Gå til innhold

Vi har lyst til å bli fosterhjem


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte tidligere i tråden, jeg som vokste opp med dette. Det er bra dere er forberedt på flere scenarier enn komplett lykke fra dag en. Jeg vil bare presisere at det var mine foreldre også. De er begge høyt utdannede og på ingen måter lite forberedt, snarere tvert imot. De er begge fagpersoner innen feltet og likevel feilet de. Det har seg nemlig slik at har du en ungdom på «rømmen» en kveld, skipper du sang og lesing for den yngste den kvelden, da må du varsle barnevernstjenesten, ringe venner av ungdommen og politet og ut å fysisk lete. Det må du prioritere. Og slike ting må man stå i, ofte mer enn en gang. Det er også ofte samlinger for dere som fosteforeldre, ofte på kvelden. Da er jo begge to borte fra de minste barna. Derfor var rådet mitt å la fosterbarnet være den yngste i familien. Det er kynisk, jeg vet. Jeg har selv vært nær på fosterhjemtjenesten i flere sammenhenger via jobb og det er et skrikende behov for familier.

Når det gjelder ungdomsplassering er det enten langvarig bagasje når man plasseres så sent (mange traumer) eller at dette ikke er første plassering for barnet (at ungdommen har flere brudd bak seg, noe som heller ikke er heldig). Dessverre ser man ofte brudd i plasseringene, veldig ofte av hensyn til biologiske barn. Det bør man for alt i verden unngå, men det skjer likevel ofte.
For å unngå brudd er min mening at det burde det være to ting som er fastsatt: fosterbarnet er det yngste barnet i familien og avslastning fra dag en uavhengig av plasserings-paragraf. Dette selvfølgelig i tillegg til jevning oppfølging og veiledning samt kurs og samlinger. 

En ting til, ikke la avgjørelsen hvile hos eldstemann- ref at dere ikke gjør noe dersom eldste ikke vil. Det er ikke noe barnet skal bestemme. Det føles utrygt å få det valget uansett hvordan dere legger det fram. Det er ikke til å unngå at barnet føler det velger feil eller at man «burde» valgt noe annet. Dersom dere bestemmer dere for dette er det deres valg som voksne og som foreldre, dette skal ikke et barn bestemme. Ta de gjerne med på prosessen, men til syvende og sist velger barnet det dere er innstilt på å gjøre uansett. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 56ff0...527

Takk!

Det å «legge ansvar på eldstemann» er som «å holde sammen for ungenes skyld».

Det skaper store traumer, enda foreldrene tror det er å være inkluderende og hensynsfull. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarte tidligere i tråden, jeg som vokste opp med dette. Det er bra dere er forberedt på flere scenarier enn komplett lykke fra dag en. Jeg vil bare presisere at det var mine foreldre også. De er begge høyt utdannede og på ingen måter lite forberedt, snarere tvert imot. De er begge fagpersoner innen feltet og likevel feilet de. Det har seg nemlig slik at har du en ungdom på «rømmen» en kveld, skipper du sang og lesing for den yngste den kvelden, da må du varsle barnevernstjenesten, ringe venner av ungdommen og politet og ut å fysisk lete. Det må du prioritere. Og slike ting må man stå i, ofte mer enn en gang. Det er også ofte samlinger for dere som fosteforeldre, ofte på kvelden. Da er jo begge to borte fra de minste barna. Derfor var rådet mitt å la fosterbarnet være den yngste i familien. Det er kynisk, jeg vet. Jeg har selv vært nær på fosterhjemtjenesten i flere sammenhenger via jobb og det er et skrikende behov for familier.

Når det gjelder ungdomsplassering er det enten langvarig bagasje når man plasseres så sent (mange traumer) eller at dette ikke er første plassering for barnet (at ungdommen har flere brudd bak seg, noe som heller ikke er heldig). Dessverre ser man ofte brudd i plasseringene, veldig ofte av hensyn til biologiske barn. Det bør man for alt i verden unngå, men det skjer likevel ofte.
For å unngå brudd er min mening at det burde det være to ting som er fastsatt: fosterbarnet er det yngste barnet i familien og avslastning fra dag en uavhengig av plasserings-paragraf. Dette selvfølgelig i tillegg til jevning oppfølging og veiledning samt kurs og samlinger. 

