Samboeren min ber med damer på kaffedate...

[Momoiks]

Hei! Jeg har vært sammen med samboeren min i 3,5 år ca, og hele denne tiden har han snakket med andre damer, flørtet Max og bedt dem med på kaffedater og vært veldig interessert i å møte dem. Jeg har tatt han i å skikkelig dirty-talke med noen av dem på melding, Facebook, Snapchat og instagram, og det resulterte i at han måtte slette Instagram og Snapchat.

Vi har snakket om dette problemet veldig mange ganger oppigjennom årene, og han vet klart hva jeg synes om denne oppførselen. 

I begynnelsen var det veldig vondt og det såret mer enn noe annet har såret før fordi jeg følte meg så brukt og sviket og rett og slett ikke god nok, men nå i det siste er det bare mest irriterende. Vi eier et hus sammen, en nydelig hund på 1,5 og vi får et barn som har termin om bare 4 uker. Vi har det veldig fint til vanlig, vi gir hverandre masse tid, oppmerksomhet og kjærlighet, og han sier at han har vært dum, egoistisk og er enig i at han må slutte med den intense flørtingen som han driver med, men han slutter ikke. 

Senest for noen uker siden da jeg var bortreist (det er da det skjer mest narturlogvis) hadde han vært på pizzabakeren for å kjøpe middag og endte opp med å legge til en ansatt der på Facebook og snakke og flørte med henne. 

Jeg skjønner at han har et veldig stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse på at han fremdeles er «attraktiv» for andre enn meg, men det er så jævlig irriterende. Hvorfor er det ikke nok at jeg er sammen med han og at vi har det fint sammen? Jeg har tenkt til å ta det opp med han i kveld igjen når han kommer hjem, men jeg vet liksom ikke helt hva mer jeg kan si til han... jeg er så lei, og jeg synes ikke at jeg er for kravstor når jeg ber om et ærlig forhold, bygget på tillit og gode minner. 

Jeg har også foreslått at vi kan prøve oss på åpent forhold, hvor vi begge kan snakke/ flørte med de vi måtte ønske. Men han takler ikke tanken på at jeg skal ha lov til å flørte med folk å holde på slik han gjør. 

Jeg vet det ble et veldig langt innlegg men nå har jeg sittet her og grått av frustrasjon en veldig god stund i kveld og måtte bare slippe ut litt vonde tanker. 

Har noen tips til hvordan jeg kan ta dette opp på en grei måte og kanskje hvordan jeg kan få han til å forstå at det er feil å holde på slik? Jeg er ikke en som gir opp lett, så jeg vil gjerne få det forholdet her til å fungere best mulig. 

[Anonym bruker]

Oj, shit. Forholdet deres er dessverre dødfødt.

Og nå skal dere bli foreldre...

 

Anonymkode: 89b42...275

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oj, shit. Forholdet deres er dessverre dødfødt.

Og nå skal dere bli foreldre...

 

Anonymkode: 89b42...275

Tenkte det samme! Han må bli voksen

Anonymkode: f4a53...6d3

[CherryC]

Er ikke ofte jeg kommenterer på slike innlegg siden jeg overhode ikke er noen forholdsekspert; men han der er jo notorisk. Hadde rett og slett ikke orket å være sammen med en slik empatiløs egoist. Du er høygravid og han flørter nonstop med andre? Du fortjener mye bedre enn dette.

[Momoiks]

Hadde håpet på andre svar enn det, men takk for ærligheten hvertfall... Det er så trist å tenke på at det kanskje aldri kommer til å bli slik jeg ønsker å ha det, men jeg føler forholdet fortjener en sjanse til fordi det er så fint når vi har det fint hvis dere skjønner. Jeg har aldri elsket noen så høyt og det er vanskelig å tro jeg kommer til å elske noen så høyt igjen om vi slår opp. Det beste for både barnet i magen og hunden er også om vi klarer å holde sammen og finne ut av problemene. 

[Anonym bruker]

Sånn er min mann og. Klarer ikke la være. Det har vært så mange damer på nett, i inn og utland at jeg har mista tellinga. Tilogmed venninnene mine legger han seg etter. Jeg har prøvd og prøvd i alle år å få han til å gi seg, men ingenting funker. 

