Hvorfor er noen misunnelige på de som er uføretrygdet?

[Anonym bruker]

Hvorfor er man misunnelig på noen som er syke eller skadet  forstår jeg ikke, misunnelig på noen som ikke er i stand til å jobbe og tjene egne penger. Burde man ikke være glad for at man ikke er i den situasjonen selv. Og ja, det er sikkert de som kanskje har fått uføretrygd litt urettmessig, men de er uansett ikke majoriteten.
Hvorfor misunner man et menneske som ikke klarer å jobbe lenger, som har mistet sin inntekt, sin identitet, sitt sosiale liv osv. Eller et menneske som aldri har kunnet jobbe og som er dømt til et liv på minstesats Et menneske som resten av livet vil bli fordømt, bli sett ned, sett på som mindreverdig, bli uglesett. Et menneske som helst ikke skal være glad, lykkelig, bli sett ute, reise på tur, pusse opp, gå tur i skogen, trene, gå på byen, kjøpe noe nytt, rett og slett bli sett ute i samfunnet. Et menneske som for alltid vil bli vurdert og målt i andres øyne, for å se om de er verdige uføretrygden de har fått.

Anonymkode: bcedf...df7

[Mia_73]

Ingen er misunnelig på uføre men noen i lavlønnsyrker syns kanskje at det er utrettferdig at noen (ytterst få) som får maksimal uførepensjon fra staten og muligens privat i tillegg har det samme eller mer enn dem. Grunnen til uførheten ønsker ingen ha.

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Mia_73 skrev:

Ingen er misunnelig på uføre men noen i lavlønnsyrker syns kanskje at det er utrettferdig at noen (ytterst få) som får maksimal uførepensjon fra staten og muligens privat i tillegg har det samme eller mer enn dem. Grunnen til uførheten ønsker ingen ha.

Men det er jo misunnelse. De som får maksimal utbetaling har jo jobbet for det, det kan de i lavtlønnsyrker gjøre og.

Hi

Anonymkode: bcedf...df7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men det er jo misunnelse. De som får maksimal utbetaling har jo jobbet for det, det kan de i lavtlønnsyrker gjøre og.

Hi

Anonymkode: bcedf...df7

Ja, nettopp! Det er misunnelse, ikke sjalusi. Hadde det vært sjalusi hadde de jobbet for å oppnå det selv, eller for å tjene enda bedre.

Anonymkode: 168f9...661

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er man misunnelig på noen som er syke eller skadet  forstår jeg ikke, misunnelig på noen som ikke er i stand til å jobbe og tjene egne penger. Burde man ikke være glad for at man ikke er i den situasjonen selv. Og ja, det er sikkert de som kanskje har fått uføretrygd litt urettmessig, men de er uansett ikke majoriteten.
Hvorfor misunner man et menneske som ikke klarer å jobbe lenger, som har mistet sin inntekt, sin identitet, sitt sosiale liv osv. Eller et menneske som aldri har kunnet jobbe og som er dømt til et liv på minstesats Et menneske som resten av livet vil bli fordømt, bli sett ned, sett på som mindreverdig, bli uglesett. Et menneske som helst ikke skal være glad, lykkelig, bli sett ute, reise på tur, pusse opp, gå tur i skogen, trene, gå på byen, kjøpe noe nytt, rett og slett bli sett ute i samfunnet. Et menneske som for alltid vil bli vurdert og målt i andres øyne, for å se om de er verdige uføretrygden de har fått.

Anonymkode: bcedf...df7

Takk 😊❤

Anonymkode: ea7a6...78a

[Anonym bruker]

Hvem misunner uføre? 

Anonymkode: cf092...37e

[Anonym bruker]

De som er misunnelige er nok misunnelige på de "friske" uføre de har opplevd, de som snekrer på huset sitt og gjør artige ting hele sommeren igjennom og bor i Syden på vinteren. De tenker ikke på uføre som dem som har så store fysiske/psykiske plager at de ikke er å se utendørs. (Eller så tenker de på uføre de kjenner som bruker livet på å game.)  Det er friheten til de "høytfungerende" uføre de misunner. Hvis mange rundt deg er uføre, og bruker dagene på å være sammen og gjøre koselige ting du gjerne skulle vært med på (og det finnes jo deler av Norge hvor en høy del av befolkningen er ufør), og du sliter i en lavtlønnet jobb på gulvet, så kan man jo skjønne følelsen. 

