Intelligens

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er ikke helt slik det er.

Dunning- Kruger viser at både mindre intelligente og høyt intelligente antar de vil gjøre det bra på bestemte oppgaver, men det er kun de med høy intelligens som har selvinnsikt/ har rett (skårer der de tror de vil skåre i øvre del av skalaen, eller høyere). 

 

Anonymkode: 70789...83b

Det antas altså at lav IQ gjør mennesker dårligere i stand til å gjøre korrekte vurderinger, og at dette også gjenspeiles i evnen til å vurdere egne evner riktig. 

Anonymkode: 70789...83b

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er dette jeg også tenker. Korrelasjon mellom IQ og grunnskolekarakterer, høres plausibel ut. 

Det er flere her som hardnakket påstår at det er en korrelasjon mellom lengde på utdanning og IQ. Ikke bare i denne tråden, men det er en trend. 

Argumentene deres består av lange tirader om deres egen utdanning, deres egen erfaring, deres egen oppvekst, og diverse hersketeknikker.

Men så fort man ber om dokumentasjon på at det virkelig er sånn, så bailer de hele diskusjonen. 

Så hvis du har en brukbar kilde på det motsatte, så er du 💛-lig velkommen til å dele den. 

Anonymkode: 01e73...85d

Hadde fagbøker som kilder på det da jeg skrev bacheloroppgave om dette for over ti år siden. 

Anonymkode: 70789...83b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser du er sjef i ditt eget "enkeltmannsforetak". Da smilte jeg litt, for jeg glemte å skrive at de som anser seg selv for å være svært smarte, har samarbeidsproblemer og ikke klarer å jobbe med samme oppgave over lengre tid, ofte blir sine egne sjefer. Hvorfor? For de er så veldig smarte og flinke? Ja, de er jo smarte, men også fordi de ikke takler at andre skal bestemme over dem og de er veldig dårlige til å samarbeide.  Du ser ut til å være presis som jeg beskriver. 

Anonymkode: e30a1...8b7

Du har visst ikke så mye erfaring med arbeidslivet... 😅

Når man jobber som ansatt må man kanskje forholde seg til, hva da, 20 mennesker? De samme 20 hver dag... Og det kan man fortsette med til man får gullklokka og hele kostebinderiet.

Hvor mange tror du JEG  må forholde meg til i måneden? I året? Det er en del mer enn 20 i alle fall, du kan nok trygt gange det med 100. Og jeg som selger mine tjenester på det frie markedet, der min eneste "vare" er min tilstedeværelse og evne til å inspirere andre - hvordan tror du det ville gått dersom jeg var umulig å samarbeide med? Særlig når jeg baserer meg på at en del av mine oppdrag kommer fra folk som har brukt meg før, hvordan tror du jeg best selger inn produktet mitt til dem? Og disse menneskene er grunnen til at jeg sluttet i jobben - det var deres ustanselige forespørsler som gjorde at jeg ikke trengte å undervise mer, og jeg gleder meg til å møte folk hver eneste dag jeg jobber.

Du virker også til å ha brukt ryggmargsrefleksen din da du ga deg til å polemisere med meg. Jeg har hele veien snakket om de fordommene du hadde omkring ungdommer som er særskilt intelligente, og prøvd å nyansere ditt bilde av de elevenes hverdag. Jeg har ikke på noe tidspunkt fremmet meg selv som spesielt smart, men du regnet visst øyeblikkelig med at jeg ikke kunne ha denne meningen uten at den dreide seg om meg selv? Eller, er det en annen grunn til at du jager etter meg for å "bevise" at jeg må være umulig å jobbe sammen med?

Du ser ut til å ha gjort det til din livsoppgave å misjonere om at ingen gløgge mennesker kan ha større sosiale evner enn Rain Man. Men der tar du altså feil. (Hater å skuffe deg, men jeg er faktisk populær, selv om det kanskje kan tenkes at jeg OGSÅ er glup. I alle fall glup nok til å identifisere en logisk feilslutning når jeg ser den! 😉)

Anonymkode: 593a4...b41

[sug lut]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har visst ikke så mye erfaring med arbeidslivet... 😅

Når man jobber som ansatt må man kanskje forholde seg til, hva da, 20 mennesker? De samme 20 hver dag... Og det kan man fortsette med til man får gullklokka og hele kostebinderiet.

