Er felles økonomi veldig uvanlig?

[Utennavnnå]

Vi har felles økonomi og har alltid hatt det. Noe annet hadde vært rart.  Noen mener at det ikke blir riktig siden den andre tjener mer, men vi har heldigvis ikke tenkt på det slik. Og godt er det tenker nok han jeg bor sammen med. De 13 første årene tjente han mest, men alt var felles. Og de 10 siste årene har han vært sykemeldt, vært på aap og nå sosialen pga avslag uføresøknad. Så de siste årene har jeg tjent mest. Og tenker han er glad vi har alt felles. Ellers hadde det vært litt kjipt for han siden han så og si ikke har noe å leve for nå. 
 

hva gjør de som ikke har felles økonomi når en havner i uføre? 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Utennavnnå skrev:

Vi har felles økonomi og har alltid hatt det. Noe annet hadde vært rart.  Noen mener at det ikke blir riktig siden den andre tjener mer, men vi har heldigvis ikke tenkt på det slik. Og godt er det tenker nok han jeg bor sammen med. De 13 første årene tjente han mest, men alt var felles. Og de 10 siste årene har han vært sykemeldt, vært på aap og nå sosialen pga avslag uføresøknad. Så de siste årene har jeg tjent mest. Og tenker han er glad vi har alt felles. Ellers hadde det vært litt kjipt for han siden han så og si ikke har noe å leve for nå. 
 

hva gjør de som ikke har felles økonomi når en havner i uføre? 

Hjelper hverandre. I vårt tilfelle er den hjelpen til og med lovpålagt, gifte par har gjensidig forsørgerplikt. Jeg er sånn skrudd sammen at jeg tenker at heller ikke samboere lar den andre sulte ihjel selv om de ønsker å disponere sine frie midler uten å måtte svare overfor noen. Den enes andel av fellesutgiftene øker og den andres andel minker når forutsetninger endrer seg. 

Det å ønske å være et autonomt menneske handler ikke om å ikke bry seg om hverandre. Det er bare noe dere symbiotiske par forteller hverandre for å føle dere bedre enn andre. 

Anonymkode: 00196...a1e

[Anonym bruker]

Når jeg møtte mannen min hadde jeg sykt dårlig økonomi. Jeg har alltid vert flink med økonomi men x mannen min hadde ett enkeltmannsforetak som gikk veldig dårlig og så konk. Siden vi var gift anså han det som min plikt til å hjelpe han å betale. Dum som jeg var endte jeg opp med strømregningen på 36000 i tillegg til huslån, billån osv. Alt stod på meg unnattt enkeltmannsforetaket. Så når jeg møtte min nåværende man slet jeg veldig. Jeg tjente like mye som han allikevel hadde jeg ingenting igjen. Dette gjorde at han trodde at jeg ikke hadde noe økonomisk forståelse. Han gned det under nesen min i mange år faktisk. Selv om jeg absolutt ikke er en sløser. Nå har vi giftet oss med felles hus og barn, så nå har vi felles økonomi. Det går utrolig mye bedre , mye mindre gnisninger mellom oss. Han har jo også nå sett at jeg er ganske flink til å spare faktisk. Ett tips til dere er å spare i spiff til noe felles. Det har fungert helt gull. Vi separer til julegaver, bil, ferie reiser osv. Alt i spiff når pengene er spart opp da kan vi bruke de.

Anonymkode: b15d7...5a9

[Anonym bruker]

Vi har felles , tjener det samme , men regner med vi hadde gjort det uansett.  Har et vennepar som har separat, og de vippser hverandre hvis en har betalt noe dyrt . Hvis en har et uhell med bilen må den betale det alene osv.  Høl i hue spør du meg! 

