Ektemannen min blir sur på grunn av at jeg ringer om viktige ting

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tviler jeg på, for å være ærlig. Damer vil damer verst, er det ikke noe som heter det? Men det er en avsporing.

Anonymkode: db81f...74d

Og hvem har sagt at jeg er en dame da

Anonymkode: ca33e...3a7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvem har sagt at jeg er en dame da

Anonymkode: ca33e...3a7

Jeg er imponert over at mannen din ikke har gått for lenge siden

Anonymkode: 1f645...068

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er imponert over at mannen din ikke har gått for lenge siden

Anonymkode: 1f645...068

Hvorfor det?

Anonymkode: ca33e...3a7

[Anonym bruker]

Nei. Dette må være trolling. Hi motsier seg selv gang på gang nå. 

Anonymkode: 09482...57f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så du mener det er bedre at jeg ringer ham om at han må hente ut medisin når han er på vei hjem, så han må snu og kjøre til butikken? Da blir han nok blid. Vet du hva som skjer da? Da tvinger han meg til å dra ut og hente medisinen, for det gidder ikke han, selv om jeg er syk.

 

Anonymkode: db81f...74d

Du har nettverk til å ringe, men ikke sende SMS? Særlig....

Har du varierende dekning, gå dit du har dekning og send den sms’en, eller få det sjekket hos en forhandler. 

Og hvis barnet tar medisiner fast, må du ikke minne mannen på det HVER gang. Ha litt tillit til ham!

Anonymkode: ac856...c12

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har nettverk til å ringe, men ikke sende SMS? Særlig....

Har du varierende dekning, gå dit du har dekning og send den sms’en, eller få det sjekket hos en forhandler. 

Og hvis barnet tar medisiner fast, må du ikke minne mannen på det HVER gang. Ha litt tillit til ham!

Anonymkode: ac856...c12

🤔Dette får jeg virkelig ingenting ut av.

Anonymkode: db81f...74d

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er imponert over at mannen din ikke har gått for lenge siden

Anonymkode: 1f645...068

Jeg er imponert over at du greier å komme med en så dum kommentar. Det morsomme er at mannen min hater sånne som deg! 😂

Anonymkode: db81f...74d

[CherryC]

Hjelpe meg HI. Ser noen her kalte deg passiv-aggressiv og det er virkelig en god beskrivelse. Du virker jo rett og slett både tafatt og umoden.

[Anonym bruker]

Akkurat nå, CherryC skrev:

Hjelpe meg HI. Ser noen her kalte deg passiv-aggressiv og det er virkelig en god beskrivelse. Du virker jo rett og slett både tafatt og umoden.

På hvilken måte er jeg tafatt? 

Anonymkode: db81f...74d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Her misforstår du.

Anonymkode: db81f...74d

Eh nei, som den ene av foreldrene kan du fint si ja eller nei til et møte. 

Du kan si det passer eller ei. 

Du kan si hvilke dager og klokkeslett du kan møte på. 

Du kan informere din mann etterpå. 

Ingenting som sier at dere begge er nødt til å møte opp. 

 

Dette handler vel meir om hva du gidder

Anonymkode: 6ae76...4c3

[Anonym bruker]

Jøss. Lite visste jeg at det er så inni hampen dustete å forvente at mannen sin evner å handle ting/ hente medisiner osv. Det er visst for meget forlangt. Hi har ikke bil og er syk, men stakkars mannen skal ikke måtte bli mint på å handle på vei hjem fra jobb i bilen sin, når han ikke gidder å lese SMS?

Noen har ekstremt lave forventninger til menn.

Anonymkode: c99cc...ae3

[Anonym bruker]

31 minutes ago, Anonym bruker said:

Jøss. Lite visste jeg at det er så inni hampen dustete å forvente at mannen sin evner å handle ting/ hente medisiner osv. Det er visst for meget forlangt. Hi har ikke bil og er syk, men stakkars mannen skal ikke måtte bli mint på å handle på vei hjem fra jobb i bilen sin, når han ikke gidder å lese SMS?

Noen har ekstremt lave forventninger til menn.

Anonymkode: c99cc...ae3

Hehe, det er du som liksom er sammen med han. Vi andre har menn som klarer fint å handle på eget initiativ.

Anonymkode: eae3c...348

[*Miss Marple*]

Dere bør avtale i fredstid hva som er ok å ringe om og hvordan dere best kan kommunisere ved behov. 

 

Endret 29. august 2019 av *Miss Marple*

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

🤔Dette får jeg virkelig ingenting ut av.

