Er det lov å sende barn hjem fra skolen?

[Anonym bruker]

I utgangspunktet sender vi ikke barn hjem fra skolen så lenge de ikke er syke og må hjem av den grunn. Ting som skjer på skolen, er det skolens oppgave, og si gjerne plikt også, å håndtere. Jeg mener også at skjer det utagering / konflikter og andre ting på skolen, er det både viktig og riktig at skolen ordner opp i det. Det er viktig at de som er i konflikten, håndterer den for å få en skikkelig avslutning på det og dermed er klar for en ny start igjen. Dessuten er det jobben vår. Så snakker vi selvfølgelig med foresatte etterpå, om vi synes det er nødvendig.

Men det er ingen regel uten unntak. Men da har vi en avtale med foreldre / fosterforeldre om at det kan være situasjoner som er så vanskelige for barnet at barnet rett og slett trenger å få komme hjem til det trygge utenfor skolen. Men det hører absolutt til unntaket, og da snakker vi jo egentlig om barn som er for syke psykisk / mentalt til å være på skole der og da. 

 

Anonymkode: 9ff3b...53f

[Lektor Doppler med tillegg]

Det er skolens oppgave å få elevene til å fungere på skoletiden. 

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Pashla skrev:

Tror du snakker sant når du sier det er siste utvei, men jeg husker da min eldste var sånn cirka fjerdeklassing. Læreren ringte til meg for å fortelle at han og en kamerat «ikke hadde kommet inn da det ringte». Hun forventet at jeg skulle påta meg å kjefte fordi en niåring var et kvarter for seint til time. Da snakker vi tafatt klasseledelse... 

Mente læreren at du skulle kjefte eller at du skulle snakke med barnet om å komme inn når det ringte? Mulig det var en supertafatt lærer, det finnes noen av dem, men også godt mulig at læreren har tatt opp dette mange ganger uten at det har virket. Da trenger vi noen ganger foreldrene på lag. Med foreldre på lag, finnes det nesten ikke en ting som ikke kan ordnes. 

Anonymkode: 9ff3b...53f

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det som bekymret deg er ikke at en assistent blir dødssliten etter en dag med ditt barn, men at hen sier det til deg?

Anonymkode: 046e6...a4e

Om maleren jeg har leid til å male huset mitt, når han er ferdig om ettermiddagen hadde begynt å fortelle meg hvor sliten han var av å male huset mitt og hvor vanskelig det var, hadde jeg tenkt at han burde velge seg en annen jobb. Hadde han kommet ned og mens vi snakket sammen kommentert at det hadde vært en varm dag i solveggen, hadde jeg sagt at det skjønte jeg godt, og kanskje til og med slengt på at om han trengte noe ekstra vann å drikke i løpet av dagen, måtte han bare banke på til meg. Eller noe sånn.

Det samme gjelder med assistenter i skolen og alle andre. Jeg har jobbet i mange år som assistent og har hatt både "enkle" og svært "tunge" barn å jobbe med. Jeg har sittet mer en en gang på kontoret til en eller annen på skolen og grått, fått ut gørr, ledd hysterisk eller pratet høl i hodet på den som er der for å få ut frustrasjon og fortvilelse. Men når jeg da prater med foresatte etterpå, prater vi om barnet, om hva som har skjedd, hva vi kan gjøre osv osv. Jeg snakker aldri om meg. Men jeg har fått spørsmål fra foresatte om "Hvordan går det med deg?" Da får de alltid til svar at det går fint. Kanskje kan jeg si at det var litt tøft når det stod på, men nå er vi klare til å gå videre. Å si at man er "dødsliten" er veldig uproft. 

Anonymkode: 9ff3b...53f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Om maleren jeg har leid til å male huset mitt, når han er ferdig om ettermiddagen hadde begynt å fortelle meg hvor sliten han var av å male huset mitt og hvor vanskelig det var, hadde jeg tenkt at han burde velge seg en annen jobb. Hadde han kommet ned og mens vi snakket sammen kommentert at det hadde vært en varm dag i solveggen, hadde jeg sagt at det skjønte jeg godt, og kanskje til og med slengt på at om han trengte noe ekstra vann å drikke i løpet av dagen, måtte han bare banke på til meg. Eller noe sånn.

