Intelligens

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror det går fint å ta både en og to grader uten å være særlig smart, eller ha særlig høy IQ. 
 

Det finnes ulike typer intelligens også. Musikalsk, sosial osv, tallbasert.. Noen er flinke til å pugge og greier da fint fullføre utdanning, men greier kanskje ikke omgjøre dette til praksis når de skal bruke kunnskapen. Andre plukker opp ting lett å bare «kan» det. 
 

Det finnes nett IQ tester om det er akkurat det du vil finne ut. 

Anonymkode: c213c...0d6

Men er de til å stole på da? Trodde de mest var på tull jeg. Hvis de er til å stole på, er jeg ganske smart i så fall. Pleier å score 130-145, litt etter som, men har disse blir jo ikke gjort på tid eller noe og er stort sett bare sånn "hvilken figur mangler", og det tester vel ganske snevert?

Ellers, tusen takk for mange flotte svar!

HI

Anonymkode: 675d7...0a5

[Anonym bruker]

Det er iallfall feil at «alle» mennesker med høy IQ føler seg overlegne. Det er nok heller tvert imot. 
 
Har man høy IQ er man ofte klar over sine begrensninger og alt man ikke kan noe (nok) om, med alt det medfører. Har man lavere IQ så ser man nok ikke like lett sine begrensninger. Ergo er man mer risikovillig og går på utfordringer med større mot. Det kan selvsagt også slå begge veier. 

Anonymkode: 82434...ab9

[Anonym bruker]

Har det egentlig noe å si, HI? Det viktigste er jo om du har et bra liv med det huet du har fått utdelt!

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med utdanning i mange år, og ser at det som avgjør hva slags utdannelse folk tar i liten grad avhenger av intelligens, men hvem du er: Foreldrenes oppfølging, om foreldren dine "pusher" deg, hjelper deg videre, dytter deg videre eller ikke. 

Jevnlig ser jeg at de mest intelligente barn kan bli født i hjem der man har null ambisjoner og null oppfølging av sine barn. Så har du dem med foreldre som gjeter dem til de tar opp fagene de ikke fikk gode nok karakterer i på videregående og som betaler for ekstralærer og privatgymnas. Foreldrene snakker om hva de skal bli og hva de bør studere osv for å få god lønn osv. Viktig å kunne smykke seg med fine titler. 

Noen som vet de er svært intelligente er ofte veldig lite interessert i å gjøre noe de ikke liker, for de vil bare gjøre nye og spennende ting. Gjentakelse  eller samarbeid er de ikke nødvendigvis gode på. 

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har jobbet med utdanning i mange år, og ser at det som avgjør hva slags utdannelse folk tar i liten grad avhenger av intelligens, men hvem du er: Foreldrenes oppfølging, om foreldren dine "pusher" deg, hjelper deg videre, dytter deg videre eller ikke. 

Jevnlig ser jeg at de mest intelligente barn kan bli født i hjem der man har null ambisjoner og null oppfølging av sine barn. Så har du dem med foreldre som gjeter dem til de tar opp fagene de ikke fikk gode nok karakterer i på videregående og som betaler for ekstralærer og privatgymnas. Foreldrene snakker om hva de skal bli og hva de bør studere osv for å få god lønn osv. Viktig å kunne smykke seg med fine titler. 

Noen som vet de er svært intelligente er ofte veldig lite interessert i å gjøre noe de ikke liker, for de vil bare gjøre nye og spennende ting. Gjentakelse  eller samarbeid er de ikke nødvendigvis gode på. 

Anonymkode: e30a1...8b7

Jøss. Fordommer much?