Men at JEG sendte noe meldinger med en kollega og møtte han på byen, uten at det var noe baktanker eller noe, DET var krise. En mann. En kollega. Som jeg ikke ser på som noe annet enn en venn, da rakna hele verden hans. 

Nå er vi forøvrig separert, for jeg måtte gi opp å kjempe alene. 

Anonymkode: 3bc77...f01

[Momoiks]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Sånn er min mann og. Klarer ikke la være. Det har vært så mange damer på nett, i inn og utland at jeg har mista tellinga. Tilogmed venninnene mine legger han seg etter. Jeg har prøvd og prøvd i alle år å få han til å gi seg, men ingenting funker. 

Men at JEG sendte noe meldinger med en kollega og møtte han på byen, uten at det var noe baktanker eller noe, DET var krise. En mann. En kollega. Som jeg ikke ser på som noe annet enn en venn, da rakna hele verden hans. 

Nå er vi forøvrig separert, for jeg måtte gi opp å kjempe alene. 

Anonymkode: 3bc77...f01

Den siste setningen din treffer så langt inn i hjertet. Det er kun jeg som kjemper her også. Utrolig trist at det skal være sånn. Håper det går fint med deg! 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner virkelig ikke at du med viten og vilje går hen og får barn med denne mannen, han har jo behandlet deg som dritt hele tiden. Og nå er du for alltid bundet til han

Anonymkode: 51761...417

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Momoiks skrev:

Hadde håpet på andre svar enn det, men takk for ærligheten hvertfall... Det er så trist å tenke på at det kanskje aldri kommer til å bli slik jeg ønsker å ha det, men jeg føler forholdet fortjener en sjanse til fordi det er så fint når vi har det fint hvis dere skjønner. Jeg har aldri elsket noen så høyt og det er vanskelig å tro jeg kommer til å elske noen så høyt igjen om vi slår opp. Det beste for både barnet i magen og hunden er også om vi klarer å holde sammen og finne ut av problemene. 

Kjære deg, DU har gitt dette forholdet 3,5 år med sjanser...!

Du kan ikke redde forholdet alene.

Jeg ville flyttet ut før fødsel, hadde ikke akseptert å sette et barn inn i et så dysfunksjonelt forhold med en mann som ikke respekterte meg.

Han er trolig avhengig av oppmerksomheten, han blir som en rusmisbruker. Og han er helt tydelig ikke interessert i å endre seg. Og hvorfor skulle han - du har jo vist ham i 3,5 år at du aksepterer det. Han må bare innimellom si at han er lei seg og at han skal endre seg... så kan han fortsette som før, som han alltid gjør.

Jeg ville flyttet og endret adresseforandring hos folkeregisteret umiddelbart, slik at det er i orden før fødsel. Da blir det enklere for deg på mange måter. Og kanskje, bare kanskje er det en liten vekker for ham. Så kan dere heller ev. forsøke å rydde opp på sikt. Men han kommer ikke til å endre seg bare av seg selv, han må nok i terapi alene i tillegg til parterapi med deg. Jeg tviler dessverre på at han er motivert.

Beklager om det er tøffe ord, har stor empati med deg, men tror det er bedre for deg at du setter hardt mot hardt før du føder barnet inn i dette.

Anonymkode: 1ab98...4b4

[Anonym bruker]

4 timer siden, Momoiks skrev:

 

Jeg har også foreslått at vi kan prøve oss på åpent forhold, hvor vi begge kan snakke/ flørte med de vi måtte ønske. Men han takler ikke tanken på at jeg skal ha lov til å flørte med folk å holde på slik han gjør. 

Du får jo bare si at du driter i hva han syns eller takler, nå er det payback time. Si bare at "fra i dag av lever vi i et forhold der vi begge oppfører oss akkurat som vi vil, flørter med hvem vi vil, drar på dater og driver med dirty chatting"... 

Seriøst: dere kommer ikke til å vare. Du har termin om 4 uker. Hvordan ser du for deg at livet med en baby og en casanova blir, da? Tror du han flørter noe MINDRE når du er trøtt, melkesprengt og ikke lenger dyrker egoet hans med romantikk og oppmerksomhet? 

