Gå til innhold

Er jeg slem som presser mannen?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg hadde en sønn da jeg møtte min mann. Min mann ble verdens beste far for gutten min. Biologisk far er ikke inne i bildet. Men alt endret seg da jeg og min mann fikk et felles barn. Min mann påstår at jeg forskjellsbehandler barna mine. Han påstår støtt og stadig at jeg favoritiserer mitt eldste barn. Det gjør jeg ikke. Begge er mine barn. Jeg elsker begge like høyt. Men det jeg ser er at min mann prøver å være en god pappa for begge. Men desverre så er han blitt direkte ufin ovenfor mitt første barn. Gutten min er blitt en hakkekylling. Det er vondt ! Så nå presser jeg min mann til å innrømme at han "ikke liker" min dønn lengre.. min mann nekter å snakke om det. Men jeg vil vite hvorfor og hva som skjer....

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor sier han at du forskjellsbehandler barna? 
At han tar det ut på et uskyldig barn er ikke greit! Hadde aldri akseptert at han brukte barnet som hakkekylling, enten stopper det nå ellers så er det på hodet og ræven ut! Han ødelegger barnet slik han holder på. 
Hva sier han når du konfronterer han med at han er ufin mot barnet? Hva er «grunnen» til at han oppfører seg slik?

Virker jo nesten som om det er mannen som er sjalu..

Anonymkode: 20c59...898

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså om mannen din er ufin mot sønnen din så er det ille. 

Samtidig så er det helt klassisk at biologisk forelder kommer i en forsvarsposisjon overfor sitt eget barn og føler for å beskytte det mot steforelder, kanskje ser mannen din noe som du ikke helt ser selv.

Jeg ville søkt hjelp, tror ikke det er noe nytte i å presse mannen til å innrømme noe sånt. Er det faktisk sånn så skammer han seg garantert også innerst inne.

Det å få en ny baby er ikke så lett selv for de som har kun felles barn så kan lett eldste barnet komme litt i skvis når det kommer søsken.

Anonymkode: 70f19...e92

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere trenger hjelp av noen utenfra. Og IKKE la det gå vinter og vår før du gjør noe! Jeg ventet for lenge i samme situasjon, og det skadet barnet mitt!

Anonymkode: 00cfa...1b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor sier han at du forskjellsbehandler barna? 
At han tar det ut på et uskyldig barn er ikke greit! Hadde aldri akseptert at han brukte barnet som hakkekylling, enten stopper det nå ellers så er det på hodet og ræven ut! Han ødelegger barnet slik han holder på. 
Hva sier han når du konfronterer han med at han er ufin mot barnet? Hva er «grunnen» til at han oppfører seg slik?

Virker jo nesten som om det er mannen som er sjalu..

Anonymkode: 20c59...898

Jeg aner virkelig ikke hvorfor han er sånn plutselig ovenfor mitt eldste barn 😨

Han påstår at jeg gjør forskjell på de pga jeg kjøpte en lekediamant til hver av barna. Mannen min påsto at diamanten til eldste var finest 😳 og hvis eldste spør om han kan få lov å åpne døren med nøkkel og jeg sier ja til han pga han spurte først. Da vil yngste også låse opp døren med nøkkelen. Men da sier jeg at eldste spurte først denne gang. Da forskjellsbehandlet jeg de visst nok.. jeg har MANGE EKSEMPLER 

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere trenger hjelp av noen utenfra. Og IKKE la det gå vinter og vår før du gjør noe! Jeg ventet for lenge i samme situasjon, og det skadet barnet mitt!

Anonymkode: 00cfa...1b2

Skadet barnet? Hvordan? 

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg aner virkelig ikke hvorfor han er sånn plutselig ovenfor mitt eldste barn 😨

Han påstår at jeg gjør forskjell på de pga jeg kjøpte en lekediamant til hver av barna. Mannen min påsto at diamanten til eldste var finest 😳 og hvis eldste spør om han kan få lov å åpne døren med nøkkel og jeg sier ja til han pga han spurte først. Da vil yngste også låse opp døren med nøkkelen. Men da sier jeg at eldste spurte først denne gang. Da forskjellsbehandlet jeg de visst nok.. jeg har MANGE EKSEMPLER 

Anonymkode: 45458...d16

Jeg lurer på om det er noen nedarvede instinkter med å først og fremst verne om sitt biologiske avkom, som spiller inn her. 

