Jeg er bare ikke interessert i familieliv med hans barn. Er ikke det lov å si?

[Anonym bruker]

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så lenge du lar far få være far er det ikke noe problem. Men blander du deg inn i hans samværsuker, krever at han ser deg i stedet for barna og lager kvalme fordi han omgås barna, da er du ett problem. Du må respektere at han er far når han har barna å at du er i andre rekke. De ukene han har barnefri er det dere to som er i fokus. 

Anonymkode: bef8f...f14

Jøss. Skal si du koker suppe på spiker. Hvordan i all verden klarer du å tenke i de baner?

Anonymkode: 27bde...b20

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Skal si du koker suppe på spiker. Hvordan i all verden klarer du å tenke i de baner?

Anonymkode: 27bde...b20

Disse kvinnene finnes det mange av, derfor jeg tenker i de baner. Er du ikke slik er det ikke noe problem. Deilig å slippe andres småbarn, jeg hadde nok gjort noe lignende selv😉.

Anonymkode: bef8f...f14

[Anonym bruker]

Jeg lever som deg hi. Vi er kjærester på 7 året og har ingen plan om å flytte sammen før alle barna er ute av rede. 
Vi har 2 barn hver. Jeg har de yngste.

Det er riktig for vårt forhold å være særboere. Vi har det perfekt sånn, og det har også barna.

Vi er begge en ressurs i hverandres barns liv, men vi har ikke oppdrager ansvar. Vi koser oss med hverandres barn.

Forholdet vårt er stekt og godt på alle måter.

I begynnelsen av forholdet fikk vi også endel spørsmål, men nå ser folk rundt oss at dette fungerer perfekt for oss.

Anonymkode: cdd71...9d7

[Twintipp]

6 timer siden, Pashla skrev:

Å ha barn er noe ganske annet enn å ha barnebarn...

Joda, såklart.

Min refleksjon var i grunn på hvordan HI ville følt det dersom han hadde gitt uttrykk for at han ikke ville ta del i noe som er henne nært. 

Tror det ville vært med bismak om min kjære hadde sagt at jeg vil ha deg, men ikke pakka du kommer med. 
Barna er som regel det kjæreste du har, mitt tankesett er mer på de er meg, det her er oss. 
Men, hva som fungerer for andre kan være så mangt.. Så lenge partene er fornøyd. Og barna som er uskyldige i foreldrenes relasjoner er nok mer tjent med at pappa ikke lever med en som ikke vil være en del av deres hverdag.

[soleia]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar. Deilig å se jeg har flere med samme tanker her. 
Det handler aldri om å akseptere å like barna. De er skjønne barn og de liker meg godt. Slik vil jeg fortsette å ha det. Å bo sammen kan raskt medføre gnisninger. 

Anonymkode: 27bde...b20

Høyres veldig fornuftig ut! Eg har tenkt eg ville gjort det same om eg skulle flytta frå mannen. Forutsetningen er sjølvsagt at begge er einig og de har same forventningar til forholdet.

[Anonym bruker]

Jeg ville gjort det samme! Vokste opp slik hos min mor og det ga inntrykk av at hun prioriterte oss, en god følelse. Jeg har selv flyttet inn med kjæresten etter skilsmissen med mine barns far. Ville ikke gjort det på nytt. Står ofte i en splitt hvor jeg føler jeg må velge mellom barna eller hans hensyn, de er ofte konkurrerende. Vi har et barn sammen så nå er det sånn. Men skulle ønske jeg valgte særboerskap.

Anonymkode: fe8f1...311

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI. Etter mitt syn er særboerskap mer å ta hensyn til barnas behov enn om dere skal flytte sammen og lage en ny familie - i alle fall siden disse barna har en velfungerende mor. Det betyr jo på ingen måte at du ikke er glad i mannen eller barna hans. Og slik jeg leser det er du jo involvert i barnas liv, bare ikke i hverdagslogistikken.

Den ideen om at man MÅ bo sammen for å være fullverdig par er litt håpløs... man er et par og like glad i hverandre selv om man av hensyn til seg selv og barn (egne og partnerens) velger å bo hver for seg. 
 

Anonymkode: bfda8...7da

[Anonym bruker]

9 timer siden, Twintipp skrev:

Joda, såklart.

Min refleksjon var i grunn på hvordan HI ville følt det dersom han hadde gitt uttrykk for at han ikke ville ta del i noe som er henne nært. 

Tror det ville vært med bismak om min kjære hadde sagt at jeg vil ha deg, men ikke pakka du kommer med. 
Barna er som regel det kjæreste du har, mitt tankesett er mer på de er meg, det her er oss. 
Men, hva som fungerer for andre kan være så mangt.. Så lenge partene er fornøyd. Og barna som er uskyldige i foreldrenes relasjoner er nok mer tjent med at pappa ikke lever med en som ikke vil være en del av deres hverdag.

