Samboeren min var ikke med på konfirmasjonsgave

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hadde lagt av penger til gave...for å se om han tilydte seg å bli med på gaven...jeg fikset alt det andre økonomisk da det er mitt barn. men da dagen nærmet seg tenkte jeg han kanskje hadde glemt det eller noe.. men neida. Han var like tafatt mtp dåpen til den yngste. Aldri noe engasjemt eller forslag..hadde dagen kommet og jeg ikke hadde ordnet alt, gadde han vel bedt inn gjestene på knekkebrød... føler jeg må dra lasset alene. 

Anonymkode: 878ea...96a

Dere må jo snakke sammen. Han kan ikke vite hva du tenker. Dropp konfirmasjonen som var og fokuser på neste. Så prater dere sammen om utgifter, gave, hvordan opplegget var sist.

ba dere stefars slekt til konfirmasjonen? Eller kun din familie?

 

synes det er utrolig rart å ikke kunne ha et selskap for konfirmanten. Hva videre i livet? Skal barna deres ha dåp for barnebarn to ganger? Hva med bryllup? Bursdag til barnebarn? Forventer du og far at barna deres skal tilrettelegge eller velge kun en av dere som kan komme i slike anledninger? Dere har hatt sex sammen, men gidder ikke være så voksne at dere kan oppføre dere et par timer i samme rom?

Anonymkode: 9973d...4b7

[Anonym bruker]

Ser ikke helt problemet. Mine barn skal ikke min samboer dekke kostnader for. Hos oss er det helt naturlig at vi betaler for egne barn. Hadde jeg hatt dårlig råd og spurt min samboer så hadde han hjulpet meg, men vi tar for gitt at den andre bare tar kostnaden på eget barn. Vi er selvsagt ikke helt rigide og betaler selvsagt litt om hverandre i hverdagen, men når det gjelder større ting så havner kostnaden der den skal. 

Hva er begrunnelsen din for at dette er urimelig? Og du har jo ikke spurt han om han kan bidra slik jeg har forstått? Du bare furter bak hans rygg. 

Anonymkode: 630cd...1d9

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde lagt av penger til gave...for å se om han tilydte seg å bli med på gaven...jeg fikset alt det andre økonomisk da det er mitt barn. men da dagen nærmet seg tenkte jeg han kanskje hadde glemt det eller noe.. men neida. Han var like tafatt mtp dåpen til den yngste. Aldri noe engasjemt eller forslag..hadde dagen kommet og jeg ikke hadde ordnet alt, gadde han vel bedt inn gjestene på knekkebrød... føler jeg må dra lasset alene. 

Anonymkode: 878ea...96a

Du ikke bare føler, du drar lasset alene. Men du gjør det fordi du tillater det å skje, fordi dere ikke kommuniserer sammen om det som er viktig.

En ting er utgiftene til selve konfirmasjonen, der kan jeg til en viss grad kanskje forstå at han ikke bidrar.

Men at han ikke bidrar til gaven, men glatt tar imot takk for den, det sier mye som ikke er særlig godt om ham, etter min mening.

Uansett, når dere kommuniserer så lite og så dårlig med hverandre så ville jeg bedt om at dere går i parterapi. Ville ikke sagt til ham at det er pga. konfirmasjon/dåp, for det er det egentlig ikke, men at dere er for dårlige til å kommunisere med hverandre og at det nå er i ferd med å skape problemer mellom dere.

Hvordan er han ellers når det kommer til økonomi i forholdet?

Anonymkode: c0478...8de

[Anonym bruker]

altså han er bare samboeren din og ikke barnas far, det er du og pappan til barna som skal stå for den,men er rart de ikke fikk gaver ,det synes jeg var smålig

Anonymkode: cfefc...d1d

[Anonym bruker]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jada, i en ideell verden, men i en ideell verden ville vel ikke problemstillingen oppstått

Men ærlig talt, tror du virkelig at den som nekter å samarbeide vil være villig til å dekke noe av et selskap den selv nekter å være en del av?

