Gå til innhold

Oppførsel til samboer..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan kan du leve med at du bidrar til at barna dine lever under alvorlig omsorgssvikt? 

Elsker du dem ikke?

Anonymkode: 77a45...50c

Selvfølgelig elsker hun sine barn. Ikke still dumme spørsmål. 

Anonymkode: 7f3ab...4f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Syns du får hard medfart her, Hi. Det er helt rett at du må ta ansvar for dine barn ved å ta ansvar for omgivelsene som er deg inkludert. Du skriver her, feks. Du ser det og står i mange dilemma, nettopp fordi situasjonen er en klemme i mange retninger. Jeg foreslår familievernkontoret og å be dem til råds, på samme måte som du legger budskapet ditt frem her. Mitt fremste spørsmål ut fra dine beskrivelser er: hva sier far? Til egen atferd, ser han hva det gjør, er han villig til å gjøre noe med det? Dette er virkelig utslagsgivende for hvordan du skal gripe situasjonen an videre. 

Anonymkode: dd141...1e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns du får hard medfart her, Hi. Det er helt rett at du må ta ansvar for dine barn ved å ta ansvar for omgivelsene som er deg inkludert. Du skriver her, feks. Du ser det og står i mange dilemma, nettopp fordi situasjonen er en klemme i mange retninger. Jeg foreslår familievernkontoret og å be dem til råds, på samme måte som du legger budskapet ditt frem her. Mitt fremste spørsmål ut fra dine beskrivelser er: hva sier far? Til egen atferd, ser han hva det gjør, er han villig til å gjøre noe med det? Dette er virkelig utslagsgivende for hvordan du skal gripe situasjonen an videre. 

Anonymkode: dd141...1e7

Noen ganger kan han si han vet han blir for fort irritert på spesielt det ene barnet. Han sier han skal slutte med det og at det ikke er bra. 

Når han behandler meg dårlig sier han bare at han blir slik pga meg. Jeg er den som gjør han sånn. Han vil ikke snakke om det, mener at jeg sutrer og ikke takler å få kjeft, kritikk osv. Så det han egentlig mener da er at jeg overreagerer og at han behandler meg greit. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger kan han si han vet han blir for fort irritert på spesielt det ene barnet. Han sier han skal slutte med det og at det ikke er bra. 

Når han behandler meg dårlig sier han bare at han blir slik pga meg. Jeg er den som gjør han sånn. Han vil ikke snakke om det, mener at jeg sutrer og ikke takler å få kjeft, kritikk osv. Så det han egentlig mener da er at jeg overreagerer og at han behandler meg greit. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Men når det beviselig er feil, så må det jo skarpere lut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hvorfor lar du han behandle deg som søppel. Ta han på ordet og flytt ut. Familiedynamikken deres ødelegger ungene

Anonymkode: 7ad78...60c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du forteller barnevernet om du ønsker å miste barna, naivt å tro de ikke vil ta dette alvorlig. For det er usunt miljø å være i OM de er vitner til dette ? 

Du begynner med å ta grep, ha en samtale med mannen når han er rolig. Han må forstå alvoret, vil han være årsaken til at barna som allerede har utfordringer havner i fosterhjem ? Hvor sannsynlig er det å finne foster familie som ønsker å ta imot mer en ett barn med utfordringer ? Du må gjøre det klart, at han må lære en mestrings metode, gå en tur ut til han har roet seg. Så du gjør ditt beste med å snu situasjonen, deres barn fortjener at du forsøker. 

Du forteller at BV allerede har gitt dere foreldre veiledning, og sagt at ingen av dere kan beholde barna alene. Så dere skylder barna å ta dere sammen (les far skjerpe seg), 

Nå er tiden å være sterk, å ordne opp. 

Hvis mannen ikke kan endre atferd når han skjønner hva barna risikerer å havne i, så er han en udugelig far.

Anonymkode: 1bb64...ab6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Pashla skrev:

Å være vitne til vold mot sin forelder er like skadelig for et barn som å selv bli utsatt for det.

Mine foreldre kranglet mye, og etter en slåsskamp ble jeg plassert i fosterhjem. Husker de som snille og flotte mennesker, men jeg døde nesten av savnet etter mamma (jeg var 8 år på den tiden) Etter ca 4 måneder så BV seg nødt til  la meg få komme tilbake til mamma. Da var jeg blitt alvorlig syk av savnet og innlagt på sykehus. For meg var sjokket over å bli tatt fra mamma og flyttet til fremmede mennesker totalt ødeleggende, og 1000 ganger verre enn å se foreldre mine krangle. Omsorgsovertakelse MÅ og SKAL kun skje hvis ingenting annet hjelper (og selvfølgelig så lenge det ikke foreligger vold mot barnet) Å rive barn vekk fra foreldre skal IKKE gjøres før alt annet er satt inn for å hjelpe! 

