Tankene innhenter

[Anonym bruker]

Egentlig er det da jeg skal ignorere dem, men likevel så er jeg liksom overbevist. Kommer så mange uttrykk på nettet/sosiale medier, at du kan endre deg om du tenker annerledes enn du har gjort. Men jeg er redd dette ikke er som jeg håper, nemlig at man ikke kan få sin situasjon forandret, men at man blir der man er men bare ser annerledes på det. Lærer seg å være lykkelig med det. Er livet virkelig ikke noe mer? Får litt denne «var dette alt?» følelsen. 
 

Jeg liker ikke å tenke at alt er forutbestemt. Dette blir litt for tafatt på en måte, men noen ganger lurer jeg. Jeg ser nemlig ingen grunn til at jeg ikke skal klare meg. Men likevel så kjennes det som jeg ikke får til noe. Som om du så den grunnleggende deg i bar/ungdomstiden. Du prøver hele livet å bli den samfunnet/du ønsker, men innerst inne er du den du var som barn. Med andre ord, stille, tilbaketrukket, introvert og bryr seg med hva andre mener. Ser litt ned på meg selv. For jeg klarer bare ikke å finne plassen i livet. Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer «det». Ser ut som det går som bare det. 
 

Igjen, jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så mye dårligere enn andre. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Bøker jeg anbefaler deg å lese:

Reisen til nattens ende, av Louis-Ferdinand Céline. 

Lolita, av Vladimir Nabokov. 

Paula, av Isabel Allende. 

Bildet av Dorian Gray, av Oscar Wilde. 

Lille Tre, av Forrest Carter. 

Så har du noe annet å drive med enn å sutre på nett. Det får tiden til å gå, og du får ikke så mange inntrykk av hvor perfekte folk liksom er. Kanskje du tilogmed blir inspirert. 

Anonymkode: d772d...c87

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bøker jeg anbefaler deg å lese:

Reisen til nattens ende, av Louis-Ferdinand Céline. 

Lolita, av Vladimir Nabokov. 

Paula, av Isabel Allende. 

Bildet av Dorian Gray, av Oscar Wilde. 

Lille Tre, av Forrest Carter. 

Så har du noe annet å drive med enn å sutre på nett. Det får tiden til å gå, og du får ikke så mange inntrykk av hvor perfekte folk liksom er. Kanskje du tilogmed blir inspirert. 

Anonymkode: d772d...c87

Hvorfor er bøker det eneste folk kommer med? Hva er det med folk og bokstaver på papir???? Er det eneste mening med livet? Jeg jobber, men jeg følte meg bedre. Men nå som folk går tilbake til sine vanlige liv så begynner jeg føle på det igjen. Omverdenen kjennes stengt. Verste er jo at det er ikke fysikken min hindrer, men alkurat som jeg bare ikke har riktig energi. Jeg gidder ikke lytte til hva som evt er min oppgave i livet. Gidder ikke rett og slett når jeg ikke får noe jeg vil

Anonymkode: 3924d...0e0

[Bjæk]

Here we go again...

[Anonym bruker]

Jeg bare lirer sånn på hvorfor jeg aldri kan føle meg bra. Alle gode følelser straffer seg jo. En forelskelse? Synding

Glede? Naivitet , ihvertfall hvis gleden er en ny jobb, ny forelskelse eller motivasjon for noe. Glede over å gå i skogen er det riktige ...

Men dere rikitg-mennesker skjønner jo ikke dette. Dere passer naturlig inn. Dere har nesen i ei bok, har barn, stasjonsvogn, hus.... 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

Altså hvordan endrer man energien sin? Slik at man kommer dit man føler seg hjemme. Plages alltid sånn av tanken på at det er den jeg har vært siden jeg var barn som kanskje er innerst inne. Hun upopulære annerledes. Ikke det at jeg er på kant med folk altså. Men nå har jeg gått i behandling for å bli slik samfunnet vil. Medisinen hjelper den, ser ikke så mørkt på alt, er i nuet og stabilt humør, men så er det forbaska kveld igjen da. 
Blir så urolig når jeg ser.....folk begynner å leve igjen. Jeg har jo mulighet, men så må jeg være forberedt på å takke nytt nederlag da... og jeg har aldri vært noen favoritt. På skolen fikk jeg høre av lærere at «vi må bruke de flinkeste nå» når jeg var motivert. Og litt slik er det enda. Jeg føler meg i utganspunktet bra. Men tydeligvis så er det en forbannelse der da

Anonymkode: 3924d...0e0

[Bjæk]

Du. Må. Gi. Deg. 

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Bjæk skrev:

Du. Må. Gi. Deg. 