Hvor mange tror du JEG  må forholde meg til i måneden? I året? Det er en del mer enn 20 i alle fall, du kan nok trygt gange det med 100. Og jeg som selger mine tjenester på det frie markedet, der min eneste "vare" er min tilstedeværelse og evne til å inspirere andre - hvordan tror du det ville gått dersom jeg var umulig å samarbeide med? Særlig når jeg baserer meg på at en del av mine oppdrag kommer fra folk som har brukt meg før, hvordan tror du jeg best selger inn produktet mitt til dem? Og disse menneskene er grunnen til at jeg sluttet i jobben - det var deres ustanselige forespørsler som gjorde at jeg ikke trengte å undervise mer, og jeg gleder meg til å møte folk hver eneste dag jeg jobber.

Du virker også til å ha brukt ryggmargsrefleksen din da du ga deg til å polemisere med meg. Jeg har hele veien snakket om de fordommene du hadde omkring ungdommer som er særskilt intelligente, og prøvd å nyansere ditt bilde av de elevenes hverdag. Jeg har ikke på noe tidspunkt fremmet meg selv som spesielt smart, men du regnet visst øyeblikkelig med at jeg ikke kunne ha denne meningen uten at den dreide seg om meg selv? Eller, er det en annen grunn til at du jager etter meg for å "bevise" at jeg må være umulig å jobbe sammen med?

Du ser ut til å ha gjort det til din livsoppgave å misjonere om at ingen gløgge mennesker kan ha større sosiale evner enn Rain Man. Men der tar du altså feil. (Hater å skuffe deg, men jeg er faktisk populær, selv om det kanskje kan tenkes at jeg OGSÅ er glup. I alle fall glup nok til å identifisere en logisk feilslutning når jeg ser den! 😉)

Anonymkode: 593a4...b41

Og om hun du prater med er riktig uheldig så er du pen også. Da sitter hun antakelig og rugger i et hjørne til nyttår, for er man smart bør man holde seg for god til å være sosial, populær og pen også. 😂

 

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her treffer du skremmende godt. 

Anonymkode: 593a4...b41

Jeg vokste opp i nabolaget, kan man vel si  

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser du er sjef i ditt eget "enkeltmannsforetak". Da smilte jeg litt, for jeg glemte å skrive at de som anser seg selv for å være svært smarte, har samarbeidsproblemer og ikke klarer å jobbe med samme oppgave over lengre tid, ofte blir sine egne sjefer. Hvorfor? For de er så veldig smarte og flinke? Ja, de er jo smarte, men også fordi de ikke takler at andre skal bestemme over dem og de er veldig dårlige til å samarbeide.  Du ser ut til å være presis som jeg beskriver. 

Anonymkode: e30a1...8b7

Den ene dagen drar du frem en eldre tråd for å gi AB b41 tyn for noe som ble skrevet for en tid tilbake.

Den neste dagen fortsetter du uthengingen, av samme person, enda det stadig blir mer og mer tydelig at det er du som ikke kan lese og du som sitter på fordommer. 

AB b41 skrev at de ble headhuntet til å jobbe med ulike grupper av mennesker. Men dette hoppet du glatt over, og fokuserte i stedet på ordet enkeltmannsforetak, for så å påstå at AB b41 er sånn som du beskriver. Det du gjør, er å forsøke å presse virkeligheten inn i din egen snevre forståelsesramme, for deretter å briske deg, fremheve deg selv, latterliggjøre andre. 

Det forundrer meg, dessverre ikke, at dette kommer fra noen som har drevet med undervisning i flere år.

Det som forundrer meg er at dette foregår på et åpent forum, og ikke bak lukkede dører, hvor du kan ha ditt stakkars offer i fred. 

Hele greia får meg til å tenke på heroinistene, som hadde to valg etter at landet stengte ned, og forsyningen ble kuttet; Enten leve med abstinensene. Eller løpe en større risiko enn før, i håp om å skaffe seg et skudd. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke helt slik det er.

Dunning- Kruger viser at både mindre intelligente og høyt intelligente antar de vil gjøre det bra på bestemte oppgaver, men det er kun de med høy intelligens som har selvinnsikt/ har rett (skårer der de tror de vil skåre i øvre del av skalaen, eller høyere). 

 

Anonymkode: 70789...83b

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det antas altså at lav IQ gjør mennesker dårligere i stand til å gjøre korrekte vurderinger, og at dette også gjenspeiles i evnen til å vurdere egne evner riktig. 

Anonymkode: 70789...83b

Vel, det var i grunn dette jeg forsøkte å si.

Men hvis det ikke kom godt nok frem, så er det i grunn bare bra om du fyller ut  

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde fagbøker som kilder på det da jeg skrev bacheloroppgave om dette for over ti år siden. 

Anonymkode: 70789...83b

Husker du hvilke?