Anonymkode: 3cc5a...de1

[Anonym bruker]

Når vi ble sammen for 19 år siden og flyttet sammen for 14 år siden var det mye diskusjoner rundt økonomi, han tjente mer enn meg og mente han skulle eie mer i leiligheten pga det. Det ville ikke jeg, så det ble til slutt 50/50. Når vi fikk barn for 12 år siden begynte han å jobbe mye overtid/natt og tjente mye, han ble sur hvis jeg kjøpte ting, noe unødvendig osv, endte med at jeg fikk dårlig samvittighet hvis jeg kjøpte meg truser, klær til unga osv, så masse krangling. Sa klart i fra at hvis det ikke hadde vært for meg så kunne han ikke jobbet overtid/ natt osv når man har barn. 

Nå tjener han det dobbelte av meg pga etterutdanning på 4 år, igjen, hadde det ikke vært for meg så kunne han ikke brukt maaange timer og år til det, så det skulle bare mangle at han betaler mer og at vi har felles økonomi. Vi har hver vår konto, men setter inn på en felles regningskonto. Er aldri noe krangling om økonomi nå da den har blitt rimelig god. Har ikke dårlig samvittighet for å bruke penger heller. Da han er avdelingsleder i firmaet så kan det bli mye overtid og overnatting, så igjen, han kunne ikke gjort det hvis det ikke var for meg som et der og tar ansvar for 3 barn, jobber fullt osv.

Anonymkode: 534a5...9d8

[Anonym bruker]

Har alt felles, men kver sin konto. Vil ikkje gå inn på hans konto og han vil ikkje inn på min. Har en flexikonto som brukes. Han tjener nok 5-600 000 mer enn meg, og betaler nesten alt. Vi kjøper mat og klær til ungene når det trengs og har aldri kranglet om penger . Vært sammen i 25 år nå.

 

Anonymkode: 0d1f1...e52

[Anonym bruker]

Første samboer hadde jeg felles økonomi med. Vi var unge og penger var ikke vår største bekymring. Vi kjøpte hus da vi var 19 og 24 år, og fikk barn samme år. Vi delte også alt 50/50 da det ble slutt

Andre samboer dro med seg mye gjeld inn i forholdet. Derfor hadde vi en felleskonto der vi begge satt inn 16 000 hver mnd. Dette skulle dekke huslån, alle faste avgifter og mat. Resten av vår lønn brukte vi på personlige regninger og hvert vårt barn vi hadde fra før. Han via bidrag, jeg via egne penger og barnetrygd. Jeg hadde betydelig mer inntekt enn han, så jeg sparte en del. Han skaffet seg mer gjeld- som ble årsak til bruddet etter flere år uten at han gjorde noe med det. 

Nå eier jeg eget hus, og om jeg skulle dratt en mann inn i dette, så ville det blitt separat økonomi og samboerkontrakt som ga meg alt av det huset jeg eier. Jeg orker ikke å kjøpe dette huset for tredje gang. Rett og slett. 

Anonymkode: 7a130...07b

[Anonym bruker]

Vi har delvis fellesøkonomi. Mannen betaler alt av lån, forsikringer og utgift til bil. Jeg betaler strøm, renovasjon og stort sett det barna trenger. Mat kjøper vi etter behov. Vi tjener forskjellig og betaler inn etter evne, ingen føler seg utnyttet.Ingen felles konto. Vi har ok økonomi og det hjelper jo.

Anonymkode: 39065...314

[Anonym bruker]

Vært sammen i ca 100 år og har alt felles. Eier alt 50/50 og har felles økonomi. Han har alltid tjent veldig godt, så det var sikkert rundt 80/20 fordeling i mange år. Nå tjener jeg snart mer enn han og har mulighet for store utbytter i årene som kommer. Alt går til fellesskapet, jeg bryr meg ikke om penger. 

Anonymkode: 7e5d6...fd0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vi har delvis fellesøkonomi. Mannen betaler alt av lån, forsikringer og utgift til bil. Jeg betaler strøm, renovasjon og stort sett det barna trenger. Mat kjøper vi etter behov. Vi tjener forskjellig og betaler inn etter evne, ingen føler seg utnyttet.Ingen felles konto. Vi har ok økonomi og det hjelper jo.

Anonymkode: 39065...314

Håper ikke alt av lån og bil også står på mannen? 