Det samme gjelder med assistenter i skolen og alle andre. Jeg har jobbet i mange år som assistent og har hatt både "enkle" og svært "tunge" barn å jobbe med. Jeg har sittet mer en en gang på kontoret til en eller annen på skolen og grått, fått ut gørr, ledd hysterisk eller pratet høl i hodet på den som er der for å få ut frustrasjon og fortvilelse. Men når jeg da prater med foresatte etterpå, prater vi om barnet, om hva som har skjedd, hva vi kan gjøre osv osv. Jeg snakker aldri om meg. Men jeg har fått spørsmål fra foresatte om "Hvordan går det med deg?" Da får de alltid til svar at det går fint. Kanskje kan jeg si at det var litt tøft når det stod på, men nå er vi klare til å gå videre. Å si at man er "dødsliten" er veldig uproft. 

Anonymkode: 9ff3b...53f

Ikke samme sak. Hadde vært sammenliknbart hvis maleren var forespeilet kun å male huset, men først måtte slipe ned alt og høytrykksspyler og soppbehandle før henkunne begynne - uten å få mer betalt. Når barnet ditt forårsaker en helvetes masse ekstraarbeid, så er du litt ydmyk. Du flyr ikke og sladrer fordi hen muligens ikke brukte riktig ord.

Anonymkode: 046e6...a4e

[Anonym bruker]

1 time siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Ja. I kaos. Overgangen mellom bhg og skole var veldig vanskelig. Vi hadde enda ikke fått adhd diagnosen og det hele ble for mye. 

Så den stakkars assistenten visste ikke en gang at hen hadde å gjøre med en diagnoseunge? Herregud, stakkars menneske. En udiagnostiserte ADHD-unge i kaos. Åpen bedriten assistentlønn. Du burde gitt blomster.

Anonymkode: 046e6...a4e

[mamma til adhd gutt<3]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så den stakkars assistenten visste ikke en gang at hen hadde å gjøre med en diagnoseunge? Herregud, stakkars menneske. En udiagnostiserte ADHD-unge i kaos. Åpen bedriten assistentlønn. Du burde gitt blomster.

Anonymkode: 046e6...a4e

Herlig type du♥️ helt topp med sånne som deg på forumet 😊😊😊

[Anonym bruker]

Hvis et barn gjentatte ganget utagerer på skolen, da må skolen sette inn tiltak for å trygge denne eleven og de andre rundt. 

Har ikke barnet PPT /iop fra før må dette inn i bildet for å kartlegge undervisning og hjelpebehov. 

Søke Bup om hjelp, kan hende barnet har eks Adhd og trenger egen assistent som kan hjelpe regulering av impulser. 

 

Forstyrrer barnet i timen med eks lyder eller fikler med ting. Så kan en squeezy / stressball hjelpe. 

 

 

At et barn utagerer på skolen har ikke noe med foreldrenes feilende oppdragelse, men hvordan skolen ser, forstår og møter dette barnet.

Kommer ingen vei med å kjefte huden full, men bekrefte og veilede til ønsket atferd. 

 

 

Anonymkode: a98ad...1f1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som bekymret deg er ikke at en assistent blir dødssliten etter en dag med ditt barn, men at hen sier det til deg?

Anonymkode: 046e6...a4e

Det er ubeskrivelig uprofesjonelt å si slikt til foreldre. 

En sier ikke til eks pårørende av pasienter på eldresenter, at min mor eller far har vert vanskelig i dag og vi er heilt slitne. 

 

Anonymkode: a98ad...1f1

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så den stakkars assistenten visste ikke en gang at hen hadde å gjøre med en diagnoseunge? Herregud, stakkars menneske. En udiagnostiserte ADHD-unge i kaos. Åpen bedriten assistentlønn. Du burde gitt blomster.