En ting til, ikke la avgjørelsen hvile hos eldstemann- ref at dere ikke gjør noe dersom eldste ikke vil. Det er ikke noe barnet skal bestemme. Det føles utrygt å få det valget uansett hvordan dere legger det fram. Det er ikke til å unngå at barnet føler det velger feil eller at man «burde» valgt noe annet. Dersom dere bestemmer dere for dette er det deres valg som voksne og som foreldre, dette skal ikke et barn bestemme. Ta de gjerne med på prosessen, men til syvende og sist velger barnet det dere er innstilt på å gjøre uansett. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 56ff0...527

Takk, du sier mye som får meg til å tenke og det er viktig at vi tenker nøye igjennom dette absolutt. Vi har ikke lagt avgjørelsen i fanget på eldste, men vi voksne mener jo selvsagt, at hadde h*n ikke villet dette så hadde vi jo tatt hensyn til det og ventet. Vi er tross alt en familie og må stole på hverandre og ta hensyn til hverandre. Det hadde ikke vært bra om vi hadde gått for dette og vår eldste hadde vært helt imot. Heldigvis så er ikke barnet det. Men ja jeg ser poengene dine med å ha fosterbarn som eldst, og selv om det smerter meg, så innser jeg jo at du har veldig gode poeng og vi må tenke på dette. 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men ja jeg ser poengene dine med å ha fosterbarn som eldst, og selv om det smerter meg, så innser jeg jo at du har veldig gode poeng og vi må tenke på dette. 

Takk!

Om det er noen trøst så vokser barn opp i full fart, og når de er ute av redet så vil du tenke; Gikk det virkelig så fort?

Da føles det tomt. 

Og DA er tiden inne for å åpne hjemmet sitt for andre. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det var hendig du!

Håper datteren til HvittHus vil delta i selve tråden med sin historie.

Alvorlig talt, det er ikke ditt mandat å uttale deg om hva de barna du vokste opp med har det per i dag.

Det er fint at du hadde det bra.

Men det er problematisk at du uttaler deg om at disse barna hadde det bra da og har det bra nå, det er uansett ikke noe de ville ha fortalt deg om.

Det var/er heller ikke ditt ansvar, at de barna du vokste opp med har det bra, det var/er foreldrene/fosterforeldrenes ansvar.

 

Du blander veldig mye sammen her.

Du har ved en anledning skrevet to ganger at det er synd jeg opplevde noe jeg ikke aner hva er. Jeg har spurt hva du mener, men jeg får ikke noe svar. 

Du har skrevet vi, og jeg har spurt hvem vi er, men får ikke noe svar.

Det virker heller ikke, for meg, som om de temmelig drøye advarslene som folk kommer med, er noe du faktisk tar deg tid til å fundere på og ta på alvor.

Du svarer hele tiden at dette skal du tenke på og tenke over, men det virker ikke som om det kunne ha fått deg til å revurdere.

Jeg forstår at du har et sterkt og intenst ønske om å hjelpe et barn som har det vondt. 

Det kan vi alle forstå. 

Men jeg antar, på samme måte, at du ikke egentlig ønsker å risikere oppveksten til dine egne tre barn heller.

Og hvis det stemmer, så er det faktisk - NÅ! - du må våkne opp, og ta til deg det som blir sagt i denne tråden.

Selv de tingene du helst ikke ønsker at er sant. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Jeg har ikke ville svare deg fordi jeg syns du opptrer ufint. Men jeg skal svare deg nå. 

Jeg uttaler meg, fordi de barna jeg bodde sammen med, har jeg snakket med om den tiden. Og jeg velger å stole på det de sier er sant. Men hva vet vel jeg. 

At jeg skrev at det var "synd at du opplevde dette" var fordi jeg trodde du snakket om deg selv? Hvis du ikke gjorde det beklager, men da har vi missforstått hverandre. 

"vi" er meg og min mann. 

Jo, det folk skriver tar jeg til meg og skal diskutere med mannen. Jeg vurderer å ikke ta inn en ungdom dessverre. 

Jeg tar dette til meg i all høyeste grad, men det er ikke dere inne i denne tråden som skal ta avgjørelsen for vår fremtid. Men jeg hører på alt som blir skrevet og vi må nok kanskje tenke på andre aldersgrupper som kan passe oss bedre. 

