Er felles økonomi veldig uvanlig?

[Anonym bruker]

Har gjennom årene både snakket med folk irl og lest her inne om hvordan par ordner økonomien sin, og lurer på om vår måte er helt uvanlig?

Vi var ganske unge da vi flyttet sammen og hadde først atskilt økonomi, men fant fort ut at det ble mye styr. Begge var enige om at vi tross alt ville være en familie, og da vi etter hvert fikk barn og giftet oss ble det en enda større selvfølge å tenke "vårt" og ikke mitt/ditt. Vi har derfor ikke noe skille rundt hvem som tjener hva eller bidrar til hva. Begge setter så godt som hele lønnen inn på en felles konto hvor pengene fordeles utover der de trengs (matkonto, regningskonto, sparekonto osv), vi holder bare et par tusen igjen på private kort i tilfelle det f.eks. er tomt på matkontokortet, så har vi et annet kort å bruke uten å måtte inn i nettbanken for å overføre først. Begge bruker penger der det trengs, og vi snakker sammen først hvis det er snakk om litt dyre ting. 

Er det flere som har det slik? Altså null skille mellom ditt og mitt, kun vårt?

Anonymkode: 2887c...115

[Anonym bruker]

Vi har det sånn vi også.

Anonymkode: 13230...9a9

[Anonym bruker]

Her går alt i samme potten

Anonymkode: 089e0...120

[Anonym bruker]

Vi har også helt felles økonomi. Eneste forskjellen er at vi ikke har felle konto. Vi bruker fra egen konto når vi handler og betaler regninger. Har den ene betalt litt mye en måned slik at kontoen blir skrap så får den påfyll fra den andre. Dyre ting (ferie, nye møbler etc.) bestemmer vi oss for sammen. Vi sparer på en felles konto. Hos oss går det helt fint å ha helt felles økonomi. Vi har bare felles barn og vi har i tillegg likt forbruksmønster og veldig enig om hvor listen ligger for hva vi kjøper og når (f.eks. hvor ofte man kjøper nye klær). 

I par hvor det er veldig ulikt forbruk tror jeg det er vanskeligere å ha slik felles økonomi. Da kan det fort bli gnisninger om hvor mye man kan "sløse" og hva som skal spares f.eks. om den ene har en veldig dyr hobby og den andre er nøysom. Dette gjelder også om man har mine, dine og våre barn.

Anonymkode: 24411...275

[Anonym bruker]

Vi gjør også sånn. Mannen tjenes ca 200 000 mer enn meg, men allikevel har vi felles økonomi. 

Kjenner til familier som vipser hverandre. Typ, kjøper du med en sjokolade, så vipser jeg deg 😬

 

Anonymkode: eb486...a6a

[Anonym bruker]

Får klaustrofobi av tanken!

Anonymkode: 00196...a1e

[Anonym bruker]

Vi har ikke felles. Mannen tjener omtrent en million mer enn meg så jeg føler det blir så rart å dele alt. Da blir det jo bare til at jeg får masse og han må bare gi bort, sånn vil jeg ikke ha det.

Anonymkode: 64517...96b

[Anonym bruker]

Økonomi er en enormt vanlig grunn til skilsmisse så jeg forstår ikke hvordan folk tør å IKKE ha felles økonomi, uavhengig av om det er ulik inntekt, men har nok inntrykk av at det er mer uvanlig enn vanlig.

Hvis ene tjener mer enn den andre og ikke vil «dele» så har man valgt feil partner tenker jeg.

Vi har 100% felles økonomi, eller 99%. Lar noen småkroner blir stående igjen på egne kontoer som «lommepenger» mens resten fordeles på regningskonto, sparekontoer og husholdningskonto (sistnevte har begge hvert sitt kort.)

En av oss har også barn fra før, men det er irrelevant med tenke på økonomien. Vi har valgt hverandre og deler 100% og det er vanvittig befriende/

Anonymkode: c15ba...75f

[Anonym bruker]

Alt sammen her også 😃 felles sparekonto og felles brukskonto 🙂

Anonymkode: b0e4c...f39

[Anonym bruker]

Vi har alt felles, mannen tjener 1,5 mill og jeg 500.000. Penge går inn på en konto som vi begge disponerer. Han har ganske dyr hobby, motorsykkel bygging så der går det en del penger, men det legger jeg meg ikke oppi. Han spør alltid om jeg er enig før han gjør noe, selv om han tjener 1 mill mer. Det er hans og mine barn. Mine bor heltid med oss, hans 50/50. 