Anonymkode: 046e6...a4e

Å det er skolen sin feil som ikke har informert. Men også assistenten sin jobb å sette seg inn i historien til barnet. 

Anonymkode: a98ad...1f1

[Mostly Harmless]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes det er greit å få vite hvordan barnet mitt har oppført seg i løpet av dagen, jeg. Og hvis hen har oppført seg dårlig, er det ikke de voksne jeg blir sint på. Er ikke greit å oppføre seg dårlig selv om man har diagnose.

Anonymkode: 046e6...a4e

Det er forskjell på å formidle at slik og sånn har skjedd, slik og sånn ble forsøkt og det fungerte slik og sånn, og å få høre at «i dag har han vært heeeelt umulig!».
 

Det første kan man bruke til noe. Det siste hjelper bare den ansatte i å lufte sin frustrasjon. 

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke samme sak. Hadde vært sammenliknbart hvis maleren var forespeilet kun å male huset, men først måtte slipe ned alt og høytrykksspyler og soppbehandle før henkunne begynne - uten å få mer betalt. Når barnet ditt forårsaker en helvetes masse ekstraarbeid, så er du litt ydmyk. Du flyr ikke og sladrer fordi hen muligens ikke brukte riktig ord.

Anonymkode: 046e6...a4e

Det er klart det er samme sak. Er man ansatt som assistent i skolen, vet man at man jobber i stor grad med barn med utfordringer og at lønna er den samme om man rusler rundt i klassen som en ekstraressurs som hjelper ungene eller om man har ansvar for et barn med store utfordringer. At lønna kunne vært bedre, er en annen ting. Man gjør jobben sin uansett, viss ikke får man finne seg en annen jobb. 

Anonymkode: 9ff3b...53f

[soleia]

10 timer siden, sug lut skrev:

Eller foreldrene kan oppdra ungene til å fungere, ikke oppføre seg som rabies-smitta aper i skoletida.

Det er ikkje oppdragelsen som gjer at barnet mitt med autisme og ADHD treng forutsigbarhet og stabilitet, og slit med å fungere på skulen.  I vårt tilfelle tek han stort sett ut frustrasjonen etterpå når han kjem heim. Skulen, med mange folk, mykje som skjer, og store krav til barnet kan opplevast svært stressande når ein slit med å bearbeide sanseinntrykk. 

Dei gongene det har vore episodar på skulen, så har det vore fordi han har vorte stressa og engstelig pga dårleg informasjon.  For han er det viktig å vite på førehand når det skal skje noko utanom den vanlege rutinen. Skulen bør kunne handtere barn som treng å roe seg, men om ting skulle skjære seg heilt, så håpar eg dei har vit nok til å ringje.  Så kan vi i etterkant finne ut av korleis ein kan unngå slike situasjonar for framtida.  

Om det stadig oppstår situasjonar, så må skulen ta ansvar og saman med foreldra finne ut av korleis ein kan legge til rette for at barnet ikkje opplever så stor frustrasjon, dei kan ikkje berre skubbe heile ansvaret over på foreldra. 

[Leverpostei]

I utgangspunktet er barnet i skoletiden skolens ansvar. Hvis man ringer hjem må det være for barnets skyld, og da er situasjonen omtrent som om barnet var sykt. Det bør skje helt unntaksvis. 
 

Dessverre har jeg de siste årene opplevd i økende grad at barn - ungdommer - er på skolen selv om de egentlig ikke er opplæringsdyktige. De kan ha voldsom utagering eller alvorlige psykiske lidelser, men blir sendt på skolen likevel - helt uten medfølgende ressurser. Disse barna burde vært i behandling, og de burde hatt spesialundervisning på en annen opplæringsarena. Da blir man litt rådløs når heller ikke foreldrene vil samarbeide. 