Vi får se hvordan dette går. 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke ville svare deg fordi jeg syns du opptrer ufint. Men jeg skal svare deg nå. 

Jeg uttaler meg, fordi de barna jeg bodde sammen med, har jeg snakket med om den tiden. Og jeg velger å stole på det de sier er sant. Men hva vet vel jeg. 

At jeg skrev at det var "synd at du opplevde dette" var fordi jeg trodde du snakket om deg selv? Hvis du ikke gjorde det beklager, men da har vi missforstått hverandre. 

"vi" er meg og min mann. 

Jo, det folk skriver tar jeg til meg og skal diskutere med mannen. Jeg vurderer å ikke ta inn en ungdom dessverre. 

Jeg tar dette til meg i all høyeste grad, men det er ikke dere inne i denne tråden som skal ta avgjørelsen for vår fremtid. Men jeg hører på alt som blir skrevet og vi må nok kanskje tenke på andre aldersgrupper som kan passe oss bedre. 

Vi får se hvordan dette går. 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Ja, jeg kommer ALLTID til å ta mer hensyn til barn og unges velferd, enn til hva voksne mennesker drømmer om og ønsker seg, det får folk bare synes at er «ufint» de bare vil. 

Legger merke til at flere synes synd på deg, og sier «stakkars» om deg, bare fordi jeg kommer med motforestillinger, enda du faktisk er voksen, mens de du planlegger å påvirke livet, fremtiden og oppveksten til, er FORSVARSLØSE små barn.

Små barn skal ALLTID ivaretas før de voksne, helt utrolig at dette er noe man i det hele tatt er i tvil om.

 

Og ja, det er slike «misforståelser» jeg sikter til, som gjør at jeg ikke akkurat får tillit til din vurderingsevne av andre menneskers følelser. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har bare erfaring med å være venn med andre som hadde fosterbarn i familien, og det var delte erfaringer. Noen hadde et godt forhold, andre ble utsatt for verbale angrep, noen få for fysisk utagering. Felles for dem var at de til tider følte seg oversett av foreldrene, og at mye i familien måtte skje på fosterbarnets betingelser. 

Anonymkode: 81f9a...a33

Jeg tror det står mye fornuftig her. Jeg er ikke fostermor, men adoptivmor. I tillegg til vårt yngste barn som er adoptert har vi to biologiske barn. De to eldste var tenåringer når vi fikk vårt yngste barn. Det er jeg veldig glad for. De var så store at de skjønte at vi brukte ekstra mye tid på barnet. Sjalusi var aldri noe problem og de var veldig omsorgsfulle overfor henne fra første stund. Jeg tror det hadde vært litt mer komplisert om de hadde vært 4 og 6. 

Anonymkode: da8c4...5d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

19 minutes ago, Anonym bruker said:

Ja, jeg kommer ALLTID til å ta mer hensyn til barn og unges velferd, enn til hva voksne mennesker drømmer om og ønsker seg, det får folk bare synes at er «ufint» de bare vil. 

Legger merke til at flere synes synd på deg, og sier «stakkars» om deg, bare fordi jeg kommer med motforestillinger, enda du faktisk er voksen, mens de du planlegger å påvirke livet, fremtiden og oppveksten til, er FORSVARSLØSE små barn.

Små barn skal ALLTID ivaretas før de voksne, helt utrolig at dette er noe man i det hele tatt er i tvil om.

 

Og ja, det er slike «misforståelser» jeg sikter til, som gjør at jeg ikke akkurat får tillit til din vurderingsevne av andre menneskers følelser. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Du ser ikke ironien i at du som er barnas advokat jobber så hardt for å motvirke at noen blir fosterforeldre. Fosterforeldre for de barna i Norge som har det tøffest?

Ironisk er kanskje ikke ordet. Hyklersk? Uempatisk? Enspora?  

Anonymkode: be8c5...4b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg kommer ALLTID til å ta mer hensyn til barn og unges velferd, enn til hva voksne mennesker drømmer om og ønsker seg, det får folk bare synes at er «ufint» de bare vil. 

Legger merke til at flere synes synd på deg, og sier «stakkars» om deg, bare fordi jeg kommer med motforestillinger, enda du faktisk er voksen, mens de du planlegger å påvirke livet, fremtiden og oppveksten til, er FORSVARSLØSE små barn.

