Jump to content
Anonym bruker

Jeg er bare ikke interessert i familieliv med hans barn. Er ikke det lov å si?

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg har kjæreste. Han har barn og jeg har barn. Mine er ganske store og hans er ganske små. Jeg liker ungene hans og de liker meg. Vi kommer alle godt overens. Jeg har bare null interesse av et hjem med mine og dine barn. Dette er jeg helt ærlig på. Til han (og han synes dette er greit) og omverdenen. Det er mange som synes det er rart og mange konkluderer at «om jeg ikke liker barna hans så fortjener jeg ikke han» (det som mener dette er bare kvinner) Det handler ikke om å ikke like eller akseptere. Jeg synes helt ærlig det høres vanvittig slitsomt ut med et slikt hjem. I tillegg har jeg null interesse av å ta del i den daglige tralten med små barn igjen. Jeg er ferdig med det og disse barna har to veldig fine foreldre som tar vare på de. 
Derfor vil jeg være særboer, er det virkelig så underlig? Jeg elsker han og er glad i ungene hans, å bo sammen er bare ikke aktuelt. 
Flere som meg der ute? Eller er jeg virkelig så sær?

Anonymkode: 27bde...b20

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

CherryC

Ikke sært, veldig fornuftig!

Share this post


Link to post
Share on other sites
sug lut

Helt innafor. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Da kan du finne deg en kjæreste som ikke har små barn. De er en del av han.

Jeg hadde ment det samme om du var mann og han var en mor, om du skjønner.

 

Dette har ikke med kjønn å gjøre. Blir man sammen med en forelder med barn følger barna med

Anonymkode: 1eedf...740

Share this post


Link to post
Share on other sites
Twintipp

Nei, min umiddelbare tanke er at ungene har det mye bedre med å bo med bare far dersom du ikke har ønske om å ta del i familielivet med de. 
 

Så lenge alle er happy så why not? 
 

Men, snu på det litt, dersom dere flytter sammen, er det greit for deg at dere ikke har dine barnebarn mye på besøk? For han føler han kanskje er ferdig med småbarn. Er det typ etisk greit for deg og ikke fylle huset med dine barns barn fordi han ikke vil? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da kan du finne deg en kjæreste som ikke har små barn. De er en del av han.

Jeg hadde ment det samme om du var mann og han var en mor, om du skjønner.

 

Dette har ikke med kjønn å gjøre. Blir man sammen med en forelder med barn følger barna med

Anonymkode: 1eedf...740

Enig!

Anonymkode: dceeb...f8b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Flere og flere velger å gjøre det på den måten. Man bor i forskjellige hus. Og, jeg synes det er helt innafor 😊 Hadde gjort det samme! 
 

Bedre for alle involverte 

Anonymkode: 0e1f4...c41

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da kan du finne deg en kjæreste som ikke har små barn. De er en del av han.

Jeg hadde ment det samme om du var mann og han var en mor, om du skjønner.

 

Dette har ikke med kjønn å gjøre. Blir man sammen med en forelder med barn følger barna med

Anonymkode: 1eedf...740

Så du mener at man MÅ bo sammen? Om man tar barna ut av bildet hos begge. For å være ekte kjærester må man bo sammen?

Jeg hadde uansett ikke flyttet inn med en mann før egne barn var store og ute. 

Anonymkode: 27bde...b20

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
7 minutter siden, Twintipp skrev:

Nei, min umiddelbare tanke er at ungene har det mye bedre med å bo med bare far dersom du ikke har ønske om å ta del i familielivet med de. 
 

Så lenge alle er happy så why not? 
 

Men, snu på det litt, dersom dere flytter sammen, er det greit for deg at dere ikke har dine barnebarn mye på besøk? For han føler han kanskje er ferdig med småbarn. Er det typ etisk greit for deg og ikke fylle huset med dine barns barn fordi han ikke vil? 

Barnebarn er ikke som egne barn da. Synes det er en forskjell. Å ha barn på besøk er ikke sammenlignbart. Kjæresten med barn har vært hos meg på overnatting. Det er koselig. Med fridag og god tid. Hverdagslogistikk er noe helt annet. 

Anonymkode: 27bde...b20

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da kan du finne deg en kjæreste som ikke har små barn. De er en del av han.

Jeg hadde ment det samme om du var mann og han var en mor, om du skjønner.

 

Dette har ikke med kjønn å gjøre. Blir man sammen med en forelder med barn følger barna med

Anonymkode: 1eedf...740

Men er samboerskap/ekteskap og kjernefamilie målet i alle kjærlighetsrelasjoner? Er ikke et kjæresteforhold fullverdig før man deler seng og skittentøyskurv på permanent basis?

Anonymkode: c105b...48e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia
17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har kjæreste. Han har barn og jeg har barn. Mine er ganske store og hans er ganske små. Jeg liker ungene hans og de liker meg. Vi kommer alle godt overens. Jeg har bare null interesse av et hjem med mine og dine barn. Dette er jeg helt ærlig på. Til han (og han synes dette er greit) og omverdenen. Det er mange som synes det er rart og mange konkluderer at «om jeg ikke liker barna hans så fortjener jeg ikke han» (det som mener dette er bare kvinner) Det handler ikke om å ikke like eller akseptere. Jeg synes helt ærlig det høres vanvittig slitsomt ut med et slikt hjem. I tillegg har jeg null interesse av å ta del i den daglige tralten med små barn igjen. Jeg er ferdig med det og disse barna har to veldig fine foreldre som tar vare på de. 
Derfor vil jeg være særboer, er det virkelig så underlig? Jeg elsker han og er glad i ungene hans, å bo sammen er bare ikke aktuelt. 
Flere som meg der ute? Eller er jeg virkelig så sær?