Jeg har også "jobbet med utdanning i mange år" (grunnskole, videregående skole, høyskole, kursvirksomhet m.m. siden 1999) og ser vel ikke så mye av det du beskriver. Verken at de intelligente er umulige å samarbeide med, eller at de hele tiden er hissige på nye ting, og heller ikke at de er opptatt av fine titler. Tvert om ser jeg at andre kvier seg for å samarbeide med dem fordi de ikke klarer å holde tempoet og dermed bare overlater til den kjappeste å få det hele ferdig. Og så ser jeg at de intelligente ungdommene misliker gjentakelse - ikke fordi de vil ha noe "nytt og spennende", men fordi hele deres skoletid har bestått av endeløse repetisjoner av ting de fanget opp allerede første gang. For dem føles det som det ville føles for deg å sitte og høre tredjeklassepensum i matte bli forklart på nytt og på nytt: grunnleggende meningsløst og som et uttværende spill av tid.

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra et område der det var en selvfølge at alle skulle ta høyere utdanning. Av dem jeg gikn på barneskolen tok nesten 90% det. Selv de dummeste har minst sykepleierutdanning. 

Anonymkode: 95cfb...725

[Anonym bruker]

Det interessante med det narsissistiske samfunnet vi lever i, er at alle opplever seg selv som bedre en. Gjennomsnittet. Like interessant hvert år, jeg er lektor, og når de nye Vg1-elevene kommer på videregående er det urovekkende mange som sier «men jeg ER en femmer». Snittet er 3, da kollapser de. Man er vokst opp med en holdning om ar «du kan bli hva du vil, du er bedre enn de andre». Reelt svært intelligente elever opplever jeg som ydmyke, ofte usikre og med en iboende forståelse av at en karakter ikke er noe man ER, men noe man til enhver tid må arbeide for å vedlikeholde eller arbeide for. 
 

I denne tråden er det per nå en overvekt av folk som er mer intelligente enn gjennomsnittet. Betenkelig. Å være midt på treet gjør deg like verdifull og det å være et godt menneske som når sine mål på jorden og legger til rette for et liv med livskvalitet handler mer om holdninger og en overordnet evne til å se seg selv i en sammenheng og interaksjon med andre. Det er riktignok en egenskap jeg opplever hos ungdom og voksne (underviser også noe på et universitet) som har en intelligens over snittet (et fåtall av befolkningen) OG gjerne hos dem som er helt midt på treet og som lever i aksept og med et ikke så selvhøytidelig blikk på seg selv og hva livet skal inneholde. Streberne har ofte lav selvfølelse. Den burde pleies på andre måter enn å forsøke å karre til seg en plass på pallen. 

Anonymkode: c3639...496

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I denne tråden er det per nå en overvekt av folk som er mer intelligente enn gjennomsnittet.

Det er det da vel ikke!

Opptil flere her slenger ut påstander, som de

- ikke evner å overbevise folk om, og

- heller ikke kan dokumentere med kilder

Dermed kan man heller ikke tro på de når de sier hva de har i IQ.

Det er bare god underholdning å se at enkelte slenger om seg med titler og iq-nivå, og så glemmer de at andre ser rett gjennom dette.

Er som en dame som er mindre heldig utseendet, skryter av å være miss Norge. Man jatter bare med, men inni seg vet man sannheten. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det da vel ikke!

Opptil flere her slenger ut påstander, som de

- ikke evner å overbevise folk om, og

- heller ikke kan dokumentere med kilder

Dermed kan man heller ikke tro på de når de sier hva de har i IQ.

Det er bare god underholdning å se at enkelte slenger om seg med titler og iq-nivå, og så glemmer de at andre ser rett gjennom dette.

Er som en dame som er mindre heldig utseendet, skryter av å være miss Norge. Man jatter bare med, men inni seg vet man sannheten. 

Anonymkode: 01e73...85d

Nettopp! Var det jeg ville frem til, men da åpenbart med en middelmådig måte formulere meg på, da jeg ikke har mensa-medlemskap og lever godt med det. «Folket» påberoper seg å være bedre enn gjennomsnittet. Over alt. Trist, for det avslører en lav selvfølelse.

 

Hilsen lektoren over her

Anonymkode: c3639...496

[Anonym bruker]

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Haha, nå har jeg jo allerede røpet selve cluet for å løse den. Men det er en gåte om en lyspære og tre brytere. 