Anonymkode: 475de...8c8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjære deg, DU har gitt dette forholdet 3,5 år med sjanser...!

Du kan ikke redde forholdet alene.

Jeg ville flyttet ut før fødsel, hadde ikke akseptert å sette et barn inn i et så dysfunksjonelt forhold med en mann som ikke respekterte meg.

Han er trolig avhengig av oppmerksomheten, han blir som en rusmisbruker. Og han er helt tydelig ikke interessert i å endre seg. Og hvorfor skulle han - du har jo vist ham i 3,5 år at du aksepterer det. Han må bare innimellom si at han er lei seg og at han skal endre seg... så kan han fortsette som før, som han alltid gjør.

Jeg ville flyttet og endret adresseforandring hos folkeregisteret umiddelbart, slik at det er i orden før fødsel. Da blir det enklere for deg på mange måter. Og kanskje, bare kanskje er det en liten vekker for ham. Så kan dere heller ev. forsøke å rydde opp på sikt. Men han kommer ikke til å endre seg bare av seg selv, han må nok i terapi alene i tillegg til parterapi med deg. Jeg tviler dessverre på at han er motivert.

Beklager om det er tøffe ord, har stor empati med deg, men tror det er bedre for deg at du setter hardt mot hardt før du føder barnet inn i dette.

Anonymkode: 1ab98...4b4

Faktisk enig. Flytt nå, heller enn etterpå.

Anonymkode: 475de...8c8

[Anonym bruker]

6 timer siden, Momoiks skrev:

Den siste setningen din treffer så langt inn i hjertet. Det er kun jeg som kjemper her også. Utrolig trist at det skal være sånn. Håper det går fint med deg! 

Nå er det ikke kun pga dette vi skilles, men den største Kilden til frustrasjon er at jeg aldri har følt meg som nummer en. 

Lykke til! Det tok meg 12 år. For vi hadde det også fint når vi hadde det fint!

Anonymkode: 3bc77...f01

[Anonym bruker]

Skal jeg fortelle deg noe gøy? 

Single foreldre kan også gjøre det VELDIG bra

Min x var akuratt lik utenom at han også prostituerte seg til eldre menn så da jeg fant ut at jeg var blitt gravid, kom jeg meg til h****** ut og bygget opp et helt nytt liv fordi barnet trenger ikke foreldre med slike problemer. Det er nåk best at du "manner" deg opp, løfter hodet høyt og innser det samme det er ikke lett men det går lykke til videre ❤️

Anonymkode: 9825e...3e9

[Anonym bruker]

Man kan ikke forandre andre, man kan kun forandre seg selv. Hvis han skal forandre seg, slutte med denne oppførselen, så må han ønske det selv..

Anonymkode: 077c9...e8e

[Anonym bruker]

Det eneste jeg klarer å fokusere på i innlegget ditt er det stakkars, uskyldige barnet som blir født inn i et forhold som snart blir totalt destruktivt, og dømt til å mislykkes. Jeg begriper ikke hvordan mennesker som dere (han med forkastelige verdier - og du som velger å leve med ham, og få barn med ham😱) kan mene at å sette barn til verden er en klok avgjørelse.

Anonymkode: 46203...ce2

[Momoiks]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det eneste jeg klarer å fokusere på i innlegget ditt er det stakkars, uskyldige barnet som blir født inn i et forhold som snart blir totalt destruktivt, og dømt til å mislykkes. Jeg begriper ikke hvordan mennesker som dere (han med forkastelige verdier - og du som velger å leve med ham, og få barn med ham😱) kan mene at å sette barn til verden er en klok avgjørelse.

Anonymkode: 46203...ce2

Det er ikke alltid man planlegger å bli gravid, men når jeg først har blitt det så hadde jeg aldri klart å ta abort, og kommer til å gjøre mitt beste for at dette barnet får det så trygt og godt som mulig.

[Momoiks]

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Momoiks skrev:

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

Ja nei da sitter du jo jævlig fint i det da...

Anonymkode: 5d58e...25c

[Anonym bruker]

Han er en idiot, du er en like stor idiot som finner deg i dette. 

