Tankene innhenter

[Anonym bruker]

Du har ramlet i fellen der du ikke klarer å se forbi deg selv og kjeppene du har satt i dine egne hjul. I alle kommentarene dine handler det om deg, dine følelser, dine observasjoner, din negative tankespiral, dine tapte drømmer, ditt rom. Det eneste dette gjør, er å få deg så intenst fokusert på deg selv og hver minste negative tanke at du ikke evner å se noe eller noen utenfor. Du kan få råd fra verdens beste eksperter, men realiteten er at du velger å se bort fra dem. Faktum er at tankesettet og oppførselen din gir deg noe som gjør at du er uvillig til å endre deg. Det er som det trassige barnet som fortsetter å trasse, selv om det får straff - oppmerksomheten det får i relasjon til straffen er belønningen. Uten veiledning ut av reaksjonsmønsteret vil barnet aldri oppleve gleden og belønningen med ros. Ulikt et barn vil du som voksen ha et større ansvar for selv å finne ut av hvilken gevinst du får fra dagens tankemønster og oppførsel, gjerne med hjelp fra profesjonelle. Det eneste som kan endre innstillingen din til livet og deg selv, er at du blir mottakelig for veiledning og tar et krafttak selv. Det er ingen bok i verden som kan magisk endre personligheten din eller få deg til å bli globetrotter over natten. En fin start vil være å snu fokuset bort fra barnet du var til hvordan du vil ha det i nåtid. Barnet er borte for lengst, du er nå kommet flere år ned i løypen med erfaringene og kunnskapen som kommer med. Hva samfunnet, tidligere sjefer, kollegaer og medelever mener du bør få til/besitte, er egentlig revnende likegyldig. Ingen av dem har stemmerett i ditt liv.  Det er på tide å ta kontrollen tilbake, oppleve mestring av eget liv og snu blikket utover - du har mistet nok tid på å stirre intenst innover uten å få svar. 

Anonymkode: 177dc...a82

[beef sister]

10 hours ago, Anonym bruker said:

Mens de andre jeg har kjent lenge osv, skal reise til utlandet for å studere eller fortsette jobben sin sitter jeg liksom igjen og ikke har en eneste plan. Fordi alt går skeis. Hun som bare vil være hjemme og gjøre ingenting. Føler ikke jeg har et eget liv. Kunne i det minste levd litt mens jeg er ung. Ha en kjæreste i utlandet, utforske litt. Men jeg ser ingen vits lenger  fordi jeg feiler i alt. 
Måten jeg snakker på er for monoton, blikket er for flakkerende, beveger meg ikke riktig osv. Hatet alt dette ved meg. Klarer ikke kontrollere bevegelsene mine en gang. Er sånn keitete. Eller VAR. Men er fremdeles ikke sensuell i bevegelsene. Må konsentrere meg så hvordan jeg ser ut hele tiden  fordi ellers er jeg jo en uelegant stiv pinne..... som barn var jeg plaget av at de andre jentene var flinke å danse. Jeg var helt stiv og fikk kommentarer på det  tenker jeg er sikkert bare rar enda. Selv om jeg er glad er jeg sikkert enten sur eller rar i andres øyne....

Anonymkode: 3924d...0e0

Leter du med lupe etter ting som er galt med deg? Jeg er ikke ukjent med depresjonens negative tanker, men det er vel ikke nødvendig å tillate seg selv å lete etter alt som kan betegnes som galt av den grunn? De færreste elsker sin egen stemme - det er for mange av oss grusomt å høre stemmen på tape, men det er for de aller fleste kun i eget hode at det er så ille. 

Hvor mange beveger seg sensuelt? Og hvorfor er det viktig å kunne danse? Det er heller ikke slik at flertallet er  flinke til å danse - tvert imot. Må innrømme at mine danseferdigheter har forsvinnende liten plass i forholdet mitt, og jeg tviler sterkt på at jeg hadde blitt valgt bort dersom de hadde vært fraværende. Jeg har sikkert også fått kommentarer på at jeg ikke er noe naturtalent i håndball, basketball eller innebandy, men merkelig nok har det ikke vært styrende livet. 

Jeg er også rar, og hvis noen skulle finne på å kalle meg det, hadde jeg slettes ikke sett på det som noe negativt. Hva er galt med å være rar? Hvis andre oppfatter deg som sur når du er glad, er det deres problem og ikke ditt osv. 

Du snakker hele tiden om at du ikke får lov til ditt og datt, men det er jo utelukkende du som har bestemt deg for det. Har aldri vært borti et menneske som er så lite villig til å ta til seg noen råd. Da må din eneste mulighet være å bestemme deg for å få til en endring, men da må du jo selv være villig til å motsi de negative tankene dine. Ser vel liten antydning til at du er det, da. 

 

 

[Anonym bruker]

På 22.6.2020 den 0.49, Anonym bruker skrev:

Samfunnet. Og diverse sjefer jeg har hatt. Kan være bekjente også. Har vært medelever. 
Alltid det samme som gikk igjen. At jeg er spesiell. Osv. 
Alltid fått «klage» på at jeg er slik. Stille. Får alltid kommenterer på at jeg er stille. Har klart å bli bedre med alderen. 
 

Anonymkode: 3924d...0e0

«Samfunnet» er ikke en person og kan følgelig IKKE snakke direkte til deg og heller ikke fortelle deg hva du får «lov» til. Med mindre du mener selve lovverket da? Altså at samfunnet nekter deg å gjøre noe kriminelt.

Dine forhenværende sjefer og tidligere medelever har vel ikke makt over deg i dag? Du går ikke på skole mer, og sjefen bestemmer bare i arbeidstida. På fritida betyr ikke deres ord noe.

Og «bekjente» - altså, har du INGEN egen vilje? Er det sånn at hvis en bekjent av deg er overdrevet kristeliøs, så MÅ du ta til deg alt hva hun/han syns er «syndig»? Har tilfeldige forbipasserende SÅ mye makt over deg at du nekter deg selv å ha kjæreste fordi en bekjent mener det er syndig? 
 

Det fins 7 milliarder mennesker på jorda, skal du la alle dem mene noe om deg og avgjøre hva du får «lov» til? Da må du forberede deg på å følge 7 milliarder ulike regelverk! 🙄

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

At dere gidder å svare. Hun har hatt ørten og hundre innlegg her inne, og hører ikke på noen av rådene. Dette er psykiatri. 

Anonymkode: 52362...e1a