Samboeren min ber med damer på kaffedate...

[Momoiks]

12 timer siden, Momoiks skrev:

 Har noen tips til hvordan jeg kan ta dette opp på en grei måte og kanskje hvordan jeg kan få han til å forstå at det er feil å holde på slik? Jeg er ikke en som gir opp lett, så jeg vil gjerne få det forholdet her til å fungere best mulig. 

Nå lurer jeg ikke i hovedsak på om vi er dårlige foreldre, om forholdet er dødfødt og om jeg skal flytte fra han. Jeg skjønner at det for mange er lett å gi sånne råd og kanskje det er det letteste og beste å gjøre men jeg vil ikke tro at forholdet og alle disse årene er verdt så lite at det ikke er verdt å fikse.

Jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon og har fått det til å fungere? Han er åpen for parterapi og jeg har ikke lyst til å gi opp forholdet. Jeg tror han har problemer som han kan klare å løse, men vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han på vei? Jeg vet at han elsker meg selvom han gjør dumme ting og jeg elsker han og når vi er sammen på gode dager som er 90% av tiden så er forholdet mer enn verdt bryet, for han er helt fantastisk flott og grei når han ikke er idiotisk... 

[Anonym bruker]

Det finnes gode terapeuter som kunne hjulpet han med selvbilde, gode parterapeuter også.

Men når det er han som er notorisk utro så nytter det neppe at kun DU prøver å fikse det.

Men seriøst. Når han prøver å sjekke opp damer på en vanlig hverdag mens han er ute for å kjøpe pizza til DERE, da bryr han seg ikke om hvordan hans oppførsel påvirker deg.

Om noen år sjekker han opp damer med datteren deres med seg.

Anonymkode: 89b42...275

[Anonym bruker]

Kjære HI. 

Jeg forstår at du synes at mange er litt krasse i svarene sine. Du ønsker jo at samboeren skal endre seg, og at dere skal fortsette forholdet. Du bør likevel tenke over om du egentlig har noen tro på at han vil forandre seg. Sjansen for det er vel ganske liten (og innerst inne vet du vel det?). 

Grunnen til at mange råder deg til å gå nå før fødselen er at det blir så mye vanskeligere etterpå. Dersom dere bor sammen (har samme folkeregistrerte adresse) når barnet blir født, får dere automatisk felles foreldreansvar. Det blir da myyyye vanskeligere for deg å flytte, spesielt dersom du vil flytte hjem til familien. Kan du se for deg å bo der du bor nå dersom forholdet med samboeren ikke varer? For det kan fort bli en realitet. 

Mitt råd er å flytte hjem til familien så fort som mulig. Uten inntekt kan du få overgangsstønad. Kanskje har dere noe egenkapital i huset? Dette må enten selges, eller han må kjøpe deg ut. 

Jeg ønsker deg lykke til med den lille. Håper du klarer å ta rett valg for deg selv og den lille i magen. ❤️

Anonymkode: 943a8...ece

[Anonym bruker]

Dere høres ut som lightversjonen av Kenneth og May-Linn i Parterapi, ikke bra. Jeg ser ikke helt for mag hvordan dette skal løse seg når han åpenbart ikke klarer/gidder å slutte, så da blir det vel enten å leve med det, (ev. også at du gjør det samme), eller å gå fra hverandre. Hva er det han føler han får ut av dette som er så viktig at det trumfer at kjæresten hans skal ha det bra i forholdet? Hvorfor er han i det hele tatt i et fast forhold når han har et så enormt behov for bekreftelse fra alle andre, og hvor ille vil det bli når det kommer en baby som tar vekk noe av den oppmerksomheten han får hjemme?

Anonymkode: 956e5...548

[Sommerkroppen 2029]

3 timer siden, Momoiks skrev:

Nå lurer jeg ikke i hovedsak på om vi er dårlige foreldre, om forholdet er dødfødt og om jeg skal flytte fra han. Jeg skjønner at det for mange er lett å gi sånne råd og kanskje det er det letteste og beste å gjøre men jeg vil ikke tro at forholdet og alle disse årene er verdt så lite at det ikke er verdt å fikse.

Jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon og har fått det til å fungere? Han er åpen for parterapi og jeg har ikke lyst til å gi opp forholdet. Jeg tror han har problemer som han kan klare å løse, men vet ikke hvordan jeg skal hjelpe han på vei? Jeg vet at han elsker meg selvom han gjør dumme ting og jeg elsker han og når vi er sammen på gode dager som er 90% av tiden så er forholdet mer enn verdt bryet, for han er helt fantastisk flott og grei når han ikke er idiotisk... 

Dere har ikke vært sammen i mange år. At han har holdt på slik hele forholdet sier jo alt. Du har brutt forlovelse, gjort det slutt og formant så godt du sikkert ha kunnet, men uten hell. Dette er jo ikke liv laga, så lenge han ikke kan respektere deg. For det er jo det alt handler om her, han respekterer deg ikke nok til å la være. Det bør være en superenkel sak for ham å kutte ut, men så lenge han vet at du ikke går (noe som du tydeliggjør veldig for oss her i tråden) så vil han fortsette. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Momoiks skrev:

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

Jeg som anbefalte deg å flytte ut før du føder.

Jeg har hele tiden forstått at du har forsøkt, at du har sagt hva som ikke er akseptabelt for deg osv. Jeg tviler ikke på det, jeg tviler ikke på at du både har gjort dette tydelig og at du har gjort ditt beste.

MEN, det jeg mente med å skrive at du har vist ham i 3,5 år at du aksepterer det han gjør, det er sett fra hans side. For fra hans synssted så er det akkurat det du har gjort. Selv om han hele tiden viser at han ikke respekterer deg, at han ikke bryr seg om dine følelser og tross at han oppfører seg som en komplett drittsekk og manipulator, så er hans erfaring at selv om du sier fra, lager litt bråk eller ubehageligheter, og kanskje til og med går fra ham en liten stund... så kommer du tilbake til ham. Og hva trenger han å gjøre for å beholde deg atter en gang? Jo, han trenger bare love deg at han skal endre seg, at han har forstått, at han ikke skal drive rundt med andre damer osv. osv. Han trenger bare love dyrt og hellig. Han trenger bare si de "riktige" ordene, men han trenger ikke mene dem. Han har jo helt tydelig ikke noen som helst intensjoner å etterleve det han lover deg. Han har ingen intensjoner om å vise omsorg for deg, vise omtanke for dine følelser. Han gidder ikke en gang vise deg den minste lille respekt. For fra hans synspunkt så har han fått 3,5 år med bekreftelser på at du aksepterer å bli behandlet som en dritt, at han kan gjøre akkurat som han selv lyster, bare han innimellom later som om han har tenkt å skjerpe seg, så godtar du alt atter en gang.

Og nettopp dette gjør ham til en dessto farligere mann for deg. For dette er en mann som ikke kommer til å gi seg. Du blir ødelagt av denne mannen - og han nyter sin tilværelse mens han vet at han ødelegger deg. Men han bryr seg ikke. Han bryr seg overhodet ikke. For for ham er det eneste viktige at HAN får tilfredsstilt sine lyster og behov. Hva du eller andre har av følelser eller behov, det driter han fullstendig i. Men det er jo behagelig for ham å ha ei å dele utgiftene sine med (blir jo mer penger igjen da til å bruke på andre damer... og ting han selv vil), ei som trolig gjør minst halvparten, trolig mer i hjemmet, ei som stadig er på tilbudssiden til ham hjemme - uten at det i det hele tatt hemmer ham i å leve singellivet ute, stadig skaffe seg andre damer, flørte, date. Om du tror dette bare er kaffedater, så er det dessverre naivt. Og om han mirakuløst ikke har ligget med andre damer er det kun et tidsspørsmål. For han driter i deg, han driter i at du nå bærer hans barn, han driter i at han sårer deg. Bare han får gjøre det han selv vil - det er det eneste som er viktig for ham.

