Gå til innhold

Vi har lyst til å bli fosterhjem


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi er fosterforeldre, men vårt barn var bare noen mnd når det flyttet inn hos oss, så det er noe helt annet enn å ta inn et eldre barn.  Hos oss så har det gått veldig bra, vi har et barn som er noen år eldre, og jeg tror ingen av de tenker på at de ikke er biologiske søsken. Vi har også et fosterbarn som kom til oss såpass tidlig, at traumene har vært mulig å jobbe seg igjennom.

Dette er jo en helt annen situasjon enn det du spør om, men for oss har det egentlig vært mer krevende med alle ting rundt. Med samvær, med tilsyn og med besøk fra saksbehandler. Alt sammen er viktig og bra, men samtidig så er det krevende at hjemmet ditt på mange måter blir offentlig, og at så mange har meninger om hva som er riktig.

Anonymkode: 2a985...6e7

Viktig mye av det du sier, og jeg skal ta det med meg 😊 takk for at du delte. 

 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi ble anbefalt yngre barn enn våre egne, de på kurset anbefalte sjelden å sette ungdommer inn i småbarnsfamilier. Selv om det passer for noen.  Ungdommer er veldig forskjellige. Og det er et skrikende behov for gode fosterhjem, så meld dere på kurs og ta det derfra. Vi fikk en baby og for oss har det gått utrolig bra. Både samarbeid med familie og barnevern. Bakdelen er mange nye saksbehandlere i løpet av årene. Vårt fosterbarn er like mye vårt barn som de biologiske. Og våre biologiske har ikke blitt tilsidesatt, for de var det er nytt søsken med alle gleder og uenigheter som følger med uansett hvordan de kom inn i familien. Men ser jo at det ville kanskje vært annerledes med et eldre barn. 

Jeg syntes det er fantastisk at dere vil bli fosterforeldre! Håper å kunne ta inn et barn til selv etterhvert.

Anonymkode: afc8a...7e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi ble anbefalt yngre barn enn våre egne, de på kurset anbefalte sjelden å sette ungdommer inn i småbarnsfamilier. Selv om det passer for noen.  Ungdommer er veldig forskjellige. Og det er et skrikende behov for gode fosterhjem, så meld dere på kurs og ta det derfra. Vi fikk en baby og for oss har det gått utrolig bra. Både samarbeid med familie og barnevern. Bakdelen er mange nye saksbehandlere i løpet av årene. Vårt fosterbarn er like mye vårt barn som de biologiske. Og våre biologiske har ikke blitt tilsidesatt, for de var det er nytt søsken med alle gleder og uenigheter som følger med uansett hvordan de kom inn i familien. Men ser jo at det ville kanskje vært annerledes med et eldre barn. 

Jeg syntes det er fantastisk at dere vil bli fosterforeldre! Håper å kunne ta inn et barn til selv etterhvert.

Anonymkode: afc8a...7e3

Tusen takk for det, ja vi føler også at vi burde melde oss når alle forhold ligger til rette for det. Nå er de minste barna våre ganske ung og dette vet fosterhjemsystemet allerede. Vi ønsker bare å starte prosessen nå, og da er det kjekt å høre om andres erfaringer med mindre biologiske barn og et fosterbarn i tenårene. Vi vet at det blir å kreve ekstra av oss, vi har tenkt på dette lenge. Men vi vil dette, vi ønsker å gi noen en mulighet til å føle at de hører til en plass. Derfor er vi veldig nøye på å fortelle til fosterhjem tjenesten hva vi tror passer best inn i vår familie. Jeg håper og tror at vi blir å få et nytt familiemedlem som kommer "hjem" til oss etter at personen har blitt voksen, det er målet vært fall. 

Fantastisk flott at dere er fosterhjem, dere gjør en fantastisk jobb ❤️

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er fosterforeldre for en mindreårig, enslig flyktning. Fungerer veldig bra. Ungdommen har selvsagt baggasje, men fungerer flott i familien. 

Anonymkode: c3b06...76d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare erfaring med å være venn med andre som hadde fosterbarn i familien, og det var delte erfaringer. Noen hadde et godt forhold, andre ble utsatt for verbale angrep, noen få for fysisk utagering. Felles for dem var at de til tider følte seg oversett av foreldrene, og at mye i familien måtte skje på fosterbarnets betingelser. 

Anonymkode: 81f9a...a33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har bare erfaring med å være venn med andre som hadde fosterbarn i familien, og det var delte erfaringer. Noen hadde et godt forhold, andre ble utsatt for verbale angrep, noen få for fysisk utagering. Felles for dem var at de til tider følte seg oversett av foreldrene, og at mye i familien måtte skje på fosterbarnets betingelser. 

Anonymkode: 81f9a...a33

Nettopp.

Og den erfaringen hører man virkelig aldri om, fra de gladkristne overidealistiske foreldrene.

Tråden er et godt eksempel, man overser alle innvendinger og ubehagelige tanker, klapper hverandre på ryggen og hyller hverandre for å være så flinke og altruistiske.

Nei, hadde man virkelig vært altruistisk, så hadde man droppet å få egne barn som måtte ta støyten, og heller valgt å ta hele støyten selv. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp.

Og den erfaringen hører man virkelig aldri om, fra de gladkristne overidealistiske foreldrene.

Tråden er et godt eksempel, man overser alle innvendinger og ubehagelige tanker, klapper hverandre på ryggen og hyller hverandre for å være så flinke og altruistiske.

Nei, hadde man virkelig vært altruistisk, så hadde man droppet å få egne barn som måtte ta støyten, og heller valgt å ta hele støyten selv. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

At den siden du fronter finnes i mange tilfeller, det er det liten tvil om.

Men når du kritiserer andre for å være overpositive (selv om flere av svarene forteller realistisk om erfaringer)... så gjør du egentlig det samme selv ved å nesten benekte at det også finnes en god del eksempler på at det er familier som får det fungere bra for både egne barn og fosterbarn.

Anonymkode: ce08b...a9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At den siden du fronter finnes i mange tilfeller, det er det liten tvil om.

Men når du kritiserer andre for å være overpositive (selv om flere av svarene forteller realistisk om erfaringer)... så gjør du egentlig det samme selv ved å nesten benekte at det også finnes en god del eksempler på at det er familier som får det fungere bra for både egne barn og fosterbarn.

Anonymkode: ce08b...a9b

Nei, jeg har bare aldri hørt en slik positiv historie fra en som er vokst opp med dette.

At foreldrene opplever det som positivt er noe helt annet. 

Men jeg lover deg å tro at barn og unge har godt av å vokse opp på den måten den dagen forskning og vitenskap viser at det er en realitet!

Du er herved utfordret til å finne en slik forskning!

Vær så god, det er bare å komme med det!

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg har bare aldri hørt en slik positiv historie fra en som er vokst opp med dette.

At foreldrene opplever det som positivt er noe helt annet. 

Men jeg lover deg å tro at barn og unge har godt av å vokse opp på den måten den dagen forskning og vitenskap viser at det er en realitet!

Du er herved utfordret til å finne en slik forskning!

Vær så god, det er bare å komme med det!

Anonymkode: 87f9d...4cf

Det at du aldri har hørt en slik historie betyr ikke at slike positive opplevelser med å ha fostersøsken ikke finnes!

Jeg kjenner tre ulike familier hvor barna, som nå er voksne, selv forteller at det var langt mer positivt for dem enn det motsatte. Det betyr jo ikke at det var uten utfordringer, men totalen var mer positiv enn negativ. Jeg kjenner til en annen familie hvor det var mer problemer fordi barnet de tok til seg hadde traumer og ekstra utfordringer, der er også barna voksne nå, og fosterbarn og biologiske er i dag veldig glade for å ha hverandre.

Jeg kjente en familie hvor de biologiske barna fortalte lykkelig og stolte over sitt nye søsken flere år etter at dette barnet ble en del av familien deres. Jeg vet om en familie hvor biologiske barna jublet den dagen foreldrene deres fikk adoptere fosterbarna, for endelig ble de 100 % deres, som de sa.

Jeg har en venninne som selv var fosterbarn og hadde forferdelige opplevelser før hun kom seg unna og fikk lov å heller bo alene, tross så ung som hun var. Jeg kjenner til et søskenpar som aldri fikk fosterfamilie, men vokste opp på barnehjem/institusjon som ikke hadde det noe bra og begge har slitt resten av livet som voksne.

Men ingen av disse enkelttilfellene forteller den hele sannheten. Når det kommer til mennesker er det ingen universiell sannhet, det finnes individuelle skjebner.

Dessverre så er det noen barn som er så traumatiserte og/eller har så store utfordringer at de også vil bli en stor belastning for fosterfamilien og barna som allerede er i den familien. At det er noe som må forskes mer på, det kan vi være enige om. Men da bør det også forskes på de familiene som får det til å fungere, også for egne barn.

Som flere har påpekt her så er det ofte større utfordringer med å forholde seg til systemene de må forholde seg til. Generelt sett er det problemer å få rask nok og riktig hjelp, men når det gjelder fosterbarn så er det jo enda viktigere at disse - og fosterfamiliene - får rask nok hjelp, riktig hjelp og nok hjelp. I tillegg er det ingen tvil om at foreldrevernet har stått (for?) sterkt her i landet lenge. Dette har ført til, og fører fremdeles til, at noen barn retraumatiseres ved hver kontakt de må ha med foreldrene, hver gang foreldrene forsøker å få tilbakeført barnet, hver gang sakkyndige må inn og gjøre vurdere på nytt. Dette gjør at barnets situasjon blir destabilisert, det fører ofte til stress og angst, og det gjør selvfølgelig at fosterforeldre må bruke mer tid på barnet og for å få hjelp i systemet. Det fører til unødvendig store belastninger på hele fosterfamilien, fosterbarnet, biologiske barn og foreldre. Så i mange tilfeller er det systemet som er årsak til at belastningen kan bli unødvendig stor på barna fosterfamilien har fra før. Og det er en side som må komme frem om man først skal forske på det. Ensidig forskning på hvordan biologiske barn har opplevd å få et fostersøsken kan skjule årsakene til hvorfor det ev. ble problematisk, sider som barn ofte ikke inkluderes i når de er små (det å kjempe for å få nok hjelp). En annen i tråden nevner det at de ikke har noe avlastning å snakke om, det er også noe som burde tas tak i i flere tilfeller, da det kan være godt for både familien og fosterbarn.

Den siden du snakker om er en del av sannheten, ingen tvil om det. Men den er langt fra hele saken.

Anonymkode: ce08b...a9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men ingen av disse enkelttilfellene forteller den hele sannheten.

Hallo!

Konsentrer deg!

Jeg jobber med forskning!

Jeg har allerede fortalt deg dette her, på forrige side!

Du behøver ikke lære meg om forskning!

Du burde heller lære deg selv hva forskning er!

Jeg sier deg nå, for n’te gang i denne tråden, at vi er nødt til å ta på alvor det forskning sier!

Vi er ikke på en syforening hvor det gjelder å bombardere hverandre med slarv!

Og den dagen forskning viser at barn har det godt med å vokse opp slik, så tror jeg på det.

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hallo!

Konsentrer deg!

Jeg jobber med forskning!

Jeg har allerede fortalt deg dette her, på forrige side!

Du behøver ikke lære meg om forskning!

Du burde heller lære deg selv hva forskning er!

Jeg sier deg nå, for n’te gang i denne tråden, at vi er nødt til å ta på alvor det forskning sier!

Vi er ikke på en syforening hvor det gjelder å bombardere hverandre med slarv!

Og den dagen forskning viser at barn har det godt med å vokse opp slik, så tror jeg på det.

Anonymkode: 87f9d...4cf

Du har ikke gitt et eneste svar i denne tråden som tyder på at du har et nyansert syn på dette. Tvert om har svarene dine tydet på at du har personlige, negative erfaringer rundt dette som farger synet ditt ensidig.

Måten du svarer meg her bare bekrefter dette.

Anonymkode: ce08b...a9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hallo!

Konsentrer deg!

Jeg jobber med forskning!

Jeg har allerede fortalt deg dette her, på forrige side!

Du behøver ikke lære meg om forskning!

Du burde heller lære deg selv hva forskning er!

Jeg sier deg nå, for n’te gang i denne tråden, at vi er nødt til å ta på alvor det forskning sier!

Vi er ikke på en syforening hvor det gjelder å bombardere hverandre med slarv!

Og den dagen forskning viser at barn har det godt med å vokse opp slik, så tror jeg på det.

Anonymkode: 87f9d...4cf

Hallo! 

Konsentrer deg. 

Du burde lære deg at forskning på oppvekst er komplekst. Hvis du kan vise til gode longitudinelle og randomiserte studier som støtter ditt syn på saken, ville det vært mer aktuelt å hive seg på diskusjonen. 

 

For meg er det helt klart ikke mulig å diskutere hvorvidt det å ha fosterbarn i hjemmet innebærer en kostnad. Det er åpenbart. Hvorvidt det er verdt det er mer et verdispørsmål enn en kvantifiserbar konklusjon. 

Kjenner dere mange søskenflokker der ikke en eller flere mener at de andre fikk mer enn dem selv, og at foreldrene prioriterte feil i oppveksten? Jeg er ikke sikker på om det er flere biologiske barn som hevder dette etter at et fosterbarn kom inn i familien enn det er «vanlige» søsken som opplever det sånn. Selv vokste jeg opp med en pappa som prioriterte lokalpolitikk mer enn å være hjemme med familien, og jeg har i tillegg en bror som alltid har trengt, og alltid har fått, mer enn meg. Jeg kan i dårlige stunder tenke at pappa ikke var der for meg, og jeg kan være irritert fordi broren min ikke fikser noe selv. 

Den dagen forskning viser at det går an å gå gjennom barndom og oppvekst uten å sitte igjen med følelsen av at mamma og pappa gjorde feil, så tror jeg på det. 

HI - det er flott at dere ønsker å være fosterforeldre. Det er utrolig mange ungdommer som venter på et fosterhjem, og som trenger andre oppvekstrammer enn en institusjon. For mange av dem kan fosterhjemmet være det som avgjør hvorvidt det går bra med dem i livet eller ikke. Det er klart alle ungdom som trenger et fosterhjem har bagasje, det er en grunn til at de ikke kan bo hos foreldrene sine. Det vil prege dem på en eller annen måte, og det er grunnen til at fosterforeldre frikjøpes fra annen jobb i begynnelsen av plasseringen. Pridekurs vil gi dere mye informasjon, og lære dere selv å kjenne på en måte som forhåpentligvis gjør dere klare til oppgaven dere ønsker å påta dere. Selv har jeg dessverre møtt ungdom som har opplevd at flere fosterforeldre har gitt dem opp, og det er jo veldig uheldig. Håper derfor dere får hjelp til å lande i en konklusjon dere står for, og at dere får til mest mulig av det dere drømmer om å gi et ungt menneske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke gitt et eneste svar i denne tråden som tyder på at du har et nyansert syn på dette. Tvert om har svarene dine tydet på at du har personlige, negative erfaringer rundt dette som farger synet ditt ensidig.

Måten du svarer meg her bare bekrefter dette.

Anonymkode: ce08b...a9b

Nei, jeg er ikke «nyansert». Nyansert er bare et annet ord for at man forsøker å legge lokk på virkeligheten.

Man forsøker å skjule hva som skjer i virkelighetens verden, ved å bruke så mange fine og flotte begreper, at folk til slutt tror på det, eller ikke orker mer.

Det kalles hersketeknikk!

Jeg etterlyser forskning!

Du kan fossro i ring så mange ganger du bare gidder, men jeg ser dessverre rett gjennom dette forsøket.

Dette handler om barn og unges oppvekstvilkår, og det er ikke greit å forsøke å forhandle om det!

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, Iiiiik skrev:

Den dagen forskning viser at det går an å gå gjennom barndom og oppvekst uten å sitte igjen med følelsen av at mamma og pappa gjorde feil, så tror jeg på det. 

Takk!

Du er den første som faktisk kommer med noe nyttig i denne tråden. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Iiiiik skrev:

Du burde lære deg at forskning på oppvekst er komplekst. Hvis du kan vise til gode longitudinelle og randomiserte studier som støtter ditt syn på saken, ville det vært mer aktuelt å hive seg på diskusjonen. 

Ja, det er jo det jeg også sier. Og det er derfor jeg etterlyser mer forskning på området.

Barnevernet har f.eks. ikke noe annet valg enn å la barnefamilier ta til seg fosterbarn, all den tid det ikke finnes forskning som taler sterkt mot at det bør skje.

På samme måte som man tidligere visste lite om misjonærbarns dårlige kår på internatskoler, eller hvordan det gikk med stebarn og stesøsken, i de familiene hvor foreldrene giftet seg på nytt.

Alt dette her og mye mer, er svært relevant for oss som ønsker å kalle oss sivilisert samfunn. 

Det burde være null problem å bevise at fostersøsken er sunt for barnas oppvekstvilkår i en allerede bestående familie, dersom det faktisk er sånn. 

Eller usunt, dersom det ikke er sånn. 

Vi bruker haugevis med penger på forskning på andre områder, så hvorfor er det da ikke flere som interesserer seg for barna?

(Da snakker jeg ikke om de som «interesserer» seg for barn, kun i den grad det får de selv til å fremstå som engler.)

Og i mellomtiden, mens vi venter på slik forskning, risikerer vi altså at barns og ungdoms oppvekst, går tapt.

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er jo det jeg også sier. Og det er derfor jeg etterlyser mer forskning på området.

Barnevernet har f.eks. ikke noe annet valg enn å la barnefamilier ta til seg fosterbarn, all den tid det ikke finnes forskning som taler sterkt mot at det bør skje.

På samme måte som man tidligere visste lite om misjonærbarns dårlige kår på internatskoler, eller hvordan det gikk med stebarn og stesøsken, i de familiene hvor foreldrene giftet seg på nytt.

Alt dette her og mye mer, er svært relevant for oss som ønsker å kalle oss sivilisert samfunn. 

Det burde være null problem å bevise at fostersøsken er sunt for barnas oppvekstvilkår i en allerede bestående familie, dersom det faktisk er sånn. 

Eller usunt, dersom det ikke er sånn. 

Vi bruker haugevis med penger på forskning på andre områder, så hvorfor er det da ikke flere som interesserer seg for barna?

(Da snakker jeg ikke om de som «interesserer» seg for barn, kun i den grad det får de selv til å fremstå som engler.)

Og i mellomtiden, mens vi venter på slik forskning, risikerer vi altså at barns og ungdoms oppvekst, går tapt.

Anonymkode: 87f9d...4cf

Stakkars hi, som har fått tråden sin fullstendig ødelagt av korstoget ditt. Ikke glem at dette er ikke din tråd.

Anonymkode: 4693a...30c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med små barn i familien, ville jeg ALDRI tatt inn en ungdom som fosterbarn. ALDR!!

Vi gjorde det og våre barn fikk alle psykiske arr på forskjellig måte av disse 7 årene vi var fosterforeldre.

Skal dere være fosterhjem, så vent til barna er så store at de er på vei ut av hjemmet for utdanning eller jobb. 

Mannen min jobber i dette feltet, og er det noe han er klar på er det at egne barn skal være så store at de ikke tar skade av den psykiske påkjenningen det er å få disse barna i hjemmet. For de fleste fosterbarn idag har en bagasje med seg, som man ikke klarer å tenke seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, HvittHus skrev:

Med små barn i familien, ville jeg ALDRI tatt inn en ungdom som fosterbarn. ALDR!!

Vi gjorde det og våre barn fikk alle psykiske arr på forskjellig måte av disse 7 årene vi var fosterforeldre.

Skal dere være fosterhjem, så vent til barna er så store at de er på vei ut av hjemmet for utdanning eller jobb. 

Mannen min jobber i dette feltet, og er det noe han er klar på er det at egne barn skal være så store at de ikke tar skade av den psykiske påkjenningen det er å få disse barna i hjemmet. For de fleste fosterbarn idag har en bagasje med seg, som man ikke klarer å tenke seg. 

💛

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Iiiiik skrev:

Hallo! 

Konsentrer deg. 

Du burde lære deg at forskning på oppvekst er komplekst. Hvis du kan vise til gode longitudinelle og randomiserte studier som støtter ditt syn på saken, ville det vært mer aktuelt å hive seg på diskusjonen. 

 

For meg er det helt klart ikke mulig å diskutere hvorvidt det å ha fosterbarn i hjemmet innebærer en kostnad. Det er åpenbart. Hvorvidt det er verdt det er mer et verdispørsmål enn en kvantifiserbar konklusjon. 

Kjenner dere mange søskenflokker der ikke en eller flere mener at de andre fikk mer enn dem selv, og at foreldrene prioriterte feil i oppveksten? Jeg er ikke sikker på om det er flere biologiske barn som hevder dette etter at et fosterbarn kom inn i familien enn det er «vanlige» søsken som opplever det sånn. Selv vokste jeg opp med en pappa som prioriterte lokalpolitikk mer enn å være hjemme med familien, og jeg har i tillegg en bror som alltid har trengt, og alltid har fått, mer enn meg. Jeg kan i dårlige stunder tenke at pappa ikke var der for meg, og jeg kan være irritert fordi broren min ikke fikser noe selv. 

Den dagen forskning viser at det går an å gå gjennom barndom og oppvekst uten å sitte igjen med følelsen av at mamma og pappa gjorde feil, så tror jeg på det. 

HI - det er flott at dere ønsker å være fosterforeldre. Det er utrolig mange ungdommer som venter på et fosterhjem, og som trenger andre oppvekstrammer enn en institusjon. For mange av dem kan fosterhjemmet være det som avgjør hvorvidt det går bra med dem i livet eller ikke. Det er klart alle ungdom som trenger et fosterhjem har bagasje, det er en grunn til at de ikke kan bo hos foreldrene sine. Det vil prege dem på en eller annen måte, og det er grunnen til at fosterforeldre frikjøpes fra annen jobb i begynnelsen av plasseringen. Pridekurs vil gi dere mye informasjon, og lære dere selv å kjenne på en måte som forhåpentligvis gjør dere klare til oppgaven dere ønsker å påta dere. Selv har jeg dessverre møtt ungdom som har opplevd at flere fosterforeldre har gitt dem opp, og det er jo veldig uheldig. Håper derfor dere får hjelp til å lande i en konklusjon dere står for, og at dere får til mest mulig av det dere drømmer om å gi et ungt menneske. 

Tusen takk, du sier mye klokt og jeg er enig i at utfallet kan bli hva som helst. Men vi skal gjøre vårt beste for å være der for alle barna. Jeg håper og tror vi har de egenskapene og forståelsen som skal til for å være der for alle. Vi ser fram til å gå op pride kurs og lære mer. 

Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, HvittHus skrev:

Med små barn i familien, ville jeg ALDRI tatt inn en ungdom som fosterbarn. ALDR!!

Vi gjorde det og våre barn fikk alle psykiske arr på forskjellig måte av disse 7 årene vi var fosterforeldre.

Skal dere være fosterhjem, så vent til barna er så store at de er på vei ut av hjemmet for utdanning eller jobb. 

Mannen min jobber i dette feltet, og er det noe han er klar på er det at egne barn skal være så store at de ikke tar skade av den psykiske påkjenningen det er å få disse barna i hjemmet. For de fleste fosterbarn idag har en bagasje med seg, som man ikke klarer å tenke seg. 

 

Takk for innspill, det er synd at deres barn fikk merke etter at dere gjorde noe godt for et annet barn. Jeg skal absolutt ta det med meg i tankene under prosessen. Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/3/2020 at 8:16 PM, Anonym bruker said:

Jeg og mannen min ønsker å bli fosterhjem for en ungdom i første omgang. Vi har allerede 3 barn, men vi har tid, plass og omsorg og kjærlighet til 1 til. Vi føler veldig sterkt for dette. Du som har egne barn og har et fosterbarn, hvordan er din hverdag? 

Takker så mye for seriøse svar

Anonymkode: e3a8a...24c

la være

Anonymkode: fc7b0...c4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Takk for innspill, det er synd at deres barn fikk merke etter at dere gjorde noe godt for et annet barn. Jeg skal absolutt ta det med meg i tankene under prosessen. Hi

Anonymkode: e3a8a...24c

Hvis det er av interesse kan min yngste datter som var 2,5 år da fosterbarnet vårt kom, skrive noen ord til deg om hva hun opplevde og sitter igjen med. Det blir da via min bruker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, HvittHus skrev:

Hvis det er av interesse kan min yngste datter som var 2,5 år da fosterbarnet vårt kom, skrive noen ord til deg om hva hun opplevde og sitter igjen med. Det blir da via min bruker. 

Takk, hadde det ikke vært for at jeg ønsker å være anonym så skulle jeg slått til på forslaget ditt.

Jeg ser jo at mange blir engasjerte i dette, på godt og vondt. Det er trist at mange mener at vi ikke skal gjøre dette. Men samtidig så har jeg forståelse for deres negative opplevelse fra det. Jeg, derimot hadde en veldig positiv ungdomstid hos de jeg bodde hos, og deres barn var veldig glad i meg og jeg i dem. Vi har et sterkt forhold nå i dag. Så det kan gå begge veier. Og jeg som er eldst i en søskenflokk på 6, sitter jo igjen med følelsen av at mine mindre søsken fikk mest kjærlighet og ting, og det skjedde nok ofte på en del plan, men samtidig så vil den eldste kanskje føle litt på dette uansett når det er så stor sprik på alder. Min eldste er 8 år eldre enn den midterste og 10 år eldre enn den minste.

Det er forskjeller, på hvordan man benytter tiden sammen. Vår yngste synger vi til, vår mellomste leser vi med, og vår eldste har vi en prat med på kvelden for h*n sitter lengre oppe og vi har da fullt fokus på h*n. I løpet av dagen så er det jo de yngste som blir fulgt opp mest fordi de er mindre. For oss så fungerer dette veldig bra og vi snakker ofte med den eldste om hva h*n føler for tiden. Det kan være en stund siden vi spilte brettspill f. Eks, da er den eldste blitt flink til å si ifra om det, og da hiver vi oss rundt og spiller og så planlegger vi for neste gang også. Vi har også alenetid med eldste og h*n får også reise alene til besteforeldre av og til, og det er stas.

Vi er klar over at det er forskjellige opplevelser og jeg føler med hver og en av dere og skulle ønske at det var annerledes for dere. Men vi kan gjøre hverdagen annerledes på en god måte for 1 til, og det akter vi å gjøre. Om det blir en ungdom, det får vi se. Men et barn til ønsker vi oss, og vi ønsker å hjelpe noen. Våre barn skal ikke lide oppi dette, det kan jeg forsikre dere. Vi har allerede snakket med eldste om dette og vi gjør ingenting hvis h*n ikke vil. Vi starter prosessen nå, så får vi se hvordan det går. 

Hi 

Anonymkode: e3a8a...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, hadde det ikke vært for at jeg ønsker å være anonym så skulle jeg slått til på forslaget ditt.

Jeg ser jo at mange blir engasjerte i dette, på godt og vondt. Det er trist at mange mener at vi ikke skal gjøre dette. Men samtidig så har jeg forståelse for deres negative opplevelse fra det. Jeg, derimot hadde en veldig positiv ungdomstid hos de jeg bodde hos, og deres barn var veldig glad i meg og jeg i dem. Vi har et sterkt forhold nå i dag. Så det kan gå begge veier. Og jeg som er eldst i en søskenflokk på 6, sitter jo igjen med følelsen av at mine mindre søsken fikk mest kjærlighet og ting, og det skjedde nok ofte på en del plan, men samtidig så vil den eldste kanskje føle litt på dette uansett når det er så stor sprik på alder. Min eldste er 8 år eldre enn den midterste og 10 år eldre enn den minste.

Det er forskjeller, på hvordan man benytter tiden sammen. Vår yngste synger vi til, vår mellomste leser vi med, og vår eldste har vi en prat med på kvelden for h*n sitter lengre oppe og vi har da fullt fokus på h*n. I løpet av dagen så er det jo de yngste som blir fulgt opp mest fordi de er mindre. For oss så fungerer dette veldig bra og vi snakker ofte med den eldste om hva h*n føler for tiden. Det kan være en stund siden vi spilte brettspill f. Eks, da er den eldste blitt flink til å si ifra om det, og da hiver vi oss rundt og spiller og så planlegger vi for neste gang også. Vi har også alenetid med eldste og h*n får også reise alene til besteforeldre av og til, og det er stas.

Vi er klar over at det er forskjellige opplevelser og jeg føler med hver og en av dere og skulle ønske at det var annerledes for dere. Men vi kan gjøre hverdagen annerledes på en god måte for 1 til, og det akter vi å gjøre. Om det blir en ungdom, det får vi se. Men et barn til ønsker vi oss, og vi ønsker å hjelpe noen. Våre barn skal ikke lide oppi dette, det kan jeg forsikre dere. Vi har allerede snakket med eldste om dette og vi gjør ingenting hvis h*n ikke vil. Vi starter prosessen nå, så får vi se hvordan det går. 

Hi 

Anonymkode: e3a8a...24c

Jeg svarte tidligere i tråden, jeg som vokste opp med dette. Det er bra dere er forberedt på flere scenarier enn komplett lykke fra dag en. Jeg vil bare presisere at det var mine foreldre også. De er begge høyt utdannede og på ingen måter lite forberedt, snarere tvert imot. De er begge fagpersoner innen feltet og likevel feilet de. Det har seg nemlig slik at har du en ungdom på «rømmen» en kveld, skipper du sang og lesing for den yngste den kvelden, da må du varsle barnevernstjenesten, ringe venner av ungdommen og politet og ut å fysisk lete. Det må du prioritere. Og slike ting må man stå i, ofte mer enn en gang. Det er også ofte samlinger for dere som fosteforeldre, ofte på kvelden. Da er jo begge to borte fra de minste barna. Derfor var rådet mitt å la fosterbarnet være den yngste i familien. Det er kynisk, jeg vet. Jeg har selv vært nær på fosterhjemtjenesten i flere sammenhenger via jobb og det er et skrikende behov for familier.

Når det gjelder ungdomsplassering er det enten langvarig bagasje når man plasseres så sent (mange traumer) eller at dette ikke er første plassering for barnet (at ungdommen har flere brudd bak seg, noe som heller ikke er heldig). Dessverre ser man ofte brudd i plasseringene, veldig ofte av hensyn til biologiske barn. Det bør man for alt i verden unngå, men det skjer likevel ofte.
For å unngå brudd er min mening at det burde det være to ting som er fastsatt: fosterbarnet er det yngste barnet i familien og avslastning fra dag en uavhengig av plasserings-paragraf. Dette selvfølgelig i tillegg til jevning oppfølging og veiledning samt kurs og samlinger. 

En ting til, ikke la avgjørelsen hvile hos eldstemann- ref at dere ikke gjør noe dersom eldste ikke vil. Det er ikke noe barnet skal bestemme. Det føles utrygt å få det valget uansett hvordan dere legger det fram. Det er ikke til å unngå at barnet føler det velger feil eller at man «burde» valgt noe annet. Dersom dere bestemmer dere for dette er det deres valg som voksne og som foreldre, dette skal ikke et barn bestemme. Ta de gjerne med på prosessen, men til syvende og sist velger barnet det dere er innstilt på å gjøre uansett. Snakker av erfaring. 

Anonymkode: 56ff0...527

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk, hadde det ikke vært for at jeg ønsker å være anonym så skulle jeg slått til på forslaget ditt.

Ja, det var hendig du!

Håper datteren til HvittHus vil delta i selve tråden med sin historie.

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg, derimot hadde en veldig positiv ungdomstid hos de jeg bodde hos, og deres barn var veldig glad i meg og jeg i dem. Vi har et sterkt forhold nå i dag. Så det kan gå begge veier.

Alvorlig talt, det er ikke ditt mandat å uttale deg om hva de barna du vokste opp med har det per i dag.

Det er fint at du hadde det bra.

Men det er problematisk at du uttaler deg om at disse barna hadde det bra da og har det bra nå, det er uansett ikke noe de ville ha fortalt deg om.

Det var/er heller ikke ditt ansvar, at de barna du vokste opp med har det bra, det var/er foreldrene/fosterforeldrenes ansvar.

 

Du blander veldig mye sammen her.

Du har ved en anledning skrevet to ganger at det er synd jeg opplevde noe jeg ikke aner hva er. Jeg har spurt hva du mener, men jeg får ikke noe svar. 

Du har skrevet vi, og jeg har spurt hvem vi er, men får ikke noe svar.

Det virker heller ikke, for meg, som om de temmelig drøye advarslene som folk kommer med, er noe du faktisk tar deg tid til å fundere på og ta på alvor.

Du svarer hele tiden at dette skal du tenke på og tenke over, men det virker ikke som om det kunne ha fått deg til å revurdere.

Jeg forstår at du har et sterkt og intenst ønske om å hjelpe et barn som har det vondt. 

Det kan vi alle forstå. 

Men jeg antar, på samme måte, at du ikke egentlig ønsker å risikere oppveksten til dine egne tre barn heller.

Og hvis det stemmer, så er det faktisk - NÅ! - du må våkne opp, og ta til deg det som blir sagt i denne tråden.

Selv de tingene du helst ikke ønsker at er sant. 

Anonymkode: 87f9d...4cf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...