Anonymkode: 01e73...85d

Få høre da!?

Anonymkode: c213c...0d6

[Anonym bruker]

21 timer siden, Anonym bruker skrev:

Som trøstepremie kan dere få denne lille iq-testen her;

https://www.dagbladet.no/nyheter/omtales-som-verdens-minste-iq-test-hvor-mange-klarer-du/64553171

Anonymkode: 01e73...85d

Jeg svarte riktig på alle og brukte kun ca ett minutt totalt. Er jeg supersmart da? 🤪

Anonymkode: 98b81...0a7

[Anonym bruker]

På 13.4.2020 den 4.08, Anonym bruker skrev:

Jøss. Fordommer much?

Jeg har også "jobbet med utdanning i mange år" (grunnskole, videregående skole, høyskole, kursvirksomhet m.m. siden 1999) og ser vel ikke så mye av det du beskriver. Verken at de intelligente er umulige å samarbeide med, eller at de hele tiden er hissige på nye ting, og heller ikke at de er opptatt av fine titler. Tvert om ser jeg at andre kvier seg for å samarbeide med dem fordi de ikke klarer å holde tempoet og dermed bare overlater til den kjappeste å få det hele ferdig. Og så ser jeg at de intelligente ungdommene misliker gjentakelse - ikke fordi de vil ha noe "nytt og spennende", men fordi hele deres skoletid har bestått av endeløse repetisjoner av ting de fanget opp allerede første gang. For dem føles det som det ville føles for deg å sitte og høre tredjeklassepensum i matte bli forklart på nytt og på nytt: grunnleggende meningsløst og som et uttværende spill av tid.

Anonymkode: 593a4...b41

Jøss - noen ble tydeligvis truffet? 

(Og med bakgrunnen du har stemmer det kanskje for deg - flere ulike jobber, for ingen var morsomme nok? Utfordrende nok? Ingen utholdenhet? Nei, det var nok de andres feil, du ville vekk, ha nye utfordringer? ) 

Kanskje du også skulle begynne med å lese innlegget på nytt? Du "hopper over" at det står "noen", ikke "alle".

Livet og veldig mye vi gjør her - i familieliv og på jobb, er gjentakende arbeid og ofte svært kjedelig arbeid. De fleste mennesker jobber med oppgaver som er gjentakende. Det blir altså ikke så mye utforsking. Mange barn og ungdom trenger trening i å kjede seg. De trenger trening i å gjøre ting som ikke er "gøy" og "spennende" hele tiden. De må øve seg på å samarbeide med mange ulike personer. Det er å gjøre dem klare til det som venter etter skolegangen. 

Det står ikke noe om at de intelligente er opptatte av fine titler. Det er barna med rike og vellykka foreldrene som er opptatt av fine titler (det er de lært opp til) - streberne.

Mange svært intelligente barn visner bort for de får ingen oppfølging hjemmefra, og de er ikke interessert i å gjøre noe særlig på skolen.

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

På 11.4.2020 den 9.56, Anonym bruker skrev:

Hvis man aldri har testet dette, hvordan kan man da egentlig vite hvordan man ligger an? Det har selvfølgelig ikke så mye å si, men jeg er litt nysgjerrig etter en tråd her i går.

I min omgangskrets har nesten alle høyere utdanning, de fleste har mastergrad, en del har også doktorgrad. Selv har jeg bachelorgrad i ett felt og mastergrad i et annet felt. Jeg har aldri følt meg som spesielt smart sammen med de rundt meg, bare helt gjennomsnittlig. Er treg og henger ikke helt med noen ganger, må få det forklart og føler meg litt dum, men er kjapp og forstår fort andre ganger. Nå tenker jeg at jeg kanskje har et litt skjevt sammenlikningsgrunnlag. Er det slik at de smarte stort sett søker seg til høy utdanning, eller kan man ta en mastergrad med under snittet iq også? Ble rett og slett bare litt nysgjerrig på om jeg kanskje kan være litt smartere enn jeg har tenkt på meg selv som.

