Tankene innhenter

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

*Gjesp*. 

Det er så store hakk i plata di, at det ikke nytter uansett hva slags svar du får. Du burde legge deg inn på en behandlingsinstutisjon, hvor du får kontinuerlig oppfølging og behandling. Det funker tydeligvis ikke å gå til psykolog en gang i måneden. 

Anonymkode: fedf7...76c

Ja selvfølgelig har jeg slik hjerne som trenger ekstra... men hvirfor skal jeg bli frisk? Dumt jeg ikke dør. Jeg er jo ganske bortkastet å ha omkring. Ikke nyttig for noe. Trives ikke. 
 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Men hvordan er det egentlig mulig å godta ting og innse at man ikke er noe? Jeg kommer liksom aldri frem noe sted. Men en født taper er og forblir en taper er det ikke det man sier?

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg bare ikke blitt avvist hele tiden så hadde jet vært glad. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert, det er ikke en ubalanse i hjernen. Det er bare at jeg er for viljesterk til å godta at jeg kanskje har denne «forbannelSen» over meg. 

Anonymkode: 3924d...0e0

Ingen har forbannelse over seg. 
Og du kan ikke tvinge noen til å like deg. Hvis du ofte blir avvist: Finn ut hvorfor. 

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvordan er det egentlig mulig å godta ting og innse at man ikke er noe? Jeg kommer liksom aldri frem noe sted. Men en født taper er og forblir en taper er det ikke det man sier?

Anonymkode: 3924d...0e0

«Man» sier ikke det, men du sier det ofte. Du svarer aldri når vi spør hvem eller hva som forbyr deg å føle som du vil eller gjøre som du vil. 

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja selvfølgelig har jeg slik hjerne som trenger ekstra... men hvirfor skal jeg bli frisk? Dumt jeg ikke dør. Jeg er jo ganske bortkastet å ha omkring. Ikke nyttig for noe. Trives ikke. 
 

Anonymkode: 3924d...0e0

Men hvorfor ikke prøve å bli frisk? Eller iallefall bra nok til å finne glede i livet? 

Anonymkode: fedf7...76c

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor ikke prøve å bli frisk? Eller iallefall bra nok til å finne glede i livet? 

Anonymkode: fedf7...76c

Blir ikke frisk av å legge meg inn. Det er slik at selv om jeg har flere gode dager, så er jeg likevel den jeg er. Jeg har ingen livslyst. Dette med at vi skal bli noe, gjøre ditt og datt er noe jeg har gjort bare fordi det er flaut å være introvert. 
 

Som sagt veldig klisje og irriterende. Jeg var den som alltid maset om å flytte til byen, ville reise osv. Min bror som bare ville være i hjembygda, han måtte flytte til byen. 
Nå er det kanskje slutt på det meste for meg. Jeg Har ikke lyst til noe. 

savner livsgnisten jeg hadde, men det var mens jeg trodde jeg kunne bli en annen. At livet faktisk virket å ha noe å by på. Men det er jo typisk, at når en liker noe så kan det ikke fortsette. Jeg vil ikke noe lenger. Jeg ser ikke vitsen med samvær med andre. Jeg ser ikke vitsen med familie. Jeg ser ikke vitsen med å ta vare på kroppen sin. Jeg ser ikke vitsen i å dusje. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Når jeg leser det du skriver blir jeg full av beundring for dem som jobber i psykriatien! 

Du suger all energi fra alle rundt deg, hi. Du må få hjelp. 

Anonymkode: 4d03d...1fb

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når jeg leser det du skriver blir jeg full av beundring for dem som jobber i psykriatien! 

Du suger all energi fra alle rundt deg, hi. Du må få hjelp. 

Anonymkode: 4d03d...1fb

Jeg tror ikke det er håp for alle egentlig. Terapi er oppskrytt. Det er ikke det man vil skal være. Jeg trodde jeg kunne forandre meg. Men det virker heller som man bare forandrer innstillingen til det rundt seg. Altså at man lærer seg å like..... 
det ble bare verdiløst. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror ikke det er håp for alle egentlig. Terapi er oppskrytt. Det er ikke det man vil skal være. Jeg trodde jeg kunne forandre meg. Men det virker heller som man bare forandrer innstillingen til det rundt seg. Altså at man lærer seg å like..... 
det ble bare verdiløst. 

