Gå til innhold

Gift med en tosk


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er jo ikke noe nytt. Kvinner gjenbruker de samme mennene, som på sin side får flere barnekull. 
Tilbake står en haug skilsmissebarn uten kjernefamilie men med et sammensurium av «bonuser».

Anonymkode: 93894...b7b

Konsepter «utvidet kjernefamilie» er ikke nytt, det har du helt rett i. Mitt poeng er at den type menn som klarte å skaffe seg kjæreste for 15 år siden, ikke vil klare det samme i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Snakk om å fantasere opp historier som ikke har hold i virkeligheten. Du påstår i ene øyeblikket at jeg ikke skal vente fordi  jeg "vil legge ansvaret over på barna senere",deretter påstår du at jeg skal lære ungene å "ikke føle på ansvar ved å skille meg nå". Du tror ikke barna allerede er glad i faren sin,da?At de er tilknyttet han?Og hva ser du for deg,skal jeg bryte alle bånd mellom far og barn ved en eventuell skilsmisse?

Og påstå at jeg må ha ting inn med teskje (og derfor er mindre intelligent) viser bare at du må bruke hersketeknikk for å vinne en diskusjon.

Anonymkode: 44291...3a5

Beklager å si det, men jeg er enig med Pashla.

Hvis du viser barna at far har ansvar for seg selv, vil det bli lettere for dem også.

Anonymkode: e4b37...a40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager å si det, men jeg er enig med Pashla.

Hvis du viser barna at far har ansvar for seg selv, vil det bli lettere for dem også.

Anonymkode: e4b37...a40

Hysj, hysj. Husk at selv på et vidåpent forum har du ingen rett til å mene noe om de valg som folk selv kringkaster! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
25 minutter siden, MammantilNurket skrev:

Konsepter «utvidet kjernefamilie» er ikke nytt, det har du helt rett i. Mitt poeng er at den type menn som klarte å skaffe seg kjæreste for 15 år siden, ikke vil klare det samme i dag. 

Og det er da bare rett og rimelig. Man må jo selv legge litt i potten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI her.

Jeg har lest alle svar. For min families del kan jeg ikke se noe dysfunksjonelt som  er skadelig for barnet over slik vi lever. Med det mener jeg at vi utad (og innad) virker som en velfungerende familie. Til og med min mann kan si at "nå har vi det bra, du". Jeg driver skuespill, og verken familie eller venner kjenner mine tanker. Jeg har aktivt valgt å "holde ut", for min lykke er ikke viktigere enn barnets behov. Og mitt barns behov er å beholde familie og hjemmet slik han kjenner det. 

Jeg jobber i skolen, og vet, både av erfaring og forskning at det ikke nødvendigvis er slik at "barn har det bedre når foreldrene er lykkelige". Foreldre ønsker sterkt å tro dette, for å rettferdiggjøre det faktum at man har tatt valg som har snudd barnets liv på hodet. Jeg har selv opplevd utallige ganger samtaler med elever og foreldre, som har totalt forskjellig opplevelse av bruddet. Og der barnet ikke vil at det han forteller skal komme videre, for da blir foreldrene lei seg. Det er et faktum at de aller fleste barn egentlig ønsker at foreldrene holder sammen, og ikke måtte forholde seg til delt bosted, tingene sine spredt på to steder, eller enda verre: i en bag. Å måtte forholde seg til nye partnere, stesøsken, nye søsken, helt nye tradisjoner og rutiner.

Og så er det også et faktum at barn ikke er så opptatt av om mor og far er "kjærester"! Foreldre skal holde orden på familien og det praktiske, hvorvidt foreldrene har behov i retning kjærlighetsliv er knekkende likegyldig! 

I skolen ser vi også at de av elevene som sliter, faglig eller sosialt, i stor grad kommer fra oppløste hjem. Uansett hvor vondt det er å ta inn over seg, så er det virkeligheten. 

Jeg har valgt det som er riktig for meg, og det JEG mener er best for mitt barn. Ingen av oss har noen garanti for at de valg vi tar på vegne av andre, blir det beste, vi må bare følge vårt indre kompass og håpe på det beste?

Det er uansett godt å få ut litt frustrasjon på et anonymt forum, all den tid dette ellers er noe jeg ikke kan snakke om med noen andre. Så takk!

Anonymkode: a635b...395

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 16.12.2019 den 16.43, Anonym bruker skrev:

Jeg sitter igjen med en dyp forakt, liker ham ikke som person og får frysninger bare av tanken på at han skal ta i meg. Uavhengig av dette kan jeg legge til at han er stokk dum - virkelig! Det er uendelig mye han ikke forstår eller har hørt om, vanlige temaer som "alle" andre forstår. Han kan ikke ha en samtale om noe som helst uten å krangle og nærmest rope ut sine tåpelige, rasistiske (bl a) argumenter. Han er gjerrig på den måten at han ikke vil bruke penger på ting til barnet vårt, eller mat, men alkohol eller ut på byen er aldri et problem. Han snylter gjerne, dvs han vil ikke bruke penger på f eks julemat, men spiser som en hest, alle julens delikatesser. Han nekter å kjøpe julegaver til søsken f eks, men blir sur for at han får så få julegaver selv. Jeg tror han har noen taleproblemer også, han snakker feil og helt uforståelig når han blir ivrig, og jeg skammer meg alltid sammen med folk. Han lyver om småting og jeg stoler ikke på han. Ofte tenker jeg helt objektivt at han er tilbakestående....

Og du tror barnet ditt er lykkelig oppi dette? Tilbakestående far og en mor som bare føler hat og forakt for ham?

Anonymkode: a1344...5e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

He!He!Takk for råd,men følg med deg selv du,jeg og ungene klarer meg fint.

Anonymkode: 44291...3a5

Det er det de fleste foreldre som bare tilbyr ungene et dysfunksjonelt hjem og oppvekst sier.

Håper ungene dine vil greie seg også som voksne, at du har rett og jeg har feil. Men som sagt, du vil trolig være den siste som noensinne får vite om de problemene dine barn ev. får av å vokse opp i et hjem med en mann som er uskikket til å ta ansvar for egne unger, hvor det ikke finnes respekt og omtanke mellom dere, hvor du ser på ham som en tosk. Ungene merker slikt, uansett hva du og HI tror. Det ser jeg i min jobb som får høre slike barns historier, og også får høre deres historier når de er voksne. Det er mange som sliter pga. slike oppvekster. Og de sliter både med fysiske, psykiske og eller sosiale problemer.

I det minste, for dine barns skyld - slutt å være så skråsikker, vær åpen for at ditt valg om å fortsette å la dem leve med en mann du selv mener er uskikket som far, at du når ungene "greier det meste selv" så skal overlates til denne uskikkede mannen fordi du da ikke orker mer (dine ord), at disse valgene du tar underveis kan ha og få følger for ungene dine som er svært uheldig. Unger skjuler ofte slikt for foreldrene sine, både fordi de er redd for endringer, men også fordi de gjerne er redd for hva som vil skje hvis pappa ikke har dem (de og deg) til å passe på seg. Så selv om de ev. sliter og kanskje sliter mye, så vil de trolig holde masken overfor deg. Vær i det minste såpass ydmyk at du ser at dette er en mulighet, det kan hjelpe ungene dine. At du har bestemt deg for at alt bare er fint, det hjelper ungene dine lite hvis de driver et like stort skuespill hjemme som det du selv gjør.

Anonymkode: ea73e...748

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...