Anonymkode: 46f88...75a

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange er misunnelig på uføre som ble det på 90 tallet. Jeg kjenner mange med fibromyalgi feks som fikk uføretrygden kastet etter seg. Som nå lever livets glade dager de er i dag rundt 50 alle jeg kjenner og frisk og raske til hverdags med noen få vondter av og til. Alle uten unntak er damer! De har oppdratt barn hjemme og nå bedriver de fleste tiden sin med sin hobby som oftest av de jeg kjenner er hund eller hest. 

Nå til dags er ikke fibro ett grunn for uføretrygd. Så la oss begynne med det. De kjemper en hard og lang kamp om å bli uføre og ofte er de fullstendig utslitt etter at de endelig har fått den. Slik som min stakkars mor som var på aap i 13 år!!! Hun fikk innvilget uføre hele tre år før alderspensjonen sin🙄. Da hadde de prøvd henne på absolutt alt. Og hun hadde flere ganger vert nær å bli helt ødelagt. Hun har en blodsykdom som gjør at kroppen hennes spiser opp sine egne blodplater. Dette er en bivirkning hun fikk av cellegift og kreftbehandlingen den gangen. Hun ser frisk ut men langt derifra!!

Anonymkode: 73e6a...af4

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er man misunnelig på noen som er syke eller skadet  forstår jeg ikke, misunnelig på noen som ikke er i stand til å jobbe og tjene egne penger. Burde man ikke være glad for at man ikke er i den situasjonen selv. Og ja, det er sikkert de som kanskje har fått uføretrygd litt urettmessig, men de er uansett ikke majoriteten.
Hvorfor misunner man et menneske som ikke klarer å jobbe lenger, som har mistet sin inntekt, sin identitet, sitt sosiale liv osv. Eller et menneske som aldri har kunnet jobbe og som er dømt til et liv på minstesats Et menneske som resten av livet vil bli fordømt, bli sett ned, sett på som mindreverdig, bli uglesett. Et menneske som helst ikke skal være glad, lykkelig, bli sett ute, reise på tur, pusse opp, gå tur i skogen, trene, gå på byen, kjøpe noe nytt, rett og slett bli sett ute i samfunnet. Et menneske som for alltid vil bli vurdert og målt i andres øyne, for å se om de er verdige uføretrygden de har fått.

Anonymkode: bcedf...df7

Er det noen som er misunnelige på uføre??

Anonymkode: 2786e...c12

[Anonym bruker]

Jeg støtter hovedinnlegget. Men de jeg vet som er litt negative til ordet ufør vet jeg har mange bekjente som er det. Mange av de har bedre helse, bedre livskvalitet og mye flere venner enn de som er i jobb. Fordi de har bedre tid. 

Min far er en slik. Han skulle i mine øyne vært uføretrygdet minst 10 år før pensjon. Men har bitt tenna sammen og gått på jobb, er hardt yrke. Nå er han pensjonist og helsa er ille. Mye verre enn alle hans uføre bekjente. For sånne blir disse sprudlende folkene som lever et sostslt liv et rødt flagg for de som har levd med plager men ville ikke gi seg.

Min mening er et sted i mellom. Noen fortjener ufør over alt!! Andre jeg vet om har mye bedre helse enn andre jeg vet er i full jobb.

Anonymkode: 964d5...1ae

[Anonym bruker]

Jeg tror de er misunnelige fordi de innbiller seg at livet til en ufør er ei evig helg. Jeg er halvt ufør og får stadig høre "så deilig å ha så mye fri, da!" Hadde jeg ikke hatt annenhver dag fri, så hadde jeg ikke klart å jobbe i det hele tatt. Fridagene mine er til hvile, behandlinger, trening osv. 

Anonymkode: 3e6df...cd8

[Anonym bruker]

Ja, det lurer jeg på også. Dersom noen har influensa og er hjemme fra jobb så er det vel ingen som misunner de for sykedagene?

Anonymkode: 55e54...a3b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at mange er misunnelig på uføre som ble det på 90 tallet. Jeg kjenner mange med fibromyalgi feks som fikk uføretrygden kastet etter seg. Som nå lever livets glade dager de er i dag rundt 50 alle jeg kjenner og frisk og raske til hverdags med noen få vondter av og til. Alle uten unntak er damer! De har oppdratt barn hjemme og nå bedriver de fleste tiden sin med sin hobby som oftest av de jeg kjenner er hund eller hest. 

Nå til dags er ikke fibro ett grunn for uføretrygd. Så la oss begynne med det. De kjemper en hard og lang kamp om å bli uføre og ofte er de fullstendig utslitt etter at de endelig har fått den. Slik som min stakkars mor som var på aap i 13 år!!! Hun fikk innvilget uføre hele tre år før alderspensjonen sin🙄. Da hadde de prøvd henne på absolutt alt. Og hun hadde flere ganger vert nær å bli helt ødelagt. Hun har en blodsykdom som gjør at kroppen hennes spiser opp sine egne blodplater. Dette er en bivirkning hun fikk av cellegift og kreftbehandlingen den gangen. Hun ser frisk ut men langt derifra!!