Anonymkode: 27bde...b20

👏

Jeg selv har små barn i mange år til og ønsker ikke en mann i hus som blander seg inn i det daglige som fungerer for oss. Treffes sier jeg ikke noe på! 

Særboer er ikke noe negativt. Det viser at du og din kjæreste setter deres egne barn først, fremfor deres egne behov! 

Forfriskende å se at det er noen fornuftige mennesker igjen! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Når dette fungerer for dere alle så kan jeg ikke se hvorfor det skulle være et problem? Merkelig med folk som skal mene noe om hvordan folk velger å innrette seg. 

Forstår deg veldig godt. Kvinner som flytter inn hos menn med barn har uansett en tendens til å plutselig ha det største ansvaret for både barn og hverdagslogistikken. Skjønner at mange ikke gidder det.

Anonymkode: 04efe...916

Share this post


Link to post
Share on other sites
KellyTaylor

Fullt forståelig! Er verre med de som flytter med unger inn til andre før senga er blitt kald etter forrige partner. Skulle man ha blitt singel igjen, så er det kun særboeri som gjelder.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

*Miss Marple*

Syns det høres superfornuftig ut. Skulle ønske flere tok slike hensyn før de etablerte familie nr to. 

Det fungerer for dere, det er grunn nok. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla

Syns det er bra du er realist. Du har store barn selv og er ferdig med en fase. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
37 minutter siden, Twintipp skrev:

Nei, min umiddelbare tanke er at ungene har det mye bedre med å bo med bare far dersom du ikke har ønske om å ta del i familielivet med de. 
 

Så lenge alle er happy så why not? 
 

Men, snu på det litt, dersom dere flytter sammen, er det greit for deg at dere ikke har dine barnebarn mye på besøk? For han føler han kanskje er ferdig med småbarn. Er det typ etisk greit for deg og ikke fylle huset med dine barns barn fordi han ikke vil? 

Å ha barn er noe ganske annet enn å ha barnebarn...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Syns særboerforhold er topp!

Anonymkode: 20366...550

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nyttårs barn

Du må forstå HI at alle kvinner elsker små barn og entusiastisk tar på seg bonusmammarollen når en alenepappa er innenfor rekkevidde😅 Spiller ingen rolle at egne barn er større, ikke la muligheten gå fra deg til å glede deg over å være sammen med hans barn🤣

Nei, dere høres svært så fornuftige ut. Ti ville hester hadde ikke fått meg til å flytte sammen med en småbarnsfar.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Synes dette høres veldig fornuftig ut.

Jeg er selv alene med tenåringer, og møter jeg en mann, så skal vi være særboere til barna mine er ute av redet, eventuelt hans. Og har mannen barn, selvfølgelig ønsker jeg å bli kjent med de, og få et forhold til de. Men jeg ønsker ikke å bo med de på fulltid. Jeg har nå vært 100% alene med mine i 13 år. Endelig er de store og jeg har mye mer frihet. Da har ikke jeg lyst til å ta på meg mamma rollen for småbarn igjen.

Anonymkode: bd99e...580

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Fornuftig valg! 

Særboerskap kan ofte være en riktig god løsning. 

Anonymkode: 60a94...37f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Helt greit synes jeg, og det hadde helt klart vært mitt valg også. 

Har en tante jeg, som er rundt 60 år nå, og hun har vært særboende kjæreste i over 20 år. Hun hadde et hjemmeboende barn da de ble sammen, han var samværspappa til to, og det var aldri aktuelt å flytte sammen. Men de har ikke gjort det etterpå heller 😉

Alle kjenne hverandre godt, men de to vil kunne trekke seg tilbake til hver sin leilighet og være alene litt, men samtidig ha en kjæreste de reiser på ferie med, feirer bursdager med og er sammen med mye eller lite, alt etter humør og lyst. 

Så jeg har sett i mange år at det kan fungere utmerket. 

Anonymkode: 3f6d8...70b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Tusen takk for svar. Deilig å se jeg har flere med samme tanker her. 
Det handler aldri om å akseptere å like barna. De er skjønne barn og de liker meg godt. Slik vil jeg fortsette å ha det. Å bo sammen kan raskt medføre gnisninger. 

Anonymkode: 27bde...b20

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vi er særboere. Jeg har ingen ønske om å bli samboer igjen. Liker hverdag med barna mine, og at vi besøker hverandre nå og da. Har ikke noe ønske om å gi barna en ny 'far' og at de skal bo med nye 'søsken'. Vi trives best som det er nå😊 

Anonymkode: d620a...07b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flere og flere velger å gjøre det på den måten. Man bor i forskjellige hus. Og, jeg synes det er helt innafor 😊 Hadde gjort det samme! 
 

Bedre for alle involverte 

Anonymkode: 0e1f4...c41

Enig! Og ikke minst for barna ❤

Anonymkode: 47177...a7d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Så lenge du lar far få være far er det ikke noe problem. Men blander du deg inn i hans samværsuker, krever at han ser deg i stedet for barna og lager kvalme fordi han omgås barna, da er du ett problem. Du må respektere at han er far når han har barna å at du er i andre rekke. De ukene han har barnefri er det dere to som er i fokus. 

Anonymkode: bef8f...f14

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...