Gikk far for langt? Eller overdriver jeg?

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Barnet vil nok ikke legge seg.."

 Det sa du til far. Hvem er det som bestemmer hjemme hos dere? Barnet? 

I din verden skulle far har godta at barnet ikke ville vegge seg. Og saa? Vente til barnet ville legge seg? 

Anonymkode: 77fd3...452

I din verden gjør man leggetida til en krigssone..?

Anonymkode: b5db0...b0d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg spør også i hi om hva kunne JEG gjort annerledes? Kan du komme med konkrete råd? Grunnen til at jeg sa det var pga jeg skulle forklare far at barnet ikke trasser,  at det var en grunn til oppførselen. Jeg visste at far kom til å bli illsint og kanskje kom til å ta tak i barnet.

Vær så snill å kom med konkrete råd! Hva bør JEG gjøre?

Anonymkode: 4b449...041

Si til kællen at han har å passe kjeften sin overfor DITT barn! 

Anonymkode: b5db0...b0d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå forsvarte mor barnet før far reagerte da. Hadde hun støttet far, så kunne kanskje noe vært unngått. Jeg tror at sinnet er rettet mot mor, ikke mot barnet. Han går med en baby på armen og må samtidig sørge for at eldstemann kommer seg i seng. Mor ser på og forsvarer at barnet ikke vil høre etter med «er ikke trøtt». 
Far skulle selvsagt ikke reagert på den måten han gjorde, men jeg kan forstå at han ble irritert. Mulig er han sliten også om det er han som må ta seg av både en baby og en 8-åring som ikke hører etter og mor forsvarer det. Fortsatt ikke rett, men jeg kan forstå det. 

Anonymkode: c8ded...330

Forskjell på å bli irritert og bli illsint, trampe i gulvet og dra barnet i armen. Far overreagerer, selv om reaksjonen er rettet mot mor er det ikke ok. Slutt å legge ansvarert på fars reaksjon på Hi.

Anonymkode: 3b336...d7b

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I din verden gjør man leggetida til en krigssone..?

Anonymkode: b5db0...b0d

Saa barna skal bestemme naar de vil legge seg?  I

Anonymkode: 77fd3...452

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Saa barna skal bestemme naar de vil legge seg?  I

Anonymkode: 77fd3...452

Var det noen som foreslo det, altså? Eller dikter du bare opp påstander som ingen her har støttet? 

Anonymkode: b5db0...b0d

[Anonym bruker]

37 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Barnet vil nok ikke legge seg.."

 Det sa du til far. Hvem er det som bestemmer hjemme hos dere? Barnet? 

I din verden skulle far har godta at barnet ikke ville vegge seg. Og saa? Vente til barnet ville legge seg? 

Anonymkode: 77fd3...452

Slik jeg tolker det, så er dette ikke uvanlig og at mor visste far kom til å klikke, og at hun da på et vis ønsket deskalere reaksjonen fra far. At hun virker tafatt handler i så fall om at hun er underkuet og engstelig.

At folk her ikke ser det, men støtter far er for meg helt uforståelig. 

Anonymkode: bc58f...746

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg har ikke sovet noe godt i natt. Jeg er ikke perfekt, jeg blir så klart meget usikker på hva jeg skal gjøre i disse situasjonene. Jeg er mye alene med barna og er mye sliten. Men jeg har aldri hevet stemmen eller tatt tak i ungene. Far kan ofte plutselig fare opp for så å brøle til eldste eller ta tak i han. Eller plutselig ut av det blå røske han med seg på badet. Han er ikke juridisk far og gutten er i grunn redd far til tider. Jeg har allerede fått time til familievernkontoret. Men ser nå utifra det jeg skriver og det dere skriver at dette ikke kan vente. Gutten min er fortvilet og sier at pappa må bli snillere. Men jeg tror han er trygg pga jeg støtter han. Jeg sa også i går at han må høre på pappa. Men det er i grunn for seint når far allerede er så kjempe sint.  Barnet vil ikke høre på han.... Jeg føler jeg må snakke rolig til gutten i stedet for.. Men det er umulig når far brøler, skal jeg også brøle? Bruke tvang? Gutten får ikke sjans til å reagere før dette skjer. Jeg har sagt til far MANGE ganger at han må prøve å slutte å være så sint, at gutten blir ødelagt av det. Men det virker som det ikke hjelper. Han blir ofte så sint at han slår i gulvet eller kaster ting.. Far sier at det ikke er sånn, men jo det er det. Han kan kalle gutten for dumme ting mens han tar yngste med seg i sinne vekk fra situasjonen.. Jeg er fortvilet og usikker ja. Og når noen i denne tråden bagatelliserer dette og sender latterfjes så lurer jeg fremdeles på om jeg overreagerer. Vil ikke lage storm i et vannglass... og lurer derfor på hva jeg heller burde gjort... Men jeg klarer ikke å se det. Jeg prøver bare å beholde roen og verne om gutten min. Da blir far sint og brøler at han kan ikke gjemme seg bak mamma hele livet !