Da dere hadde kun eldstesønnen din, var ikke dette en faktor. Men nå har han fått et eget biologisk avkom, og det blir et slags konkurranseforhold om å få den beste oppfølgingen. Da vil de biologiske innstinktene hos mannen din slå inn i forhold til å sikre eget avkom. 

Du kjenner naturlig nok ikke på dette, da begge barna er biologisk dine. 

Er mulig jeg er på bærtur, men min erfaring er at man ikke skal undervurdere naturlige, nedarvede instinkter. 

Hva du eventuelt skal/kan gjøre med det er vanskelig å si, men veien må vel være åpen dialog uten anklage. Kanskje du må godta at yngste har en spesiell plass hos han. Hvis du kan anerkjenne det og prøve å møte han åpent og uten anklage (selv om det er sårt for deg som mor som er like glad i begge barna), så er det kanskje lettere for han å senke skuldrene og slippe løs de positive følelsene? 

Anonymkode: 9ce87...460

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skadet barnet? Hvordan? 

Anonymkode: 45458...d16

Du skjønner ikke hvordan er barn tar skade av å vokse opp som stefar sin hakkekylling?

Søk hjelp nå!

Anonymkode: ac111...11a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer på om det er noen nedarvede instinkter med å først og fremst verne om sitt biologiske avkom, som spiller inn her. 

Da dere hadde kun eldstesønnen din, var ikke dette en faktor. Men nå har han fått et eget biologisk avkom, og det blir et slags konkurranseforhold om å få den beste oppfølgingen. Da vil de biologiske innstinktene hos mannen din slå inn i forhold til å sikre eget avkom. 

Du kjenner naturlig nok ikke på dette, da begge barna er biologisk dine. 

Er mulig jeg er på bærtur, men min erfaring er at man ikke skal undervurdere naturlige, nedarvede instinkter. 

Hva du eventuelt skal/kan gjøre med det er vanskelig å si, men veien må vel være åpen dialog uten anklage. Kanskje du må godta at yngste har en spesiell plass hos han. Hvis du kan anerkjenne det og prøve å møte han åpent og uten anklage (selv om det er sårt for deg som mor som er like glad i begge barna), så er det kanskje lettere for han å senke skuldrene og slippe løs de positive følelsene? 

Anonymkode: 9ce87...460

Nettop. Jeg har sagt til han at det er naturlig at min mann ikke klarer å være like god far for min sønn!  Men min mann nekter. Jeg har også sagt til min mann at jeg tar meg av min eldste fra nå av. Men min mann fortsetter å behandler min eldste dårlig

Jeg skulle ønske at min mann kunne inrømme hvordan han føler det. Jeg har prøvd å snakke med min mann på tusen måter rundt dette. Men han nekter. Så lenge han ikke ønsker å snakke om det så blir det ikke bedre..? Han sier at han må jobbe med seg selv. Men vil ikke ta imot hjelp.  

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner ikke hvordan er barn tar skade av å vokse opp som stefar sin hakkekylling?

Søk hjelp nå!

Anonymkode: ac111...11a

Hvem kan hjelpe? 

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem kan hjelpe? 

Anonymkode: 45458...d16

Familievernkontoret. 

Du skal ikke presse din mann til å innrømme noe som helst angående hva han føler. Du konfronterer ham med det han gjør når han er ufin og hakker på ditt eldste barn. Altså handlingene hans. Helt konkret. Så bestiller du time på familievernkontoret og så forteller du ham at enten må dere jobbe med dette, og det inkluderer at han må ta imot hjelp, eller så får den timen være til mekling for da går du fra ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Superdolly skrev:

Familievernkontoret. 