Jaja, optimismen din fikk i hvert fall meg til å le i natten

Anonymkode: c0478...8de

Hvis du har hovedomsorgen så har han plikt til det. Uansett hvordan du vrir på dette så er det du, eller du og han i fellesskap, som er ansvarlige for kostnaden. Din samboer skal ikke måtte betale for andres konflikter. 

Anonymkode: c0366...943

[Anonym bruker]

15 timer siden, Twintipp skrev:

Selv om du og far i prinsippet skal stå for konfirmasjonen, så representerer «du» deg og din nye mann nå. Det er jo det grunnsteinene i et forhold bygger på, tospann og felles forankring. At han ikke med den største selvfølge er helt på lik linje med deg er ikke bare usselt og patetisk, usjarmerende og smålig, det er usexy og grunn til å miste alt av romantiske følelser. Dine særkullsbarn er en forlengelse av deg, og det har han valgt. 

At du har klart og ikke snakke med han om dette er også en bragd. Jeg hadde ikke klart å leve med en mann som gjør slike verdiløse handlinger.

De er ikke gift, og samboere har juridisk skilt økonomi. Hvilke premisser hvert enkelt par velger å gå inn i forhold på ellers, det får være opp til dem. Men å forvente at samboer skal betale en stor del av gildet vil jeg påstå er helt urimelig. Dersom han hadde hatt to egne særkullsbarn, hadde dere tenkt at HI skulle betale mye av utgiftene til deres konfirmasjon? Ikke det nei....

Når mitt barn konfirmerer seg, så forventer jeg at det er far som tar sin del av ansvaret og utgiftene. Min samboer sitt ansvar begrenser seg til å bidra med en raus gave til konfirmanten og å hjelpe til med praktiske ting som bæring og rydding.

Anonymkode: c0366...943

[Twintipp]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

De er ikke gift, og samboere har juridisk skilt økonomi. Hvilke premisser hvert enkelt par velger å gå inn i forhold på ellers, det får være opp til dem. Men å forvente at samboer skal betale en stor del av gildet vil jeg påstå er helt urimelig. Dersom han hadde hatt to egne særkullsbarn, hadde dere tenkt at HI skulle betale mye av utgiftene til deres konfirmasjon? Ikke det nei....

Når mitt barn konfirmerer seg, så forventer jeg at det er far som tar sin del av ansvaret og utgiftene. Min samboer sitt ansvar begrenser seg til å bidra med en raus gave til konfirmanten og å hjelpe til med praktiske ting som bæring og rydding.

Anonymkode: c0366...943

Ok. Deg om å ha et ønske om og leve så adskilt. Mitt første kriterie til en ny mann var at han skulle behandle sønnen min som om det var hans egen, og ta like stor del i hans liv som far og jeg på en naturlig måte. De er så nære hverandre at det ville nok ha kjentes som et hån mot ham at han ikke fikk bidra på lik linje i hans konfirmasjon. Det er mulig de juridiske prinsippene sier noe annet, men det relasjonelle og kjærlige trumfer det uten å blunke her. 

[Gjest Antarctica]

9 timer siden, Twintipp skrev:

Ok. Deg om å ha et ønske om og leve så adskilt. Mitt første kriterie til en ny mann var at han skulle behandle sønnen min som om det var hans egen, og ta like stor del i hans liv som far og jeg på en naturlig måte. De er så nære hverandre at det ville nok ha kjentes som et hån mot ham at han ikke fikk bidra på lik linje i hans konfirmasjon. Det er mulig de juridiske prinsippene sier noe annet, men det relasjonelle og kjærlige trumfer det uten å blunke her. 

Barnet har en far.

[Twintipp]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Barnet har en far.

Ja, da blir det billigere for mor og bonusfar. De to er fortsatt en enhet. Skal bonusfar aldri gi noe til gutten med mindre det er jul og bursdag?

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Twintipp skrev:

Ja, da blir det billigere for mor og bonusfar. De to er fortsatt en enhet. Skal bonusfar aldri gi noe til gutten med mindre det er jul og bursdag?