Men les hva jeg skriver. Det handler ikke om han og barna, det handler om meg og egne barn. Det er ikke å akseptere pakka han kommer med. Det er JEG som ikke vil leve småbarnslivet. Det utelukker ikke at jeg ikke liker barna og synes ferie og fritid med de er hyggelig. Fridager med barn er deilig. Hverdager med vekking, matpakker, hente, bringe, leggetid osv er et herk. Særlig når mine barn er oppe lenge. Plutselig så må de dempe seg etter kl. åtte. Venner kan ikke spille og le osv. 
Kjæresten min er takk og lov helt enig da. 😊

Anonymkode: 27bde...b20

[Nyttårs barn]

Vi mennesker er programmert til å ivareta våre barn, det er ikke bare innstilling men og biologi. Barna er som en sier det kjæreste vi har, men de er og et produkt av deg og din eks sine egenskaper og oppdragelse/verdisyn. 

Derfor er det ikke alltid så lett å skulle sette sammen to familier med barn på hver sin kant. Tror derfor flere ønsker å leve slik du gjør HI og sette egne barns behov først en periode. 

Det betyr jo ikke at du ikke er en ressurs for kjæresten sine barn, og bryr deg om dem. Må jo ikke bo sammen for å kunne være en person av betydning for noen.

[Twintipp]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men les hva jeg skriver. Det handler ikke om han og barna, det handler om meg og egne barn. Det er ikke å akseptere pakka han kommer med. Det er JEG som ikke vil leve småbarnslivet. Det utelukker ikke at jeg ikke liker barna og synes ferie og fritid med de er hyggelig. Fridager med barn er deilig. Hverdager med vekking, matpakker, hente, bringe, leggetid osv er et herk. Særlig når mine barn er oppe lenge. Plutselig så må de dempe seg etter kl. åtte. Venner kan ikke spille og le osv. 
Kjæresten min er takk og lov helt enig da. 😊

Anonymkode: 27bde...b20

Hvorfor spør du om dere er helt enig? Du må jo kjenne et snev av undring?

Men, du synes hverdagslivet han lever er et herk, og vil skumme fløten istedet, og han er villig til det, så er det jo en dynamikk som fungerer for dere. 

Til opplysning, vi har både ungdommer og småbarn, og ungdommene må ikke dempe seg. Hos oss er det alltid masse ungdommer og liv, døgnet rundt. 

 

[Gjest]

13 timer siden, Twintipp skrev:

Joda, såklart.

Min refleksjon var i grunn på hvordan HI ville følt det dersom han hadde gitt uttrykk for at han ikke ville ta del i noe som er henne nært. 

Tror det ville vært med bismak om min kjære hadde sagt at jeg vil ha deg, men ikke pakka du kommer med. 
Barna er som regel det kjæreste du har, mitt tankesett er mer på de er meg, det her er oss. 
Men, hva som fungerer for andre kan være så mangt.. Så lenge partene er fornøyd. Og barna som er uskyldige i foreldrenes relasjoner er nok mer tjent med at pappa ikke lever med en som ikke vil være en del av deres hverdag.

«Ta del i» er også ganske annerledes enn «bo sammen med». 
Jeg fikk heller ikke inntrykk av at mannen selv har negative innspill, men at folk rundt paret har det.

[Anonym bruker]

På 8.7.2020 den 17.49, KellyTaylor skrev:

Fullt forståelig! Er verre med de som flytter med unger inn til andre før senga er blitt kald etter forrige partner. Skulle man ha blitt singel igjen, så er det kun særboeri som gjelder.

Yess !!   Som jeg sier til min kjære særbo, gifter meg gjerne men aldri i livet om vi skal ha samme adresse hele året. Ingen lov som jeg vet som sier at gifte er nødt til å ha felles adresse.

Kun elektrisk strøm mot kjønnsorganet, eller annen grov tortur får meg til å skifte mening.

Anonymkode: 880ca...e9a

[Anonym bruker]

Egentlig helt ok. Men hvorfor har du et behov for å fortelle det til folk? Kan du ikke bare si at dere ikke vurderer å flytte sammen akkurat nå?

Anonymkode: 87386...ec1

[Anonym bruker]

7 timer siden, Twintipp skrev:

Hvorfor spør du om dere er helt enig? Du må jo kjenne et snev av undring?

Men, du synes hverdagslivet han lever er et herk, og vil skumme fløten istedet, og han er villig til det, så er det jo en dynamikk som fungerer for dere. 

Til opplysning, vi har både ungdommer og småbarn, og ungdommene må ikke dempe seg. Hos oss er det alltid masse ungdommer og liv, døgnet rundt. 

 

Å velge å ikke være liksom-mamma for noen andres barn med alt det koster av tid og krefter er virkelig ikke å «skumme fløten» altså.

