Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sykdommen din startet da? 

Anonymkode: ab41f...073

Nei sykdommen min startet da minstejenta ble først og da var hun 4 år.

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt at dette er vanskelig. 

Hva med å gjøre avtaler? Om hun føler seg sur og grinete, kan hun si "nå trenger jeg en pause" så får hun gå på rommet og roe seg ned og være helt i fred. Bli enig om tiden. Så prøver man å prate om det som skulle prates om senere. 

Har hun faren i livet sitt? Kanskje hun tester stefar ekstra for å se om han er ubetinget tilstede og glad i henne. Kan jo være ubevisst også. 

Også må man ikke glemme at å være tenåring kan være vanskelig. De vet ikke selv hvorfor de er sure og deppa. Og da blir inntrykk og annet som skjer slitsomt. 

Ta en tur til fastlegen å be om blodprøver. Sjekke stoffskifte, andre hormoner og vitaminer og mineraler. Så ser man om noe der kan hjelpe.

Supert at dere har bedt om hjelp. Gi det en sjans. Ingen er perfekte, så ikke vær for hard med verken henne eller dere selv. 

Det er ikke alltid noen har skyld, men ungdommen skal vite hva som er greit og ikke. Hva dere forventer av oppførsel osv. Men de trenger ofte litt space og slingringsmonn. Det er ikke alltid lett for oss foreldre å huske. 

De som dømmer dere her inne glemmer st voksene er også mennesker.

Anonymkode: b7afe...f93

[Anonym bruker]

På 29.7.2020 den 19.27, Anonym bruker skrev:

Ja jeg vet at dette er tenårene osv. Men mange ganger så sliter jeg med følelse at dette orker jeg ikke mer og at alt bare blir kaos og kjenner angsten er på vei. 

Anonymkode: daec8...318

Bry deg om barnet ditt først. 

Anonymkode: a5fbd...848

[Gladjente00]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår godt at dette er vanskelig. 

Hva med å gjøre avtaler? Om hun føler seg sur og grinete, kan hun si "nå trenger jeg en pause" så får hun gå på rommet og roe seg ned og være helt i fred. Bli enig om tiden. Så prøver man å prate om det som skulle prates om senere. 

Har hun faren i livet sitt? Kanskje hun tester stefar ekstra for å se om han er ubetinget tilstede og glad i henne. Kan jo være ubevisst også. 

Også må man ikke glemme at å være tenåring kan være vanskelig. De vet ikke selv hvorfor de er sure og deppa. Og da blir inntrykk og annet som skjer slitsomt. 

Ta en tur til fastlegen å be om blodprøver. Sjekke stoffskifte, andre hormoner og vitaminer og mineraler. Så ser man om noe der kan hjelpe.

Supert at dere har bedt om hjelp. Gi det en sjans. Ingen er perfekte, så ikke vær for hard med verken henne eller dere selv. 

Det er ikke alltid noen har skyld, men ungdommen skal vite hva som er greit og ikke. Hva dere forventer av oppførsel osv. Men de trenger ofte litt space og slingringsmonn. Det er ikke alltid lett for oss foreldre å huske. 

De som dømmer dere her inne glemmer st voksene er også mennesker.

Anonymkode: b7afe...f93

Dette

Endret 31. juli 2020 av frustrertfrue33

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bry deg om barnet ditt først. 

Anonymkode: a5fbd...848

Hvor står det at jeg ikke bryr meg om henne? Dette var lavmål av deg å skrive.

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår godt at dette er vanskelig. 

Hva med å gjøre avtaler? Om hun føler seg sur og grinete, kan hun si "nå trenger jeg en pause" så får hun gå på rommet og roe seg ned og være helt i fred. Bli enig om tiden. Så prøver man å prate om det som skulle prates om senere. 

Har hun faren i livet sitt? Kanskje hun tester stefar ekstra for å se om han er ubetinget tilstede og glad i henne. Kan jo være ubevisst også. 