Anonymkode: 73e6a...af4

Og det har ikke slått deg at noen av de som du mener trygden ble «kastet etter» også kan se friskere ut enn de er...?

Du ser dem jo ikke på dårlige dager.

Anonymkode: 435ea...625

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nå er han pensjonist og helsa er ille. Mye verre enn alle hans uføre bekjente. For sånne blir disse sprudlende folkene som lever et sostslt liv et rødt flagg for de som har levd med plager men ville ikke gi seg.

 Min mening er et sted i mellom. Noen fortjener ufør over alt!! Andre jeg vet om har mye bedre helse enn andre jeg vet er i full jobb.

Hva vet du egentlig om helsa deres...? 

Anonymkode: 435ea...625

[Anonym bruker]

 Føler dagen min blir så mye bedre nå som du har ramset opp alt alle andre tenker om en som er ufør

Anonymkode: 4d50e...68f

[Den perfekte mor, påan igjen]

Ingen er misunnelige på de som er reelt uføre, men der er noen snyltere som ødelegger for dem. De som later som de er syke, mens de egentlig bare er late. Det er mange gode grunner til å bli uføretrygdet, men noen av de grunnene er dessverre usynlige. Det fører fort til mistro, siden det man ser er at de fungerer, man ser ikke når de ikke fungerer. 

Akkurat som at noen tror at egenmeldingsdagene er fridager man har krav på, og at dersom man ikke er syk er det en rettighet å si det og bare ta en fridag.

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og det har ikke slått deg at noen av de som du mener trygden ble «kastet etter» også kan se friskere ut enn de er...?

Du ser dem jo ikke på dårlige dager.

Anonymkode: 435ea...625

Dette er mennesker jeg kjenner veldig godt. Noen i nærmeste familie andre som gode venner jeg møter daglig. Vi har selv sittet og diskutert dette. De er klar over selv at de var veldig heldige og hvor mye andre sliter. I tillegg så er det ikke til å stikke under en stol at legevitenskapen og legemiddelindustrien har kommet langt på 30-20 år så det utgjør en enorm forskjell. Som jeg sa der var det legene som foreslo uføre og de tok det og fikk det innvilget. Dette er ikke i Oslo men ut på bygda, hvor jeg har inntrykk av at mange fler (prosentvis) er uføretrygdet enn i storbyene.

Anonymkode: 73e6a...af4

[Anonym bruker]

De færreste er misunnlige på sykdom eller skader, men det er ikke så uvanlig å være misunnlige på dem som an bli hjemme en dag du selv virkelig ikke har lyst til å gå på jobb.

Anonymkode: 34024...2d0

[Anonym bruker]

Flere som sier «Ingen er misunnelige». Som om dere kjenner hele Norges befolkning. 

 

Jeg har hørt flere gi uttrykk for at de gjerne skulle «bare gått hjemme» og «bare FÅ penger, uten å gjøre noe». Hvordan de kan ønske seg det, skjønner jeg ikke. Men at de finnes, er jo sant

Anonymkode: 48dd3...4b5

[Anonym bruker]

Jeg er ufør etter å ha stått på og jobbet i 20 år med sterke smerter i kropp og en hodeskade etter at jeg var med en alvorlig bilulykke som 24 åring. Jeg lå i koma i 4 måneder og har slitt med skadene helt siden ulykken, men har hele tiden utfordret meg selv fordi jeg ville delta i samfunnet og jobbe. Min helse har blitt dårligere og dårligere ettersom jeg har presset kroppen for mye og etter at jeg fikk epilepsi for fire år siden som en senvirkning av hodeskaden så har det ikke vært mulig å jobbe. Jeg fikk innvilget Ufør relativt fort ettersom jeg har vært sykmeldt i perioder gjennom mine 20 år i arbeid pga senskadene, og både min lege, spesialister og NAV har ment at ufør er det korrekte for meg, men jeg har ikke villet. Å sende inn søknaden om ufør er mitt største nederlag, men jeg ser i etterkant at det var eneste mulighet til slutt ettersom stress forsterker epilepsianfallene. Jeg ser kanskje frisk ut de gangen jeg klarer å delta på ting, men det er ofte jeg ikke klarer annet enn å være inne og hvile. Det som er håpløst er at de som kritisere meg når jeg klarer å delta på foreldremøte og se frisk ut den timen, er også de som kritiserer meg hvis jeg ikke klarer å delta på neste foreldremøte. To av mammaene i klasse har sågar sagt til min mann at de ikke skjønner at han orker å leve med meg ettersom jeg har fått lurt meg til uføretrygd. Mine døtre har en far som stiller opp på alt og dagliglivet fungerer bra for våre barn. Ettersom jeg fikk en stor erstatning etter ulykken og i tillegg hadde veldig god forsikring så betyr det at økonomisk klarer vi oss bra, og det gjør også at det er en del som er misunnelig på meg som har mer penger enn jeg trenger og i tillegg bare kan kose meg og ikke jobbe. Å prøve å argumentere ovenfor en slik misunnelse er fånyttes og det sluttet jeg med veldig fort.