Anonymkode: c15ba...75f

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Alt du sier her er sant for oss også. Vi tjener relativt likt, vi er opptatt av at vi er et team og vi prioriterer familien. Kan ikke se at hvordan man organiserer økonomien spiller inn her.

Vi har felleskontoer for faste utgifter og felles forbruk, der vi begge betaler inn. Det vi har til overs disponerer vi hver for oss til private utgifter og forbruk. Vi har aldri noensinne kranglet om økonomi.

Anonymkode: 00196...a1e

Men da har dere jo felles økonomi.

Anonymkode: a0b62...b7d

[Anonym bruker]

Vi har felles og kommer alltid til å ha det. Har samme konto som begge lønningene kommer inn på, og det er kontoen vi begge bruker. Setter over et fast beløp til regningskonto og sparekonto hver måned som også er felles. Brukskontoen har vi hvert vår bankkort til. 

Jeg har en konto i mitt navn, og sist jeg sjekket stod det vel 0,3 øre eller noe der. Den brukes ikke.

Vi har hatt det slik i 11 år og det fungerer veldig fint, men vi har også avtale om fordeling av halvparten av pengene som er på konto ved et eventuelt samlivsbrudd

Anonymkode: c907c...d0c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Håper ikke alt av lån og bil også står på mannen? 

Anonymkode: c15ba...75f

Så lenge man er gift og har felleseie spiller det ingen rolle hvem ting står på, alt man skaffer seg i løpet av samlivet vil være felleseie med mindre annet er bestemt.

Hovedregelen er at alt man tar med seg inn i ekteskapet tar man med seg ut, verdier bygget opp i løpet av ekteskapet er felleseie.

Anonymkode: 6db6b...05a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men da har dere jo felles økonomi.

Anonymkode: a0b62...b7d

Nei. Vi betaler felles ting felles, men det som er til overs disponerer vi helt selv.

Anonymkode: 00196...a1e

[Anonym bruker]

Vi ble sammen da var ung og hadde ingenting. Ikke bil, ikke hus, ikke jobb. Han hadde noe møbler og hvitevarer. Jeg hadde litt penger, 20tusen. Så da var vi på en måte likestillt. Etter det har felles økonomi bare vært naturlig. Vi eier alt sammen og har ikke noe mitt og ditt. Pengene går i en pott.

Hadde vi gått fra hverandre og funnet oss ny, da hadde jeg nok ikke hatt felles økonomi. Ikke fordi jeg savner å det delt i dag, men på grunn av at starten med en ny mann blir noe annet. Hva vi eier, antall barn osv. 

Anonymkode: 03936...991

[Anonym bruker]

Så heldige dere er, alle dere som har fellesøkonomi og som ikke kan fatte at noen gjør ting annerledes! Så utrolig heldige som har menn dere kan stole på, som er ansvarlige og fornuftige og ønsker å bidra til familien. Men dere skjønner kanskje der oppe på den høye hesten deres at det ikke er sånn for alle? At andre kan ha gode grunner og bitre erfaringer som gjør at de vil ha kontroll på økonomien selv? 

Det er ikke alltid bare å skille seg fra håpløse menn. Noen ganger må man stå i det for ungenes skyld, selv om han lyver og låner og gjeldsetter dere begge til oppover ørene. Fordi alternativet er at han får ungene halvparten av tiden og ellers vil gjøre alt han kan for å ødelegge livet ditt - og deres. Uten at noen kan ta ham på det. 

Unnskyld, nå hisset jeg meg litt for mye opp her. Men noen av dere fremstår bare som så arrogante i deres selvforherligende "sånn gjør vi i min familie og det er den ENESTE måten å ha en familie på" at jeg ble provosert. 

Anonymkode: 2b765...2f7

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvordan man kan dele barn men ikke penger. Vet om et par med to felles barn (og ingen særkullsbarn) der de har adskilt økonomi og forsørger et barn hver. På kafé går først den ene forelderen med det ene barnet for å handle. Deretter det andre. Ser aldeles latterlig ut.

