Jump to content
Anonym bruker

Oppførsel til samboer..

Recommended Posts

Anonym bruker

Er så lei av måten gubben snakker til meg på hver gang han er sur, eller vil ha viljen sin.  Han snakker slik til meg uten at jeg har gjort noe. Hvis han vil ha viljen sin kan han si.. Kan du **** eller så kan du bare flytte ut. Det kan være i forbindelse med hva som helst. Ofte i sammenheng med at jeg skal gjøre noe for han. Han kommer også med andre nedlatende kommentarer. Er du blind?? Er du stokk blind? Det er nå et eksempel... 

Han pleier ofte å si "Flytt ut!! Finn deg et annet sted å bo! Pakk sakene dine, det er over." Det mest brukte er nok" flytt ut! Jeg vil ikke være sammen med deg." får gjerne høre det her flere ganger i uken, men det kan gå en stund uten at han sier dette også 

Men han mener nok ikke dette, for dagen etterpå er han i godt humør igjen og later som ingenting. Etter å ha sagt disse tingene overser han meg i timesvis, gjerne en hel dag. Jeg blir jo lei meg, begynner å gråte og går i et annet rom. Da kan han enten overse meg eller bli sint for at jeg gikk. Har bedt han om å snakke til meg på et skikkelig vis, for det hjelper ikke å true eller snakke stygt til meg for å få viljen sin. Han er ikke noe godt forbilde for barna våre heller. Er redd de skal bli redd, og for hva barna tenker siden han roper dette foran dem. De er alltid tilstede når han sier dette og det er veldig dumt.  Det er sårende å bli bedt om å flytte ut hele tiden, jeg blir skikkelig lei meg, føler meg verdiløs, og enda verre fatter ikke hvorfor jeg blir behandlet slik. Jeg hadde aldri funnet på å snakket slik til han. 

Hva ville dere gjort? Hva tror dere et årsaken til at han gjør dette? Mener han noe med det han sier eller er det kun for å få viljen sin? Han prater jo om at han vil kjøpe hus ilag, men samtidig truer han med å ville hive meg ut hele tiden 

Av og til lurer jeg på om han er biploar. Eller om han rett og slett bare er skikkelig dårlig oppdratt. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Superdolly

Hvorfor er du sammen med ham?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg hadde seriøst tatt han på ordet og flyttet.

Skal du resten av livet "gå på glass" og alltid være redd for å si eller gjøre noe som skal få han til å kaste deg ut? 

Nei, jeg hadde ikke funnet meg i å leve sånn.

Neste gang han sier du skal flytte svarer du at javel, du skal flytte. Du sier at du neste dag vil ringe familievernkontoret og få time til mekling, og at du med det samme vil begynne lete etter et nytt sted å bo.

Antagelig får han litt sjokk, for han tror han si og gjøre hva han vil mot deg og du vil ta imot og trygle han om å bli hos deg, når du da reagerer anderledes vil han nok bli litt sjokkert. Men jeg hadde fader meg holdt på det og flyttet, ingen skal ta imot dritt flere ganger i uken.

Barna dine blir direkte skadet av å måtte overhøre dette hele tiden.

Anonymkode: cbcda...8d0

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg hadde flyttet. Tror ikke det er håp for han 

Anonymkode: 19ef6...97d

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Nå er ungene felles da, og siden jeg er syk og barna har litt spesielle behov kan jeg ikke ha omsorgen alene overhodet. Dette har både helsestasjon og bv sagt klart ifra. Han kan heller ikke ha omsorgen alene.

Hvis jeg flytter ut ender ungene i fosterhjem og det vil jeg unngå. Vi kan ha det fint sammen, men disse kommentarene begynner jeg å bli lei av. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Hadde gått. 

Som du sier, forferdelig for barna dine. Tenk hvilken uvissthet de lever i. Det ene er jo at de aldri vet når pappa skal bli sur og sint igjen. For et barn oppleves det mer skremmende. De er små, og en voksen er ofte minst dobbelt så stor. Forestill deg at en person som er 3 meter høy står foran deg og roper. Det andre er, at de lever i et tankekjør med at pappa vil kaste mamma ut. «Hva skjer med meg da?». 

Ikke la dette være den barndommen dine barn vil se tilbake på. Du trenger ikke en mann som truer og roper. Han trenger tydelig en oppvekker, og antakeligvis mer enn det også. 

Anonymkode: 7f3ab...4f2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ungene felles da, og siden jeg er syk og barna har litt spesielle behov kan jeg ikke ha omsorgen alene overhodet. Dette har både helsestasjon og bv sagt klart ifra. Han kan heller ikke ha omsorgen alene.

Hvis jeg flytter ut ender ungene i fosterhjem og det vil jeg unngå. Vi kan ha det fint sammen, men disse kommentarene begynner jeg å bli lei av. 

Anonymkode: 2cd34...db8

At barna har spesielle behov gjør jo saken enda verre. 

Og helt ærlig, jeg tviler på at barnevernet og helsestasjonen kjenner til fars temperament og atferd. Hadde de kjent til hjemmesituasjonen og helhetsbilde, hadde de kanskje hatt en annen oppfatning 

Anonymkode: 7f3ab...4f2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ungene felles da, og siden jeg er syk og barna har litt spesielle behov kan jeg ikke ha omsorgen alene overhodet. Dette har både helsestasjon og bv sagt klart ifra. Han kan heller ikke ha omsorgen alene.