Anonymkode: 29744...537

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre kranglet mye, og etter en slåsskamp ble jeg plassert i fosterhjem. Husker de som snille og flotte mennesker, men jeg døde nesten av savnet etter mamma (jeg var 8 år på den tiden) Etter ca 4 måneder så BV seg nødt til  la meg få komme tilbake til mamma. Da var jeg blitt alvorlig syk av savnet og innlagt på sykehus. For meg var sjokket over å bli tatt fra mamma og flyttet til fremmede mennesker totalt ødeleggende, og 1000 ganger verre enn å se foreldre mine krangle. Omsorgsovertakelse MÅ og SKAL kun skje hvis ingenting annet hjelper (og selvfølgelig så lenge det ikke foreligger vold mot barnet) Å rive barn vekk fra foreldre skal IKKE gjøres før alt annet er satt inn for å hjelpe! 

Anonymkode: 29744...537

Ingen har påstått at noe slikt skal gjøres heller.

Men når foreldrene ikke er ærlige med de som skal hjelpe dem, så viser de at de hverken kan/vil samarbeide med hverandre eller støtteapparatet. Foreldre må ville det selv for å skape en positiv endring.

Er de ikke skikket til å gi barna den omsorgen de fortjener og trenger, da er det større kjærlighet i å gi slipp. Hi vil få samvær selv om ungene ev. havner i fosterhjem.

Barn med såpass store ekstrautfordringer som det His barn har bør slippe å få enda større belastning og skader ved å måtte vokse opp i et hjem med stadig psykisk vold.

Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv, og skal HI hjelpe seg selv, da må hun starte med å være 100 % ærlig og åpen med hjelpeapparatet om hvordan forholdene i hjemmet egentlig er!

Anonymkode: 8a85a...031

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mine foreldre kranglet mye, og etter en slåsskamp ble jeg plassert i fosterhjem. Husker de som snille og flotte mennesker, men jeg døde nesten av savnet etter mamma (jeg var 8 år på den tiden) Etter ca 4 måneder så BV seg nødt til  la meg få komme tilbake til mamma. Da var jeg blitt alvorlig syk av savnet og innlagt på sykehus. For meg var sjokket over å bli tatt fra mamma og flyttet til fremmede mennesker totalt ødeleggende, og 1000 ganger verre enn å se foreldre mine krangle. Omsorgsovertakelse MÅ og SKAL kun skje hvis ingenting annet hjelper (og selvfølgelig så lenge det ikke foreligger vold mot barnet) Å rive barn vekk fra foreldre skal IKKE gjøres før alt annet er satt inn for å hjelpe! 

Anonymkode: 29744...537

Denne historien handler ikke om deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du blir utsatt for psykisk vold. Du har bare ett liv, og må komme deg unna denne mannen. 

Anonymkode: 4490d...09f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Pashla skrev:

Denne historien handler ikke om deg...

Å det var alt du klarte å lire av deg? har lest mye av dine kommentarer og har mistet fullstendig respekten for deg! Når du ikke klarer å komme med noe fornuftig tilsvar, så kommer du med slike tomme svar.

Selvfølgelig handlet ikke tråden om meg (det er jeg da fullstendig klar over) Men det var en kommentar til måten du sier at barna hennes kanskje burde ha det bedre av å komme til fosterforeldre. Det er selvfølgelig lov å komme med kommentarer som omhandler denne tråden, og siden da flere, blant annet du, mener at barna kunne ha godt av å bli plassert i fosterhjem, har da jeg like mye rett til å kommentere hvordan den opplevelsen var for meg, ikke sant? Du likte tydeligvis ikke at jeg skrev hvordan det var for meg å bli plassert i fosterhjem, lurer på hvorfor? og hvorfor mener du at ikke jeg har rett til å skrive om det i en kommentar her, mens du kommenterer i vei om at barna hennes kanskje kunne hatt det bedre i fosterhjem? Denne tråden handler ikke om deg heller, så hvis DU mener at jeg ikke kan komme med mine argumenter mot fosterhjem pga min opplevelse så skjønner jeg ikke hvorfor du skal ha noe mer rett til å kommentere her enn meg!

Anonymkode: 29744...537

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...