Med hva? Bare bli jævla fornøyd og glad for den jeg er her og nå? Er ikke det også feil? Mener ikke samfunnet at vi skal søke høyere og høyere? Bekymringsverdig å slå seg til ro med det man har, for man skal liksom kunne flashe velstand foran alle andre og. På den andre siden skal du slå deg til ro og være forbøyd, kommer an på hva du vil. Alt jeg vil er jo feil. 
 

Folk får barn. Virker fornøyde med det og. Å få barn for meg vil straffe seg. Tror dere det blir gøy når barna dine hater deg for at de arver deg? 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Med hva? Bare bli jævla fornøyd og glad for den jeg er her og nå? Er ikke det også feil? Mener ikke samfunnet at vi skal søke høyere og høyere? Bekymringsverdig å slå seg til ro med det man har, for man skal liksom kunne flashe velstand foran alle andre og. På den andre siden skal du slå deg til ro og være forbøyd, kommer an på hva du vil. Alt jeg vil er jo feil. 
 

Folk får barn. Virker fornøyde med det og. Å få barn for meg vil straffe seg. Tror dere det blir gøy når barna dine hater deg for at de arver deg? 

Anonymkode: 3924d...0e0

Er det deg de kaller for tyrkia-damen?

Anonymkode: 74553...0e0

[Anonym bruker]

Det er ganske befriende å godta at man er  og har det bra nok. Hvorfor hige etter mer, når man allerede har det bra? Hvorfor bruke energi på å lengte etter ting man ikke trenger for å være lykkelig? 

Du virker som et ganske slitsomt menneske å være rundt, jeg hadde ikke orket å ha en sånn venn. 

Anonymkode: fedf7...76c

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ganske befriende å godta at man er  og har det bra nok. Hvorfor hige etter mer, når man allerede har det bra? Hvorfor bruke energi på å lengte etter ting man ikke trenger for å være lykkelig? 

Du virker som et ganske slitsomt menneske å være rundt, jeg hadde ikke orket å ha en sånn venn. 

Anonymkode: fedf7...76c

Ok å godta at man har d bra nok. 
Men når man ikke «får lov» å ha det bra hva gjør man? 
Det virker som jeg skal påminnes at jeg egentlig er den jeg er født som, det kjedelige stille barnet. 
 

Men altså det svaret ditt... jeg har det ikke bra! Hvorfor spør du hvorfor jeg higer etter mer da? Jeg hadde det bra, men jeg har jo ikke lov! Jeg må huske at jeg er meg vettu. Men jeg gidder ikke, jeg kommer ikke til å gi meg. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er bøker det eneste folk kommer med? Hva er det med folk og bokstaver på papir???? Er det eneste mening med livet? Jeg jobber, men jeg følte meg bedre. Men nå som folk går tilbake til sine vanlige liv så begynner jeg føle på det igjen. Omverdenen kjennes stengt. Verste er jo at det er ikke fysikken min hindrer, men alkurat som jeg bare ikke har riktig energi. Jeg gidder ikke lytte til hva som evt er min oppgave i livet. Gidder ikke rett og slett når jeg ikke får noe jeg vil

Anonymkode: 3924d...0e0

Det er fordi du trenger noe annet å gjøre enn å plage oss. Hvis du setter deg ned og leser får du brukt tiden din på noe annet. Dessuten kan det være greit å få noen nye perspektiver på ting, og det gjør du ikke fra deg selv. Du er kanskje den mest slitsomme personen jeg har møtt. 

Anonymkode: d772d...c87

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok å godta at man har d bra nok. 
Men når man ikke «får lov» å ha det bra hva gjør man? 
Det virker som jeg skal påminnes at jeg egentlig er den jeg er født som, det kjedelige stille barnet. 
 

Men altså det svaret ditt... jeg har det ikke bra! Hvorfor spør du hvorfor jeg higer etter mer da? Jeg hadde det bra, men jeg har jo ikke lov! Jeg må huske at jeg er meg vettu. Men jeg gidder ikke, jeg kommer ikke til å gi meg. 

Anonymkode: 3924d...0e0

Med sånne svar, gidder jeg iallefall ikke fortsette. Lykke til i ditt miserable liv. 

Anonymkode: fedf7...76c

[Gjest KenCreek]

Klarer du ikke å sette ord på hva det er du vil i livet da? 

Hva er det?

hva er det du ikke får lov til?

Endret 20. juni 2020 av KenCreek

[Anonym bruker]

21 minutter siden, KenCreek skrev:

Klarer du ikke å sette ord på hva det er du vil i livet da? 

Hva er det?

hva er det du ikke får lov til?

Jeg vet det selv. Saken er bare at det passer tydeligvis ikke sånne som meg. Jeg følte meg som sagt bra i livet, men så bare kan det ikke gå veien. Og du må igjen huske den du var... husker jeg misslikte meg selv allerede i barnehagen. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det selv. Saken er bare at det passer tydeligvis ikke sånne som meg. Jeg følte meg som sagt bra i livet, men så bare kan det ikke gå veien. Og du må igjen huske den du var... husker jeg misslikte meg selv allerede i barnehagen. 