Små barn skal ALLTID ivaretas før de voksne, helt utrolig at dette er noe man i det hele tatt er i tvil om.

 

Og ja, det er slike «misforståelser» jeg sikter til, som gjør at jeg ikke akkurat får tillit til din vurderingsevne av andre menneskers følelser. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Du fremstår langt mer unyansert og gjennomtenkt enn HI i denne tråden. De ungene som endte opp med foreldre som ikke kunne ivareta dem er også forsvarsløse barn, og de trenger voksne som ivaretar dem. At du trekker konklusjoner om HIs vurderingsevne på syltynt grunnlag får meg heller ikke til å tenke at du tenker klart her. 

HI - det finnes faktisk noe forskning som viser at det ikke er flere brudd hvis fosterbarnet er eldst. Skal se om jeg finner linkene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du ser ikke ironien i at du som er barnas advokat jobber så hardt for å motvirke at noen blir fosterforeldre. Fosterforeldre for de barna i Norge som har det tøffest?

Ironisk er kanskje ikke ordet. Hyklersk? Uempatisk? Enspora?  

Anonymkode: be8c5...4b2

Det gjør jeg så visst ikke!

Jeg synes det er veldig bra at voksne folk ønsker å være fosterforeldre. 

Det jeg ikke synes er bra er at voksne folk først får seg egne unger før de påtar seg å være fosterforeldre, og på denne måten lar små barn ta ansvar for det de selv setter i gang.

Det gjelder for alt mulig som voksne setter i gang med mens de har små barn; egen lykke, karriere, være stålfokusert på fasade, få seg ny kjæreste, få seg nye barn osv.

Har man unger skal man ha FULLT FOKUS på disse.

Egne barn skal PRIORITERES. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Iiiiik skrev:

Du fremstår langt mer unyansert og gjennomtenkt enn HI i denne tråden. De ungene som endte opp med foreldre som ikke kunne ivareta dem er også forsvarsløse barn, og de trenger voksne som ivaretar dem. At du trekker konklusjoner om HIs vurderingsevne på syltynt grunnlag får meg heller ikke til å tenke at du tenker klart her. 

HI - det finnes faktisk noe forskning som viser at det ikke er flere brudd hvis fosterbarnet er eldst. Skal se om jeg finner linkene. 

Helt riktig!

Jeg er ikke nyansert!

Jeg er ensporet!

Nyansert er bare en fin måte å si at man ikke vil høre på fornuft. Det er en hersketeknikk som jeg ikke er dum nok til å bite på, dessverre for mange av dere.

 

Alle barn behøver voksne folk som har fokus på akkurat de.

Har man da lyst til å ha fosterbarn, da dropper man å få egne barn, eller man venter til de flytter ut.

Ellers risikerer man å fucke til egne barn mens man hjelper noen andres barn.

Enklere enn dette kan det ikke sies. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Det gjør jeg så visst ikke!

Jeg synes det er veldig bra at voksne folk ønsker å være fosterforeldre. 

Det jeg ikke synes er bra er at voksne folk først får seg egne unger før de påtar seg å være fosterforeldre, og på denne måten lar små barn ta ansvar for det de selv setter i gang.

Det gjelder for alt mulig som voksne setter i gang med mens de har små barn; egen lykke, karriere, være stålfokusert på fasade, få seg ny kjæreste, få seg nye barn osv.

Har man unger skal man ha FULLT FOKUS på disse.

Egne barn skal PRIORITERES. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Hehe, ja huff...tenk å få barn mens barna er små.

Ved å være så vanvittig negativ og polariserende, så overbeviser du ingeb

Anonymkode: be8c5...4b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, ja huff...tenk å få barn mens barna er små.

Ved å være så vanvittig negativ og polariserende, så overbeviser du ingeb

Anonymkode: be8c5...4b2

Ser at det ble feil ja 😂

Mente barn med nye partnere.

Askepott-syndromet er velkjent og veldokumentert.

Man er langt mer voldelig og utøver langt dårligere omsorg og forgriper seg oftere seksuelt mot stebarn enn mot egne barn. 

Et veldig godt eksempel på at man kan forske på oppvekst og si at noe er bedre og noe er dårligere enn andre ting. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Askepott-syndromet

Der ble det feil igjen, beklager.

Mente askepott-effekten. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minute ago, Anonym bruker said:

Ser at det ble feil ja 😂

Mente barn med nye partnere.