 

Anonymkode: f0bb6...bdf

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Momoiks skrev:

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

Dere selgerselvsagt huset dere bor i så du får frigjort lånet og kanskje litt egenkapital. 

Jeg hadde enkelt flyttet 8 timer hjem til familien i din situasjon. Det er vel bedre å bo hjemme med støtte fra familie og venner? Dersom samboer din virkelig elsker deg for han flytte etter. 

Skal du virkelig bo 8 timer fra hjemstedet/familien din, uten lappen. Med en flørtende samboer som flyr ute med damer og sitter på nett og flørter mens du sitter med en gråtende baby, melkespreng, ammetåke og venter på at samboer skal bli voksen!?

ta tak nå får fødsel. Ring foreldrene dine, søster/bror eller en god venninne og be om hjelp til å flytte fra han. Vær ærlig. Søk om de støttene du har krav på. 

 

Det blir IKKE bedre selv om dere blir foreldre. Kanskje det er det du tror på, men alt blir bare verre og problemer forsterkes i søvnmangel, travel småbarnsperiode og bekymringer for babyen.

Anonymkode: 5fbe8...e3a

[Anonym bruker]

Du har fått mange svar her, hvor mange sier fu bør flytte og ta vare på deg selv? Og hvor mange sier at dette ordnet seg?

Anonymkode: 5fbe8...e3a

[Anonym bruker]

1 time siden, Momoiks skrev:

Det er ikke alltid man planlegger å bli gravid, men når jeg først har blitt det så hadde jeg aldri klart å ta abort, og kommer til å gjøre mitt beste for at dette barnet får det så trygt og godt som mulig.

Nei? Du gjør jo ikke det? Du sitter jo fortsatt der og blir rævkjørt av en drittsekk, og barnet kommer til å vokse opp i troa på at det er slik det skal være. 

Anonymkode: 62975...a1e

[Anonym bruker]

1 time siden, Momoiks skrev:

Og jeg har ikke bare latt han holde på slik han vil og godtatt det i 3,5 år. Jeg har prøvd mange ganger å få han til å forstå at det EE galt og at jeg ikke liker det ved å ta pauser fra forholdet, avbryte forlovelsen, og i fjor sommer gikk det så langt at jeg slo opp med han, men vi ble sammen igjen etter 3/4 mnd... 

som noen foreslår så skjønner jeg at det kan virke lurt å flytte ut, men det lar seg desverre ikke gjøre. Jeg bor nå 8t med bil fra hvor jeg vokste opp, har ikke lappen, eller penger til å få mulighet å leie sted å bo, og får ikke tatt opp noe mer lån enn det jeg har på boligen vi eier sammen. 

Du godtar det jo, når du går tilbake til han

Anonymkode: 51761...417

[Anonym bruker]

Vil anbefale HI å flytte og melde flytting snarest mulig slik at hun får foreldreansvar alene ved fødsel. Du vet aldri hvordan han blir når du forlater han og du står bedre i det om du gjør det før fødsel! 

Det er ikke så rart han oppfører seg sånn når du har stått ved hans side i 3+ år og han har holdt på sånn han vil uten noen konsekvenser. 

Og nå vet han at du aldri drar for han har «låst» deg med barn. Og når du får gode råd om å flytte ut så kan du ikke. « Dette vet han veldig godt og bruker det for alt det er verdt. 

 

Det er mange enslige som har måtte bryte når forholdene har vært skadelige for vår/barnas psykiske og fysiske helse. Det løser seg alltid! Men ta tak, og vis at nok er nok. 

Anonymkode: c7f4a...b28

[Sommerkroppen 2029]

Øøøøøø han holder jo på sånn som den 16 årige eksen til min datter!! Og han kan til nød unnskylde seg grunnet alderen sin 😛

Nei, HI, dette er jo ikke liv laga. Du skriver at han ikke ønsker et "åpent forhold" for han liker ikke tanken på at du gjør det samme. Vel, der har du svaret. Du gjør akkurat det samme som han. La han få smake sin egen medisin. 

Nå det er sagt, gidder du virkelig å holde på en sånn dust??