Anonymkode: 8b004...cd5

[Anonym bruker]

Vi har felles økonomi, for oss hadde det vært rart å ikke ha det. 

Anonymkode: 51545...0d2

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Økonomi er en enormt vanlig grunn til skilsmisse så jeg forstår ikke hvordan folk tør å IKKE ha felles økonomi, uavhengig av om det er ulik inntekt, men har nok inntrykk av at det er mer uvanlig enn vanlig.

Hvis ene tjener mer enn den andre og ikke vil «dele» så har man valgt feil partner tenker jeg.

Vi har 100% felles økonomi, eller 99%. Lar noen småkroner blir stående igjen på egne kontoer som «lommepenger» mens resten fordeles på regningskonto, sparekontoer og husholdningskonto (sistnevte har begge hvert sitt kort.)

En av oss har også barn fra før, men det er irrelevant med tenke på økonomien. Vi har valgt hverandre og deler 100% og det er vanvittig befriende/

Anonymkode: c15ba...75f

Har du kilder på at økonomi skaper mindre gnisninger om man har alt felles?

Mitt klare inntrykk er at det er motsatt.

Anonymkode: 00196...a1e

[Anonym bruker]

Vi har en mellomting, men vi tjener omtrent likt da. 

Har felles kontoer til regninger og lån, mat og sparing, med faste trekk på lønningsdag.

Men vi har også hver våre kontoer som vi bruker av til alt fra bensin til gaver, lommepenger til ungene, klær og frisør. 

Jeg handler mest til ungene så jeg går barnetrygden inn på min konto. 

Alt er vårt da, selv om vi ikke legger oss i hva den andre bruker på sko eller hudpleie har vi begge et edruelig forhold til penger og forbruk og det er aldri sånn en er blakk og den andre har mye. 

Vi har bodd sammen i 22 år og har aldri kranglet om penger. 

Anonymkode: 6db6b...05a

[WonderChick]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har gjennom årene både snakket med folk irl og lest her inne om hvordan par ordner økonomien sin, og lurer på om vår måte er helt uvanlig?

Vi var ganske unge da vi flyttet sammen og hadde først atskilt økonomi, men fant fort ut at det ble mye styr. Begge var enige om at vi tross alt ville være en familie, og da vi etter hvert fikk barn og giftet oss ble det en enda større selvfølge å tenke "vårt" og ikke mitt/ditt. Vi har derfor ikke noe skille rundt hvem som tjener hva eller bidrar til hva. Begge setter så godt som hele lønnen inn på en felles konto hvor pengene fordeles utover der de trengs (matkonto, regningskonto, sparekonto osv), vi holder bare et par tusen igjen på private kort i tilfelle det f.eks. er tomt på matkontokortet, så har vi et annet kort å bruke uten å måtte inn i nettbanken for å overføre først. Begge bruker penger der det trengs, og vi snakker sammen først hvis det er snakk om litt dyre ting. 

Er det flere som har det slik? Altså null skille mellom ditt og mitt, kun vårt?

Anonymkode: 2887c...115

Her går absolutt alt av innkommende inn på felles hovedkonto. Vi har kort begge to på denne kontoen. 
her går det trekk til felles regningskonto, og til alt av sparing. 
Hovedkontoen er matkontoen/brukskontoen vår og vi bruker ikke egen konto lenger. 
 

[Anonym bruker]

Vi møttes i 30-årene og selv om vi tjener omtrent likt, jeg 540’ og han 480’ så har vi ikke helt felles økonomi. Vi har regningskonto hvor vi betaler inn hhv 14’ og 12’ i mnd, mat kjøper jeg mest av da jeg tjener mest og får barnetrygden inn på min konto samt mindre skatt da alt huslånet, dvs skattefradrag for renteutgifter står på meg. Ellers betaler vi litt på omgang, på restaurant, butikk mm. Eier og disponerer hver vår bil som betales for av eier bortsett fra forsikring som trekkes på regningskonto. 
 

Vår metode funker godt for oss! 

Anonymkode: 4544c...eb2

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du kilder på at økonomi skaper mindre gnisninger om man har alt felles?

Mitt klare inntrykk er at det er motsatt.