Har du registrert bostedsadresse sammen med ham idet du føder vil du få langt større problemer etterpå. For det er ikke snakk om hvis du går fra ham, men det er snakk om når. Denne mannen kommer til å ødelegge deg fordi han bryter deg ned, så en dag må du gå fra ham om han ikke skal ødelegge deg helt. Spørsmålet er om du skal gjøre det slik det er best for deg - eller slik det er best for ham?

Jeg forstår dilemmaet ditt. Jeg forstår hvor fortvilt situasjonen din er. Men denne mannen må du komme deg bort fra. Og det eneste fornuftige da er at du sikrer deg selv, slik at du ikke tar fra deg selv en del muligheter. Hadde du vært min søster så hadde jeg sagt kom og bo hos meg, jeg kunne gjerne sovet på stuen (har en liten 2-roms) og gitt soverom til min søster og baby og sagt at det er greit til huset er solgt og hun hadde fått mulighet til å finne noe for seg selv. Jeg skulle gledelig ha kjørt og hentet flyttelass, og skulle hanket sammen venner til å hjelpe til. Samme om det hadde vært min datter. Jeg hadde snudd alt som var på hodet for å hjelpe deg. Om du forteller sannheten om denne "mannen" du deler hus med til dine venner og familie så er jeg sikker på at noen vil hjelpe deg.

Nå har jeg ingen som helst tro på at denne mannen vil endre seg, men jeg tror oppriktig at det ev. eneste som kan få ham til å ville endre seg og gjøre det som skal til er hvis du flytter fra ham, viser ham at han ikke får familien sin og at du stiller konkrete og langvarige krav til ham. Men fortsetter du å bo med ham så vil han bare tro at han kan fortsette som før, uansett hva du sier, for han opplever jo at du uansett blir hos ham og at han kan fortsette å behandle deg som en dritt og ha seg med andre damer om han vil.

Du har ett liv, ikke kast det bort på en mann som ikke vil deg vel!

 

Ps... du har skrevet noe om at dere har det fint innimellom. Selvfølgelig har dere det, han må gi deg nok positivt til at du vil fortsette å håpe, for så lenge du håper vil du fortsette å akseptere at han kjører sitt singelliv med andre damer på siden av forholdet deres.

Jeg ser at du skriver at du tror han har problemer som kan løses og du lurer på hvordan du kan hjelpe ham. DU kan ikke hjelpe ham. Han må ville hjelpe seg selv. Og det er et problem, for han selv ser ikke at han har problemer, han har ikke ønske om å endre seg. Og nå er han liksom åpen for parterapi, men er du sikker på at han virkelig er åpen for det, at det ikke bare er noe han også sier for å stryke deg med hårene nå? Han vet at det nå er til hans eget beste å stryke deg med hårene, sikre at dere har felles adresse den dagen barnet deres blir født, for da får han flere kort på hånden, du får færre. Og parterapi - det er nok ikke nok, for denne mannen har større problemer med seg selv enn som så, og før han innser og innrømmer det kommer du ingen vei. Hva ville du forresten ha sagt til en venninne som var sammen med en som gjorde slike ting som din gjør? Ikke bare flørter, men sjekker opp andre damer i alle mulige situasjoner og ber dem på date, har kontakt med dem utenom - hva ville du rådet din venninne til når hun så at ingenting nyttet, at han fortsatte uansett hva hun sa eller gjorde?

Snakk med familien din, snakk med vennene dine, be om hjelp, Hi!

Anonymkode: 1ab98...4b4

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke uansett hva vi skriver til deg. Du har bestemt deg for å bli i et dårlig forhold. 

Husk bare på at det blir verre og verre etter som tiden går. Og det vil bli mer og mer vanskelig å flytte etter som barnet ditt slår rot der du bor nå. 

Stakkars barn som skal vokse opp med en promiskuøs far og en tafatt mor.

Anonymkode: 63e24...aaf

[Anonym bruker]

Hva skal til før du går fra han? Før nok er nok? Hvis du tar han i være utro, tilgir du han i håp om at det aldri skjer igjen? 