Også må man ikke glemme at å være tenåring kan være vanskelig. De vet ikke selv hvorfor de er sure og deppa. Og da blir inntrykk og annet som skjer slitsomt. 

Ta en tur til fastlegen å be om blodprøver. Sjekke stoffskifte, andre hormoner og vitaminer og mineraler. Så ser man om noe der kan hjelpe.

Supert at dere har bedt om hjelp. Gi det en sjans. Ingen er perfekte, så ikke vær for hard med verken henne eller dere selv. 

Det er ikke alltid noen har skyld, men ungdommen skal vite hva som er greit og ikke. Hva dere forventer av oppførsel osv. Men de trenger ofte litt space og slingringsmonn. Det er ikke alltid lett for oss foreldre å huske. 

De som dømmer dere her inne glemmer st voksene er også mennesker.

Anonymkode: b7afe...f93

Tusen takk for ett godt svar❤️
hun har far sin i livet annen hver helg men hun nekter å reise dit da hun ikke liker han heller osv. Det med pause har vi og hatt men vi så etter verdt at hun brukte det hver gang får å få viljen sin men kanskje vi kan bruke det igjen. 
Vi har vert hos fastlege og hun sier hun ikke kan gjør noe og at hun bare er tenåring. Vi har da tatt kontakt med gynekolog spesialist privat og når vi kom dit så var det samme svar. Da sa hun til henne at hun måtte jobbe med sinnet sitt for hun kjente seg selv igjen. Så nå er vi hos familievernkontoret får å få hjelp som en familie og får at hun skal få snakke med noen. Jeg legger merke til at vennene og trekker seg litt unna når hun blir så sinte. Så det er veldig trist. 
ja vi er bare mennesker, og vi som tenker at jaja det blir lettere fra de er små til de blir eldre.... heheh nopp.. de klarer seg litt mer selv men Gud bedre meg det er virkelig tøft. Lillesøster og begynner nå med same oppførsel som hun eldste da hun lærer av henne. Må le litt og for hun vet ikke alltid hva ord hun sier som hun har lært av storesøster

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for ett godt svar❤️
hun har far sin i livet annen hver helg men hun nekter å reise dit da hun ikke liker han heller osv. Det med pause har vi og hatt men vi så etter verdt at hun brukte det hver gang får å få viljen sin men kanskje vi kan bruke det igjen. 
Vi har vert hos fastlege og hun sier hun ikke kan gjør noe og at hun bare er tenåring. Vi har da tatt kontakt med gynekolog spesialist privat og når vi kom dit så var det samme svar. Da sa hun til henne at hun måtte jobbe med sinnet sitt for hun kjente seg selv igjen. Så nå er vi hos familievernkontoret får å få hjelp som en familie og får at hun skal få snakke med noen. Jeg legger merke til at vennene og trekker seg litt unna når hun blir så sinte. Så det er veldig trist. 
ja vi er bare mennesker, og vi som tenker at jaja det blir lettere fra de er små til de blir eldre.... heheh nopp.. de klarer seg litt mer selv men Gud bedre meg det er virkelig tøft. Lillesøster og begynner nå med same oppførsel som hun eldste da hun lærer av henne. Må le litt og for hun vet ikke alltid hva ord hun sier som hun har lært av storesøster

Anonymkode: daec8...318

Men hva sier far om dette da? 

Tok de blodprøver?

Hun skal ikke få pause for å få vilja si. Men for å lette på konfliktene. Du kan prøve med "du kan få pause, eller vi kan ro oss ned å prate og bli ferdig nå." 

Har du prøvd å si at "jeg vet du vil bli behandlet som ungdom og nesten voksen. Men da må vi se at du oppfører deg deretter også. Vi må hjelpe hverandre"

Det er ufattelig vanskelig. Vi har 4 stykk i tett alder. Gruer meg til tenåra dom er rett rundt hjørnet. Vi har 2 barn hver. Med ekser som skaper store problemer for barna. Ved å ikke delta i livet dems på en ordentlig måte. Eller forstå de generelle behovene. 