Anonymkode: 4b449...041

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Jeg har ikke sovet noe godt i natt. Jeg er ikke perfekt, jeg blir så klart meget usikker på hva jeg skal gjøre i disse situasjonene. Jeg er mye alene med barna og er mye sliten. Men jeg har aldri hevet stemmen eller tatt tak i ungene. Far kan ofte plutselig fare opp for så å brøle til eldste eller ta tak i han. Eller plutselig ut av det blå røske han med seg på badet. Han er ikke juridisk far og gutten er i grunn redd far til tider. Jeg har allerede fått time til familievernkontoret. Men ser nå utifra det jeg skriver og det dere skriver at dette ikke kan vente. Gutten min er fortvilet og sier at pappa må bli snillere. Men jeg tror han er trygg pga jeg støtter han. Jeg sa også i går at han må høre på pappa. Men det er i grunn for seint når far allerede er så kjempe sint.  Barnet vil ikke høre på han.... Jeg føler jeg må snakke rolig til gutten i stedet for.. Men det er umulig når far brøler, skal jeg også brøle? Bruke tvang? Gutten får ikke sjans til å reagere før dette skjer. Jeg har sagt til far MANGE ganger at han må prøve å slutte å være så sint, at gutten blir ødelagt av det. Men det virker som det ikke hjelper. Han blir ofte så sint at han slår i gulvet eller kaster ting.. Far sier at det ikke er sånn, men jo det er det. Han kan kalle gutten for dumme ting mens han tar yngste med seg i sinne vekk fra situasjonen.. Jeg er fortvilet og usikker ja. Og når noen i denne tråden bagatelliserer dette og sender latterfjes så lurer jeg fremdeles på om jeg overreagerer. Vil ikke lage storm i et vannglass... og lurer derfor på hva jeg heller burde gjort... Men jeg klarer ikke å se det. Jeg prøver bare å beholde roen og verne om gutten min. Da blir far sint og brøler at han kan ikke gjemme seg bak mamma hele livet !

Anonymkode: 4b449...041

Uff, jeg får vondt i magen av å tenke  på at den lille gutten din er redd for pappaen sin, sånn skal det ikke vøre, du ser vel det? Du må fjerne ungene dine fra denne situasjonen, du kan ikke la de vokse opp sånn. For nå bidrar du til vold i hjemmet, og vil du verne om gutten din, så fjerner du han fra situasjonen., ikke lar han bli i den. Far kommer tydeligvis ikke til å endre seg, så da er dt opp til deg.

Den personen som svarte her i tråden med latterfjes burde skamme seg, for å le av dette.

Anonymkode: 4dbbd...915

[Anonym bruker]

Her er slik jeg leser det du skriver:

Mannen er far til yngste men ikke eldste. Han har liten forståelse for og tålmodighet med den eldste gutten. (Mere interessert i sitt eget barn?). En del mennesker har vanskelig for å takle andres halvstore/store barn. De har null erfaring med dem og blir bare irriterte. Det blir en forventning om at siden barnet er så stort bør det være ferdig oppdratt - og det er jo ikke slik verden er. Det setter eldste barnet i en veldig vanskelig situasjon. 

I tillegg er mannen litt av en hustyrann som forsøker å kontrollere sin familie med sinne og voldsomme utbrudd. Dette går ut over både deg og begge barna. Din rolle som mor skal ikke være å måtte skjerme barna mot far. 

