Gå til innhold

Er du redd for viruset?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ikke redd i det hele tatt, selv ikke når ene barnet har astma og derfor er mer utsatt. Jeg er nøye med å følge tiltakene likevel, holder avstand, vasker hendene, går ikke på besøk osv, men jeg klarer rett og slett ikke å bli bekymret for selve viruset på mine/vår familie sine vegne. Føler at det er veldig uvanlig? Alle andre jeg snakker med og leser om her inne virker så redde for å bli smittet. 

Anonymkode: 39aad...f51

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja.

Anonymkode: 5741e...341

Skrevet

Livredd.

Anonymkode: 01193...d8d

Skrevet

Både og. Jeg er egentlig ikke så veldig redd på mine egne vegne, men jeg litt redd alikevel for jeg er veldig klaustrofobisk og noen av historiene som forteller om at det føles som om man kveles, gjør meg skremt. Men jeg er enda mer redd for å være smittebærer og smitte andre, å kanskje smitte noen som ikke tåler det.

Anonymkode: b0253...9fd

Skrevet

Ja veldig, er redd for å miste noen. 

Anonymkode: a9ed2...d4f

Skrevet

Har hatt det og det var ikke gøy akkurat, men fryktet det ikke før og gjør det ikke nå heller.

Anonymkode: 3e45b...2bc

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Livredd.

Anonymkode: 01193...d8d

Nå spør jeg ikke for å være slem, jeg lurer oppriktig. Hvorfor er du livredd? Er du i risikogruppen? Foreløpig er dødeligheten i Norge på under 0,5 %, sannsynligvis mye lavere fordi det tallet er baser på antall dødsfall blant bekreftede smittede, så det er ikke så veldig farlig for folk flest. Ikke her i Norge slik det er nå.

Anonymkode: 39aad...f51

Skrevet

Nei, ikke i det hele tatt. De fleste får jo ingen til milde symptomer.

Men jeg er bekymret for papp som har kols. Har gitt ham forbud mot å gå ut, bortsett fra for å gå på tur.

Anonymkode: 39758...869

Skrevet

Jeg er ikke redd i det hele tatt. Jeg lurer litt på om jeg alt har hatt det. En bekjent hadde det for noen uker siden, og ble syk rett etter at vi hadde møttes. To dager etter møtet hadde jeg lett feber og noen voldsomme svettetokter. Etterfulgt av hoste. Nå er jeg frisk igjen, men aner jo ikke om det var corona. Mannen har også hatt lette symptomer på det som kan være corona (dårlig i magen, vondt i halsen og lett feber). Barna ingenting. Dette er jo plager som kan være hva som helst, men ettersom jeg var utsatt for smitte av en som har påvist corona, vil jeg jo tro at det er det vi har hatt. 
 

Synes hele situasjonen er helt syk, og at tiltakene er langt mer ødeleggende enn selve viruset. Håper myndighetene ser dette snart og begynner å åpne igjen. Men frykter at de hører på en overhysterisk befolkning og lar galskapen fortsette.

Anonymkode: 3e72c...8fe

Skrevet

Ja, mange i familien er i risikogrupper og jeg er gravid. 

Anonymkode: c7c83...eb6

Skrevet

Jeg og ene barnet er i risikogruppe.

Vet ikke om jeg er redd, men jeg er nervøs for hvordan vi evn vil bli truffet av viruset. Er jo ikke alle selv i risikogrupper som blir så veldig syke - men for de som blir det er det jo virkelig fryktelig! Så vi følger alle anbefalingene.

Anonymkode: e18d0...188

Skrevet

Nei, ikke konstant, men jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg hører om barn og ungdom som dør. Men det kommer mer som blaff. Jeg prøver å ikke ta sorgene på forskudd. Trenger all energien jeg har på å holde motet oppe.

Skrevet

Jeg er ikke redd for min egen del, innså tidlig at dette bare er noe man må innstille seg på å bli rammet av. Tenker det er bedre enn å gå frykte det i lang tid framover.

Er ikke så bekymret for ungene heller, det ser jo ut til at barn rammes lett.

Er mer bekymret for samboeren min. Ikke at han er i risikogruppe, men han hver gang han er forkjøla så plages han mye (og lenge) med luftveiene. Faren og broren hans plages også generelt mye med luftveiene, så er vel arvelig svakhet.

Har også annen familie i risikogruppe(bl a kreft).

Men selv om jeg ikke er redd for å bli smittet selv så tar vi forholdsregler og holder oss hjemme, bla for ikke risikere å smitte andre. Ungene får ikke leke med andre, jeg tar kun korte turer på butikken en-to ganger pr uke. Ellers ingen sosial omgang med noen. Jeg er 100% permittert, samboeren min 50%.

Anonymkode: 9124e...7ee

Skrevet

Jeg føler på et ubehag og jeg er redd for ting rundt dette viruset og virkningene av diverse tiltak osv...

Skrevet

Er redd selv om ingen av mine er i risikosonen. Er redd for å bli sjuk dersom eg føler eg ikkje får puste. 

Går ikkje rundt og føler på redsel. Men har ikkje lyst til å bli smitta. Gruer meg til skolene åpner, og risikoen blir mye større igjen. 