Håper fvk hjelper dere. 

Anonymkode: b7afe...f93

[Anonym bruker]

På 29.7.2020 den 6.22, topaz skrev:

Og les mer om tenåringer og utvikling. Jeg tror du finner mange svar der også. Det er helt vanlig at det blir store konflikter i den brytningstiden, og det kan være mer komplisert mellom barn og en spesifikk forelder enn de andre foreldrene. 

Og du skriver at hun ikke tar lærdom... Det kan hende hodet hennes ikke klarer å fordøye det akkurat nå. Les og hør hva Hedvig montgomery sier om tenåringer og prosessene de går igjennom. Jeg var en enkel tenåring, men jeg husker at det var noen venninner som var i full krig mot både verden og foreldre på den tiden. 

Dette var omtrent det jeg skulle skrive, men du er flinkere til å formulere deg enn meg.
Jeg har en sønn på 13 år, jeg flere av foreldrene til jenter på den alderen snakker om akkurat det samme som HI her beskriver.
Både de med nye partnere, de som er alene med barna og de som bor sammen med far.

For gutter begynner det visstnok 2 år senere, å som jeg gleder med til å ha en gutt på 15, og ei jente på 13 samtidig.

Anonymkode: b5b68...353

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hva sier far om dette da? 

Tok de blodprøver?

Hun skal ikke få pause for å få vilja si. Men for å lette på konfliktene. Du kan prøve med "du kan få pause, eller vi kan ro oss ned å prate og bli ferdig nå." 

Har du prøvd å si at "jeg vet du vil bli behandlet som ungdom og nesten voksen. Men da må vi se at du oppfører deg deretter også. Vi må hjelpe hverandre"

Det er ufattelig vanskelig. Vi har 4 stykk i tett alder. Gruer meg til tenåra dom er rett rundt hjørnet. Vi har 2 barn hver. Med ekser som skaper store problemer for barna. Ved å ikke delta i livet dems på en ordentlig måte. Eller forstå de generelle behovene. 

Håper fvk hjelper dere. 

Anonymkode: b7afe...f93

Det er mye som spiller inn hos far som vi har terpet på i årevis så det er egentlig resultatet av ikke oppfølging.

nei de ville ikke ta blodprøver å heller vente til hun får menstruasjonen og ta det deretter.

ja det er det vi sier til henne. Hun vil at vi skal behandle henne som en voksen men da må Hun oppføre seg og som en. Man kan ikke sutre, gråte og skape total kaos for hun ikke får viljen sin. 
huff jo men det kan gå begge veier. Hører det er ungdommer som ikke får så stor forandring også. Jeg var ikke slik som min datter før jeg var nærmere 16 år og gikk på videregående. Men eg var ikke lenge slikt.
ja her og er hun veldig lei seg for fraværet til faren og hvor lite han stille opp. Lover mye men holder det aldri og gjør ingenting når de er hos han

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var omtrent det jeg skulle skrive, men du er flinkere til å formulere deg enn meg.
Jeg har en sønn på 13 år, jeg flere av foreldrene til jenter på den alderen snakker om akkurat det samme som HI her beskriver.
Både de med nye partnere, de som er alene med barna og de som bor sammen med far.

For gutter begynner det visstnok 2 år senere, å som jeg gleder med til å ha en gutt på 15, og ei jente på 13 samtidig.