Anonymkode: db81f...74d

Er du seriøs, forstår du faktisk ikke hva jeg mener?

Anonymkode: ac856...c12

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Lite visste jeg at det er så inni hampen dustete å forvente at mannen sin evner å handle ting/ hente medisiner osv. Det er visst for meget forlangt. Hi har ikke bil og er syk, men stakkars mannen skal ikke måtte bli mint på å handle på vei hjem fra jobb i bilen sin, når han ikke gidder å lese SMS?

Noen har ekstremt lave forventninger til menn.

Anonymkode: c99cc...ae3

Han kan jo lese SMS, men HI påstår at de ikke blir sendt fra hennes mobil (pga dekningen) og at hun derfor må ringe.

Anonymkode: ac856...c12

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er imponert over at du greier å komme med en så dum kommentar. Det morsomme er at mannen min hater sånne som deg! 😂

Anonymkode: db81f...74d

Det finnes ikke ord for deg. Men at du har lite nettverk, forbauser meg ikke. 

Anonymkode: 1f645...068

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, det er du som liksom er sammen med han. Vi andre har menn som klarer fint å handle på eget initiativ.

Anonymkode: eae3c...348

Jeg er ikke hi, Einstein.

Anonymkode: c99cc...ae3

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er imponert over at du greier å komme med en så dum kommentar. Det morsomme er at mannen min hater sånne som deg! 😂

Anonymkode: db81f...74d

Hvorfor er det morsomt? 

Anonymkode: 859dd...52f

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kjenner igjen hvem du er fra tidligere tråder her inne, HI. Hvis det jeg tror stemmer så er du veldig syk og har en alvorlig helseproblematikk som også har forverret seg nylig. Hvis jeg tror riktig så er det heller ikke rart om dette også påvirker energien din enormt, og også psyken din, for da lever du med mye frykt oppi all sykdommen.

Jeg antar at det var en episode med mannen og telefon til jobben før du skrev dette innlegget ditt, HI. Derfor antar jeg også at innlegget ditt er skrevet i affekt, eller i hvert fall bærer mange av svarene du gir mange i begynnelsen av tråden tegn på å være skrevet i affekt. Hovedinnlegget ditt ga dessverre inntrykk av at du ringer mannen din både en og flere ganger på jobb hver dag, og det farget nok mange av de som svarte i begynnelsen. Etter at du hisset deg opp over de svarene og ikke var særlig fin i dine svar til dem, så ble tråden farget videre av den uheldige starten... slik jeg tolker det.

Om du er den brukeren jeg tror, så har din helsesituasjon endret familiesituasjonen veldig. Det er tøft. Du lever med en voldsom belastning pga. det som feiler deg, du har lite energi, du har få valgmuligheter i mye av det du gjør pga. sykdommen, og det er mye frykt knyttet til det i tillegg til følelse av frustrasjon og håpløshet mtp. den motstanden du har møtt. Dette gjør noe med deg, Hi. Det gjør noe med mannen din. Det gjør noe med familien din. Det er ingen kritikk, det er bare et faktum. Familien nå er ikke det den var før du ble syk. Og derfor må også familien tilpasse seg den nye situasjonen. Og det er her jeg tror dere feiler, både som familie og som par.

Mitt forslag er at dere kommer dere i parterapi så fort som mulig! Å være i dine sko er beintøft. Men det er også tøft å være pårørende til en som er så syk. Mange menn er dårlige til å takle vanskelige følelser, de vil helst ikke forholde seg så mye til det. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle menn, men de som er dårlige på det er ofte veldig dårlige på det, er mitt inntrykk. Og disse velger ofte noen pussige handlemåter for å stikke hodet i sanden for å slippe å forholde seg til det som er realiteten. Jeg mistenker at din mann kanskje har litt av dette. Og det blir en dårlig kombinasjon. Du blir såret, sint og frustrert, og bak dette ligger en forsterkende frykt, så du er tydelig med ham... noe som får ham til å bli enda mer unnvikende, finner flere dårlige unnskyldninger, som igjen trigger deg mer, som igjen trolig forsterker hans dårlige taktikk (som han sikkert ikke er bevisst).