Anonymkode: 9c7d4...519

[Fru Ugle]

Slike menn forandrer seg ikke. Tom Jones var gift gjennom hele karrieren m samme kvinne. Han var utro x antall ganger, har visstnok hatt sex m tusenvis av damer. Og kona «sto ved hans side». På konserter ba han kvinner kaste skitne truser på seg. Vel vitende om at han selv har en kone hjemme, eller backstage. Noen godtar slikt, er du en av dem? Men å håpe at DU skal klare å forandre han er helt ubegripelig. Ønsket om å forandre seg skal jo komme fra han og ikke deg. 

Kanskje du burde gå til psykolog og jobbe med selvtilliten din? Hadde du hatt sterkere selvtillit hadde du aldri godtatt en sånn behandling. Ofte ender kvinner med dårlig selvtillit opp i forhold m drittsekker, og klarer ikke å gå fordi de har det jo så bra innimellom! 

[Anonym bruker]

23 timer siden, Momoiks skrev:

Hadde håpet på andre svar enn det, men takk for ærligheten hvertfall... Det er så trist å tenke på at det kanskje aldri kommer til å bli slik jeg ønsker å ha det, men jeg føler forholdet fortjener en sjanse til fordi det er så fint når vi har det fint hvis dere skjønner. Jeg har aldri elsket noen så høyt og det er vanskelig å tro jeg kommer til å elske noen så høyt igjen om vi slår opp. Det beste for både barnet i magen og hunden er også om vi klarer å holde sammen og finne ut av problemene. 

Det er det absolutt ikke. Barn merker ting, selv om vi kanskje ikke tror det og for barn så er det IKKE det beste at foreldrene er sammen uansett hva. Han er jo notorisk utro så du godkjenner jo at han ikke respekterer deg eller at du ikke er nok for han. Er det slike verdier du vil lære barnet ditt? At det er greit å behandle folk slik og at man skal finne seg i å bli behandla slik? 

Du imøtekommer hans behov og foreslår åpent forhold som en løsning og han sier nei fordi du ikke skal ha de samme rettighetene? Han er ikke psykopat, men han er heller ikke normal eller voksen. Av og til, spesielt når man har barn i bildet så er det faktisk ikke gode nok forhold i hjemmet å bare ‘’være sammen fordi når vi først har det bra så har vi det såå bra’’. Barn blir påvirka, over lengre tid kan de bli passiv og når/hvis det blir virkelig ille så kan det føre til skjevutvikling. 

Jeg prøvde så hardt å holde meg barnefar selv om alt var piss på slutten. Jeg gråt hele tiden og følte meg ikke nok. Jeg valgte å dumpe fyren for barnets beste. 1 år gikk før det endelig gikk opp for meg at oi, nå er det lenge siden jeg har grått og hatt det jævlig. Jeg gikk fra å grine daglig og ha kjærlighetssorg mens jeg var med bf, til å sjeldent grine og faktisk være over kjærlighetssorgen da jeg endelig slo opp. Sånn som du nevner dere, så hadde også vi det kjempe bra når vi først hadde det bra, men det var ikke for min del bra nok for mitt barn. Jeg måtte sette ned foten og være et eksempel for barnet mitt og vise at det ikke var greit.  Du bør gjøre deg og ungen din en tjeneste å gå. Det blir ikke bedre av å bli.

Anonymkode: 7b62c...6fc

[Anonym bruker]

14 timer siden, Momoiks skrev:

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

Da har du bare to muligheter igjen, enten å velge å se bort fra hans dårlige sider, og bare la ham drive på, eller å avvikle din emosjonelle nærhet til ham. Kort sagt å bestemme deg for å gi faen i ham og leve videre i et platonisk fornuftsekteskap. 

(Du kan selvsagt også slutte å dyrke offerrollen, ta lappen, finne en jobb, forlange boligen solgt og skaffe deg noe eget. Men det ville jo bli altfor slitsomt for deg stakkar.) 

Anonymkode: 475de...8c8