Oj? Var det det som var spørsmålet? 

Jeg oppfattet at spørsmålet var «skal ikke stefar ta fars plass også økonomisk nå som HI ikke kommuniserer med eksen?» 

Noe jeg svarer nei på. Hvorvidt stefar gir gaver utenom jul og bursdag skal jeg ikke legge meg opp i, men selv gir jeg bare gaver til de anledningene selv. Og det gjelder mine biologiske barn. 

[Twintipp]

2 minutter siden, Pashla skrev:

Oj? Var det det som var spørsmålet? 

Jeg oppfattet at spørsmålet var «skal ikke stefar ta fars plass også økonomisk nå som HI ikke kommuniserer med eksen?» 

Noe jeg svarer nei på. Hvorvidt stefar gir gaver utenom jul og bursdag skal jeg ikke legge meg opp i, men selv gir jeg bare gaver til de anledningene selv. Og det gjelder mine biologiske barn. 

Det var vel spørsmål om bonusfar ikke skal bidra økonomisk til sønnens konfirmasjon. I min verden er det en selvfølge. Her har bonusfar bidratt minst like mye som meg med lekser, ved sykdom, på dugnader, økonomisk osv. Et kriterie for å fungere sammen, ihvertfall for oss!!

[Anonym bruker]

9 timer siden, Twintipp skrev:

Ok. Deg om å ha et ønske om og leve så adskilt. Mitt første kriterie til en ny mann var at han skulle behandle sønnen min som om det var hans egen, og ta like stor del i hans liv som far og jeg på en naturlig måte. De er så nære hverandre at det ville nok ha kjentes som et hån mot ham at han ikke fikk bidra på lik linje i hans konfirmasjon. Det er mulig de juridiske prinsippene sier noe annet, men det relasjonelle og kjærlige trumfer det uten å blunke her. 

Er så inderlig enig med deg!

Og til de som kverrulerer, nei, det utelukker selvfølgelig ikke på noen måte far, det gjør bare at barnet har enda en trygg voksen som bidrar i livet til barnet og som inkluderer barnet på lik linje med alle barn i familien. Det forutsetter selvfølgelig at en stemor bidrar på samme overfor mannens barn.

Anonymkode: c0478...8de

[Twintipp]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er så inderlig enig med deg!

Og til de som kverrulerer, nei, det utelukker selvfølgelig ikke på noen måte far, det gjør bare at barnet har enda en trygg voksen som bidrar i livet til barnet og som inkluderer barnet på lik linje med alle barn i familien. Det forutsetter selvfølgelig at en stemor bidrar på samme overfor mannens barn.

Anonymkode: c0478...8de

Word!!

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Twintipp skrev:

Det var vel spørsmål om bonusfar ikke skal bidra økonomisk til sønnens konfirmasjon. I min verden er det en selvfølge. Her har bonusfar bidratt minst like mye som meg med lekser, ved sykdom, på dugnader, økonomisk osv. Et kriterie for å fungere sammen, ihvertfall for oss!!

Så veldig enig med deg. Akkurat slik har jeg vokst opp selv med min mor og stefar, og det er jeg utrolig glad .
Kan ikke tenke meg hvordan det hadde vært om min mor skulle tatt opp lån for å betale for konfirmasjonen mens stefaren min ikke hadde bidratt med noe, heller ikke gave - en helt absurd problemstilling i min verden! 

Anonymkode: 92ea8...af2

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er så inderlig enig med deg!

Og til de som kverrulerer, nei, det utelukker selvfølgelig ikke på noen måte far, det gjør bare at barnet har enda en trygg voksen som bidrar i livet til barnet og som inkluderer barnet på lik linje med alle barn i familien. Det forutsetter selvfølgelig at en stemor bidrar på samme overfor mannens barn.

Anonymkode: c0478...8de

Er det ikke rart gitt, at det alltid er den du er uenig med som er kverulanten.