Anonymkode: 00196...a1e

Jeg har ikke oversikt over hva som er best, men på de ca. 20 årene vi har hatt felles økonomi, har vi aldri kranglet om penger. Han tjener litt mer enn meg og jeg har av og til spurt ham om han synes det er dumt med felles økonomi, men han er helt tydelig på at det er et vi, og det er mye mer viktig for ham enn mitt og ditt. Han er generelt sett veldig opptatt av å prioritere familien, og det er jeg også. 

HI

Anonymkode: 2887c...115

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke oversikt over hva som er best, men på de ca. 20 årene vi har hatt felles økonomi, har vi aldri kranglet om penger. Han tjener litt mer enn meg og jeg har av og til spurt ham om han synes det er dumt med felles økonomi, men han er helt tydelig på at det er et vi, og det er mye mer viktig for ham enn mitt og ditt. Han er generelt sett veldig opptatt av å prioritere familien, og det er jeg også. 

HI

Anonymkode: 2887c...115

Alt du sier her er sant for oss også. Vi tjener relativt likt, vi er opptatt av at vi er et team og vi prioriterer familien. Kan ikke se at hvordan man organiserer økonomien spiller inn her.

Vi har felleskontoer for faste utgifter og felles forbruk, der vi begge betaler inn. Det vi har til overs disponerer vi hver for oss til private utgifter og forbruk. Vi har aldri noensinne kranglet om økonomi.

Anonymkode: 00196...a1e

[the amazing spidermamma]

Vi har alt felles. Vi krangler aldri om penger, bortsett fra den ene gangen mannen kom til å tømme kontoen  da vi hadde skikkelig dårlig råd. Men han kjøpte fin middag til meg, da, så det var grenser for hvor sur jeg kunne bli! 

Jeg tror at det lett blir krangel med felles økonomi hvis den ene har et mye høyere forbruk enn den andre, og man har litt trang økonomi i utgangspunktet. Noen er også lite rause av natur, og da er det sikkert bedre å ha hver sin konto (mener ikke at alle med hver sin konto er lite rause, altså!).  

[Nyttårs barn]

Økonomi handler i stor grad om prioritering. Hva skal vektlegges, fin og dyr mat, eller first price?

Ny flott bil, eller Skoda?

Bo så fint som mulig eller i noe mer nøkternt?

Skal barna ha dyre klær, eller kjøper vi brukt og arver?

Er hytteferie ok, eller må vi til utlandet?(dette var før covid 19)

Skal vi spare mye, eller prioritere forbruk nå som barna bor hjemme?

Det er klart at om begge i forholdet prioriterer nokså likt og man har felles barn så er det ganske greit med felles økonomi. Har partene ulike måter å ønske å bruke penger og i tillegg barn fra før så er det mye mer muligheter for at penger blir et konflikttema.

Vi har en bekjent som er rik, han har masse eiendom og lite gjeld men har en vanlig jobb som ikke betaler så bra. Han er svært nøysom og har ikke "råd" til hverken det ene eller andre. For meg blir det feil måte og prioritere på, men han og dama har separat økonomi og hun betaler om de skal til syden for å si det slik. 

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

Økonomi er en enormt vanlig grunn til skilsmisse så jeg forstår ikke hvordan folk tør å IKKE ha felles økonomi, uavhengig av om det er ulik inntekt, men har nok inntrykk av at det er mer uvanlig enn vanlig.

Hvis ene tjener mer enn den andre og ikke vil «dele» så har man valgt feil partner tenker jeg.

Vi har 100% felles økonomi, eller 99%. Lar noen småkroner blir stående igjen på egne kontoer som «lommepenger» mens resten fordeles på regningskonto, sparekontoer og husholdningskonto (sistnevte har begge hvert sitt kort.)

En av oss har også barn fra før, men det er irrelevant med tenke på økonomien. Vi har valgt hverandre og deler 100% og det er vanvittig befriende/

Anonymkode: c15ba...75f

Hos oss er det jeg som tjener minst som ikke vil dele, han som har mye mer er helt med på felles økonomi. Jeg synes bare det føles ekkelt å ta så mye. Jeg klarer ikke helt å legge fra meg tanken om at det ikke er mine penger. Om vi hadde delt alt hadde jeg ikke klart å kjøpe ting til meg selv, for det hadde vært med hans penger. Han skal ikke måtte svi for at jeg har vært lat og tatt dårlige valg i livet, han gjør det jo bra! Nå har ikke vi barn da, så det gjør det jo enklere.