Vi har felles økonomi. Overfører alt til felles konto med unntak av 12000 kr hver som er til privat forbruk. Jeg bruker mest, så han har mest sparepenger. Når det hoper seg opp hos han pleier han heldigvis spandere en tur på familien. Jeg er heldig 😊

Anonymkode: b23d2...60c

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så heldige dere er, alle dere som har fellesøkonomi og som ikke kan fatte at noen gjør ting annerledes! Så utrolig heldige som har menn dere kan stole på, som er ansvarlige og fornuftige og ønsker å bidra til familien. Men dere skjønner kanskje der oppe på den høye hesten deres at det ikke er sånn for alle? At andre kan ha gode grunner og bitre erfaringer som gjør at de vil ha kontroll på økonomien selv? 

Det er ikke alltid bare å skille seg fra håpløse menn. Noen ganger må man stå i det for ungenes skyld, selv om han lyver og låner og gjeldsetter dere begge til oppover ørene. Fordi alternativet er at han får ungene halvparten av tiden og ellers vil gjøre alt han kan for å ødelegge livet ditt - og deres. Uten at noen kan ta ham på det. 

Unnskyld, nå hisset jeg meg litt for mye opp her. Men noen av dere fremstår bare som så arrogante i deres selvforherligende "sånn gjør vi i min familie og det er den ENESTE måten å ha en familie på" at jeg ble provosert. 

Anonymkode: 2b765...2f7

Dersom mannen lyver og bedrar kan man jo ikke bo sammen med vedkommende, så da er jo ikke felles økonomi så relevant.

Anonymkode: b23d2...60c

[Anonym bruker]

Vi har 100% felles økonomi. Samme lønnskonto med hvert vårt bankkort. Det føres penger over til felles regningskonto og sparing derfra. Slik har vi hatt det i 25 år, siden vi var 20 år gamle. 

Anonymkode: 9dedd...376

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hjelper hverandre. I vårt tilfelle er den hjelpen til og med lovpålagt, gifte par har gjensidig forsørgerplikt. Jeg er sånn skrudd sammen at jeg tenker at heller ikke samboere lar den andre sulte ihjel selv om de ønsker å disponere sine frie midler uten å måtte svare overfor noen. Den enes andel av fellesutgiftene øker og den andres andel minker når forutsetninger endrer seg. 

Det å ønske å være et autonomt menneske handler ikke om å ikke bry seg om hverandre. Det er bare noe dere symbiotiske par forteller hverandre for å føle dere bedre enn andre. 

Anonymkode: 00196...a1e

Mennesker som har denne "måtte svare for seg" holdningen, er nok ikke de som passer best til å ha felles økonomi. 

Jeg tror forskjellige mennesker har behov for forskjellige løsninger, det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre.

Hvis man har behov for stor grad av kontroll,  kan adskilt økonomi være best. Tror ikke felles økonomi har noen sammenheng med å være symbiotisk?

Anonymkode: 585b9...d5d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så heldige dere er, alle dere som har fellesøkonomi og som ikke kan fatte at noen gjør ting annerledes! Så utrolig heldige som har menn dere kan stole på, som er ansvarlige og fornuftige og ønsker å bidra til familien. Men dere skjønner kanskje der oppe på den høye hesten deres at det ikke er sånn for alle? At andre kan ha gode grunner og bitre erfaringer som gjør at de vil ha kontroll på økonomien selv? 

Det er ikke alltid bare å skille seg fra håpløse menn. Noen ganger må man stå i det for ungenes skyld, selv om han lyver og låner og gjeldsetter dere begge til oppover ørene. Fordi alternativet er at han får ungene halvparten av tiden og ellers vil gjøre alt han kan for å ødelegge livet ditt - og deres. Uten at noen kan ta ham på det. 

Unnskyld, nå hisset jeg meg litt for mye opp her. Men noen av dere fremstår bare som så arrogante i deres selvforherligende "sånn gjør vi i min familie og det er den ENESTE måten å ha en familie på" at jeg ble provosert. 