[Optatium]

5 timer siden, Pashla skrev:

Tror du snakker sant når du sier det er siste utvei, men jeg husker da min eldste var sånn cirka fjerdeklassing. Læreren ringte til meg for å fortelle at han og en kamerat «ikke hadde kommet inn da det ringte». Hun forventet at jeg skulle påta meg å kjefte fordi en niåring var et kvarter for seint til time. Da snakker vi tafatt klasseledelse... 

Herlighet. Ja det er vel eksempelet på folk som burde hatt andre jobber. 

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så den stakkars assistenten visste ikke en gang at hen hadde å gjøre med en diagnoseunge? Herregud, stakkars menneske. En udiagnostiserte ADHD-unge i kaos. Åpen bedriten assistentlønn. Du burde gitt blomster.

Anonymkode: 046e6...a4e

Håper du ikke har noe med barn å gjøre. Eller mennesker generelt. 

Anonymkode: f8df8...df4

[Anonym bruker]

3 timer siden, mamma til adhd gutt<3 skrev:

Herlig type du♥️ helt topp med sånne som deg på forumet 😊😊😊

Mindre herlig med slike foreldre som deg. Har unger som eter ressurser, men tar ikke fem øre for å sladre på dem som er villige til å ta en elendig betalt og ekstremt krevende jobb som dere er avhengige av, ved den minste lille feil. Ender med at ingen gidder å ta den drittjobben det er å være assistent. Og hva skal vi gjøre med kaosungene da?

Anonymkode: 046e6...a4e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Håper du ikke har noe med barn å gjøre. Eller mennesker generelt. 

Anonymkode: f8df8...df4

Både mennesker og barn, jo. Jeg ser hvilken enormt viktig jobb assistenter gjør, og hvor mange navlebeskuende egoister av noen foreldre som bare krever og krever, uten å anerkjenne den innsatsen de gjør. Folk gidder ikke i lengden. Flotte assistenter slutter, for de gidder ikke å slite seg ut og få drittkjeft i tillegg.

Anonymkode: 046e6...a4e

[mamma til adhd gutt<3]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mindre herlig med slike foreldre som deg. Har unger som eter ressurser, men tar ikke fem øre for å sladre på dem som er villige til å ta en elendig betalt og ekstremt krevende jobb som dere er avhengige av, ved den minste lille feil. Ender med at ingen gidder å ta den drittjobben det er å være assistent. Og hva skal vi gjøre med kaosungene da?

Anonymkode: 046e6...a4e

Jeg tenker det alltid er greit å si fra når noe ikke er greit og det handler om alt annet enn å sladre

[Anonym bruker]

"Det som skjer på skolen, skal håndteres på skolen"  Ja, det høres fint ut det, og det stemmer i mange tilfeller. Men det som egentlig trengs er et godt  samarbeid mellom skole og hjem. Skal man hjelpe barn, kanskje spesielt de som sliter mye, men andre også, så kan ikke skole og foreldre sitte på hver sin haug og tenke at "Vi tar oss av vårt, og de tar seg av sitt". Det er det beste vi kan gjøre for hverandre og for elever som av forskjellige grunner trenger hjelp, og alle andre elever også. Da kan ikke ungene sette foreldre og skole opp mot hverandre heller.  

Det er ikke ETT skolebarn og ETT hjemmebarn, det er ETT barn som både er på skolen og hjemme, og de tilbringer omtrent like mange våkne timer på hvert sted - foreldre og skole må samarbeide, ikke skylde på hverandre. 

Anonymkode: 9ff3b...53f

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mindre herlig med slike foreldre som deg. Har unger som eter ressurser, men tar ikke fem øre for å sladre på dem som er villige til å ta en elendig betalt og ekstremt krevende jobb som dere er avhengige av, ved den minste lille feil. Ender med at ingen gidder å ta den drittjobben det er å være assistent. Og hva skal vi gjøre med kaosungene da?