Anonymkode: 3924d...0e0

Du kan ikke forandre selve deg, men du kan forandre tankesett og hvordan du ser på ting. Men er du ikke interessert i det, er det jo ikke mye å gjøre. 

Anonymkode: fedf7...76c

[Anonym bruker]

Jeg vil liksom være noe annet enn det jeg er. Jeg er egentlig ekstremt introvert. Vil ikke gjøre noen ting sånn egentlig. Har ingenting som interesserer. 
Saken er at jet vil bare ikke akseptere at jeg er så introvert. 
det er flaut. 
 

Og at jeg ikke har et stort nettverk. Jeg har liksom ingen i utlandet jeg kan reise til. Er en person totalt uten planer. Har aldri planer 😕 når jeg legger planer er det stort sett bare fordi jeg også skal ha noe å fortelle om.... 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke forandre selve deg, men du kan forandre tankesett og hvordan du ser på ting. Men er du ikke interessert i det, er det jo ikke mye å gjøre. 

Anonymkode: fedf7...76c

Ja og det er vel selve meg som setter meg i denne situasjonen. Det er nok en grunn til at det har vært likt siden jeg var barn. Har ikke vært stygg mot folk, faktisk hadde det vært bedre. Vet om mange som har vært og er stygge mot andre men som likevel har mange venner og bekjente. Så det er tydeligvis ikke noe som gjør deg venneløs. Men å være forsiktig, introvert gjør deg slik. 
 

Jeg har ikke tatt medisin i dag. I morgen er det ny uke og jobb. Jeg har veldig gode dager. Men jeg finner ikke plassen i livet. Alt er bare mellomstasjoner....  

Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å gjøre karriere, være sosiale, ha familie og likevel fungere! Det er dette som gjør meg demotivert. At jeg ser frem til å bli en slik, men jeg blir det nok aldri. Mulig de som har mye energi, er flinke skuespillere i sosiale settinger, også bare er slik 😕 med andre ord, det er umulig for meg å bli slik.

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja og det er vel selve meg som setter meg i denne situasjonen. Det er nok en grunn til at det har vært likt siden jeg var barn. Har ikke vært stygg mot folk, faktisk hadde det vært bedre. Vet om mange som har vært og er stygge mot andre men som likevel har mange venner og bekjente. Så det er tydeligvis ikke noe som gjør deg venneløs. Men å være forsiktig, introvert gjør deg slik. 
 

Jeg har ikke tatt medisin i dag. I morgen er det ny uke og jobb. Jeg har veldig gode dager. Men jeg finner ikke plassen i livet. Alt er bare mellomstasjoner....  

Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å gjøre karriere, være sosiale, ha familie og likevel fungere! Det er dette som gjør meg demotivert. At jeg ser frem til å bli en slik, men jeg blir det nok aldri. Mulig de som har mye energi, er flinke skuespillere i sosiale settinger, også bare er slik 😕 med andre ord, det er umulig for meg å bli slik.

Anonymkode: 3924d...0e0

Men hvorfor hige etter å bli noen du ikke er? Ikke alle er sosiale, energiske mennesker. 

Selv er jeg utadvent introvert. Sammen med folk og på jobb er jeg sprudlende, skravlende og morsom. Men det suger energi ut av meg. Etter to uker på ferie med storfamilien, er jeg utslitt. Derfor drar jeg alltid hjem noen dager før jeg skal på jobb igjen, så jeg kan hente meg inn. Jeg avtaler sjeldent noe aktivt på fredager, for da er jeg sliten etter jobbuka. Men kan spise en middag med ei venninne, gå i teater eller på kino. Lørdag er det rom for mer sosiale settinger, hvis jeg gidder og orker. Jeg har 3 gode venninner, trenger ikke flere. Bruker mesteparten av energien min på å følge opp barnet mitt sine fritidsaktiviteter, er Fau representant og går natteravn innimellom. Og det er bra nok 

Jeg er sårbar og sensitiv. Gråter lett. Mange ville nok kalt meg høysensitiv. Men det er ok. Jeg er meg. 