Anonymkode: 3924d...0e0

Du svarer ikke på spørsmålene. 

Hva er det du ikke får lov til?

Av hvem får du ikke lov, og hvorfor?

Hva vil du i livet?

 

Anonymkode: 8be04...54b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det selv. Saken er bare at det passer tydeligvis ikke sånne som meg. Jeg følte meg som sagt bra i livet, men så bare kan det ikke gå veien. Og du må igjen huske den du var... husker jeg misslikte meg selv allerede i barnehagen. 

Anonymkode: 3924d...0e0

Det er ingen andre enn du selv som kan gjøre endringer i ditt liv. 

Slutt å skyld på andre og kom i gang. Alt du skylder på er bare tåpelige unnskyldninger. 

Anonymkode: 4d03d...1fb

[Anonym bruker]

9 hours ago, Anonym bruker said:

Hvorfor er bøker det eneste folk kommer med? Hva er det med folk og bokstaver på papir???? Er det eneste mening med livet? Jeg jobber, men jeg følte meg bedre. Men nå som folk går tilbake til sine vanlige liv så begynner jeg føle på det igjen. Omverdenen kjennes stengt. Verste er jo at det er ikke fysikken min hindrer, men alkurat som jeg bare ikke har riktig energi. Jeg gidder ikke lytte til hva som evt er min oppgave i livet. Gidder ikke rett og slett når jeg ikke får noe jeg vil

Anonymkode: 3924d...0e0

Bøker er ikke din greie, det er i orden.

Se på Rupaul drag race. Jeg mener det helt seriøst.. Det vil gi deg et nytt perspektiv 

Anonymkode: 4aac0...a53

[Anonym bruker]

Men hvordan vite hvorfor man ikke mestrer? 
jeg innser noe. Kanskje alt jeg har gjort var fordi samfunnet forventet det. Jeg har jo gjort mye bare fordi samfunnet ville det. Som barn var jeg bare med andre barn for mammas skyld. Hun var så bekymret og gråt pga jeg gikk alene. Tror kanskje det er mye av det samme. Jeg har prøvd å legge planer og gjøre dritten og dagen men kanskje jeg faktisk bare har lyst å sitte på rommet....? Bli uføre og være på rommet. 
 

men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle drømme om en storby i utlandet, et av verdens største, for så å dra tilbake og drømme om å bo på rommet.

Jeg har mistet all interesse for alt. Jeg har ingenting jeg ønsker å bli. Og jeg har ikke tenkt å skaffe meg familie, da jeg både vet jeg vil få et barn som kommer til å hate meg for å få likhetstrekk med meg og en mann som kommer til å dumpe meg. 
 

Altså hva gjør man når... all gode følelser straffes? Jeg tror jeg har misforstått alt. 
Forelskelse var noe jeg trodde det kunne komme noe godt av; men kanskje er det dessverre slik at dette faktisk aldri klaffer. Jeg må heller ligge med tørr fitte med en mann jeg tar til takke med. Men da gidder jeg ikke kjæreste.

Jeg har hatt masse motivasjoner, men skjønte egentlig aldri hva jeg drev med. Så blir jeg nedfor fordi jeg spør met «hvorfor bruker jeg så mye krefter på dette?» 

Jeg skjønner bare ikke at noen kan gjøre karriere jeg, stifter familie osv. Hvordan føler man seg når man viderefører genene sine? Jeg vil ikke videreføre mitt. 
 

Jeg skjønner heller ikke hva jeg egentlig har holdt på med. Altså jeg kjenner livslyst, men så blir jeg påminnet at det bare er «noe» med meg. Jeg har altså ikke lyst til noe som helst..... men er litt rart at det stoppet så fort, her. 

Irriterende klisjeer. Jeg ville flytte fra hjembygda siden jeg var tenåring. Til storby, utlandet eller Oslo. Det gjorde jeg og, men forskjellige ting skjer og jeg havnet visst i hjemstedet igjen. Broren min skulle IKKE til noen by men havnet der pga det var eneste sted det var jobb å få. Jeg ble altså den som kom tilbake til bygda. Selv om jeg trodde jeg var den rastløse. 

