg lever godt med begge deler. Men poenget er - som ingen ser ut til å få med seg - er at på tross av slit og sorger, så ser jeg alltid lyst på livet, og er blitt oppmerksom på hvor kort det er og på hvordan jeg vil leve det. Jeg vil møte mennesker og ha GODE samtaler, latter, dans, musikk, vin, turer og moro, ikke klagesang og problemfokus. Livet er for kort til å bruke det på kjedelige ting. 

Og der er det vi blir forskjellige. Jeg er i stand til å nyte livet OGSÅ etter kriser, mens hun ser ut til å grave videre i småting. Det er tålbart (såvidt) i korte strekk, men i store doser er det irriterende, og hvis det blir tilstrekkelig banale «problemer», så lar jeg meg faktisk provosere. 
 

Jeg vil omgi meg med mennesker som gjør denne usle tida på jorda rikere. Folk som gir av seg selv og som deler glede. Dette vennskapet er i perioder det motsatte. Men fordi jeg ikke misliker eller forakter damen, som noen her antyder, og heller ikke syns det er fair å kutte henne ut, som andre foreslår, prøver jeg å finne en ny måte å være venner på. Håpte at noen her hadde innspill, men jeg må visst ha forklart meg veldig dårlig.

Anonymkode: a2227...d7d

Da må du sette grenser for deg selv da, og forklare henne at dette vennskapet for tiden er overveldende enveis, og det blir slitsomt for deg. Du har fått massevis av råd som du ikke er fornøyd med - hva, helt konkret, vil du at vi skal si?

Anonymkode: 84800...524