Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #1 Del Skrevet 28. juli 2020 Jeg er så ekstremt utmattet av kranglingen mellom stefar og jente 13 år! hun på 13 år hater han og vil at han skal flytte og gleder seg til han skal på jobb. Hun er snill med han når hun vil ha noe eller noe ut av det. Etterpå vi har funnet på noe kjekt og kommer hjem så faller hun ned i surmule dalen og bare krangler og styrer på. Vi er konsekvente med henne men hun tar ikke lærdom av noe! Hvis ting ikke går på hennes måte så lager hun ett helvette! hun provosere skikkelig! hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Jeg blir malt i hjørnet. Jeg støtter han på det jeg mener er rett og motsatt. vi har vert samen siden hun var 4 år. Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #2 Del Skrevet 28. juli 2020 Dette er nok veldig slitsomt for deg som mor ja.. vanskelig å bli stående mellom barken og veden. Her ville jeg faktisk bedt om hjelp utenfra. Familievernkontor eller lignende. Anonymkode: 9ecbf...e90 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #3 Del Skrevet 28. juli 2020 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Dette er nok veldig slitsomt for deg som mor ja.. vanskelig å bli stående mellom barken og veden. Her ville jeg faktisk bedt om hjelp utenfra. Familievernkontor eller lignende. Anonymkode: 9ecbf...e90 Ja det er utrolig slitsom for jeg blir den som blir sittende med det. Begge henvender seg til meg og jeg har satt meg ned sammen med begge to. Jeg har tatt kontakt med familievernkontoret men ting tar virkelig tid. Vi har vert der 1 gang det kun hun har hatt samtale, men så kom sommerferie osv.. vi skal der igjen nå snart igjen og håper på å få litt tettere samtaler enn det vi har hatt til nå. Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #4 Del Skrevet 28. juli 2020 Ingen barn oppfører seg slik for å være jævelige med vilje. Hun trenger å snakke med noen. Noen utenforstående. Anonymkode: a5fbd...848 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #5 Del Skrevet 28. juli 2020 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Ingen barn oppfører seg slik for å være jævelige med vilje. Hun trenger å snakke med noen. Noen utenforstående. Anonymkode: a5fbd...848 Nei det er jeg klar over men føler av og til at hun provosere for å vise at hun ikke liker han. Jeg har kommet mange ganger til henne uten det har vert krangling eller noe bare for å høre hvordan deg går med henne, om hun har det bra, om hun vil snakke om noe og hun har gjort det hvis det har vert noe. Jeg håper at hun får god utbytte av å snakke med terapeuten og ikke minst at stefar og datter kan snakke sammen der inne med personen og finne en god løsning Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #6 Del Skrevet 28. juli 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er så ekstremt utmattet av kranglingen mellom stefar og jente 13 år! hun på 13 år hater han og vil at han skal flytte og gleder seg til han skal på jobb. Hun er snill med han når hun vil ha noe eller noe ut av det. Etterpå vi har funnet på noe kjekt og kommer hjem så faller hun ned i surmule dalen og bare krangler og styrer på. Vi er konsekvente med henne men hun tar ikke lærdom av noe! Hvis ting ikke går på hennes måte så lager hun ett helvette! hun provosere skikkelig! hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Jeg blir malt i hjørnet. Jeg støtter han på det jeg mener er rett og motsatt. vi har vert samen siden hun var 4 år. Anonymkode: daec8...318 Oppsøk cos-kurs. Hun er ikke sånn for å være slem og en drittunge, men fordi det er noe som plager henne og det kan være vanskelig for henne å få dette ut på en ordentlig måte om hun ikke har en god dialog med han(eller deg/begge) fra før. Anonymkode: d2bdd...12b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #7 Del Skrevet 28. juli 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg er så ekstremt utmattet av kranglingen mellom stefar og jente 13 år! hun på 13 år hater han og