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du ser ut til å ha gjort det til din livsoppgave å misjonere om at ingen gløgge mennesker kan ha større sosiale evner enn Rain Man. Men der tar du altså feil. (Hater å skuffe deg, men jeg er faktisk populær, selv om det kanskje kan tenkes at jeg OGSÅ er glup. I alle fall glup nok til å identifisere en logisk feilslutning når jeg ser den! 😉)

Anonymkode: 593a4...b41

5 timer siden, sug lut skrev:

Og om hun du prater med er riktig uheldig så er du pen også. Da sitter hun antakelig og rugger i et hjørne til nyttår, for er man smart bør man holde seg for god til å være sosial, populær og pen også. 😂

 

Etter å ha lest i tråden, søkte jeg kjapt på om det finnes noen korrelasjon mellom IQ og lengde på utdannelse. Det som i stedet dukket opp, var den ene etter den andre artikkelen, om korrelasjon mellom IQ og skjønnhet. Altså at vakre og skjønne mennesker er mer intelligente enn andre.

Har en gang lest en artikkel om hvor mange av de mest vakre og populære skuespillerne som har en skyhøy IQ. 

Nå gad jeg ikke gå i dybden på det, akkurat, men ble gående og fundere på det i etterkant. 

Det er faktisk sånn, at de smarteste jeg vet om, også ofte er mest pene og populære. 

Jeg har tenkt over noe av det samme før, da det var snakk om leger med høye krav på studier og jobb, som i tillegg sjonglerer familieliv med mange barn, har en karriere ekstra her og der, og på toppen av det hele lever sunt og trener. Og kanskje til og med deltar på fester og ferier. 

Altså at det finnes noen supermennesker, som har alt. At egenskapene ikke er jevnt fordelt. At verden ikke er rettferdig. 

Det er ingen grunn til å tro at den er det, i alle fall. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

6 timer siden, sug lut skrev:

Og om hun du prater med er riktig uheldig så er du pen også. Da sitter hun antakelig og rugger i et hjørne til nyttår, for er man smart bør man holde seg for god til å være sosial, populær og pen også. 😂

 

 

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Altså at det finnes noen supermennesker, som har alt. At egenskapene ikke er jevnt fordelt. At verden ikke er rettferdig. 

Det er ingen grunn til å tro at den er det, i alle fall. 

Anonymkode: 01e73...85d

Jepp, og jeg spiller to ulike instrumenter også. Shoot me! 🤭

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jepp, og jeg spiller to ulike instrumenter også. Shoot me! 🤭

Anonymkode: 593a4...b41

Jeg tok en gang et kurs som ble regnet som et av de vanskeligste som fantes på det universitetet. Selv hadde jeg min fulle hyre med å henge med på kurset.

Så var det en dame som hadde sitt eget TV-show, mener jeg, om noe kunst eller kultur. Hun var i alle fall kjent i mediene for noe helt annet enn det fagområdet vi var på. Hun var av typen naturlig smellvakker, og hadde hele veien en hærskare av menn etter seg. Hun var typen til å slenge innom på forelesningene og svare korrekt på alt foreleseren spurte oss om, som om det var 2 + 2. 

I lunsjene satt denne dama satt og kastet innpå med mat, sikkert dobbelt så mye som alle oss andre, til tross for en slank figur. Jeg husker jeg tenkte at hun sikkert måtte spise ekstra mye for å henge med på sitt eget liv som supermenneske. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Den ene dagen drar du frem en eldre tråd for å gi AB b41 tyn for noe som ble skrevet for en tid tilbake.

Den neste dagen fortsetter du uthengingen, av samme person, enda det stadig blir mer og mer tydelig at det er du som ikke kan lese og du som sitter på fordommer. 

AB b41 skrev at de ble headhuntet til å jobbe med ulike grupper av mennesker. Men dette hoppet du glatt over, og fokuserte i stedet på ordet enkeltmannsforetak, for så å påstå at AB b41 er sånn som du beskriver. Det du gjør, er å forsøke å presse virkeligheten inn i din egen snevre forståelsesramme, for deretter å briske deg, fremheve deg selv, latterliggjøre andre. 

Det forundrer meg, dessverre ikke, at dette kommer fra noen som har drevet med undervisning i flere år.

Det som forundrer meg er at dette foregår på et åpent forum, og ikke bak lukkede dører, hvor du kan ha ditt stakkars offer i fred. 

Hele greia får meg til å tenke på heroinistene, som hadde to valg etter at landet stengte ned, og forsyningen ble kuttet; Enten leve med abstinensene. Eller løpe en større risiko enn før, i håp om å skaffe seg et skudd. 

Anonymkode: 01e73...85d

😂

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har visst ikke så mye erfaring med arbeidslivet... 😅

Når man jobber som ansatt må man kanskje forholde seg til, hva da, 20 mennesker? De samme 20 hver dag... Og det kan man fortsette med til man får gullklokka og hele kostebinderiet.