Anonymkode: 046e6...a4e

Bare for å ha sagt det. Å være assistent er ingen drittjobb, det er en utrolig meningsfull og viktig jobb. Dårlig betalt, ja. Men jeg vil ikke bytte bort jobben min for alt i verden.  

Anonymkode: 9ff3b...53f

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Både mennesker og barn, jo. Jeg ser hvilken enormt viktig jobb assistenter gjør, og hvor mange navlebeskuende egoister av noen foreldre som bare krever og krever, uten å anerkjenne den innsatsen de gjør. Folk gidder ikke i lengden. Flotte assistenter slutter, for de gidder ikke å slite seg ut og få drittkjeft i tillegg.

Anonymkode: 046e6...a4e

Du har en merkelig holdning til barn i formative år. Må være vanskelig for barna og de «navlebeskuende egoist-foreldrene deres» å samarbeide med deg, men du kunne, slik du fremstiller deg her, fått en fremtredende rolle i en bok av Roald Dahl. 

Anonymkode: f8df8...df4

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Utvisning må formaliseres og kan påklages. Å pålegge foreldre og hente barnet uten dette er ulovlig. HI sier ingenting om at barnet er utvist. 

Anonymkode: 004f2...b84

Det var ikke snakk om en barn som bsr utvist. Var jo snakk om ett barn i 1.klasse

Anonymkode: edda1...692

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

I utgangspunktet sender vi ikke barn hjem fra skolen så lenge de ikke er syke og må hjem av den grunn. Ting som skjer på skolen, er det skolens oppgave, og si gjerne plikt også, å håndtere. Jeg mener også at skjer det utagering / konflikter og andre ting på skolen, er det både viktig og riktig at skolen ordner opp i det. Det er viktig at de som er i konflikten, håndterer den for å få en skikkelig avslutning på det og dermed er klar for en ny start igjen. Dessuten er det jobben vår. Så snakker vi selvfølgelig med foresatte etterpå, om vi synes det er nødvendig.

Men det er ingen regel uten unntak. Men da har vi en avtale med foreldre / fosterforeldre om at det kan være situasjoner som er så vanskelige for barnet at barnet rett og slett trenger å få komme hjem til det trygge utenfor skolen. Men det hører absolutt til unntaket, og da snakker vi jo egentlig om barn som er for syke psykisk / mentalt til å være på skole der og da. 

 

Anonymkode: 9ff3b...53f

Å infomert om hva som har skjedd er noe helt annet,det setter jeg selvsagt stor pris på at læreren gjør. Jeg vil jo vite hvordan det går på skolen med barnet mitt.

Anonymkode: edda1...692

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis et barn gjentatte ganget utagerer på skolen, da må skolen sette inn tiltak for å trygge denne eleven og de andre rundt. 

Har ikke barnet PPT /iop fra før må dette inn i bildet for å kartlegge undervisning og hjelpebehov. 

Søke Bup om hjelp, kan hende barnet har eks Adhd og trenger egen assistent som kan hjelpe regulering av impulser. 

 

Forstyrrer barnet i timen med eks lyder eller fikler med ting. Så kan en squeezy / stressball hjelpe. 

 

 

At et barn utagerer på skolen har ikke noe med foreldrenes feilende oppdragelse, men hvordan skolen ser, forstår og møter dette barnet.

Kommer ingen vei med å kjefte huden full, men bekrefte og veilede til ønsket atferd. 

 

 

Anonymkode: a98ad...1f1

Endelig en som har skjønt det! Hadde hun kjeftet på han så hadde bare utageringen blitt mye verre. Han fikk selvsagt beskjed om at det ikke er lov å slå/dytte/sparke osv,men hun snakket med han på en rolig måte. Hun klarte etter noen måneder å trygge han,bygge opp selvtilliten hans,rose han mye når han gjorde noe bra,å det hjalp! Etter 4 mnder sluttet han helt å utagere å ble en helt ny gutt som var posetiv å snill mot andre. Han ble også mye flinkere til å leke med andre på en posetiv måte,med litt støtte fra en voksen.

Anonymkode: edda1...692