Det skinner igjennom at du er negativ til his løsning, men mangler gode motargumenter.  Barna har velfungerende foreldre som tar godt vare på dem, og hi og kjæresten er begge fornøyde med å være kjærester uten å bo sammen. Det kan da umulig finnes noe problematisk med løsningen da?

Anonymkode: 04efe...916

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt greit. 😄 skulle ønske flere tenkte sånn. 
Jeg er helt klar på det samme. 
 

Anonymkode: 682e4...433

[Anonym bruker]

På 8.7.2020 den 17.19, Anonym bruker skrev:

Da kan du finne deg en kjæreste som ikke har små barn. De er en del av han.

Jeg hadde ment det samme om du var mann og han var en mor, om du skjønner.

 

Dette har ikke med kjønn å gjøre. Blir man sammen med en forelder med barn følger barna med

Anonymkode: 1eedf...740

Overhodet ikke enig. Man MÅ ikke bo sammen selv om man er kjærester og det skaper mye mindre problemer når man bor hver for seg. Mine, dine, våre-greia er ikke den idyllen enkelte prøver å fremstille det som. 

Anonymkode: 49a58...af1

[Anonym bruker]

Sånn tenker jeg også. Og er også særboer av samme grunn. Setter barna først, og tenker at det et best for alle parter. 

Har det veldig bra som vi har det nå. 

Anonymkode: 8b7b3...8da

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Egentlig helt ok. Men hvorfor har du et behov for å fortelle det til folk? Kan du ikke bare si at dere ikke vurderer å flytte sammen akkurat nå?

Anonymkode: 87386...ec1

Av erfaring spør folk stadig om hvorfor eller når man skal flytte sammen, og da svarer man jo gjerne på det. 

Anonymkode: 8b7b3...8da

[sug lut]

På 8.7.2020 den 19.55, Anonym bruker skrev:

Så lenge du lar far få være far er det ikke noe problem. Men blander du deg inn i hans samværsuker, krever at han ser deg i stedet for barna og lager kvalme fordi han omgås barna, da er du ett problem. Du må respektere at han er far når han har barna å at du er i andre rekke. De ukene han har barnefri er det dere to som er i fokus. 

Anonymkode: bef8f...f14

Jøss. Hva med den blå bilen? Og skal bryteren stå på fire eller fem for best resultat? Hva sa hun egentlig etterpå, da?

[CherryC]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Yess !!   Som jeg sier til min kjære særbo, gifter meg gjerne men aldri i livet om vi skal ha samme adresse hele året. Ingen lov som jeg vet som sier at gifte er nødt til å ha felles adresse.

Kun elektrisk strøm mot kjønnsorganet, eller annen grov tortur får meg til å skifte mening.

Anonymkode: 880ca...e9a

Helt enig i den 😅 skulle jeg finne meg en ny mann engang er det ikke snakk om å flytte sammen engang. Ikke når barna er små iallefall. Får heller da vente til vi er gamle og barna er voksne.

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Av erfaring spør folk stadig om hvorfor eller når man skal flytte sammen, og da svarer man jo gjerne på det. 

Anonymkode: 8b7b3...8da

Min erfaring er at de spør, og jeg svarer ar det har vi ikke snakket om enda. Vi har det fint som vi har det, og så spør de ikke mer. Ikke at de spør oj jeg svarer at jeg ikke gidder å leke familie med hans barn, og tier den andre. 

Anonymkode: 87386...ec1

[Anonym bruker]

For flere år siden flyttet datteren min og jeg sammen med min kjæreste og hans barn. Det var vanskelig med oppdragelse, verdier og holdninger. Han var stadig i konflikt med sin eks. Så jeg bestemte at nok er nok, så vi flyttet ut. Jeg ønsker at vi fortsatt skal være kjærester, men bo hver for oss til barna har flyttet ut. 

Anonymkode: 4bfab...2ff

[Anonym bruker]

Da takker du for deg..

Anonymkode: 0b591...a16

[Anonym bruker]

Klok og voksen avgjørelse, hi. 

Anonymkode: 23061...f72

[Twintipp]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å velge å ikke være liksom-mamma for noen andres barn med alt det koster av tid og krefter er virkelig ikke å «skumme fløten» altså.

Det skinner igjennom at du er negativ til his løsning, men mangler gode motargumenter.  Barna har velfungerende foreldre som tar godt vare på dem, og hi og kjæresten er begge fornøyde med å være kjærester uten å bo sammen. Det kan da umulig finnes noe problematisk med løsningen da?

Anonymkode: 04efe...916

Hvis det ikke finnes noe problematisk ved det, hvorfor be om synspunkter? 

Jeg bare lurte på hvordan hun hadde stilt seg om det var motsatt. Og nei, jeg hadde nok ikke giddet å ha en kjæreste som ikke vil ta ansvar men bare være med på «morroa».