Jeg har hatt en slik mann. Han vred det alltid til at det var min feil at ting var som de var. Han måtte bli sint fordi jeg ikke var streng nok med barna osv. Ikke aksepter det verdensbillede! En slik oppførsel du beskriver er usunn både for barna og deg og parforholdet. Om ikke mannen er villig til å bli med på fvk og ta kurs er min klare anbefaling å avslutte forholdet. Ellers kommer både du og barna til å bli ødelagt av dette.

Sender en klem. Ikke alltid greit å vite akkurat hva man skal gjøre når man står midt oppi det hele. Men stol på din magefornemmelse. Dette er ikke greit.

Anonymkode: 86265...e47

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her.

Jeg har ikke sovet noe godt i natt. Jeg er ikke perfekt, jeg blir så klart meget usikker på hva jeg skal gjøre i disse situasjonene. Jeg er mye alene med barna og er mye sliten. Men jeg har aldri hevet stemmen eller tatt tak i ungene. Far kan ofte plutselig fare opp for så å brøle til eldste eller ta tak i han. Eller plutselig ut av det blå røske han med seg på badet. Han er ikke juridisk far og gutten er i grunn redd far til tider. Jeg har allerede fått time til familievernkontoret. Men ser nå utifra det jeg skriver og det dere skriver at dette ikke kan vente. Gutten min er fortvilet og sier at pappa må bli snillere. Men jeg tror han er trygg pga jeg støtter han. Jeg sa også i går at han må høre på pappa. Men det er i grunn for seint når far allerede er så kjempe sint.  Barnet vil ikke høre på han.... Jeg føler jeg må snakke rolig til gutten i stedet for.. Men det er umulig når far brøler, skal jeg også brøle? Bruke tvang? Gutten får ikke sjans til å reagere før dette skjer. Jeg har sagt til far MANGE ganger at han må prøve å slutte å være så sint, at gutten blir ødelagt av det. Men det virker som det ikke hjelper. Han blir ofte så sint at han slår i gulvet eller kaster ting.. Far sier at det ikke er sånn, men jo det er det. Han kan kalle gutten for dumme ting mens han tar yngste med seg i sinne vekk fra situasjonen.. Jeg er fortvilet og usikker ja. Og når noen i denne tråden bagatelliserer dette og sender latterfjes så lurer jeg fremdeles på om jeg overreagerer. Vil ikke lage storm i et vannglass... og lurer derfor på hva jeg heller burde gjort... Men jeg klarer ikke å se det. Jeg prøver bare å beholde roen og verne om gutten min. Da blir far sint og brøler at han kan ikke gjemme seg bak mamma hele livet !

Anonymkode: 4b449...041

Les det du selv har skrevet... Er du fortsatt usikker? 

Hvis det du skriver stemmer så har ikke den lille gutten det godt (eller babyen som står i dette), både fordi stefaren er voldsom og ustabil men også fordi du som mor og beskytter er svak. 

Hvis du tror at det at du er mild, og tilbyr en rygg og gjemme seg bak, gjør gutten tryggere i en ustabil hverdag så tar du veldig feil. Han opplever dobbelt utrygghet... Far som farer opp, så han må gå på eggskall og mor som tillater det. 

Beklager, men kjenner at jeg blir oppriktig oppgitt over denne type tafatthet og offerrollen. Du skriver det du skriver, og vi må ta høyde for at det stemmer, du skriver det jo fordi du føler at det ikke er bra men faktisk ganske alvorlig? - SÅ hvorfor gjør du ikke noe da? 🤷‍♀️

Unnskyldninger som at du tror at du overreagerer, spesielt når du skylder på at noen på et nettforum smiler så da er det sikkert ikke alvorlig. Hjelpes... Det er du som lever i det, og kjenner stemningen i hjemmet. Enten så er det ikke så ille, eller så et det det. Og sånn du skriver så viser det jo at du syntes det er ille. Ja, så fullfør da. Skaff hjelp, til dere begge, på feks familievernkontoret. Både for din gutt, men også for det ekstra barnet du valgte å få med han. 

Anonymkode: 00c22...f97

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Uff, jeg får vondt i magen av å tenke  på at den lille gutten din er redd for pappaen sin, sånn skal det ikke vøre, du ser vel det? Du må fjerne ungene dine fra denne situasjonen, du kan ikke la de vokse opp sånn. For nå bidrar du til vold i hjemmet, og vil du verne om gutten din, så fjerner du han fra situasjonen., ikke lar han bli i den. Far kommer tydeligvis ikke til å endre seg, så da er dt opp til deg.