vil at han skal flytte og gleder seg til han skal på jobb. Hun er snill med han når hun vil ha noe eller noe ut av det. Etterpå vi har funnet på noe kjekt og kommer hjem så faller hun ned i surmule dalen og bare krangler og styrer på. Vi er konsekvente med henne men hun tar ikke lærdom av noe! Hvis ting ikke går på hennes måte så lager hun ett helvette! hun provosere skikkelig! hva hadde dere gjort i en slik situasjon? Jeg blir malt i hjørnet. Jeg støtter han på det jeg mener er rett og motsatt. vi har vert samen siden hun var 4 år. Anonymkode: daec8...318 Flyttet ut med barnet. Det du tillater nå, er at hennes oppvekst foregår som nr. 2 i ditt liv. Og at stefar ikke oppfører seg som en far. Hvordan tror du det er å vokse opp som et mislikt barn? Anonymkode: ab41f...073 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2020 #8 Del Skrevet 28. juli 2020 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Flyttet ut med barnet. Det du tillater nå, er at hennes oppvekst foregår som nr. 2 i ditt liv. Og at stefar ikke oppfører seg som en far. Hvordan tror du det er å vokse opp som et mislikt barn? Anonymkode: ab41f...073 Det står da ingen steder at stefar ikke oppfører seg som en far og at han misliker barnet Anonymkode: 5b614...a91 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
topaz Skrevet 29. juli 2020 #9 Del Skrevet 29. juli 2020 Og les mer om tenåringer og utvikling. Jeg tror du finner mange svar der også. Det er helt vanlig at det blir store konflikter i den brytningstiden, og det kan være mer komplisert mellom barn og en spesifikk forelder enn de andre foreldrene. Og du skriver at hun ikke tar lærdom... Det kan hende hodet hennes ikke klarer å fordøye det akkurat nå. Les og hør hva Hedvig montgomery sier om tenåringer og prosessene de går igjennom. Jeg var en enkel tenåring, men jeg husker at det var noen venninner som var i full krig mot både verden og foreldre på den tiden. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #10 Del Skrevet 29. juli 2020 5 timer siden, Anonym bruker skrev: Det står da ingen steder at stefar ikke oppfører seg som en far og at han misliker barnet Anonymkode: 5b614...a91 Nei, for mor skylder på barnet for den dårlige relasjonen... en sånn relasjon er ALLTID den voksnes ansvar! Anonymkode: ab41f...073 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #11 Del Skrevet 29. juli 2020 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Nei, for mor skylder på barnet for den dårlige relasjonen... en sånn relasjon er ALLTID den voksnes ansvar! Anonymkode: ab41f...073 Alvorlig talt her er det mye din egen fortolkning av lite fakta! Mor forteller at stefar og 13-åring krangler mye, noe som fint kunne vært tilfelle om han var biofar. Ville rådet da vært å ta med seg ungdommen og flytte? stefar har vært i jentas liv siden hun var 4 år og de har etter all sannsynlighet hatt en jevn og tett relasjon som det virker som hun nå tester for alt det er verd. Det er tøft å holde ut, både for deg som mor (og som sikkert føler du må gå mye imellom) og for stefar som kanskje føler seg urettferdig behandlet? Jeg ville i første omgang blitt enige dere voksne i mellom at stefar trer tilbake i forhold til å sette grenser/lager regler så hun i hvert fall ikke føler at han skal «bestemme» over henne. Så ville jeg forsøkt å skape rom for gode samtaler/opplevelser dem to imellom. Kanskje de to kan være faste ukeshandlere, eller lage «fredagspizza» sammen? Masser av lykke til HI, og hold ut! Det er tøffe tak å stå i med tenåringer innimellom 😉 Anonymkode: c9818...8a7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #12 Del Skrevet 29. juli 2020 Tusen takk for svar alle samen❤️ Hun tester skikkelig ut for tiden og det er mye med meg også. Veldig blid og fornøyd når vi finner på noe men når vi skal hjem etterpå er det surmuling og krangling. vi er glad for hjelp utenfra og få veiledning på hva vi skal og ikke skal gjør i denne prosessen. Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #13 Del Skrevet 29. juli 2020 17 minutter siden, Anonym bruker skrev: Tusen takk for svar alle samen❤️ Hun tester skikkelig ut for tiden og det er mye med meg også. Veldig blid og fornøyd når vi finner på noe men når vi skal hjem etterpå er det surmuling og krangling. vi er glad for hjelp utenfra og få veiledning på hva vi skal og ikke skal gjør i denne prosessen. Anonymkode: daec8...318 Hun er faktisk tenåring. Ikke alle, men veldig mange, er slik du beskriver din tenåring. Sånn er det bare. Anonymkode: f5674...191 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #14 Del Skrevet 29. juli 2020 33 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hun er faktisk tenåring. Ikke alle, men veldig mange, er slik du beskriver din tenåring. Sånn er det bare. Anonymkode: f5674...191 Ja jeg vet at dette er tenårene osv. Men mange ganger så sliter jeg med følelse at dette orker jeg ikke mer og at alt bare blir kaos og kjenner angsten er på vei. Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #15 Del Skrevet 29. juli 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg ville i første omgang blitt enige dere voksne i mellom at stefar trer tilbake i forhold til å sette grenser/lager regler Anonymkode: c9818...8a7 Dette. Det bør alltid være den biologiske forelderen som tar seg av grensesetting i praksis. Dere kan, og bør, absolutt bli enige om hvilke grenser dere vil ha i deres hjem, men det er like absolutt du som bør ta kampene. Biologisk forelder og barn har et bånd, historie og følelsesmessig tilknytning, som gjør at man har en mye større konto å gå på når det gjelder kritikk og uenigheter. Stefar bør trekke seg tilbake og konsentrere seg om å være et positivt bidrag i hennes liv. Han kan og bør selvfølgelig si ifra om småting, men ikke ta de store kampene. Anonymkode: 16b46...9da Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2020 #16 Del Skrevet 29. juli 2020 3 timer siden, Anonym bruker skrev: Dette. Det bør alltid være den biologiske forelderen som tar seg av grensesetting i praksis. Dere kan, og bør, absolutt bli enige om hvilke grenser dere vil ha i deres hjem, men det er like absolutt du som bør ta kampene. Biologisk forelder og barn har et bånd, historie og følelsesmessig tilknytning, som gjør at man har en mye større konto å gå på når det gjelder kritikk og uenigheter. Stefar bør trekke seg tilbake og konsentrere seg om å være et positivt bidrag i hennes liv. Han kan og bør selvfølgelig si ifra om småting, men ikke ta de store kampene. Anonymkode: 16b46...9da Og det skjønner jeg veldig godt. Men jeg har en kronisk sykdom som gjør meg veldig utmattet og da trenger jeg hans hjelp. Og dette har jeg gitt beskjed om til henne, at det handler ikke om at det er han som bestemmer men at han hjelper meg når jeg er dårlig og vi er enige om dette. Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #17 Del Skrevet 30. juli 2020 1 time siden, Anonym bruker skrev: Og det skjønner jeg veldig godt. Men jeg har en kronisk sykdom som gjør meg veldig utmattet og da trenger jeg hans hjelp. Og dette har jeg gitt beskjed om til henne, at det handler ikke om at det er han som bestemmer men at han hjelper meg når jeg er dårlig og vi er enige om dette. Anonymkode: daec8...318 Da gjør han det feil, hvis det ustanselig ender med krangel også etter at du har sagt fra om at du trenger hensyn. Husk, samme hvor «vrang» hun er: det er ikke hun som er den voksne, det er ikke hun som skal regulere en relasjon som har mugnet. Det skal den voksne gjøre. Hun har ikke emosjonell modenhet til å ta det ansvaret. Anonymkode: ab41f...073 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #18 Del Skrevet 30. juli 2020 15 timer siden, Anonym bruker skrev: Da gjør han det feil, hvis det ustanselig ender med krangel også etter at du har sagt fra om at du trenger hensyn. Husk, samme hvor «vrang» hun er: det er ikke hun som er den voksne, det er ikke hun som skal regulere en relasjon som har mugnet. Det skal den voksne gjøre. Hun har ikke