Anonymkode: 64517...96b

[Anonym bruker]

Haha! Aldri i livet om jeg hadde hatt felles økonomi med noen. Så dum er jeg ikke.

Anonymkode: d4946...fe5

[Anonym bruker]

Han tjener mye mer enn meg, men vi har hatt felles økonomi omtrent fra dag 1. Han flyttet inn til meg, og der gjorde vi det sånn at jeg betalte på huset og han betalte like mye i faste utgifter. Resten gikk mer eller mindre om hverandre. Han kunne ikke hatt den jobben han har og jobbet såpass mye, eller i alle fall på ofte ukurante tider om det ikke hadde vært for meg. I alle fall ikke viss vi skulle ha barn. Og det hadde blitt lite artige ting å gjøre om vi skulle betale alt hver for oss. Ut å spise: Han tre-retters med god vin, jeg en hovedrett med et glass vann eller kanskje jeg hadde unnet meg et glass med husets vin. For ikke å snakke om ferier og andre ting.

Men folk får ordne seg som de vil. Jeg er likevel glad for at jeg har en mann som ser på oss som et fellesskap - også når det gjelder økonomi. 

Anonymkode: 6108e...d72

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Han tjener mye mer enn meg, men vi har hatt felles økonomi omtrent fra dag 1. Han flyttet inn til meg, og der gjorde vi det sånn at jeg betalte på huset og han betalte like mye i faste utgifter. Resten gikk mer eller mindre om hverandre. Han kunne ikke hatt den jobben han har og jobbet såpass mye, eller i alle fall på ofte ukurante tider om det ikke hadde vært for meg. I alle fall ikke viss vi skulle ha barn. Og det hadde blitt lite artige ting å gjøre om vi skulle betale alt hver for oss. Ut å spise: Han tre-retters med god vin, jeg en hovedrett med et glass vann eller kanskje jeg hadde unnet meg et glass med husets vin. For ikke å snakke om ferier og andre ting.

Men folk får ordne seg som de vil. Jeg er likevel glad for at jeg har en mann som ser på oss som et fellesskap - også når det gjelder økonomi. 

Anonymkode: 6108e...d72

Med middager ute og ferie betaler han for meg. Jeg har sagt at jeg ikke har råd, men han kan selvfølgelig dra på ferie eller spise ute alene om han ønsker. Det vil han jo ikke, så da betaler han og det synes vi begge er greit. Men jeg ønsker ikke å ha fri tilgang til hans konto eller bruke av felles midler når jeg vil kjøpe noe, det føles for meg så rart. 

Anonymkode: 64517...96b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Han tjener mye mer enn meg, men vi har hatt felles økonomi omtrent fra dag 1. Han flyttet inn til meg, og der gjorde vi det sånn at jeg betalte på huset og han betalte like mye i faste utgifter. Resten gikk mer eller mindre om hverandre. Han kunne ikke hatt den jobben han har og jobbet såpass mye, eller i alle fall på ofte ukurante tider om det ikke hadde vært for meg. I alle fall ikke viss vi skulle ha barn. Og det hadde blitt lite artige ting å gjøre om vi skulle betale alt hver for oss. Ut å spise: Han tre-retters med god vin, jeg en hovedrett med et glass vann eller kanskje jeg hadde unnet meg et glass med husets vin. For ikke å snakke om ferier og andre ting.

Men folk får ordne seg som de vil. Jeg er likevel glad for at jeg har en mann som ser på oss som et fellesskap - også når det gjelder økonomi. 

Anonymkode: 6108e...d72

Men du? Sitter du og innbiller deg at par med separat økonomi ber om delt regning på restaurant? At den ene spiser sushi takeaway og den andre first price fiskepinner? 

Selv om man har separat økonomi betaler man felles utgifter sammen. Da ofte ved at den ene betaler her og den andre der. Og jeg kjenner ingen som fører regnskap på hvem som skylder hvem penger for mat eller kinobilletter, altså. 

Anonymkode: 00196...a1e

[Syngensang]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi har ikke felles. Mannen tjener omtrent en million mer enn meg så jeg føler det blir så rart å dele alt. Da blir det jo bare til at jeg får masse og han må bare gi bort, sånn vil jeg ikke ha det.

Anonymkode: 64517...96b

Eg hadde tenkt heilt omvendt trur eg, vi bur ilag, og har barn i lag, då er det naturleg at ein deler det ein har?