Du skal ikke presse din mann til å innrømme noe som helst angående hva han føler. Du konfronterer ham med det han gjør når han er ufin og hakker på ditt eldste barn. Altså handlingene hans. Helt konkret. Så bestiller du time på familievernkontoret og så forteller du ham at enten må dere jobbe med dette, og det inkluderer at han må ta imot hjelp, eller så får den timen være til mekling for da går du fra ham.

Takk for råd. Skal få meg en time. 

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nettop. Jeg har sagt til han at det er naturlig at min mann ikke klarer å være like god far for min sønn!  Men min mann nekter. Jeg har også sagt til min mann at jeg tar meg av min eldste fra nå av. Men min mann fortsetter å behandler min eldste dårlig

Jeg skulle ønske at min mann kunne inrømme hvordan han føler det. Jeg har prøvd å snakke med min mann på tusen måter rundt dette. Men han nekter. Så lenge han ikke ønsker å snakke om det så blir det ikke bedre..? Han sier at han må jobbe med seg selv. Men vil ikke ta imot hjelp.  

Anonymkode: 45458...d16

Ingen av de eksemplene du kommer med tilsier at mannen din bruker eldste som hakkekylling. At han sier fra til deg at du gjør forskjell på barna er noe helt annet enn å være stygg mot et barn.

 

hvor gamle er barna? Er det stor aldersforskjell? Da er det naturlig at eldste gjør andre ting enn yngste, men også at eldste lærer og ta hensyn og ikke alltid får gjøre ting selv om han alltid kommer på å be om å låse opp døra først.

 

du MÅ slutte å få mannen til å innrømme noe du faktisk ikke kan vite om stemmer. Du kommer bare til å ødelegge mer. Mulig mannen ser noe du ikke ser, mulig han liker eldste og mulig at han faktisk synes han gjør en god jobb som stefar. Du kan ikke bestemme at han ikke liker sønnen din lengre. 
 

du må endre fokus. Sett deg ned med mannen din og hør hva han føler om saken, helt uten at du på forhånd har bestemt at han ikke liker sønnen din. Prat sammen om hvordan dere BEGGE kan endre situasjonen til det beste for hele familien. Dersom han feks synes du favoriserer eldste så prøver han kanskje å kompensere med å favorisere yngste osv. 
 

Anonymkode: 0e16b...150

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen av de eksemplene du kommer med tilsier at mannen din bruker eldste som hakkekylling. At han sier fra til deg at du gjør forskjell på barna er noe helt annet enn å være stygg mot et barn.

 

hvor gamle er barna? Er det stor aldersforskjell? Da er det naturlig at eldste gjør andre ting enn yngste, men også at eldste lærer og ta hensyn og ikke alltid får gjøre ting selv om han alltid kommer på å be om å låse opp døra først.

 

du MÅ slutte å få mannen til å innrømme noe du faktisk ikke kan vite om stemmer. Du kommer bare til å ødelegge mer. Mulig mannen ser noe du ikke ser, mulig han liker eldste og mulig at han faktisk synes han gjør en god jobb som stefar. Du kan ikke bestemme at han ikke liker sønnen din lengre. 
 

du må endre fokus. Sett deg ned med mannen din og hør hva han føler om saken, helt uten at du på forhånd har bestemt at han ikke liker sønnen din. Prat sammen om hvordan dere BEGGE kan endre situasjonen til det beste for hele familien. Dersom han feks synes du favoriserer eldste så prøver han kanskje å kompensere med å favorisere yngste osv. 
 

Anonymkode: 0e16b...150

Disse eksemplene var 2 eksempler på at jeg forskjellsbehandler barna mine (i følge mannen min). Jeg forskjellsbehandler ikke mine barn. Men min mann tror det.. hvorfor han tror det. Det vet jeg ikke 

Jeg har ikke kommet med noen eksempler på hvordan min mann behandler min eldste. Men det kan jeg: min mann tenker alltid det verste om min sønn sine handlinger. Min mann kjefter på gutten på måten han gir en klem til broren sin. Han er negativ til hvordan min sønn spiser. Han er negativ til hvor lang tid min sønn bruker på å dusje. Han er negativ til at jeg ønsker å stryke sønnen min på ryggen på kvelden. Min mann skriker ofte til min eldste. .osv osv. Min sønn gråter MYE pga hvordan han blir behandlet. 