Anonymkode: c0366...943

[Gjest Antarctica]

4 timer siden, Twintipp skrev:

Det var vel spørsmål om bonusfar ikke skal bidra økonomisk til sønnens konfirmasjon. I min verden er det en selvfølge. Her har bonusfar bidratt minst like mye som meg med lekser, ved sykdom, på dugnader, økonomisk osv. Et kriterie for å fungere sammen, ihvertfall for oss!!

Lekser, sykdom og dugnader er faktisk noe annet, det kalles hverdager. 

Konfirmasjon står jeg og barnets far for. Evt steforeldre kan bake en kake, eller noe. 

[Anonym bruker]

På 5.1.2020 den 23.28, Anonym bruker skrev:

Ehh er vel normalt å bidra med noen kroner selv om han er en stepappa?? Iallefall fra familien jeg kommer fra. Jeg inkluderte selvfølgelig han på kortet.. men hadde jo nesten regnet med at han ville spurt. Han tjener mye mer og vi betaler like mye av felles utgifter ellers.. 

Far gav et par tusen.. jeg gav sølv til bunad og prisen av en halv bunad sammen med annen slektning. Ca 20 000.

Anonymkode: 878ea...96a

Jeg hadde ikke skrevet mannen opp på kortet, om han ikke var med og betalte, med mindre jeg følte at det var helt uproblematisk. Hvis han ikke har betalt noe og ikke bidratt til gaven på andre måter (handlet den, tenkt den ut, pakket den pent inn, e.l.) er jo faktisk ikke gaven fra han. Hvis jeg ønsket å gi gaven fra både mannen og meg hadde jeg spurt mannen om han ønsket å være med på gaven, og om han sa ja ville jeg bedt han vippse meg halve beløpet, eller diskutert hvor mye og hva vi skulle gi. 
 

Det høres på meg ut som om dere kanskje sitter på hver deres tue og tenker ulike ting? Det er harry av han og ikke bidra, men om du ikke forteller han at du synes det er problematisk, så kan det hende han ikke har tenkt over det. Eller at han tenker du du synes det er greit at det er sånn. 
 

Nøkkelen er å kommunisere hvordan du har det, uten å være sint eller skarp eller straffe han for det, eller «spille andre spill». Bare si det som det er: «da NN konfirmerte seg, så følte jeg at jeg sto veldig alene med den økonomiske belastningen. Jeg vet at du ikke er far, så jeg kan ikke holde deg økonomisk ansvarlig for det. Å betale for selskap er selvfølgelig ingenting du må bidra til, men jeg ble litt lei meg da du så at det var såpass tøft økonomisk for meg, uten at du tilbød deg å hjelpe til. Jeg håpte vi var der mer for hverandre enn det. Både økonomisk og med andre ting. Men da følte jeg meg veldig alene.»

Anonymkode: 86a2c...520

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har begge barn fra før. Men da eldste sønnen til samboer konfirmerte seg, så betalte han for konfirmasjonen sammen med moren.
Det tenker jeg er helt naturlig. 

Men jeg ga gave 

Anonymkode: db75e...313

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke rart gitt, at det alltid er den du er uenig med som er kverulanten.

Anonymkode: c0366...943

Har ikke noe med det å gjøre. Jeg mener det er kverrulering å terpe på at far bør bidra og at stefar ikke skal gjøre det i et tilfelle hvor det er far som ikke vil bidra, men vil holde eget selskap. Da står Hi alene om konfirmasjonen. Hun, barnet og stefar er familie i hverdagen. Da tenker jeg at man også er familie konfirmasjonsdagen.

Anonymkode: c0478...8de

[Anonym bruker]

Da min datter ble konfirmert, delte selvfølgelig jeg og far på kostnadene. Min (daværende) mann ble skrevet opp på kortet på gaven fra meg/oss, men kan ikke huske at han faktisk GA meg penger for det. Men siden vi var gift, bodde sammen og delte på økonomien, så skrev jeg jo selvfølgelig at gaven var fra oss begge! Var ikke i mine tanker at jeg skulle få penger fra han for det. 

Jeg tror heller ikke at din samboer, HI, tenkte over dette. Er ikke mannfolka vant med at det er vi damene som ordner med gaver da? 