Hvor mange tror du JEG  må forholde meg til i måneden? I året? Det er en del mer enn 20 i alle fall, du kan nok trygt gange det med 100. Og jeg som selger mine tjenester på det frie markedet, der min eneste "vare" er min tilstedeværelse og evne til å inspirere andre - hvordan tror du det ville gått dersom jeg var umulig å samarbeide med? Særlig når jeg baserer meg på at en del av mine oppdrag kommer fra folk som har brukt meg før, hvordan tror du jeg best selger inn produktet mitt til dem? Og disse menneskene er grunnen til at jeg sluttet i jobben - det var deres ustanselige forespørsler som gjorde at jeg ikke trengte å undervise mer, og jeg gleder meg til å møte folk hver eneste dag jeg jobber.

Du virker også til å ha brukt ryggmargsrefleksen din da du ga deg til å polemisere med meg. Jeg har hele veien snakket om de fordommene du hadde omkring ungdommer som er særskilt intelligente, og prøvd å nyansere ditt bilde av de elevenes hverdag. Jeg har ikke på noe tidspunkt fremmet meg selv som spesielt smart, men du regnet visst øyeblikkelig med at jeg ikke kunne ha denne meningen uten at den dreide seg om meg selv? Eller, er det en annen grunn til at du jager etter meg for å "bevise" at jeg må være umulig å jobbe sammen med?

Du ser ut til å ha gjort det til din livsoppgave å misjonere om at ingen gløgge mennesker kan ha større sosiale evner enn Rain Man. Men der tar du altså feil. (Hater å skuffe deg, men jeg er faktisk populær, selv om det kanskje kan tenkes at jeg OGSÅ er glup. I alle fall glup nok til å identifisere en logisk feilslutning når jeg ser den! 😉)

Anonymkode: 593a4...b41

Du får fortsette livet ditt på toppen - der du kan polemisere med alle du vil 😂 

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

😂

Anonymkode: e30a1...8b7

Kan også være hva jeg kaller forum-masochisme. Det er når noen gjenkjenner intelligens, og løper etter i håp om å motta litt verbal deng.

Anonymkode: 01e73...85d

[sug lut]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan også være hva jeg kaller forum-masochisme. Det er når noen gjenkjenner intelligens, og løper etter i håp om å motta litt verbal deng.

Anonymkode: 01e73...85d

Et fantastisk dekkende begrep! Forum-masochister, faktisk! 😂😂😂😂😂😂😂😂

[Anonym bruker]

På 30.4.2020 den 5.06, Anonym bruker skrev:

Bakgrunnen min med flere ulike jobber? Ikke at det er relevant, men det skyldes ikke at jeg kjedet meg, nei. Men jeg har jobbet parallelt i to skoleslag av gangen, hvis du må vite det... Jeg hadde startet det ene stedet i deltidsjobb da jeg hadde en ettåring, og ble headhuntet til det andre stedet to år etter. Veldig stas å jobbe med elevgrupper i veldig ulik alder, fra de aller minste til russen på 19. Jobbet i to ulike skoleslag helt til jeg fikk flere barn, da syns jeg det tok for mye tid, og jeg jobbet litt mindre mens de yngste barna var små. Fokuserte på én arbeidsplass. Så kom de seg inn i barnehagen og jeg ble spurt om å påta meg et kull på høyskolen, og det gjorde jeg også. Og etter hvert ble det så mange forespørsler om kursvirksomhet og forelesninger at jeg kjente det ble nødvendig å ta et valg - jeg kunne ikke si ja til så mange som jeg ønsket uten å måtte slutte med noe, derfor forlot jeg først den ene og deretter begge de faste jobbene mine. Livet som frilanser har like mange rutineoppgaver - nesten flere, fordi jeg også må være adm.dir. i enkeltmannsforetaket, og det er jo ganske kjedelig, men ikke like kjedelig som å måtte gjenta meg for folk som deg....

Jeg tror egentlig DU skal lese MITT innlegg på nytt. Du tror visst at evnerike barn (som seinere vokser opp til å bli evnerike voksne) kjeder seg fordi de er dårlig oppdratt, eller noe sånt. Det stemmer ikke. I starten skjønner jo ikke de yngste barna at det er noe spesielt med dem selv. De skjønner ikke hvorfor kompisen staver M-O-R når alle kan se at det står mor. Seinere skjønner de det, og blir plaget av andre for det, og da spiller de dummere enn de er. Det er noe av det tristeste jeg ser: unger og ungdommer som skammer seg over at de har noen evner de ikke kan for. Og må hanskes med voksnes holdninger, sånne som dine, om at man er "streber" fordi man bare ...skjønner stoffet. Helt uten videre. (I min begrepsverden vil jeg si at det å "strebe" er et ord som handler om å jobbe og slite og karre seg framover, og det er det sjelden at de evnerike elevene mine trenger å gjøre. De behøver ikke strebe.)