emosjonell modenhet til å ta det ansvaret. Anonymkode: ab41f...073 Ja det er jeg og full klar over. Derfor jeg har valgt å få hjelp som en familie. Jeg har spurt etter veiledning og hjelp i forhold til min sykdom fra lege og andre distanser som kan vêr ett støtte nettverk til min familie men vi får ingen hjelp. Og dette tærer på familien. Vi blir bare etterlatt til oss selv. Ikke får vi hjelp av kommunen heller da de mener at det faller på samboer. Selv om jeg jeg har gitt beskjed om hvor sliten han også er oppi dette. Min sykdom ødelegger hele familien min og jeg er så lei av å vêr ett problem og ingen hjelp! håper vi kan få hjelp, veiledning og støtte fra familievernkontoret slik at vi kan komme oss mer opp igjen og mer samlet Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #19 Del Skrevet 30. juli 2020 Jeg ville forsøkt å finne ut hva som egentlig ligger bak. Det kan være noe du ikke vet Anonymkode: 0d28a...89f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #20 Del Skrevet 30. juli 2020 Hvor lenge har dette pågått? Anonymkode: 0d28a...89f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #21 Del Skrevet 30. juli 2020 33 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg ville forsøkt å finne ut hva som egentlig ligger bak. Det kan være noe du ikke vet Anonymkode: 0d28a...89f Det har jeg lenge men hun sier at det ikke er noe og hun vet ikke hvorfor hun blir slikt Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #22 Del Skrevet 30. juli 2020 33 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor lenge har dette pågått? Anonymkode: 0d28a...89f Dette startet smålig når hun begynte å nærme seg 11 års alderen Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #23 Del Skrevet 30. juli 2020 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Ja det er jeg og full klar over. Derfor jeg har valgt å få hjelp som en familie. Jeg har spurt etter veiledning og hjelp i forhold til min sykdom fra lege og andre distanser som kan vêr ett støtte nettverk til min familie men vi får ingen hjelp. Og dette tærer på familien. Vi blir bare etterlatt til oss selv. Ikke får vi hjelp av kommunen heller da de mener at det faller på samboer. Selv om jeg jeg har gitt beskjed om hvor sliten han også er oppi dette. Min sykdom ødelegger hele familien min og jeg er så lei av å vêr ett problem og ingen hjelp! håper vi kan få hjelp, veiledning og støtte fra familievernkontoret slik at vi kan komme oss mer opp igjen og mer samlet Anonymkode: daec8...318 Du er syk og det tærer på alle. Men det ender med at det er 13-åringen som blir gjort til problemet her. Det er HUN som skal endre seg. Det er HUN som skal gjøre det lettere for deg og dere. Det er ikke hennes følelser i en sliten familie som skal ivaretas først, men stefarens. Og så videre. Har det slått deg at livet som tenåring i en familie med omsorgsunderskudd ikke er så lett heller? Anonymkode: ab41f...073 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2020 #24 Del Skrevet 30. juli 2020 7 minutter siden, Anonym bruker skrev: Dette startet smålig når hun begynte å nærme seg 11 års alderen Anonymkode: daec8...318 Sykdommen din startet da? Anonymkode: ab41f...073 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2020 #25 Del Skrevet 31. juli 2020 11 timer siden, Anonym bruker skrev: Du er syk og det tærer på alle. Men det ender med at det er 13-åringen som blir gjort til problemet her. Det er HUN som skal endre seg. Det er HUN som skal gjøre det lettere for deg og dere. Det er ikke hennes følelser i en sliten familie som skal ivaretas først, men stefarens. Og så videre. Har det slått deg at livet som tenåring i en familie med omsorgsunderskudd ikke er så lett heller? Anonymkode: ab41f...073 Hvor har jeg sakt at det er hun som er problemet? Hvis du leser helheten i det jeg har skrevet så skjønner du vell at det er familien som skal ha hjelp og ikke bare hun? Hvorfor er du så angripende? Anonymkode: daec8...318 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå