Samboeren min var ikke med på konfirmasjonsgave

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Vel, det er ikke naturstridig. Men det strider mot hvordan DERE vil leve. Som ikke er malen for noe som helst. Hvis begge har barn fra før av, skal HI i denne tråden bla opp for å gi samboerens barn en fjong konfirmasjon også? Eller ville det være rimelig å si at det må barnets mor gjøre?

Hvis His samboer hadde bidratt til hennes barns konfirmasjon så skulle selvfølgelig hun ha bidratt til hans barns konfirmasjonsfeiring også. For familien som ett ville det i mine øyne vært bedre, for da fikk de begge fordelt utgiftene. Men slik det er nå får den ene markant dårligere økonomi og den med mye bedre økonomi snylter på den med minst. Er det rimelig? Minste burde i hvert fall vært at His samboer bidro økonomisk til gaven han også står som giver på, eller?

Anonymkode: c0478...8de

[Twintipp]

10 minutter siden, Pashla skrev:

Vel, det er ikke naturstridig. Men det strider mot hvordan DERE vil leve. Som ikke er malen for noe som helst. Hvis begge har barn fra før av, skal HI i denne tråden bla opp for å gi samboerens barn en fjong konfirmasjon også? Eller ville det være rimelig å si at det må barnets mor gjøre?

Hvor går grensen? Jeg kan hjelpe deg med lekser å følge deg til doktoren, men å betale for deg, det gjør jeg ikke? Og i år feirer vi jul med din familie, så det betaler du for? 

Dersom min mann og jeg har x antall kroner inn hver mnd, er det rett at jeg skal betale inn ekstra dersom min biologiske sønn skal til tannlegen selv om far betaler halvparten? 

Om konfirmasjonen er fjong eller simpel, så er det en familieutgift og ikke en utgift du skal stå med alene for dette barnet bidro ikke mannen din med sperm til.

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis His samboer hadde bidratt til hennes barns konfirmasjon så skulle selvfølgelig hun ha bidratt til hans barns konfirmasjonsfeiring også. For familien som ett ville det i mine øyne vært bedre, for da fikk de begge fordelt utgiftene. Men slik det er nå får den ene markant dårligere økonomi og den med mye bedre økonomi snylter på den med minst. Er det rimelig? Minste burde i hvert fall vært at His samboer bidro økonomisk til gaven han også står som giver på, eller?

Anonymkode: c0478...8de

Den med bedre økonomi snylter på den med minst? Hvor får du det fra? Ville gaven ha kostet mindre for mor om hun ikke hadde brukt blekk på å skrive samboerens navn ved siden av sitt eget..?

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Twintipp skrev:

Hvor går grensen? Jeg kan hjelpe deg med lekser å følge deg til doktoren, men å betale for deg, det gjør jeg ikke? Og i år feirer vi jul med din familie, så det betaler du for? 

Dersom min mann og jeg har x antall kroner inn hver mnd, er det rett at jeg skal betale inn ekstra dersom min biologiske sønn skal til tannlegen selv om far betaler halvparten? 

Om konfirmasjonen er fjong eller simpel, så er det en familieutgift og ikke en utgift du skal stå med alene for dette barnet bidro ikke mannen din med sperm til.

Hvor går grensen? Den går vel på mange ulike fronter helt individuelt fordelt for hver familie...? 🙄 Noen har mange barn, andre har bare ett. Noen har barn kun på mannens side, andre kun på kvinnens, andre igjen på begge sider. Noen har lik inntekt og andre har ulik, noen har utgifter fra før også, f eks gammel gjeld. (Skal den nye samboeren betale denne også? Det er jo tross alt ste-gjelda hans?)

Noen barn kjenner begge sine biologiske foreldre, andre kjenner bare den ene, noen barn har en steforelder som er i mors eller fars plass for dem, andre har en totalt annen relasjon til sine steforeldre og forveksler dem ingenlunde med ekte foreldre. Så, ja, det kan godt hende at å følge et barn til legen føles naturlig, men at det likevel ikke er noen forventning om at man skal punge ut for en konfirmasjon. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at relasjoner er ulike?