Anonymkode: 7f34c...393

[Anonym bruker]

Hvis jeg er "misunnelig" på noen som er ufør så er det på de som har kærra til seg ufør på feil grunnlag og som kunne stått i jobb. De er jeg misunnelig på. Men det er fordi jeg er utmatta, smerteprega og utslitt selv. Jeg har mange diagnoser som kunne vært grunnlag for ufør, men stoltheten og arbeidsmoralen min er for stor. Jeg VIL ikke være hjemme. Men jeg vil og kunne digge meg sjæl og gjøre det jeg vil til enhver tid. Sånn som de to jeg kjenner som jeg refererer til. Kjenner fler som ER syke og de unner jeg selvsagt alt godt og ønsker de et fint liv!

Anonymkode: a1c9c...4e2

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva vet du egentlig om helsa deres...? 

Anonymkode: 435ea...625

Ganske mye. Dette er folk i nær familie, nabolag og mennesker vi har mye med. De orker mer, finner på mer og fremstår som langt friskere enn de fleste. Men dette er noen, ikke alle. Men vi har de såpass innpå at vi vet hvor mye syk de er. 

Når det er sagt, så vet jeg om mange som virkelig ikke har det bra og sliter med helsen. Ofte er det de som klager minst også.

Anonymkode: 964d5...1ae

[Anonym bruker]

Ingen er misunnelig på sykdom, men jeg tror mange kjenner på misunnelse på tiden. 

Jeg er ufør, og jeg vet at ingen ønsker seg min kropp. Så mye jeg har vært gjennom siste årene med sykehus, operasjoner osv, ingen ønsker seg sånt. 

Men da jeg hadde bakt noen fine muffins til min datters bursdag kom min søster med en litt ufin kommentar om hjemmeværende "cupcakesmammaer" og at alle kunne gjort det samme om de hadde like god tid. 

Det var faktisk sårende, for jeg skulle en million gang heller vært frisk, i full jobb og bare hatt tid til å smelle sammen noen toro-muffins jeg også. 

Jeg vet at søsteren min har mye empati, at hun overhodet ikke er misunnelig på meg. Men akkurat da, i et slitent øyeblikk var hun litt misunnelig på all tiden jeg har og at jeg i slow motion kan rekke ting hun ikke rekker. Men både hun og jeg vet at det er veldig ensomt og at man omtrent kan gå på veggen av frustrasjon over å være syk. 

Anonymkode: 58312...080

[Anonym bruker]

Har aldri vært misunnelige på uføre... De som er i lavtlønnsyrker kan jo ha en endring å få mer. Da kan en etterutdanne seg, prøve nye yrker osv.. Er en ufør er det en fast sats ... og ikke minst så utrolig ensomt.

Nei håper jeg holder meg frisk og kan jobbe.

Anonymkode: 71bf2...97e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ingen er misunnelig på sykdom, men jeg tror mange kjenner på misunnelse på tiden. 

Jeg er ufør, og jeg vet at ingen ønsker seg min kropp. Så mye jeg har vært gjennom siste årene med sykehus, operasjoner osv, ingen ønsker seg sånt. 

Men da jeg hadde bakt noen fine muffins til min datters bursdag kom min søster med en litt ufin kommentar om hjemmeværende "cupcakesmammaer" og at alle kunne gjort det samme om de hadde like god tid. 

Det var faktisk sårende, for jeg skulle en million gang heller vært frisk, i full jobb og bare hatt tid til å smelle sammen noen toro-muffins jeg også. 

Jeg vet at søsteren min har mye empati, at hun overhodet ikke er misunnelig på meg. Men akkurat da, i et slitent øyeblikk var hun litt misunnelig på all tiden jeg har og at jeg i slow motion kan rekke ting hun ikke rekker. Men både hun og jeg vet at det er veldig ensomt og at man omtrent kan gå på veggen av frustrasjon over å være syk. 

Anonymkode: 58312...080

Bra skrevet.

Anonymkode: 964d5...1ae