Anonymkode: b7982...09c

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da min datter ble konfirmert, delte selvfølgelig jeg og far på kostnadene. Min (daværende) mann ble skrevet opp på kortet på gaven fra meg/oss, men kan ikke huske at han faktisk GA meg penger for det. Men siden vi var gift, bodde sammen og delte på økonomien, så skrev jeg jo selvfølgelig at gaven var fra oss begge! Var ikke i mine tanker at jeg skulle få penger fra han for det. 

Jeg tror heller ikke at din samboer, HI, tenkte over dette. Er ikke mannfolka vant med at det er vi damene som ordner med gaver da? 

Anonymkode: b7982...09c

Forskjellen er jo at HI og samboer ikke har delt økonomi, for hadde de hatt det hadde det jo ikke vært noen sak. Men så lenge de har delt økonomi og han tjener såpass mye mer enn Hi, da er det ordentlig gjerrig å ikke være med på å betale for gaven til konfirmanten, men sitte og ta imot takk for gaven.

Men jeg tror du er inne på noe med det siste, ofte gjør kvinner ofte for mye "usynlige" ting  med hjem og familie, og det blir altfor ofte tatt for gitt av mannfolka.

Anonymkode: c0478...8de

[Twintipp]

2 timer siden, Pashla skrev:

Lekser, sykdom og dugnader er faktisk noe annet, det kalles hverdager. 

Konfirmasjon står jeg og barnets far for. Evt steforeldre kan bake en kake, eller noe. 

Ok, man velger forskjellig. Det høres ut for meg som om det er en grandtante eller onkel dersom barnets mor skal betale av egen lomme (å ta opp lån), så kommer bonusfar med kake. 

Vi er en familie, og dersom en av barna her trenger noe, enten emosjonelt eller økonomisk så er vi en for alle, alle for en..

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Twintipp skrev:

Ok, man velger forskjellig. Det høres ut for meg som om det er en grandtante eller onkel dersom barnets mor skal betale av egen lomme (å ta opp lån), så kommer bonusfar med kake. 

Vi er en familie, og dersom en av barna her trenger noe, enten emosjonelt eller økonomisk så er vi en for alle, alle for en..

Mor kan jo holde seg innenfor den økonomien hun faktisk har...? Hvis hun slår på stortromma og leier et lokale og ber 75 gjester på catering, og kjøper beltestakk til konfirmanten, så vil det koste mer enn om de feirer hjemme og lager maten selv.

[Twintipp]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Mor kan jo holde seg innenfor den økonomien hun faktisk har...? Hvis hun slår på stortromma og leier et lokale og ber 75 gjester på catering, og kjøper beltestakk til konfirmanten, så vil det koste mer enn om de feirer hjemme og lager maten selv.

Det er sant, men uavhengig av pris eller art så er det utrolig merkelig i min oppfatning av et familieliv, at den du lever med tar avstand fra å bidra. For meg sier det mye om han eller hennes familieverdier. Forstår godt at HI reagerer.

Sønnen i huset her skal konfirmeres til neste år, vi (min mann og jeg) deler regningen med far, noe annet ville vært helt naturstridig. På lik linje som vi deler utgifter til regulering, turer, og utstyr. 

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Twintipp skrev:

Det er sant, men uavhengig av pris eller art så er det utrolig merkelig i min oppfatning av et familieliv, at den du lever med tar avstand fra å bidra. For meg sier det mye om han eller hennes familieverdier. Forstår godt at HI reagerer.

Sønnen i huset her skal konfirmeres til neste år, vi (min mann og jeg) deler regningen med far, noe annet ville vært helt naturstridig. På lik linje som vi deler utgifter til regulering, turer, og utstyr. 

Vel, det er ikke naturstridig. Men det strider mot hvordan DERE vil leve. Som ikke er malen for noe som helst. Hvis begge har barn fra før av, skal HI i denne tråden bla opp for å gi samboerens barn en fjong konfirmasjon også? Eller ville det være rimelig å si at det må barnets mor gjøre?