Det er dit du må få hjelp til å komme. Men da må du først være villig til å godta deg selv som du er. 

Anonymkode: fedf7...76c

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja og det er vel selve meg som setter meg i denne situasjonen. Det er nok en grunn til at det har vært likt siden jeg var barn. Har ikke vært stygg mot folk, faktisk hadde det vært bedre. Vet om mange som har vært og er stygge mot andre men som likevel har mange venner og bekjente. Så det er tydeligvis ikke noe som gjør deg venneløs. Men å være forsiktig, introvert gjør deg slik. 
 

Jeg har ikke tatt medisin i dag. I morgen er det ny uke og jobb. Jeg har veldig gode dager. Men jeg finner ikke plassen i livet. Alt er bare mellomstasjoner....  

Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å gjøre karriere, være sosiale, ha familie og likevel fungere! Det er dette som gjør meg demotivert. At jeg ser frem til å bli en slik, men jeg blir det nok aldri. Mulig de som har mye energi, er flinke skuespillere i sosiale settinger, også bare er slik 😕 med andre ord, det er umulig for meg å bli slik.

Anonymkode: 3924d...0e0

Vel, det aller første du bør gjøre nå er å gå og ta medisinen din. Du har det ikke godt, og du begynner å kave deg opp. Jeg har svart deg i trådene dine før, og jeg skal ikke si mer til deg nå-du klarer ikke ta i mot noe fra andre, og hvertfall ikke fra fremmede på nett. 

Anonymkode: 6f823...444

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor hige etter å bli noen du ikke er? Ikke alle er sosiale, energiske mennesker. 

Selv er jeg utadvent introvert. Sammen med folk og på jobb er jeg sprudlende, skravlende og morsom. Men det suger energi ut av meg. Etter to uker på ferie med storfamilien, er jeg utslitt. Derfor drar jeg alltid hjem noen dager før jeg skal på jobb igjen, så jeg kan hente meg inn. Jeg avtaler sjeldent noe aktivt på fredager, for da er jeg sliten etter jobbuka. Men kan spise en middag med ei venninne, gå i teater eller på kino. Lørdag er det rom for mer sosiale settinger, hvis jeg gidder og orker. Jeg har 3 gode venninner, trenger ikke flere. Bruker mesteparten av energien min på å følge opp barnet mitt sine fritidsaktiviteter, er Fau representant og går natteravn innimellom. Og det er bra nok 

Jeg er sårbar og sensitiv. Gråter lett. Mange ville nok kalt meg høysensitiv. Men det er ok. Jeg er meg. 

Det er dit du må få hjelp til å komme. Men da må du først være villig til å godta deg selv som du er. 

Anonymkode: fedf7...76c

Fordi det ville lettere ført meg dit jeg vil. Det er liksom når folk ser «meg» de kutter meg ut. Og det er ikke fordi jeg er ufin. Det er vel fordi jeg blir for kjedelig. Jeg har heller ikke noe morsomt å fortelle, for jeg har alltid vært så forsiktig. Nå går jo alle unge årene bort og.... 

Saken er den at jeg har møtt så mye interesse: men alt dabber bare av hele tiden  Jeg er alltid i tapergruppen. Jeg er alltid på den negative siden.. hvis dere skjønner.! Jeg mestrer å være dårlig i alt

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Ok. Hvorfor byr livet på så mye? Men likevel så lite? Jeg gikk fra å ville utforske ting, se nye steder....til å faktisk bare bli der jeg er. Men det er litt trist det og. Tenk at jeg ikke skal mer liksom? 
 

Dørene åpnet seg, og lukket seg: hvorfor åpner de seg og lukker seg etter så kort tid? Jeg hadde hatt det så innmari mye bedre og jeg ikke alltid ble fortalt at jeg måtte bli slik og slik. Jeg føler jeg alltid må tenke at det er galt å være slik jeg er. Men det går bare ikke veien. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Jeg tror du bør ta medisinen din og legge deg. Du blir bare dårligere av å kverne i ring her inne. 