I tillegg til dette har dere, som en annen har påpekt, og du selv også egentlig, hatt en lite hensiktsmessig arbeidsfordeling. Først fem år uten barn sammen. Skal jeg tippe gjorde du kanskje noe mer enn ham da også. Etter dere fikk barn har det blitt mer av at du tar hovedansvar for det som har med barna å gjøre. Noe som fungerte greit nok så lenge du var frisk. Men som selvfølgelig ikke fungerer nå som du er så syk som du er. Og dermed er dere fanget i egne dårlige vaner. Du trenger at han gjør sitt, at han tar mer ansvar, han er vant med at du ordner opp. Han vil trolig se på det han nå må gjøre ekstra som en ekstrabelastning, når mye av det egentlig bare er ting han skulle ha gjort i utgangspunktet. Så blir det trolig sett på som sykdommen din sin skyld, så blir det vanskelig for ham å se at du skal ha problemer med å gjøre det du tidligere gjorde selv om du da jobbet. Du føler du blir tatt for gitt, at du ikke får noen støtte. Og så er dere i en veldig vond sirkel som bare forsterker problemene og de vanskelige følelsene. Og her trenger dere helt tydelig hjelp! For dere er begge med på å forsterke problemene dere imellom slik det er nå. Dere trenger en nøytral fagperson som kan hjelpe dere til å se den dårlige dialogen dere har nå, og dere trenger hjelp til å forstå hverandres situasjon i øyeblikket, finne bedre løsninger for dere og for familien. Når den ene parten i et forhold blir rammet av alvorlig sykdom er det svært krevende også for forholdet, så det dere går gjennom er helt normalt. Men skaff dere hjelp så fort som mulig, for hvis ikke kommer dere til å bygge hverandre ned og ødelegge hverandre.

Og på toppen av dette har dere også problemer med et barn som blir mobbet og barn med sykdom - noe som i seg selv kan være en like stor belastning på et forhold.

Jeg håper du greier å legge bort noe av den holdningen du har hatt i denne tråden, HI, at du greier å puste med magen og ta et mentalt skritt til siden og ser situasjonen dere er i sammen litt fra siden når du snakker med mannen din. Om du går inn i en samtale med ham med samme sinne og frustrasjon og sårbarhet som du viser i tråden, da tror jeg dere risikerer å ende i hver deres skyttergrav og egentlig ikke kommer noen vei.

Snakk med ham saklig, forklar ham at dere ikke kan fortsette som nå, fordi dere ødelegger hverandre og forholdet deres, og at dere skylder barna deres å fungere bedre sammen enn det dere gjør nå. Og forsøk å få ham med i parterapi. Krev parterapi, for jeg tror det er avgjørende for at dere skal greie å holde sammen uten å bryte hverandre ned. Og der kan dere også ta opp det med arbeidsfordeling, forventninger i forholdet, hvordan ta vare på dere selv og hverandre oppi det tøffe dere står i. For dere har det tøft nå, ikke bare pga. din sykdom, men også pga. det barna går gjennom. Og da må dere stå sammen, støtte hverandre - ikke motsatt, slik dere er i ferd med å gå nå.

Ring familievernkontoret i morgen, og bestill time.

Så begynner dere med små endringer inntil dere får større hjelp. Lag f.eks. en liste som dere setter på kjøleskapet. Der skriver dere det som må handles. Når en av dere ser at noe begynner å nærme seg tomt, da skal det på listen, og så må dere ha en plan for når det skal handles. Hans ansvar må da være å ta med seg listen slik at han kan handle på vei hjem fra jobb. Og slike ting som medisiner, det sier seg selv, har han glemt det flere dager på rad, da MÅ han ut igjen. Man glemmer bare ikke i dagevis å kjøpe medisiner som barnet er avhengig av! Og selv om det finnes kriseløsninger for dopapir, så er det også en av de tingene som man faktisk bør forvente han tar ansvar for. Lag en plan. Når det kommer til medisinen, der vet dere hvor lenge den varer, og dermed kan dere også legge inn i planen at ny medisin skal kjøpes en bestemt dato, en uke før det går tomt. Så får han velge hvordan han vil huske dette, om han lager seg en huskelapp, en alarm på telefonen osv.

Og kanskje er det en idé at dere begge to går til det møtet med skolen, slik at dere får en følelse av å stå sammen om det å støtte barnet deres.

Ring fvk i morgen, få time til parterapi. Og snakk saklig med mannen din. Jeg forstår du har lyst til å hyle ut og skrike til ham, men det vil bare gjøre avstanden og motstanden større mellom dere. Så svelg noen kamler, hold deg saklig, ikke kjeft. Dere er sammen i dette, og da må dere også stå sammen i å finne løsninger for å få ting til å fungere nå som dere har det så tøft.

Anonymkode: ef507...a20

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og han ringte for viktige ting? Hvis læreren venter på svar, så kan man ikke si "jeg kan svare deg i morgen", da må man ha svar NÅ..

Anonymkode: db81f...74d

Eller bare ...svare selv??

Anonymkode: b46e1...131