Anonymkode: c3ab9...7ea

Skrevet

Jeg er ikke redd på egne vegner og regner med å bli smittet en gang. Som regel takler kroppen min virus og f.eks influensa veldig bra, jeg blir aldri så voldsomt syk. Det samme gjelder mitt ene barn. Mannen min blir veldig syk av den minste forkjølelse, men tror nok han overlever. Men mitt ene barn tåler alt av sykdom veldig dårlig og er i risikogruppen pga lungesykdom. Vil helst ikke at barnet blir smitt.. Skal prøve å holde han hjemme fra barnehagen så lenge som mulig og det tror jeg barnehagen vil anbefale også. 

Begge mine foreldre er i risikogruppen hvor den ene bl.a har alvorlig hjertesvikt og er nyoperert. Vil kanskje ikke overleve viruset.. Det er jeg meget bekymret for. 

Anonymkode: 14305...f29

Skrevet

Ja, jeg er til en viss grad redd. Jeg er redd for min gamle mor, hun vil nok ikke tåle å få korona, og selv om hun er gammel, så er det ikke korona jeg ønsker skal bli hennes død. 

Mannen min er også i risikogruppe, han har alvorlig kronisk sykdom. Jeg er vel sånn delvis også i risikogruppe, men jeg er ikke redd for å dø, selv om jeg selvfølgelig aller helst vil leve og få oppleve at barna mine blir voksne. 

Ungene mine er jeg ikke så redd for. Ja, det er leit hvis de blir syke, men de har så god fysikk at de nok vil tåle det greit. Håper jeg! 

Jeg er betenkt med tanke på å åpne skolene igjen for fort. Åpnes det nå rett over påske, er jeg redd vi vil få en stor oppblomstring av smittede og også døde. 

Anonymkode: 46bcd...2d8

Skrevet

Jeg er ikke redd for viruset, men jeg er mye mer redd for konsekvensene av alle tiltakene som er satt inn. Jeg vil heller ha 10 000 døde enn økonomisk kollaps som vi styrer mot nå.

Jeg håper inderlig at man begynner å åpne opp etter påske, for tiltakene som er satt inn nå må raskest mulig slippes opp igjen.

Anonymkode: 53af3...dbe

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå spør jeg ikke for å være slem, jeg lurer oppriktig. Hvorfor er du livredd? Er du i risikogruppen? Foreløpig er dødeligheten i Norge på under 0,5 %, sannsynligvis mye lavere fordi det tallet er baser på antall dødsfall blant bekreftede smittede, så det er ikke så veldig farlig for folk flest. Ikke her i Norge slik det er nå.

Anonymkode: 39aad...f51

Det er nok litt som å spille russisk rullett. Det er naivt å tro at de som dør gjelder alle andre enn oss selv og våre egne. 

Anonymkode: b3bf6...236

Skrevet
42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke redd for viruset, men jeg er mye mer redd for konsekvensene av alle tiltakene som er satt inn. Jeg vil heller ha 10 000 døde enn økonomisk kollaps som vi styrer mot nå.

Jeg håper inderlig at man begynner å åpne opp etter påske, for tiltakene som er satt inn nå må raskest mulig slippes opp igjen.

Anonymkode: 53af3...dbe

Melder du deg frivillig som en av de døde eller ofrer noen fra din familie? Jeg har ingen å miste. 

Anonymkode: b3bf6...236

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Melder du deg frivillig som en av de døde eller ofrer noen fra din familie? Jeg har ingen å miste. 

Anonymkode: b3bf6...236

Ja, faktisk. Jeg håper inderlig at jeg ikke mister noen, men vi skal alle dø av et eller annet på et tidspunkt. Jeg vil heller ja et samfunn som fungerer, og jeg mener at 10 000 er et greit tap å ta. Skulle en av de være meg, eller noen av de eldre i min familie, så er det jævlig, men en pris jeg er villig til å betale.

Anonymkode: 53af3...dbe

Skrevet

Personlig er jeg ikke redd viruset, eller for å bli syk, men forholder meg til de regler som myndighetene har satt, og respekterer dem. 

Skrevet
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, faktisk. Jeg håper inderlig at jeg ikke mister noen, men vi skal alle dø av et eller annet på et tidspunkt. Jeg vil heller ja et samfunn som fungerer, og jeg mener at 10 000 er et greit tap å ta. Skulle en av de være meg, eller noen av de eldre i min familie, så er det jævlig, men en pris jeg er villig til å betale.

Anonymkode: 53af3...dbe

Det gjelder vel barna dine og da?

Anonymkode: b0253...9fd

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det gjelder vel barna dine og da?

Anonymkode: b0253...9fd

Nå er det jo veldig liten sannsynlighet for at i utgangspunktet friske barn dør av dette. Og det er jo en av grunnene til at jeg mener det jeg gjør. Hadde dette vært en sykdom som i all hovedsak hadde tatt livet av barn, så hadde kanskje synspunktet mitt vært noe annet.

Men de enorme konsekvensene dette kommer til å få på sikt, med økt fattigdom, derav økt barnefattigdom. Med en økning i psykisk sykdom(som f.eks selvmord basert på f.eks sviktende økonomi) økt vold i hjemmet osv, osv så miner jeg ja, at samfunnet er bedre tjent med at 10 000 voksne mennesker dør hvis man kan unngå mye av dette.

Og da har jeg ikke kommet inn på konsekvensene dette vil få for «vanlige» mennesker, hva som skjer når kjøpekraften blir lavere, boligprisene kollapset osv hvis dette blir langvarig. Det er rett og slett ikke verdt det.

Anonymkode: 53af3...dbe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...