Du vet helt åpenbart ikke særlig mye om svært intelligente barn.

Anonymkode: 593a4...b41

Takk for et svar "spot on". Jeg var et av de barna og det suger på mange måter. Og nå har jeg produsert tre små her som er likedan. Spent på om skolen har utviklet seg siden jeg var liten.. Virker ikke sånn så langt. Har heldigvis funnet min plass som voksen, i akademia, men det er ikke gøy å være evnerikt barn. 

Anonymkode: d6f96...e17

[Anonym bruker]

På 2.5.2020 den 7.27, sug lut skrev:

Et fantastisk dekkende begrep! Forum-masochister, faktisk! 😂😂😂😂😂😂😂😂

 Ikke sant?

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

På 2.5.2020 den 8.14, Anonym bruker skrev:

Takk for et svar "spot on". Jeg var et av de barna og det suger på mange måter. Og nå har jeg produsert tre små her som er likedan. Spent på om skolen har utviklet seg siden jeg var liten.. Virker ikke sånn så langt. Har heldigvis funnet min plass som voksen, i akademia, men det er ikke gøy å være evnerikt barn. 

Anonymkode: d6f96...e17

Det er bittelitt endring, heldigvis. Den ene av mine fikk faktisk tilbud om å ta mattetimene på ungdomsskolen da han gikk i 6.klasse. Han er litt sjenert, så de løste det ved å gi ham andre lærebøker, men tilbudet var i alle fall der. Det er i alle fall slutt på å bli motarbeidet og latterliggjort.

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er bittelitt endring, heldigvis. Den ene av mine fikk faktisk tilbud om å ta mattetimene på ungdomsskolen da han gikk i 6.klasse. Han er litt sjenert, så de løste det ved å gi ham andre lærebøker, men tilbudet var i alle fall der. Det er i alle fall slutt på å bli motarbeidet og latterliggjort.

Anonymkode: 593a4...b41

Jeg er ikke den du svarer nå, men den som skrev om ensomhet som det viktigste problemet. 

Det jeg tenker er at det er fint og bra at intelligente barn får oppgaver tilpasset deres evner, og også har noen eldre barn og/eller voksne å sosialisere med, som er på deres nivå. Det jeg likevel tror ville vært gunstig for høyintelligente barn er å treffe andre som er på deres eget nivå, både mentalt og emosjonelt. Altså andre høyintelligente barn. 

Når et vanlig barn blir født, så utsettes det for to typer sosial læring. Det ene er denne læringen som skjer når de blir utsatt for autoriteter (foreldre, storesøsken, lærere), hvor de lærer at en bestemmer og resten adlyder. Det andre er den læringen som skjer når de blir utsatt for likemenn (barn på egen alder og utvikling, i barnehage, skole og nabolag) hvor de må lære å takle utfordringer i fellesskap, og hvor alle har det samme ansvaret og ingen kan si det fra seg, eller kreve å ha all makt.

Når et høyintelligent barn blir født, så blir dette barnet ofte utsatt for den samme sosiale læringen mot autoriteter. Men fordi de ikke finner det interessant å leke med jevnaldrende, og dermed unngår det, så går de ofte glipp av mye av den sosiale læringen mot likemenn. Mange danner i tillegg en forakt mot andre, nettopp fordi de føler seg så annerledes. 

Så i voksen alder, når de omsider møter en de ønsker å få ting til med (kjæreste, venn) så møter de ofte igjen dette problemet. De er vant med å tevle mot andre, konkurrere, enten idolisere eller belære, men de er ikke vant med å skape balanse eller at fellesskap er et mål. Og på den måten kan de risikere at når de omsider møter sin sjelevenn, etter å ha vært på leit hele livet, så ender de med å jage hverandre bort. Har dessverre sett dette litt for ofte.

Problemet er dobbelt; Det finnes få høyintelligente i utgangspunktet. Og de få som finnes, har en tendens til å jage hverandre bort. 

Jeg tror det viktigste man gjør for et høyintelligent barn, ikke er å gi det mentale utfordringer, men å gi det et sosialt felleskap med barn på samme nivå, og de samme sosiale utfordringene som normale barn utsettes for (hensyn, diplomati, ansvar, omsorg, fellesskap).