Anonymkode: 675d7...0a5

Dette er det forsket på. Det er ikke så stor korrelasjon mellom høyere utdanning og IQ, der ser sosiokulturelle og sosioøkonomiske forhold ut til å spille en større rolle. Det er derimot stor korrelasjon mellom IQ og grunnskolekarakterer.

Anonymkode: 70789...83b

[Anonym bruker]

På 11.4.2020 den 18.33, Anonym bruker skrev:

Vet du, det siste tror jeg ikke helt på. Antar hun ble testet før diagnose og derav får lavere skårer grunnet oppmerksomhets og konsentrasjonsvansker. Bruker hun nå medisiner er det mer sannsynlig at hun mestrer å ta en doktorgrad.

Anonymkode: 4315d...f85

Det samme tenker jeg. 

Anonymkode: 70789...83b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jøss - noen ble tydeligvis truffet? 

(Og med bakgrunnen du har stemmer det kanskje for deg - flere ulike jobber, for ingen var morsomme nok? Utfordrende nok? Ingen utholdenhet? Nei, det var nok de andres feil, du ville vekk, ha nye utfordringer? ) 

Kanskje du også skulle begynne med å lese innlegget på nytt? Du "hopper over" at det står "noen", ikke "alle".

Livet og veldig mye vi gjør her - i familieliv og på jobb, er gjentakende arbeid og ofte svært kjedelig arbeid. De fleste mennesker jobber med oppgaver som er gjentakende. Det blir altså ikke så mye utforsking. Mange barn og ungdom trenger trening i å kjede seg. De trenger trening i å gjøre ting som ikke er "gøy" og "spennende" hele tiden. De må øve seg på å samarbeide med mange ulike personer. Det er å gjøre dem klare til det som venter etter skolegangen. 

Det står ikke noe om at de intelligente er opptatte av fine titler. Det er barna med rike og vellykka foreldrene som er opptatt av fine titler (det er de lært opp til) - streberne.

Mange svært intelligente barn visner bort for de får ingen oppfølging hjemmefra, og de er ikke interessert i å gjøre noe særlig på skolen.

Anonymkode: e30a1...8b7

Bakgrunnen min med flere ulike jobber? Ikke at det er relevant, men det skyldes ikke at jeg kjedet meg, nei. Men jeg har jobbet parallelt i to skoleslag av gangen, hvis du må vite det... Jeg hadde startet det ene stedet i deltidsjobb da jeg hadde en ettåring, og ble headhuntet til det andre stedet to år etter. Veldig stas å jobbe med elevgrupper i veldig ulik alder, fra de aller minste til russen på 19. Jobbet i to ulike skoleslag helt til jeg fikk flere barn, da syns jeg det tok for mye tid, og jeg jobbet litt mindre mens de yngste barna var små. Fokuserte på én arbeidsplass. Så kom de seg inn i barnehagen og jeg ble spurt om å påta meg et kull på høyskolen, og det gjorde jeg også. Og etter hvert ble det så mange forespørsler om kursvirksomhet og forelesninger at jeg kjente det ble nødvendig å ta et valg - jeg kunne ikke si ja til så mange som jeg ønsket uten å måtte slutte med noe, derfor forlot jeg først den ene og deretter begge de faste jobbene mine. Livet som frilanser har like mange rutineoppgaver - nesten flere, fordi jeg også må være adm.dir. i enkeltmannsforetaket, og det er jo ganske kjedelig, men ikke like kjedelig som å måtte gjenta meg for folk som deg....

Jeg tror egentlig DU skal lese MITT innlegg på nytt. Du tror visst at evnerike barn (som seinere vokser opp til å bli evnerike voksne) kjeder seg fordi de er dårlig oppdratt, eller noe sånt. Det stemmer ikke. I starten skjønner jo ikke de yngste barna at det er noe spesielt med dem selv. De skjønner ikke hvorfor kompisen staver M-O-R når alle kan se at det står mor. Seinere skjønner de det, og blir plaget av andre for det, og da spiller de dummere enn de er. Det er noe av det tristeste jeg ser: unger og ungdommer som skammer seg over at de har noen evner de ikke kan for. Og må hanskes med voksnes holdninger, sånne som dine, om at man er "streber" fordi man bare ...skjønner stoffet. Helt uten videre. (I min begrepsverden vil jeg si at det å "strebe" er et ord som handler om å jobbe og slite og karre seg framover, og det er det sjelden at de evnerike elevene mine trenger å gjøre. De behøver ikke strebe.)