Anonymkode: 2b765...2f7

Jeg mente det i hvert fall ikke slik, men jeg var oppriktig nysgjerrig på om det var veldig uvanlig siden jeg ikke har fått inntrykk av at så mange andre løser det slik som oss. At noen velger annerledes er forståelig, spesielt i familier med mine/dine barn osv. 

HI

Anonymkode: 2887c...115

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så lenge man er gift og har felleseie spiller det ingen rolle hvem ting står på, alt man skaffer seg i løpet av samlivet vil være felleseie med mindre annet er bestemt.

Hovedregelen er at alt man tar med seg inn i ekteskapet tar man med seg ut, verdier bygget opp i løpet av ekteskapet er felleseie.

Anonymkode: 6db6b...05a

Dette gjelder jo kun for gifte par - alt man skaffer seg i EKTESKAPET vil være felleseie med mindre annet er bestemt. Kjøpte de bolig før ekteskap og mannen er eneste som betaler på det og har sitt navn på det, er det hans bolig.

Du skriver det jo selv også i andre avsnitt, EKTESKAPET, ikke samlivet generelt.

Anonymkode: c15ba...75f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Så heldige dere er, alle dere som har fellesøkonomi og som ikke kan fatte at noen gjør ting annerledes! Så utrolig heldige som har menn dere kan stole på, som er ansvarlige og fornuftige og ønsker å bidra til familien. Men dere skjønner kanskje der oppe på den høye hesten deres at det ikke er sånn for alle? At andre kan ha gode grunner og bitre erfaringer som gjør at de vil ha kontroll på økonomien selv? 

Det er ikke alltid bare å skille seg fra håpløse menn. Noen ganger må man stå i det for ungenes skyld, selv om han lyver og låner og gjeldsetter dere begge til oppover ørene. Fordi alternativet er at han får ungene halvparten av tiden og ellers vil gjøre alt han kan for å ødelegge livet ditt - og deres. Uten at noen kan ta ham på det. 

Unnskyld, nå hisset jeg meg litt for mye opp her. Men noen av dere fremstår bare som så arrogante i deres selvforherligende "sånn gjør vi i min familie og det er den ENESTE måten å ha en familie på" at jeg ble provosert. 

Anonymkode: 2b765...2f7

Jeg kan forstå deg.

Jeg var i et forhold jeg trodde var trygt, selv om vi var i småbarnsfasen, men jeg var gravid også. Planlagt nr 2. Plutselig etter 10 år, sto jeg der og ikke kjente vedkommende. Han hadde opparbeidet seg gjeld, brukt opp arven sin på tull. Og nå funnet en annen. Masse hemmeligheter ingen visste om. Selv kompisene hans var sjokka.

Heldigvis, selv om jeg var på aap, hadde jeg betalt 50% av alle utgifter, og dermed beholdt jeg huset og 50% av alt annet. Vi var ikke gift. 

Nå med ny samboer, er alt jeg hadde med inn mitt. Jeg eier, han ikke. Så jeg skal sikre meg og han seg, best mulig.

Anonymkode: 630bd...a71

[Anonym bruker]

Det som passer for noen passer ikke for alle, vi er like mye en familiernhet og et «VI» selv om vi kun delvis har felles økonomi. Mange forbrukerrådgivere anbefaler å ikke ha 100% felles økonomi men som sagt fungerer det sikkert for noen. 
 

https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/3J1yAe/forbrukeroekonom-jeg-fraraader-folk-aa-ha-hele-oekonomien-felles

Anonymkode: 4544c...eb2

[Anonym bruker]

Det viktigste er vel å ikke gå i den typiske «kvinnefella»: flytte inn hos han og kun betale løpende utgifter til mat, klær og ferie mens han kan investere i bolig, aksjer og sparing. Få bevis på at man er med på å betale utgifter til hus og renovering. Slik at man ikke sitter med skjegget i postkassa den dagen det evt blir brudd. 

Anonymkode: 4544c...eb2