Anonymkode: b5b68...353

Jeg har lest mye om henne og sett henne på TV og det hun sier er veldig sant. Men når man står midt oppi dette så er det så vanskelig. Jeg vet at jeg hadde taklet situasjonen 100 ganger bedre hadde jeg vert frisk. Og det er ikke sikker det hadde vert så gale heller da. Det er det som er så frustrerende for alt jeg ønsker er at ting skal bli bedre, for henne og for oss. Jeg har snakket med henne mye om min sykdom og høre hva hun mener og tenker om dette. Jeg har snakket mye med henne ang hvordan hun har det osv. Og dette gjennom mange år da jeg vil det beste for mine barn. 
 

jeg er bare så lei, frustrert, sinna og fortvila for denne dritt sykdommen som det ikke er noe kur på, ingen hjelp å få, bli bare etterlatt her hjemme. 

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette var omtrent det jeg skulle skrive, men du er flinkere til å formulere deg enn meg.
Jeg har en sønn på 13 år, jeg flere av foreldrene til jenter på den alderen snakker om akkurat det samme som HI her beskriver.
Både de med nye partnere, de som er alene med barna og de som bor sammen med far.

For gutter begynner det visstnok 2 år senere, å som jeg gleder med til å ha en gutt på 15, og ei jente på 13 samtidig.

Anonymkode: b5b68...353

Jeg har 2 tantunger som er gutter og de har faktisk blitt roligere i tenårene. 

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

Okei... så du er syk, og trenger hjelp av jentas stefar til grensesetting i det daglige. Tenåringen din er sint, hun syns det er vanskelig at du er syk, og hun liker verken far eller stefar for tiden.
 

Du skriver gjentatte ganger at det er familien som søker hjelp, men det er jentungen du drar med til fastlege, familievernkontor og ...gynekolog?! Hvor mye tydeligere kan du signalisere til henne at det er hun som er problemet? Jeg støtter forslag om cos-kurs. 

Anonymkode: 44f46...085

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Okei... så du er syk, og trenger hjelp av jentas stefar til grensesetting i det daglige. Tenåringen din er sint, hun syns det er vanskelig at du er syk, og hun liker verken far eller stefar for tiden.
 

Du skriver gjentatte ganger at det er familien som søker hjelp, men det er jentungen du drar med til fastlege, familievernkontor og ...gynekolog?! Hvor mye tydeligere kan du signalisere til henne at det er hun som er problemet? Jeg støtter forslag om cos-kurs. 

Anonymkode: 44f46...085

Vi har dratt til lege, gynekolog for hun å finne ut om det er noe annet som gjør henne så sint. Og vi må begynne en plass for å løse opp denne knuten. Vi hiver ikke henne under bussen og sier at alt er hennes feil, så hvor du har det ifra vet ikke jeg! Vi har startet hos familievernkontoret da DE ønsket å snakke med henne først og så skal vi etterpå. Så nei vi signalisere ikke ag det er henne som er problemet! Men som vi har sakt til henne før er at hun er ansvarlig selv hva hun sier og gjør, den ligger ikke på oss. Hun er såpass stor nå at hun vet forskjellen på grei og ikke grei oppførsel. 

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er mye som spiller inn hos far som vi har terpet på i årevis så det er egentlig resultatet av ikke oppfølging.

nei de ville ikke ta blodprøver å heller vente til hun får menstruasjonen og ta det deretter.

ja det er det vi sier til henne. Hun vil at vi skal behandle henne som en voksen men da må Hun oppføre seg og som en. Man kan ikke sutre, gråte og skape total kaos for hun ikke får viljen sin. 
huff jo men det kan gå begge veier. Hører det er ungdommer som ikke får så stor forandring også. Jeg var ikke slik som min datter før jeg var nærmere 16 år og gikk på videregående. Men eg var ikke lenge slikt.
ja her og er hun veldig lei seg for fraværet til faren og hvor lite han stille opp. Lover mye men holder det aldri og gjør ingenting når de er hos han

Anonymkode: daec8...318

Jeg synes det er helt på trynet at de ikke vil ta blodprøver.  Mye som kan være mangel på som gjør at hun er hakke verre i humøret enn hun nødvendigvis eller ville vært. Jeg ville byttet lege eller krevd. Skader jo ikke å sjekke. 