Ønsker deg en bedre dag i morgen. 

Anonymkode: 4d03d...1fb

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du bør ta medisinen din og legge deg. Du blir bare dårligere av å kverne i ring her inne. 

Ønsker deg en bedre dag i morgen. 

Anonymkode: 4d03d...1fb

Medisinen er narkotika. Lovlig altså, resept. Vil bare bevise at jeg kan fungere uten. Hva skal skje, om jeg får en toleranse så det ikke lenger funker? 😭

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er alltid i tapergruppen. Jeg er alltid på den negative siden.. hvis dere skjønner.! Jeg mestrer å være dårlig i alt

Anonymkode: 3924d...0e0

Du VELGER det. Hør på deg selv og ditt problemfokus...

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Medisinen er narkotika. Lovlig altså, resept. Vil bare bevise at jeg kan fungere uten. Hva skal skje, om jeg får en toleranse så det ikke lenger funker? 😭

Anonymkode: 3924d...0e0

Og hver gang du skulker medisinen sitter du her på forum og forteller hvor dårlig du har det...? Snakker om å gi ris til egen ræv! 

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde hatt det så innmari mye bedre og jeg ikke alltid ble fortalt at jeg måtte bli slik og slik.

Du svarer ikke når folk spør HVEM det er som forteller hvordan du bør bli. Fra HVEM  ble du fortalt at du måtte bli slik og slik? 

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

Du er en egoist av dimensjoner. Tenker bare på deg selv. Har du tenkt at du kan bli bedre av å hjelpe andre? Å se at livet er større en din egen person. For eks trenger de frivillige på Evangeliesenteret for å dele mat til fattige. 

 

Hvorfor gjør du ikke det? Kan forstå at det føles tungt når du er deprimert men jeg tror det kan hjelpe deg. 

 

Anonymkode: e8d12...5c8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du svarer ikke når folk spør HVEM det er som forteller hvordan du bør bli. Fra HVEM  ble du fortalt at du måtte bli slik og slik? 

Anonymkode: b7ff4...784

Samfunnet. Og diverse sjefer jeg har hatt. Kan være bekjente også. Har vært medelever. 
Alltid det samme som gikk igjen. At jeg er spesiell. Osv. 
Alltid fått «klage» på at jeg er slik. Stille. Får alltid kommenterer på at jeg er stille. Har klart å bli bedre med alderen. 
 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Mens de andre jeg har kjent lenge osv, skal reise til utlandet for å studere eller fortsette jobben sin sitter jeg liksom igjen og ikke har en eneste plan. Fordi alt går skeis. Hun som bare vil være hjemme og gjøre ingenting. Føler ikke jeg har et eget liv. Kunne i det minste levd litt mens jeg er ung. Ha en kjæreste i utlandet, utforske litt. Men jeg ser ingen vits lenger  fordi jeg feiler i alt. 
Måten jeg snakker på er for monoton, blikket er for flakkerende, beveger meg ikke riktig osv. Hatet alt dette ved meg. Klarer ikke kontrollere bevegelsene mine en gang. Er sånn keitete. Eller VAR. Men er fremdeles ikke sensuell i bevegelsene. Må konsentrere meg så hvordan jeg ser ut hele tiden  fordi ellers er jeg jo en uelegant stiv pinne..... som barn var jeg plaget av at de andre jentene var flinke å danse. Jeg var helt stiv og fikk kommentarer på det  tenker jeg er sikkert bare rar enda. Selv om jeg er glad er jeg sikkert enten sur eller rar i andres øyne....

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Slutt å bare tenke på deg selv.

Fy f... 🙄

Anonymkode: 8be04...54b

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Slutt å bare tenke på deg selv.

Fy f... 🙄

Anonymkode: 8be04...54b

Hadde vært lettere om det var noe å komme tilbake til i livet. 

Anonymkode: 3924d...0e0