Autocorrecten ville endre høyintelligent til gøyintelligent. Jeg vurderte å la det stå til  

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

For ordens skyld, AB b41, så var det ikke deg jeg siktet til, på noe vis.

Det var den brukeren som hengte etter deg, for leden dag.

Det slo meg at jeg har opplevd lignende ting så mange ganger, hvor jeg har tenkt på det som bølleadferd, mobbing, etc, og så går det opp for meg siden, ofte mye senere, at dette egentlig var et uttrykk for beundring og et (meget feilslått) forsøk på positiv og fruktbar kontakt. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange danner i tillegg en forakt mot andre, nettopp fordi de føler seg så annerledes. 

Så i voksen alder, når de omsider møter en de ønsker å få ting til med (kjæreste, venn) så møter de ofte igjen dette problemet. De er vant med å tevle mot andre, konkurrere, enten idolisere eller belære, men de er ikke vant med å skape balanse eller at fellesskap er et mål. Og på den måten kan de risikere at når de omsider møter sin sjelevenn, etter å ha vært på leit hele livet, så ender de med å jage hverandre bort. Har dessverre sett dette litt for ofte.

Her syns jeg dessverre du ramlet rett i den samme fordomsfella. 

Som sagt, jeg har undervist ungdommer i mange år, og møtt en del av de ekstrembegavede. Og de verken tevler eller konkurrerer (det er ingen vits i for dem, konkurranseinstinktet svinner vekk når de aldri får ekte motstand) idoliserer (de er desillusjonerte) eller belærer (ingen gidder å høre på dem uansett, for ingen klarer å følge dem helt), mens de er SUPERGODE på å skape balanse og fellesskap - dessverre ofte med seg selv i potten.

Se for deg at du var på Messi-nivå i fotball og skulle spille på løkka med en haug overvektige sofapoteter på bedriftslaget. Dersom det var tenkt som en sosial aktivitet, ville du aldri løpe så fort som du faktisk kan, eller score så mye som du har evner til. Du ville måtte begrense det til lett jogg og halvslapp sentring hele veien. Og hvis dette er en bedriftskamp hver tirsdag, så er det OK. Men se for deg at det er hver dag fra 0800 til 1400 i 13 år... Man blir VELDIG god til å kamuflere egne ferdigheter da. Og så en sjelden gang når det bobler over, da gir man faen, dribler seg forbi 11 mann, klinker ballen i mål og får overraskede utrop fra alle kanter. Oooops, uheldig. Øyeblikkelig tilbake til daffemodus og late som ingen ting. Som jenta i The Incredibles som er forelska i en gutt, og han må IKKE se at hun er annerledes. 

Tro meg, de ungdommene er veldig, veldig, veeeeeldig vant til å ta hensyn til andres ego. Ungdomsskoleeleven min fikk vite det på utviklingssamtale: det var ikke noe galt med hans prestasjoner i seg selv, men feilen var at han fullførte oppgavene på 10 minutter av de tilmålte 45, og forholdt seg deretter passiv. Noe som i sin tur senket arbeidsmoralen hos de andre i klassen... Jentene er aller verst til dette, de nøyer seg ikke med å kamuflere sine evner. De går så langt som til å spille dumme og kokettere med det. Å være jente og "skolelys" er fortsatt et stigma.

Å møte sin "sjelevenn" (eller noen andre du føler du kan speile deg i) er en berusende opplevelse for dem, og de bygger vennskap for livet når de endelig merker at dette er noen de ikke trenger å forstille seg overfor. 

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Tro meg, de ungdommene er veldig, veldig, veeeeeldig vant til å ta hensyn til andres ego. Ungdomsskoleeleven min fikk vite det på utviklingssamtale: det var ikke noe galt med hans prestasjoner i seg selv, men feilen var at han fullførte oppgavene på 10 minutter av de tilmålte 45, og forholdt seg deretter passiv. Noe som i sin tur senket arbeidsmoralen hos de andre i klassen... Jentene er aller verst til dette, de nøyer seg ikke med å kamuflere sine evner. De går så langt som til å spille dumme og kokettere med det. Å være jente og "skolelys" er fortsatt et stigma.

Å møte sin "sjelevenn" (eller noen andre du føler du kan speile deg i) er en berusende opplevelse for dem, og de bygger vennskap for livet når de endelig merker at dette er noen de ikke trenger å forstille seg overfor. 

Anonymkode: 593a4...b41

Ja, det er akkurat det du beskriver her, jeg sikter til!

De kamuflere sine egne evner, og mangler dermed helt metoder for hvordan de skal gå frem når de omsider møter noen de ikke behøver å kamuflere evnene sine, overfor. 