Du vet helt åpenbart ikke særlig mye om svært intelligente barn.

Anonymkode: 593a4...b41

[Anonym bruker]

På 13.4.2020 den 11.20, Anonym bruker skrev:

Nettopp! Var det jeg ville frem til, men da åpenbart med en middelmådig måte formulere meg på, da jeg ikke har mensa-medlemskap og lever godt med det. «Folket» påberoper seg å være bedre enn gjennomsnittet. Over alt. Trist, for det avslører en lav selvfølelse.

 

Hilsen lektoren over her

Anonymkode: c3639...496

Ja, uff, det er ikke så lett å være middelmådig. Er det selv. Vi får bare prøve så godt vi kan å gjøre oss forstått, vi som ble utstyrt med mindre håndbagasje og uten servostyring  

Er helt enig med deg. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

På 12.4.2020 den 22.41, Anonym bruker skrev:

Det er iallfall feil at «alle» mennesker med høy IQ føler seg overlegne. Det er nok heller tvert imot. 
 
Har man høy IQ er man ofte klar over sine begrensninger og alt man ikke kan noe (nok) om, med alt det medfører. Har man lavere IQ så ser man nok ikke like lett sine begrensninger. Ergo er man mer risikovillig og går på utfordringer med større mot. Det kan selvsagt også slå begge veier. 

Anonymkode: 82434...ab9

Det kalles Dunning-Kruger-effekten; De som er mindre smarte feilberegner sin egen kapasitet, og tror at de er voldsomt smarte. De som er voldsomt smarte, innser sine begrensninger.

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

På 13.4.2020 den 12.13, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte riktig på alle og brukte kun ca ett minutt totalt. Er jeg supersmart da? 🤪

Anonymkode: 98b81...0a7

Hvis du klarte disse tre uten å jukse på noe vis, så kan du anta at du ligger godt an, i alle fall!  

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er det forsket på. Det er ikke så stor korrelasjon mellom høyere utdanning og IQ, der ser sosiokulturelle og sosioøkonomiske forhold ut til å spille en større rolle. Det er derimot stor korrelasjon mellom IQ og grunnskolekarakterer.

Anonymkode: 70789...83b

Ja, det er dette jeg også tenker. Korrelasjon mellom IQ og grunnskolekarakterer, høres plausibel ut. 

Det er flere her som hardnakket påstår at det er en korrelasjon mellom lengde på utdanning og IQ. Ikke bare i denne tråden, men det er en trend. 

Argumentene deres består av lange tirader om deres egen utdanning, deres egen erfaring, deres egen oppvekst, og diverse hersketeknikker.

Men så fort man ber om dokumentasjon på at det virkelig er sånn, så bailer de hele diskusjonen. 

Så hvis du har en brukbar kilde på det motsatte, så er du 💛-lig velkommen til å dele den. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mange svært intelligente barn visner bort for de får ingen oppfølging hjemmefra, og de er ikke interessert i å gjøre noe særlig på skolen.

Anonymkode: e30a1...8b7

Har fulgt med på den lille mini-debatten deres, men måtte tenke litt på hvem jeg tror har rett av dere to.

Du er åpenbart flinkest til å ordlegge deg, og dermed er det jo enkelt å tenke at det må være deg, ikke sant?

Men det er vel også akkurat dette problemet som AB b41 forsøker å peke på; fordommene mot de med høyest intelligens. 