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Disse eksemplene var 2 eksempler på at jeg forskjellsbehandler barna mine (i følge mannen min). Jeg forskjellsbehandler ikke mine barn. Men min mann tror det.. hvorfor han tror det. Det vet jeg ikke 

Jeg har ikke kommet med noen eksempler på hvordan min mann behandler min eldste. Men det kan jeg: min mann tenker alltid det verste om min sønn sine handlinger. Min mann kjefter på gutten på måten han gir en klem til broren sin. Han er negativ til hvordan min sønn spiser. Han er negativ til hvor lang tid min sønn bruker på å dusje. Han er negativ til at jeg ønsker å stryke sønnen min på ryggen på kvelden. Min mann skriker ofte til min eldste. .osv osv. Min sønn gråter MYE pga hvordan han blir behandlet. 

Anonymkode: 45458...d16

Herregud. Ser du ikke hva slags liv eldstebarnet ditt lever? Hjelp NÅ. Bedre at yngste er skilsmissebarn enn at eldste må vokse opp i det terrorregimet. 

Anonymkode: ac960...1f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Herregud. Ser du ikke hva slags liv eldstebarnet ditt lever? Hjelp NÅ. Bedre at yngste er skilsmissebarn enn at eldste må vokse opp i det terrorregimet. 

Anonymkode: ac960...1f2

Skjønner dere nå at jeg lurer på om mannen min ikke liker min eldste? Trist at det har endret seg sånn 😔😔😔

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner dere nå at jeg lurer på om mannen min ikke liker min eldste? Trist at det har endret seg sånn 😔😔😔

Anonymkode: 45458...d16

Men fortsatt: Det finnes ingen grunn til at du skal presse ham til å innrømme at han ikke liker sønnen din. Det du må gjøre er å ta tak i hvordan mannen oppfører seg, og slepe ham med deg til familievernkontoret. Der forteller du ham i klartekst at du ikke kan leve med at han mobber sønnen din, og så får du vurdere reaksjonen hans og finne ut om du skal gi ham en sjanse til. 

Sønnen din lever med mobbing i sitt eget hjem, og det må du stoppe nå. Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Disse eksemplene var 2 eksempler på at jeg forskjellsbehandler barna mine (i følge mannen min). Jeg forskjellsbehandler ikke mine barn. Men min mann tror det.. hvorfor han tror det. Det vet jeg ikke 

Jeg har ikke kommet med noen eksempler på hvordan min mann behandler min eldste. Men det kan jeg: min mann tenker alltid det verste om min sønn sine handlinger. Min mann kjefter på gutten på måten han gir en klem til broren sin. Han er negativ til hvordan min sønn spiser. Han er negativ til hvor lang tid min sønn bruker på å dusje. Han er negativ til at jeg ønsker å stryke sønnen min på ryggen på kvelden. Min mann skriker ofte til min eldste. .osv osv. Min sønn gråter MYE pga hvordan han blir behandlet. 

Anonymkode: 45458...d16

Ingen va de eksemplene du her kommer med (med unntak av å skrike til barnet) tilsier at han misliker barnet eller behandler barnet dårlig. 
 

Det er helt naturlig å stille andre krav til eldstebarnet enn til det yngste. Dersom han er hardhendt eller uvøren med klemming er det helt greit å si ifra til barnet.  Å si ifra dersom barnet ikke spiser ordentlig eller griser med mat er hel innafor. Å snakke til barnet dersom han bruker veldig lang tid i dusjen er helt greit. At mannen din mener det er unødvendig å sitte å stryke han på rydder på sengekanten må han gjerne mene. At han eventuelt har en annen mening enn deg må faktisk være lov - det gjør han ikke automatisk til en som misliker barnet. 