De mangler helt det som vanlige barn ville ha lært (uten å påstå at de nødvendigvis lærer det de heller) når de slipper å kamuflere seg.

Har opplevd det veldig mange ganger, mennesker som føler at de endelig har noen å prate med, endelig noen som forstår de, endelig noen de slipper å forestille seg for...og så løper de helt over i den grøfta hvor de enten blir altfor pågående, slik at den andre opplever seg som kvalt, eller blir så redd for å føkke det til, fordi de har opplevd dette før, at de trekker helt unna i stedet. 

Eller, som jeg nevnte over her, at de henger etter folk av samme kaliber, og forsøker å innynde seg, men uten gode metoder. 

(Eller, som du, som sier jeg skal tro deg. Da tar du ikke med i beregningen at jeg kan ha minst like god erfaring på området selv, og at det dermed ikke er noe du kan belære meg om )

Det er denne balansen de ofte ikke evner å få til. De enten utsletter seg helt eller overkjører helt. Det var poenget mitt, i alle fall. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er akkurat det du beskriver her, jeg sikter til!

De kamuflere sine egne evner, og mangler dermed helt metoder for hvordan de skal gå frem når de omsider møter noen de ikke behøver å kamuflere evnene sine, overfor. 

De mangler helt det som vanlige barn ville ha lært (uten å påstå at de nødvendigvis lærer det de heller) når de slipper å kamuflere seg.

Har opplevd det veldig mange ganger, mennesker som føler at de endelig har noen å prate med, endelig noen som forstår de, endelig noen de slipper å forestille seg for...og så løper de helt over i den grøfta hvor de enten blir altfor pågående, slik at den andre opplever seg som kvalt, eller blir så redd for å føkke det til, fordi de har opplevd dette før, at de trekker helt unna i stedet. 

Eller, som jeg nevnte over her, at de henger etter folk av samme kaliber, og forsøker å innynde seg, men uten gode metoder. 

(Eller, som du, som sier jeg skal tro deg. Da tar du ikke med i beregningen at jeg kan ha minst like god erfaring på området selv, og at det dermed ikke er noe du kan belære meg om )

Det er denne balansen de ofte ikke evner å få til. De enten utsletter seg helt eller overkjører helt. Det var poenget mitt, i alle fall. 

Anonymkode: 01e73...85d

Jeg skjønte poenget DITT, men jeg syns ikke det poenget stemmer med virkeligheten.

For de barna og ungdommene jeg sikter til, er mestere i å lære ting fort. Det er ikke vanskeligere å lære sosiale koder, empati, ansiktsuttrykk, sjargong og uskrevne regler enn det er å lære noe annet, selv om mange liker å fremstille dette som så veldig ullent og magisk. Og uskrevne regler i barnemiljøer er færre og mer oversiktlige enn dem man har f eks blant voksne. Av en eller annen grunn har myten om "manglende EQ" festet seg som et klistremerke på alle som tilfeldigvis har merkelappen "høy IQ", og grunnen er jo ikke at de intelligente barna mangler læreevne på én eneste blind flekk. Det gjør de ikke. De lærer barns omgangsformer like godt som andre.

Men de er ofte utenfor boksen på så mange andre felter, at de ikke finner fellesskap med jevnaldrende og derfor ikke holder fast på vennskap. Å leke sammen og herje og spille et ballspill er gøy for alle, men å dele tanker og interesser krever mer. Så når ungene blir 10-11 år og den umiddelbare arenaen (utelek) blir overtatt av samtale og andre omgangsformer, kan vennskap tørke inn.

En annen grunn til at de blir omtalt som mindre sosialt kompetente er jo som den blodhunden i tråden her viser oss så tydelig: følelsen av misunnelse eller mindreverd gjør at hun jager etter balanse. "Du er jo akkurat som jeg tenkte, du kjeder deg og skifter jobb hele tiden (DVs lat og bortskjemt) og driver enkeltmannsforetak (sta og vrang og dårlig til å samarbeide.)

Andre lignende er myten om at en kvinne er "dum og deilig": hun kan jo ikke være glup hvis hun er veldig pen i tillegg? Man ufarliggjør henne ved å ta fra henne definisjonsmakten. Eller ensom nerd/gal professor: klart han er litt rar i hodet av all tenkingen, sant? Det er for hardt å gå med på at noen kan mye mer enn oss selv, derfor diskrediterer vi alt vettet deres. Eller noe så enkelt som uttrykket "tjukk og blid": en balanse mellom én ønsket og én uønsket egenskap gjør det lettere å la den uønskede passere.

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønte poenget DITT, men jeg syns ikke det poenget stemmer med virkeligheten.