Man ville ikke forvente av barn med dysleksi eller ADHD eller nedsatt hørsel, at det er jo bare for disse å prøve litt hardere, så blir de sånn som alle andre. Nei, man tar det for gitt at de har behov for tilpasning for å kunne klare seg greit gjennom livet. 

Så hvorfor skal man da la høyintelligente barn, bli overlatt til seg selv med sine problemer? 

Man skal ikke det!

«ikke interessert i å gjøre noe særlig på skolen»

Det du kommer med er fordommer på linje med at alle pene mennesker har det så enkelt her i livet. Det stemmer jo ikke. Helt enig i at skjønnhet åpner dører, men det utelukker ikke at man har opplevd vold, omsorgssvikt, mobbing, utestenging, overgrep - faktisk kan det være grunn til å anta at pene mennesker har opplevd minst like mye, eller mer, av dette.

Sånn er det også med høyintelligente barn. Det å ha høy intelligens kan være både en ressurs og en forbannelse. Hva det ender opp som, handler i stor grad om hva slags holdninger man møtes med. 

Jeg har tidligere nevnt at man møter en god del høyt intelligente blant rusmisbrukere og psykiatrien. Det å leve veldig inne i hodet, om man kan si det sånn, fører ofte til problemer, som for en helt normalt utstyrt person, er en enkel sak å fikse. Skal jeg trekke frem et eksempel, som jeg tror er det største, så må det være følelsen av ensomhet. Det å være helt alene om å forstå. Det å ikke ha noen å kunne føle samhørighet med, ei heller de voksne. 

Tenk deg bare selv om du var den eneste voksne personen igjen i samfunnet, alle andre var fire år, med alt det innebærer. Ville det ikke vært en fryktelig tanke? Et mareritt?

Jeg synes det er sårt å høre at voksne kan se på et barn som har problemer, og tenke at det er deres egen feil fordi de ikke gidder, eller at ja, men de har da de ressursene alle ønsker seg, så la oss heller hjelpe de ressurssvake. 

Anonymkode: 01e73...85d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg har tidligere nevnt at man møter en god del høyt intelligente blant rusmisbrukere og psykiatrien. Det å leve veldig inne i hodet, om man kan si det sånn, fører ofte til problemer, som for en helt normalt utstyrt person, er en enkel sak å fikse. Skal jeg trekke frem et eksempel, som jeg tror er det største, så må det være følelsen av ensomhet. Det å være helt alene om å forstå. Det å ikke ha noen å kunne føle samhørighet med, ei heller de voksne. 

Tenk deg bare selv om du var den eneste voksne personen igjen i samfunnet, alle andre var fire år, med alt det innebærer. Ville det ikke vært en fryktelig tanke? Et mareritt?

Her treffer du skremmende godt. 

Anonymkode: 593a4...b41

[Nyttårs barn]

Det er nok en viss sammenheng med høyere intelligens enn snittet og det å gjennomføre lengre utdannelse. Samtidig er jo gjennomsnittet 100 og noen må ligge under som over dette. Opplever du å ikke henge med allerede på grunnskolen, så minker også motivasjonen for teoriutdannelse, fordi skolen blir assosisert med nederlagsfølelse.

Jeg tror det er ganske så mange som kan greie og gjennomføre en master altså, med målretett arbeid og interesse er det nok mulig for ganske så mange.

Men bakgrunn og miljø teller også, har foreldrene høyere utdannelse, så tar gjerne barna det også. De blir sosialisert inn i en tenkemåte hvor dette blir naturlig. Akkurat som at friluftsforeldre får friluftsbarn.