Den personen som svarte her i tråden med latterfjes burde skamme seg, for å le av dette.

Anonymkode: 4dbbd...915

Tusen takk for at du leste det jeg skrev og takk for at du tok deg tid til å svare ❤ jeg skal gjøre noe med det i dag. Gutten sa til meg ved frokostbordet: "mamma, jeg smiler mye mere når bare du er hjemme, ser du det" (hjerteskjærende)

Anonymkode: 4b449...041

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her er slik jeg leser det du skriver:

Mannen er far til yngste men ikke eldste. Han har liten forståelse for og tålmodighet med den eldste gutten. (Mere interessert i sitt eget barn?). En del mennesker har vanskelig for å takle andres halvstore/store barn. De har null erfaring med dem og blir bare irriterte. Det blir en forventning om at siden barnet er så stort bør det være ferdig oppdratt - og det er jo ikke slik verden er. Det setter eldste barnet i en veldig vanskelig situasjon. 

I tillegg er mannen litt av en hustyrann som forsøker å kontrollere sin familie med sinne og voldsomme utbrudd. Dette går ut over både deg og begge barna. Din rolle som mor skal ikke være å måtte skjerme barna mot far. 

Jeg har hatt en slik mann. Han vred det alltid til at det var min feil at ting var som de var. Han måtte bli sint fordi jeg ikke var streng nok med barna osv. Ikke aksepter det verdensbillede! En slik oppførsel du beskriver er usunn både for barna og deg og parforholdet. Om ikke mannen er villig til å bli med på fvk og ta kurs er min klare anbefaling å avslutte forholdet. Ellers kommer både du og barna til å bli ødelagt av dette.

Sender en klem. Ikke alltid greit å vite akkurat hva man skal gjøre når man står midt oppi det hele. Men stol på din magefornemmelse. Dette er ikke greit.

Anonymkode: 86265...e47

Tusen hjertelig takk for svaret ditt og for at du leste. Tusen takk for klemmen ❤ Du har så utrolig rett! Det er akkurat sånn det er! Det var "godt" å lese det på den måten. Jeg skal gjøre noe med det i dag! 

Anonymkode: 4b449...041

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Les det du selv har skrevet... Er du fortsatt usikker? 

Hvis det du skriver stemmer så har ikke den lille gutten det godt (eller babyen som står i dette), både fordi stefaren er voldsom og ustabil men også fordi du som mor og beskytter er svak. 

Hvis du tror at det at du er mild, og tilbyr en rygg og gjemme seg bak, gjør gutten tryggere i en ustabil hverdag så tar du veldig feil. Han opplever dobbelt utrygghet... Far som farer opp, så han må gå på eggskall og mor som tillater det. 

Beklager, men kjenner at jeg blir oppriktig oppgitt over denne type tafatthet og offerrollen. Du skriver det du skriver, og vi må ta høyde for at det stemmer, du skriver det jo fordi du føler at det ikke er bra men faktisk ganske alvorlig? - SÅ hvorfor gjør du ikke noe da? 🤷‍♀️

Unnskyldninger som at du tror at du overreagerer, spesielt når du skylder på at noen på et nettforum smiler så da er det sikkert ikke alvorlig. Hjelpes... Det er du som lever i det, og kjenner stemningen i hjemmet. Enten så er det ikke så ille, eller så et det det. Og sånn du skriver så viser det jo at du syntes det er ille. Ja, så fullfør da. Skaff hjelp, til dere begge, på feks familievernkontoret. Både for din gutt, men også for det ekstra barnet du valgte å få med han. 

Anonymkode: 00c22...f97

Tusen takk for at du leste alt og for ditt svar. Du har helt rett og jeg ser nå at jeg er med på det når jeg ikke gjør noe, jeg har trodd at jeg har gjort noe ved å tilby å stå i mellom de. Jeg skal gjøre noe med det i dag! 

Anonymkode: 4b449...041

[Anonym bruker]

Stå opp for barnet ditt. 

Far er en tyrann, og barnet ditt lever i frykt, noe som kan påvirke ham resten av livet. 