For de barna og ungdommene jeg sikter til, er mestere i å lære ting fort. Det er ikke vanskeligere å lære sosiale koder, empati, ansiktsuttrykk, sjargong og uskrevne regler enn det er å lære noe annet, selv om mange liker å fremstille dette som så veldig ullent og magisk. Og uskrevne regler i barnemiljøer er færre og mer oversiktlige enn dem man har f eks blant voksne. Av en eller annen grunn har myten om "manglende EQ" festet seg som et klistremerke på alle som tilfeldigvis har merkelappen "høy IQ", og grunnen er jo ikke at de intelligente barna mangler læreevne på én eneste blind flekk. Det gjør de ikke. De lærer barns omgangsformer like godt som andre.

Men de er ofte utenfor boksen på så mange andre felter, at de ikke finner fellesskap med jevnaldrende og derfor ikke holder fast på vennskap. Å leke sammen og herje og spille et ballspill er gøy for alle, men å dele tanker og interesser krever mer. Så når ungene blir 10-11 år og den umiddelbare arenaen (utelek) blir overtatt av samtale og andre omgangsformer, kan vennskap tørke inn.

En annen grunn til at de blir omtalt som mindre sosialt kompetente er jo som den blodhunden i tråden her viser oss så tydelig: følelsen av misunnelse eller mindreverd gjør at hun jager etter balanse. "Du er jo akkurat som jeg tenkte, du kjeder deg og skifter jobb hele tiden (DVs lat og bortskjemt) og driver enkeltmannsforetak (sta og vrang og dårlig til å samarbeide.)

Andre lignende er myten om at en kvinne er "dum og deilig": hun kan jo ikke være glup hvis hun er veldig pen i tillegg? Man ufarliggjør henne ved å ta fra henne definisjonsmakten. Eller ensom nerd/gal professor: klart han er litt rar i hodet av all tenkingen, sant? Det er for hardt å gå med på at noen kan mye mer enn oss selv, derfor diskrediterer vi alt vettet deres. Eller noe så enkelt som uttrykket "tjukk og blid": en balanse mellom én ønsket og én uønsket egenskap gjør det lettere å la den uønskede passere.

Anonymkode: 593a4...b41

Er for så vidt helt enig med deg i alt dette.

Dette med at verden ikke rettferdig, noen har det meste, og andre har nesten ingenting, er jo et tema jeg allerede har skrevet om i denne tråden.

Det at mennesker med høy IQ lett klarer å tilegne seg sosiale ferdigheter er jeg også helt enig med deg i. 

Det er bare ikke dette jeg sikter til.

Det er mer en slags oppdagelse jeg har gjort gjennom de siste år, etter å ha opplevd flere tilfeller av en bestemt type adferd (hot/cold, klamrende, avvisende, alt dette i ekstrem grad) hvor det plutselig slo meg at alle de involverte har en ting til felles og det er at de har ekstremt høy intelligens. Så når de da møter noen de kjenner seg igjen i, så blir de tydeligvis ekstremt redd for å miste, og så handler de kontraproduktivt, av ren frykt. Dette er jo ikke egentlig noe som gjelder kun for høyintelligente, det med å snuble i sine egne følelser, gjelder for de aller fleste, når ting fremstår som viktig. Men for høyintelligente er det mer som står på spill, og det i seg selv kan jo være med på å ødelegge. 

Jeg ser feks ikke bort fra at denne «blodhunden» som du kaller vedkommende, faktisk prøver å innynde seg, hos deg, og ikke nødvendigvis - slik det fremstår for de fleste, også meg - prøver å felle deg. 

Jeg kaller det forum-masochisme, det er når mennesker løper etter andre, gjerne på en plagsom måte, i håp om at denne andre faktisk skal vise seg å være smart nok til å gjennomskue det hele. 

For å konkludere; Jeg er ikke i tvil om at det finnes høyintelligente med høy sosial kompetanse som sklir godt inn, sammen med andre mennesker. Og de er det jo ingenting å bekymre seg for. Jeg mener bare at det finnes en større andel av høyintelligente der ute, som dette ikke gjelder for, og som man dermed lett kan oppfatte nesten som dumme, eller slemme, uten at det stemmer i det hele tatt. 

Hadde ikke det vært sånn, så hadde det jo heller ikke vært noen grunn til å kalle høyintelligens for en utfordring, ei heller å sette inn tiltak i tidlig alder?

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

Kunne helt sikkert sagt det samme på en enda mer elegant måte;

Selv om det finnes høyintelligente mennesker som også er vakre, populære, rike og sporty...så finnes det fremdeles mennesker som kun er høyintelligent, og bare det  

Anonymkode: 01e73...85d