 

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bakgrunnen min med flere ulike jobber? Ikke at det er relevant, men det skyldes ikke at jeg kjedet meg, nei. Men jeg har jobbet parallelt i to skoleslag av gangen, hvis du må vite det... Jeg hadde startet det ene stedet i deltidsjobb da jeg hadde en ettåring, og ble headhuntet til det andre stedet to år etter. Veldig stas å jobbe med elevgrupper i veldig ulik alder, fra de aller minste til russen på 19. Jobbet i to ulike skoleslag helt til jeg fikk flere barn, da syns jeg det tok for mye tid, og jeg jobbet litt mindre mens de yngste barna var små. Fokuserte på én arbeidsplass. Så kom de seg inn i barnehagen og jeg ble spurt om å påta meg et kull på høyskolen, og det gjorde jeg også. Og etter hvert ble det så mange forespørsler om kursvirksomhet og forelesninger at jeg kjente det ble nødvendig å ta et valg - jeg kunne ikke si ja til så mange som jeg ønsket uten å måtte slutte med noe, derfor forlot jeg først den ene og deretter begge de faste jobbene mine. Livet som frilanser har like mange rutineoppgaver - nesten flere, fordi jeg også må være adm.dir. i enkeltmannsforetaket, og det er jo ganske kjedelig, men ikke like kjedelig som å måtte gjenta meg for folk som deg....

Jeg tror egentlig DU skal lese MITT innlegg på nytt. Du tror visst at evnerike barn (som seinere vokser opp til å bli evnerike voksne) kjeder seg fordi de er dårlig oppdratt, eller noe sånt. Det stemmer ikke. I starten skjønner jo ikke de yngste barna at det er noe spesielt med dem selv. De skjønner ikke hvorfor kompisen staver M-O-R når alle kan se at det står mor. Seinere skjønner de det, og blir plaget av andre for det, og da spiller de dummere enn de er. Det er noe av det tristeste jeg ser: unger og ungdommer som skammer seg over at de har noen evner de ikke kan for. Og må hanskes med voksnes holdninger, sånne som dine, om at man er "streber" fordi man bare ...skjønner stoffet. Helt uten videre. (I min begrepsverden vil jeg si at det å "strebe" er et ord som handler om å jobbe og slite og karre seg framover, og det er det sjelden at de evnerike elevene mine trenger å gjøre. De behøver ikke strebe.)

Du vet helt åpenbart ikke særlig mye om svært intelligente barn.

Anonymkode: 593a4...b41

Ser du er sjef i ditt eget "enkeltmannsforetak". Da smilte jeg litt, for jeg glemte å skrive at de som anser seg selv for å være svært smarte, har samarbeidsproblemer og ikke klarer å jobbe med samme oppgave over lengre tid, ofte blir sine egne sjefer. Hvorfor? For de er så veldig smarte og flinke? Ja, de er jo smarte, men også fordi de ikke takler at andre skal bestemme over dem og de er veldig dårlige til å samarbeide.  Du ser ut til å være presis som jeg beskriver. 

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og må hanskes med voksnes holdninger, sånne som dine, om at man er "streber" fordi man bare ...skjønner stoffet. Helt uten videre. (I min begrepsverden vil jeg si at det å "strebe" er et ord som handler om å jobbe og slite og karre seg framover, og det er det sjelden at de evnerike elevene mine trenger å gjøre. De behøver ikke strebe.)

..og igjen...hvis du kan lese, og forstå det du leser, så er det jo nettopp det jeg sier i mitt opprinnelige innlegg:

Det er ikke streberne som er de intelligente. Det er jo hele poenget. Streberne, det er barna til dem som har foreldre som dytter og pusher barna foran seg. Mange svært intelligente barn vokser opp i hjem uten noen særlig oppfølging og hjelp, og barna har kanskje mye vanskelig å forholde seg til, så det å være skoleflink og ta lang utdannelse, får liten eller ingen prioritet. 

Anonymkode: e30a1...8b7

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det kalles Dunning-Kruger-effekten; De som er mindre smarte feilberegner sin egen kapasitet, og tror at de er voldsomt smarte. De som er voldsomt smarte, innser sine begrensninger.

Anonymkode: 01e73...85d

Det er ikke helt slik det er.

Dunning- Kruger viser at både mindre intelligente og høyt intelligente antar de vil gjøre det bra på bestemte oppgaver, men det er kun de med høy intelligens som har selvinnsikt/ har rett (skårer der de tror de vil skåre i øvre del av skalaen, eller høyere). 

 

Anonymkode: 70789...83b