Hørt om Christoffer-saken? Den startet akkurat på samme måte. Stefar som styrte huset med frykt, terror og aggresjon, og en mor som bagatelliserte det. 

Anonymkode: f7f0b...161

[Anonym bruker]

Flytt øyeblikkelig!

Anonymkode: f7f0b...161

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det nærmet seg leggetid. Jeg tenker alltid å starte med det yngste barnet. Far sier til eldste at han må stelle seg, barnet reagerer ikke med det første. Far blir illsint og spør hvorfor barnet trosser han.. Jeg prøver å forklare at han vil nok ikke legge seg... Men far blir bare enda sintere.  Tar tak i armen hans og skriker til han at han må stelle seg.. med babyen på armen..  barnet søker trøst hos meg. Barnet står bak meg litt redd mens far tramper ut i sinne med babyen fremdeles på armen mens han skriker: "forbannade dritt opplegg". 

Far blir også sint på meg siden jeg ikke støtter han..Men jeg klarer det ikke. Jeg føler jeg må være en trygghet for barna mine. 

Hva burde jeg gjort annerledes? Hvorfor skjer dette? Barnet er 8 år og ikke en robot som alltid tar imot en beskjed på en to tre... 

Anonymkode: 4b449...041

Dette her er mer skadelig enn du tror. Snakk med familiesenteret. Oooog ta med deg mannen din. 

Anonymkode: 41e6b...3bf

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for at du leste det jeg skrev og takk for at du tok deg tid til å svare ❤ jeg skal gjøre noe med det i dag. Gutten sa til meg ved frokostbordet: "mamma, jeg smiler mye mere når bare du er hjemme, ser du det" (hjerteskjærende)

Anonymkode: 4b449...041

Du må få hjelp. ❤ Ikke i morgen. I dag. Som jeg nevnte... Snakk med familiesenteret. Der kan du få tips og hjelp. ❤HVIS du ikke gjør noe med dette... Så er det faktisk barnemishandling det du driver med også. 

Moren min var en tyrann. Pappa bare feide det under teppet. I dag er det faktisk mamma jeg har god kontakt med. Har et dårlig forhold til min far.  Mamma kunne jeg ikke forvente så mye av.. men pappa som var den trygge, gode og oppegående- gjorde ingenting. Hjalp meg ikke , ved at han ble boende med Mamma, det har såret meg mest. Vanskelig å komme over. 

Jeg regner med at du vil ha et godt forhold til barna dine livet ut❤ Barna må komme først. Alltid. 

Anonymkode: 41e6b...3bf

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ta med deg barna og dra til nærmeste krisesenter. Ring nærmeste krisesenter så vil de hjelpe deg, og du kan få bo der inntil videre. Du kan også dra innom en politistasjon og be dem bringe deg til nærmeste krisesenter.

Du er helt tydelig veldig preget av å ha levd i et langvarig voldelig forhold, HI. Du har blitt brutt ned og mistet vissheten du før hadde om hva som er rett og galt, hva som er normalt og hva som er vold. Det er helt normalt når man lever i slike voldelige forhold, for det er kun ved å bryte ned partneren direkte eller indirekte en som er voldelig kan få fortsette slik din mann gjør.

Du er mor til to og begge barna dine blir skadet av å bo med denne mannen. Din eldste er allerede skadet, men det kan rettes igjen hvis du nå tar ansvar og kommer deg bort fra den mannen. Men du kan ikke utsette det.

Kom deg unna mens mannen ikke er hjemme, så vil andre ting ordne seg etterhvert, du vil få hjelp. Fortell også din familie og/eller en venninne du kan stole på hvordan du faktisk har hatt det i dette forholdet, hvor voldelig denne mannen faktisk er og ikke vær redd for å be de som er glad i deg om hjelp.

Kom deg unna!

Klem ❤️

Anonymkode: 7c3fd...922

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for at du leste det jeg skrev og takk for at du tok deg tid til å svare ❤ jeg skal gjøre noe med det i dag. Gutten sa til meg ved frokostbordet: "mamma, jeg smiler mye mere når bare du er hjemme, ser du det" (hjerteskjærende)

Anonymkode: 4b449...041

Ditt valg. Du kan ødelegge barnets liv eller la det være. DU dro tyrannen inn i livet hans. Ditt valg.

Anonymkode: b5db0...b0d