Askepott-syndromet er velkjent og veldokumentert.

Man er langt mer voldelig og utøver langt dårligere omsorg og forgriper seg oftere seksuelt mot stebarn enn mot egne barn. 

Et veldig godt eksempel på at man kan forske på oppvekst og si at noe er bedre og noe er dårligere enn andre ting. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Du er....noe annet. 

Først er du bekymret for de biologiske barna til fosterforeldre. Og nå snakket du om vold og overgrep fra fosterforeldre.

Du går over lik for å overbevise alle om din egen fortreffelighet. Yuk. 

Anonymkode: be8c5...4b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ved å være så vanvittig negativ og polariserende, så overbeviser du ingen.

Akkurat her er det du som tar feil.

Nei, de enkleste blant oss vil nok tenke at jeg er dum, slem og at man må få meg vekk. 

Men en hver person med omløp i hodet vil begynne å tenke litt når de hører et godt argument.  

Opplevde nettopp dette selv i en annen tråd, der var det en som kom med et godt argument, bedre enn mitt. Jeg var da kapabel nok til å innse dette, fremfor å bare fortsette å hyle. 

Til det siste innlegget ditt; Dette blir bare for dumt. Finn noen andre å mobbe. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk, du sier mye som får meg til å tenke og det er viktig at vi tenker nøye igjennom dette absolutt. Vi har ikke lagt avgjørelsen i fanget på eldste, men vi voksne mener jo selvsagt, at hadde h*n ikke villet dette så hadde vi jo tatt hensyn til det og ventet. Vi er tross alt en familie og må stole på hverandre og ta hensyn til hverandre. Det hadde ikke vært bra om vi hadde gått for dette og vår eldste hadde vært helt imot. Heldigvis så er ikke barnet det. Men ja jeg ser poengene dine med å ha fosterbarn som eldst, og selv om det smerter meg, så innser jeg jo at du har veldig gode poeng og vi må tenke på dette. 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Jeg er sikker på dere vil bli gode fosterforeldre en dag, og dere trengs. Det jeg mente med å involvere eldste, var at jeg selv ble tatt med i en sånn prosess. Jeg sa meg enig i at vi skulle bli beredskapshjem, delvis for å være enig med foreldrene mine i noe som var viktig for dem og delvis fordi jeg også ville være et godt menneske og hjelpe de stakkars barna. Da jeg senere angret avgjørelsen kunne jeg jo ikke si det. Jeg skjønte jo selv at man ikke gir opp. Man kan ikke si «nei, jeg vil ikke likevel». Så min deltagelse i det burde bli holdt utenfor avgjørelsen. Jeg burde aldri fått valget. Sier man nei blir det feil, for da knuser man foreldrenes drøm. Sier man ja har man «skyld» i det og kan takke seg selv. Jeg ble oppdratt til at man ikke gir seg og man tar ikke på seg ansvar man ikke kan følge opp. Barnet som kommer er ikke et prøveprosjekt, det er for alltid. Man kan ikke returnere barnet hvis det ikke viste seg å være så gøy som man trodde, det skjønte jeg tidlig. Jeg innser at jeg høres negativ ut, så husk at mine opplevelser er fra en annen tid, mye har endret seg. Systemet rundt tar mer hensyn til biologiske barns følelser og situasjon i dag. Ønsker dere masse lykke til uansett hva dere bestemmer dere for :)

Anonymkode: 56ff0...527

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi her. 

Jeg er glad for at innlegget mitt engasjerer. Jeg er glad for at dere kommer med forskjellige historier og synspunkter, når det er sagt så er jeg ikke spesielt imponert over dere som ikke klarer å snakke pent til hverandre. Det er bra at dere engasjerer dere men ikke hets hverandre for deres ulike meninger. De er like viktige begge to. 

Jeg er her for at barna mine skal ha det bra, jeg har ikke den største betalte jobben og langt fra lang utdannelse, det er fordi jeg har valgt barna mine og familielivet og jeg er tilfreds slik. Vi har alikavel god økonomi, plass, tid og kjærlighet for flere barn. 

Ønske om et barn til er sterkt fra begge sider, men vi ønsker ikke å lage et selv, men å ta noen inn i vår familie som kan føle at de er like stor del som våre egne barn. 

Jeg tror vi faller på at vi venter noen år og tar inn et barn som er yngre enn våre, og så tar vi inn en ungdom senere når barna har flyttet ut. Jeg tror det er fornuftig og en fin løsning for oss alle. 

Takk for meldingene deres, både de som er fylt av godhet og de som er skarpe, man trenger litt av begge deler. 

Ha en fin påske alle sammen, og vær god med hverandre 💐

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror vi faller på at vi venter noen år og tar inn et barn som er yngre enn våre, og så tar vi inn en ungdom senere når barna har flyttet ut. Jeg tror det er fornuftig og en fin løsning for oss alle. 

Jeg synes denne løsningen høres veldig fornuftig ut.

Som før nevnt, så tror jeg du vil oppleve at den tiden føles kortere, når du betrakter den i ettertid, enn den kanskje føles nå. 

Lykke til!

Takk for det, og god påske til deg og din familie 🐣🐥

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det var hendig du!

Håper datteren til HvittHus vil delta i selve tråden med sin historie.

Alvorlig talt, det er ikke ditt mandat å uttale deg om hva de barna du vokste opp med har det per i dag.

Det er fint at du hadde det bra.

Men det er problematisk at du uttaler deg om at disse barna hadde det bra da og har det bra nå, det er uansett ikke noe de ville ha fortalt deg om.

Det var/er heller ikke ditt ansvar, at de barna du vokste opp med har det bra, det var/er foreldrene/fosterforeldrenes ansvar.

 

Du blander veldig mye sammen her.

Du har ved en anledning skrevet to ganger at det er synd jeg opplevde noe jeg ikke aner hva er. Jeg har spurt hva du mener, men jeg får ikke noe svar. 

Du har skrevet vi, og jeg har spurt hvem vi er, men får ikke noe svar.

Det virker heller ikke, for meg, som om de temmelig drøye advarslene som folk kommer med, er noe du faktisk tar deg tid til å fundere på og ta på alvor.

Du svarer hele tiden at dette skal du tenke på og tenke over, men det virker ikke som om det kunne ha fått deg til å revurdere.

Jeg forstår at du har et sterkt og intenst ønske om å hjelpe et barn som har det vondt. 

Det kan vi alle forstå. 

Men jeg antar, på samme måte, at du ikke egentlig ønsker å risikere oppveksten til dine egne tre barn heller.

Og hvis det stemmer, så er det faktisk - NÅ! - du må våkne opp, og ta til deg det som blir sagt i denne tråden.

Selv de tingene du helst ikke ønsker at er sant. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Hva i alle dager er problemet ditt?

Anonymkode: 2102a...54a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg kommer ALLTID til å ta mer hensyn til barn og unges velferd, enn til hva voksne mennesker drømmer om og ønsker seg, det får folk bare synes at er «ufint» de bare vil. 

Legger merke til at flere synes synd på deg, og sier «stakkars» om deg, bare fordi jeg kommer med motforestillinger, enda du faktisk er voksen, mens de du planlegger å påvirke livet, fremtiden og oppveksten til, er FORSVARSLØSE små barn.

Små barn skal ALLTID ivaretas før de voksne, helt utrolig at dette er noe man i det hele tatt er i tvil om.

 

Og ja, det er slike «misforståelser» jeg sikter til, som gjør at jeg ikke akkurat får tillit til din vurderingsevne av andre menneskers følelser. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Du, nå er det nok. Du har fått frem poenget ditt flere ganger, og til tross for at HI svarer høflig, diplomatisk og reflekterende, så fortsetter du med samme skarpe tone og spydig tunge.

HI virker absolutt til å ha hodet på rett plass. Og hun, og hennes familie, er i en bedre posisjon til å vurdere egen evne og kompetanse, enn det en vilt fremmed på Internett er. 

Anonymkode: 2102a...54a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk!

Du er den første som faktisk kommer med noe nyttig i denne tråden. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Det er godt å se at du inkluderer dine egne innspill i den kommentaren. For ærlig talt så fremstår du ustabil og slett ikke Som en person man bør høre på i en så viktig sak. Hi har svart deg beundringsverdig høflig, og jeg håper ar du nå kan la tråden leve videre uten din medvirkning. Vi har så inderlig vel fått med oss dine synspunkt! 

Anonymkode: ba4e9...d7c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...