Jeg hadde sett for meg at jeg kom til å bli slik som bodde i by og reiste, har liksom alltid vært spent på hvordan livet ville forandre seg. Men så viser det seg at det faktisk ikke forandrer seg i det hele tatt. Jeg vil kanskje innerst inne sitte på rommet. Ikke sosialisere særlig. Irriterende er det jo at jeg ikke har fått pult (tørr om jeg ikke er forelska). Og en mann jeg ikke er forelska i føles ikke som noe napp. 
At jeg ikke tok sjansen sist jeg var forelska. Føler det er så urettferdig at andre får seg kjærester og dater. Jeg kan jo ikke forelske meg, isåfall ikke uten mas fra andre om «ikke akkurat han da....» og at jeg ikke mestrer noen studier eller særlig med jobber. Er så lei av å gå rundt å være deppa. Eneste folka jeg kjenner er voksne damer i 40+ alderen. Vennene mine har stort sett vært menn og de har fått seg damer. Så har du meg, som er singel som vanlig. Fordi jeg er idiot og viljesvak som bryr meg om hva andre mener. 
 

Har liksom gått og planlagt turbruk utlandet siden 2018.... men reiser nok ikke i år heller. Ikke neste heller. Jeg har liksom bare mistet alle planer og drømmer. Er så dritt lei av å gå rundt ikke være glad. Gidder ikke drive å treffe folk heller når jeg ikke kan gi dem noe. Ha dem som tidsfordriv? 
 

hvordan gjør folk det?? Motiverte til å studere videre, er ute blandt folk hele tiden. Har liksom alltid planer. Jeg? Nei, har egentlig ingen interesse. Lenger... 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

På 20.6.2020 den 1.35, Anonym bruker skrev:

Jeg bare lirer sånn på hvorfor jeg aldri kan føle meg bra. Alle gode følelser straffer seg jo. En forelskelse? Synding

Glede? Naivitet , ihvertfall hvis gleden er en ny jobb, ny forelskelse eller motivasjon for noe. Glede over å gå i skogen er det riktige ...

Men dere rikitg-mennesker skjønner jo ikke dette. Dere passer naturlig inn. Dere har nesen i ei bok, har barn, stasjonsvogn, hus.... 

Anonymkode: 3924d...0e0

Uansett hvor mange innlegg du lager om dette, så vil du ikke finne svarene her her inne, du er ikke motakelig for tilbakemeldinger. Du må søke hjelp av profesjonelle som vet hvordan de kan hjelpe deg.

Anonymkode: dc760...b3a

[Anonym bruker]

På 20.6.2020 den 1.35, Anonym bruker skrev:

Men dere rikitg-mennesker skjønner jo ikke dette. Dere passer naturlig inn. Dere har nesen i ei bok, har barn, stasjonsvogn, hus.... 

Anonymkode: 3924d...0e0

Nei. 
Men vi unner oss både glede og romantikk uten å kalle det «syndig» eller «naivt». Hvilke mennesker er det egentlig du omgås, hvis de beskriver dine følelser som syndige eller naive? Slutt å omgås med dem. De ødelegger for deg.

(Og finn deg en annen hobby enn egenterapi på nett; for den terapien funker ikke.)

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fordi jeg er idiot og viljesvak som bryr meg om hva andre mener. 

Bryr deg om hva andre mener? Hvem andre da? Ikke oss her, i alle fall. Du lytter ikke til oss.

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

På 20.6.2020 den 2.15, Anonym bruker skrev:

Mener ikke samfunnet at vi skal søke høyere og høyere?

Bestemmer samfunnet over DEG? 

Anonymkode: b7ff4...784

[Anonym bruker]

Nei men altså. Livet er i ferd med å gå tilbake til normalen. Så sitter jeg igjen, og har hverken drømmer eller planer. Men hva vil jeg huske? Bare rommet mitt? Min verden var rommet mitt liksom? Litt stor forskjell på det og et av verdens største byer? 
 

Jeg tør ikke begynne å søke på noe eller sette i gang noen ting. For jeg er redd for enda flere avslag eller avvisninger. Mens de andre mer perfekte folka lett går videre. Jeg har bare vært en avvist person hele livet. Ikke slik at jeg har klenget, eller i kjærligjetslivet, men av en eller annen grunn har jeg vært avvist hele tiden. Trodde endelig dette var slutt og jeg blir møtt med interesse, men så går det en stund og så er det «noe» med meg. Og det er så irriterende at dette skal stå i veien for glede og alt! Hadde jeg bare ikke blitt avvist hele tiden så hadde jet vært glad. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert, det er ikke en ubalanse i hjernen. Det er bare at jeg er for viljesterk til å godta at jeg kanskje har denne «forbannelSen» over meg. 

Anonymkode: 3924d...0e0

[Anonym bruker]

*Gjesp*. 

Det er så store hakk i plata di, at det ikke nytter uansett hva slags svar du får. Du burde legge deg inn på en behandlingsinstutisjon, hvor du får kontinuerlig oppfølging og behandling. Det funker tydeligvis ikke å gå til psykolog en gang i måneden. 

Anonymkode: fedf7...76c