Men dere trenger åpenbart hjelp til å kommunisere dere imellom. Han mener at du forskjellsbehabdler barna - du nekter. Du mener han misliker eldstebarnet - han nekter. 
 

å presse han til å si at han misliker gutten fører ingen steds hen. Hva vil du egentlig oppnå med det? Hva ville du tenkt hvis situasjonen var motsatt; at han hele tiden hadde presset deg til å innrømme ar du forskjellsbehandler barna?

Anonymkode: d239b...7dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen va de eksemplene du her kommer med (med unntak av å skrike til barnet) tilsier at han misliker barnet eller behandler barnet dårlig. 
 

Det er helt naturlig å stille andre krav til eldstebarnet enn til det yngste. Dersom han er hardhendt eller uvøren med klemming er det helt greit å si ifra til barnet.  Å si ifra dersom barnet ikke spiser ordentlig eller griser med mat er hel innafor. Å snakke til barnet dersom han bruker veldig lang tid i dusjen er helt greit. At mannen din mener det er unødvendig å sitte å stryke han på rydder på sengekanten må han gjerne mene. At han eventuelt har en annen mening enn deg må faktisk være lov - det gjør han ikke automatisk til en som misliker barnet. 

Men dere trenger åpenbart hjelp til å kommunisere dere imellom. Han mener at du forskjellsbehabdler barna - du nekter. Du mener han misliker eldstebarnet - han nekter. 
 

å presse han til å si at han misliker gutten fører ingen steds hen. Hva vil du egentlig oppnå med det? Hva ville du tenkt hvis situasjonen var motsatt; at han hele tiden hadde presset deg til å innrømme ar du forskjellsbehandler barna?

Anonymkode: d239b...7dd

Alle mennesker tåler helt andre ting fra egne enn fra andres barn. Dette er rent biologisk betinget. Det er derfor langt mer sannsynlig at HI behandler sine barn likt, aksepterer mer irriterende atferd fra eldste (begge barn) og veier eldstes behov opp mot yngstes på en helt annen måte enn mannen gjør. 

At storesøsken klemmer småsøsknene hardt, er alle som har flere barn vant med. Men siden vi er like opptatte av eldstes behov (nærhet til søsken, anerkjennelse for handlingen osv) som av minstes, gir vi kjærlig ros samtidig som vi sier hyggelig fra at kosen er for hard. En ikke-forelder ser mulig skade på eget barn og kjefter.

På samme måte vil en forelder nesten alltid veilede med ros og rimelig kritikk for søling med mat, mens en ikke-forelder vil se irriterende gris. 

Ikke-forelderen må være bevisst på dette. Og siden mannen er i et eneste stort nekt for denne problemstillingen, må de få hjelp. 

Anonymkode: ac960...1f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nettop. Jeg har sagt til han at det er naturlig at min mann ikke klarer å være like god far for min sønn!  Men min mann nekter. Jeg har også sagt til min mann at jeg tar meg av min eldste fra nå av. Men min mann fortsetter å behandler min eldste dårlig

Jeg skulle ønske at min mann kunne inrømme hvordan han føler det. Jeg har prøvd å snakke med min mann på tusen måter rundt dette. Men han nekter. Så lenge han ikke ønsker å snakke om det så blir det ikke bedre..? Han sier at han må jobbe med seg selv. Men vil ikke ta imot hjelp.  

Anonymkode: 45458...d16

Det kan vel ha noe med at det er rimelig tabu å sitte med slike følelser. I tiden vi lever i skal alt være så positivt med bonusfamilie, få et bonusbarn. Dette skal utelukkende være noe positivt og berikende i ditt liv, en bonus. Hvis ikke blir man sett på med ganske skjeve øyne, se bare her inne. 

Kanskje mannen din er redd for å bli stemplet av deg, og seg selv, som en dårlig stefar og dermed et dårlig menneske? 

Jeg vet selv hvordan det er å gå og bite i seg irritasjon/frustrasjon, og ikke møte noe slags forståelse/dialog hos partner. Det blir en trykkoker som til slutt eksploderer. 