Selv mener jeg at det aller mest absurde er HIs uvilje til å snakke med barnets egentlige far om dette, og få igjennom at de feirer én feiring for konfirmanten. I min verden er det helt rart å ikke skulle ha en eller annen form for dialog. Men det er ikke rart å skulle betale konfirmasjon for de menneskene man selv har satt til verden, og slippe å betale store summer for dem man ikke har andel i.

[Twintipp]

7 timer siden, Pashla skrev:

Hvor går grensen? Den går vel på mange ulike fronter helt individuelt fordelt for hver familie...? 🙄 Noen har mange barn, andre har bare ett. Noen har barn kun på mannens side, andre kun på kvinnens, andre igjen på begge sider. Noen har lik inntekt og andre har ulik, noen har utgifter fra før også, f eks gammel gjeld. (Skal den nye samboeren betale denne også? Det er jo tross alt ste-gjelda hans?)

Noen barn kjenner begge sine biologiske foreldre, andre kjenner bare den ene, noen barn har en steforelder som er i mors eller fars plass for dem, andre har en totalt annen relasjon til sine steforeldre og forveksler dem ingenlunde med ekte foreldre. Så, ja, det kan godt hende at å følge et barn til legen føles naturlig, men at det likevel ikke er noen forventning om at man skal punge ut for en konfirmasjon. Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at relasjoner er ulike?

Selv mener jeg at det aller mest absurde er HIs uvilje til å snakke med barnets egentlige far om dette, og få igjennom at de feirer én feiring for konfirmanten. I min verden er det helt rart å ikke skulle ha en eller annen form for dialog. Men det er ikke rart å skulle betale konfirmasjon for de menneskene man selv har satt til verden, og slippe å betale store summer for dem man ikke har andel i.

Uansett hvor mange barn og familievariabler det finnes så synes ikke jeg det er ett eneste godt argument for at et samboer og ektepar ikke står sammen om alt som angår dem. Jeg tror også at dersom du har en god og genuin relasjon til «bonusbarnet» ditt så vil det ikke føles som å punge ut, snarere som en selvfølge å bidra til dens store dag. 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Pashla skrev:

Vel, det er ikke naturstridig. Men det strider mot hvordan DERE vil leve. Som ikke er malen for noe som helst. Hvis begge har barn fra før av, skal HI i denne tråden bla opp for å gi samboerens barn en fjong konfirmasjon også? Eller ville det være rimelig å si at det må barnets mor gjøre?

Det virker ikke som om det er slått på noen stortromme her, men konfirmasjon er uansett en rimelig stor utgift. Vi lagde all mat selv, hadde det gratis på min arbeidsplass og det ble ikke kjøpt bunad til konfirmant. Allikevel fikk tusenlappene bein å gå på. 

Det blir en veldig oppkonstruert problemstilling når du spør om HI skal være med å betale en "fjong" konfirmasjon for mannens eventuelle barn. Det kommer jo tydelig fram i HI at hun har betydelig lavere inntekt enn mannen, og for å klare å gjennomføre konfirmasjonen måtte hun altså ta opp et lån. For meg viser det en utrolig trist mangel på omsorg for både samboer og konfirmant, fra samboerens side. Jeg hadde definitivt ønsket å bidra for min kjære og hennes barn når jeg hadde midler til det. Noe annet ville vært utenkelig! 

Og når det gjelder dette med at de har to konfirmasjoner pga uenigheter mellom foreldrene. Det kan da meget gjerne være far som setter seg på bakbena her, jeg har god kjennskap til den type situasjoner. Kanskje HI slett ikke har problem med å klistre på seg et smil, svelge en flokk med kameler, og feire dagen sammen med far og hans familie. Men far nekter? 

Anonymkode: b34c7...cb0

[Anonym bruker]

Skulle likt å se denne diskusjonen der far klager over samboer som ikke vil dekke gildet. 

Anonymkode: 630cd...1d9