Veldig synd at far ikke stiller opp nok. Det kan skade mye. 

Anonymkode: b7afe...f93

[Anonym bruker]

Det er ikke kombo av løsrivelse og det at hun tester grenser med stefar om at han «virkelig liker henne»? Litt sånn bekreftelse på mørke tanker ? At han derfor må trå til ekstra å stå i stormen å vise at han er en voksen person som ikke gir seg , uansett hvor provoserende det er?

Bare tanker😅 men kam være greit å prate med en proff😊

Anonymkode: ab144...4ea

[Anonym bruker]

Det kan jo faktisk være det er han som må gjennomgå nettopp fordi du er syk... At hun har skjønt såpass at han tåler mer enn deg og på sin rare tenåringsmåte faktisk tar hensyn til deg? 

Anonymkode: 54d87...062

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det med pause har vi og hatt men vi så etter verdt at hun brukte det hver gang får å få viljen sin men kanskje vi kan bruke det igjen. 

På hvilken måte får hun «viljen sin» av å stikke på rommet når hun er sur? 

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er helt på trynet at de ikke vil ta blodprøver.  Mye som kan være mangel på som gjør at hun er hakke verre i humøret enn hun nødvendigvis eller ville vært. Jeg ville byttet lege eller krevd. Skader jo ikke å sjekke. 

Veldig synd at far ikke stiller opp nok. Det kan skade mye. 

Anonymkode: b7afe...f93

Hva tenker du man kan finne på blodprøvene, da? 

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så nei vi signalisere ikke ag det er henne som er problemet! Men som vi har sakt til henne før er at hun er ansvarlig selv hva hun sier og gjør, den ligger ikke på oss. Hun er såpass stor nå at hun vet forskjellen på grei og ikke grei oppførsel. 

Anonymkode: daec8...318

Og når mener du at man er gammel nok til å vite det? Du sier at niåringen ikke aner betydningen av ord hun kopierer fra storesøster, at hun bare «tar etter»... men hvem er det storesøster lærer av? Og når begynner hun selv å være ansvarlig for hele atferden, er det som tiåring, elleveåring eller tolvåring? Når er vippepunktet, i ditt syn? Når er man ikke lenger barn? 

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvor har jeg sakt at det er hun som er problemet? Hvis du leser helheten i det jeg har skrevet så skjønner du vell at det er familien som skal ha hjelp og ikke bare hun? Hvorfor er du så angripende? 

Anonymkode: daec8...318

I hovedinnlegget presenterer du henne som problemet. Ikke mannen din. Ikke kommunikasjonen mannen har med jenta. Ikke sykdommen. Ikke noe annet utenfor jenta. Det er hun som er grinete og:

På 28.7.2020 den 21.45, Anonym bruker skrev:

så faller hun ned i surmule dalen og bare krangler og styrer på. Vi er konsekvente med henne men hun tar ikke lærdom av noe! Hvis ting ikke går på hennes måte så lager hun ett helvette! 
hun provosere skikkelig! 

HUN lager helvete, HUN provoserer. 

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei sykdommen min startet da minstejenta ble først og da var hun 4 år.

Anonymkode: daec8...318

Så din trettenåring fikk en gavepakke da hun var fire: en stefar, en lillesøster og en syk mor. Alt er endret (for henne), men det ventes at hun skal være den samme... her tror jeg det ligger mange hunder begravet. Fra å være nummer 1, er hun blitt nummer 4 nede på lista.

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så din trettenåring fikk en gavepakke da hun var fire: en stefar, en lillesøster og en syk mor. Alt er endret (for henne), men det ventes at hun skal være den samme... her tror jeg det ligger mange hunder begravet. Fra å være nummer 1, er hun blitt nummer 4 nede på lista.