Nå derimot, blir jeg møtt med forståelse og vi kan snakke sammen uten fordømmelse. Situasjonen har dermed blitt mye lettere å stå i, og det merkes på meg vil jeg tro. 

Anonymkode: 9ce87...460

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange faktorer som kan spille inn på at han mener det han mener og du opplever og mener det du mener.

Han kan kanskje oppleve at sønnen din ikke tenker seg om før han gjør noe. Som å klemme søsken, og det blir for voldsomt eller sånn. Så kanskje han synes at du tar for lett på ting, og overkompenserer for din letthet. 

Kan det være at siden din alene er eldst og tenker fortere, så spør han først og du automatisk svarer ja til den som spør først. Så vil minste også gjøre som eldste. Derfor synes mannen at du forskjellsbehandlet. Om eldste spør først de aller fleste gangene og får ja. For med deg er det alltid den som spør først som får lov. Blir det veldig urettferdig. 

 Kan dere starte en samtale der du spør hvorfor han føler at du forskjellsbehandler? At du spør mer om det, og at det med å åpne bilen ikke er godt nok, men at du skal bli flinkere til at de deler på det. 

For så kan du fortelle at du opplever at det har skjedd en endring på hvordan du synes han behandler sønnen din. Om det har noe med at mannen føler du ikke er konsekvent nok, og at du svarer mer ja til eldste. Osv. 

Anonymkode: 9c821...ed8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste er 8 år. Han er veldig omtenksom og godhjertet. Jeg ser at han har utviklet seg i feil retning de siste årene. Gutten min er mer nervøs og utilpass. Han er veldig glad i yngste. Han er ikke hardhendt. Og han griser ikke med maten. Min mann klager på måten han spiser på/at han smatter f.eks. jeg gir også beskjed om f.eks ikke snakke med munnen åpen. Men min mann sier det på en sånn måte at gutten min begynner å gråte! Jeg er så lei!

Jeg har prøvd å snakke med min mann om dette mange ganger. Han sier han skal skjerpe seg... men går alltid tilbake i gamle spor. Hadde han bare vært ærlig så føler jeg at alt hadde vært lettere...

Anonymkode: 45458...d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min eldste er 8 år. Han er veldig omtenksom og godhjertet. Jeg ser at han har utviklet seg i feil retning de siste årene. Gutten min er mer nervøs og utilpass. Han er veldig glad i yngste. Han er ikke hardhendt. Og han griser ikke med maten. Min mann klager på måten han spiser på/at han smatter f.eks. jeg gir også beskjed om f.eks ikke snakke med munnen åpen. Men min mann sier det på en sånn måte at gutten min begynner å gråte! Jeg er så lei!

Jeg har prøvd å snakke med min mann om dette mange ganger. Han sier han skal skjerpe seg... men går alltid tilbake i gamle spor. Hadde han bare vært ærlig så føler jeg at alt hadde vært lettere...

Anonymkode: 45458...d16

Familivernkontoret nå! Og du kan minne mannen din på i fredstid at det er dårlig folkeskikk å korrigere adferd, uansett alder, på en måte som gjør den som blir korrigert utilpass!

Anonymkode: 32d45...99c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min eldste er 8 år. Han er veldig omtenksom og godhjertet. Jeg ser at han har utviklet seg i feil retning de siste årene. Gutten min er mer nervøs og utilpass. Han er veldig glad i yngste. Han er ikke hardhendt. Og han griser ikke med maten. Min mann klager på måten han spiser på/at han smatter f.eks. jeg gir også beskjed om f.eks ikke snakke med munnen åpen. Men min mann sier det på en sånn måte at gutten min begynner å gråte! Jeg er så lei!

Jeg har prøvd å snakke med min mann om dette mange ganger. Han sier han skal skjerpe seg... men går alltid tilbake i gamle spor. Hadde han bare vært ærlig så føler jeg at alt hadde vært lettere...

Anonymkode: 45458...d16

Da er det fvk. Og evt bo hver for dere en stund. Om det kan hjelpe. Få litt pause

Anonymkode: 9c821...ed8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...