Anonymkode: ab41f...073

Min 13 begynte ikke å oppføre seg slik før hun var 11 så hva du snakker om 4 plass henne aner ikke Jeg! Nei min 9 åring vet ikke alltid hva hun sier da hun ikke skjønner helt hva ordene betyr. Du kan kanskje tenke deg at hun lærer ord ute blant venner?? Jeg hører støtt og stadig unger i hennes alder går å banner og styrer på i venneflokken ute. 
og hvis du mener at en 13 åring ikke er ansvarlig for sin egen oppførsel der hun skriker og sier ord som ikke ligner noe så er du helt på villspor! Det virker for enkelte her inne at det er 1 felles oppskrift for tenåringer og den gjelder alle. Hadde det vert så enkelt som noen av dere antyder så hadde det ikke vert noe problem! Husk at alle unger er skrudd sammen forskjellig og det som funker på den ene funker ikke på den andre. Noen tenåringer er det ingen problemer med mens andre kan det bli veldig interessant! Så...Hva er det du antyder egentlig? 

Anonymkode: daec8...318

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min 13 begynte ikke å oppføre seg slik før hun var 11 så hva du snakker om 4 plass henne aner ikke Jeg! Nei min 9 åring vet ikke alltid hva hun sier da hun ikke skjønner helt hva ordene betyr. Du kan kanskje tenke deg at hun lærer ord ute blant venner?? Jeg hører støtt og stadig unger i hennes alder går å banner og styrer på i venneflokken ute. 
og hvis du mener at en 13 åring ikke er ansvarlig for sin egen oppførsel der hun skriker og sier ord som ikke ligner noe så er du helt på villspor! Det virker for enkelte her inne at det er 1 felles oppskrift for tenåringer og den gjelder alle. Hadde det vert så enkelt som noen av dere antyder så hadde det ikke vert noe problem! Husk at alle unger er skrudd sammen forskjellig og det som funker på den ene funker ikke på den andre. Noen tenåringer er det ingen problemer med mens andre kan det bli veldig interessant! Så...Hva er det du antyder egentlig? 

Anonymkode: daec8...318

Hvis det er slik du reagerer mot din tenåring som det du gjør her, så bør du kanskje revurdere hvordan du kommuniserer med henne?

Anonymkode: 18e3f...13b

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min 13 begynte ikke å oppføre seg slik før hun var 11 så hva du snakker om 4 plass henne aner ikke Jeg! Nei min 9 åring vet ikke alltid hva hun sier da hun ikke skjønner helt hva ordene betyr. Du kan kanskje tenke deg at hun lærer ord ute blant venner?? Jeg hører støtt og stadig unger i hennes alder går å banner og styrer på i venneflokken ute. 
og hvis du mener at en 13 åring ikke er ansvarlig for sin egen oppførsel der hun skriker og sier ord som ikke ligner noe så er du helt på villspor! Det virker for enkelte her inne at det er 1 felles oppskrift for tenåringer og den gjelder alle. Hadde det vert så enkelt som noen av dere antyder så hadde det ikke vert noe problem! Husk at alle unger er skrudd sammen forskjellig og det som funker på den ene funker ikke på den andre. Noen tenåringer er det ingen problemer med mens andre kan det bli veldig interessant! Så...Hva er det du antyder egentlig? 

Anonymkode: daec8...318

Antyder at hun har det dårlig og at du nekter å se at hun fortsatt er et barn. Og at det faktisk ikke er noe all right å få 3 store livsendringer samme året. Det kan henge igjen lenge.

Anonymkode: ab41f...073

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis det er slik du reagerer mot din tenåring som det du gjør her, så bør du kanskje revurdere hvordan du kommuniserer med henne?

Anonymkode: 18e3f...13b

Ja for du kjenner meg og vet hvordan jeg reagere Hjemme her. Jeg blir irritert når det kommer sånne flåser og angriper meg! 

Anonymkode: daec8...318