Hvis jeg flytter ut ender ungene i fosterhjem og det vil jeg unngå. Vi kan ha det fint sammen, men disse kommentarene begynner jeg å bli lei av. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Da ringer du i morgen til bv og ber om et møte med dem og forteller dem AKKURAT hva du lever med og ber om hjelp!

Og så ringer du også familievernkontoret i morgen og bestiller time til dere begge to der. En av tingene som du der bør kreve er at han går et sinnemestringskurs, men også at fagpersoner der forteller hva det gjør med barn å leve med trusler og psykisk vold - det er større sjanse for at han vil lytte til fagpersoner, for deg lytter han helt tydelig ikke på.

Du lever med psykisk vold, så jeg synes at du også skal ringe nærmeste krisesenter og der be om et møte, for å diskutere hvordan du har det hjemme og hva du ev. kan gjøre med det.

Pr. i dag lever ungene dine i et voldelig hjem - et psykisk voldelig hjem. Dette skader ungene dine! Jeg går ut fra at du ikke ønsker dette? I så fall må du skape en endring, og den kan du starte å endre i morgen. Så bestem deg - ikke utsett det, men ring disse stedene i morgen!!!

Anonymkode: 8a85a...031

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vel, at det er barn i denne situasjonen mener jeg at helt enkelt avgjør saken. For barnas beste, så tar du denne idioten på ordet og flytter. Jo fortere, jo bedre. 

Og om det nå skulle være slik at du ikke greier å ha full omsorg for barna dine og de kommer i fosterhjem, så er kanskje det en super løsning. Samarbeid tett med barnevern og et ev. fosterhjem, så bør dette bli positivt for både deg og barna. 

Anonymkode: 658ba...12a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Neste gang: gå og pakk sakene dine. Begynn med klærne. Og selvsagt klærne til barna. 

Anonymkode: ccc81...29c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At barna har spesielle behov gjør jo saken enda verre. 

Og helt ærlig, jeg tviler på at barnevernet og helsestasjonen kjenner til fars temperament og atferd. Hadde de kjent til hjemmesituasjonen og helhetsbilde, hadde de kanskje hatt en annen oppfatning 

Anonymkode: 7f3ab...4f2

På hvilken måte hatt en annen oppfatning? 

De mener jo at jeg ikke kan ha omsorgen alene. Nei de kjenner ikke til atferden hans.. Blir nå uansett ord mot ord om jeg skal begynne å fortelle dem det. Har dem ikke sett det er det ikke bevis for at jeg snakker sant

Anonymkode: 2cd34...db8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Og siden du ikke sier ett ord om konkrete forslag for å endre situasjonen så antar jeg at du egentlig ikke har tenkt å gjøre noe for å ta ansvar selv...

Du holder tilbake viktig informasjon fra barnevernet, du fortsetter å la barna dine vokse opp i et hjem med psykisk vold. Det er omsorgssvikt!

Jeg har siste halvannet året sett et lignende tilfelle på ganske nært hold. For et par måneder siden kom barna i fosterhjem. De sier selv det er godt å slippe å leve i det konstante stresset og presset og frykten pga. foreldrenes ustabile adferd, verbale trusler osv. Så et fosterhjem kan være et godt alternativ for dine barn, så kan du ha det samværet med dem som du greier. Jeg antar at du ikke ønsker å skade ungene dine, men da må du også gjøre det rette - selv om det kanskje er vanskelig for deg. Å fortsette å bo med denne mannen vil være egoistisk av deg og det vil være omsorgssvikt. Ikke la barna dine bli mer skadet enn de allerede sikkert er blitt (selv om du kanskje ikke ser det selv er de blitt skadet, men følgene av det kan minimeres om du kommer deg bort fra ham!).

Oppsøk hjelp i morgen og vær ærlig om hvordan forholdene faktisk er hjemme hos dere. Det er hjelp å få - men da må du også ta ansvar for å få den hjelpen!

Anonymkode: 8a85a...031

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Altså jeg vokste opp i et mye bedre hjem enn det du forteller om, men fra min barndom husker jeg forsatt hvordan vi måtte være forsiktig de dagene min far var fyllesyk, da ropte og kjeftet han for den minste ting. Når jeg var 7 år spurte jeg mamma om de kunne skille seg og på den tiden var det ikke kult å være skilsmissebarn. 

Dette lærer du barna dine nå: De kan kalle deg og andre stygge ting for å få viljen sin. At du eller andre gråter betyr ikke noe. Det å behandle andre er greit. 

Du kan ikke flytte til noen i familien som kan hjelpe deg med barna da? Så unngår du at neste generasjon ender opp som din samboer? 

Anonymkode: a28f7...766

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

På hvilken måte hatt en annen oppfatning? 

De mener jo at jeg ikke kan ha omsorgen alene. Nei de kjenner ikke til atferden hans.. Blir nå uansett ord mot ord om jeg skal begynne å fortelle dem det. Har dem ikke sett det er det ikke bevis for at jeg snakker sant

Anonymkode: 2cd34...db8

Fordi saken stiller seg helt annerledes. Derfor vil de endre oppfatning. De vil se saken annerledes. 

Det er ikke sunt for barna å vokse opp i dette, og verken bv eller helsestasjonen vil si at det er sunt. 

Anonymkode: 7f3ab...4f2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ungene felles da, og siden jeg er syk og barna har litt spesielle behov kan jeg ikke ha omsorgen alene overhodet. Dette har både helsestasjon og bv sagt klart ifra. Han kan heller ikke ha omsorgen alene.

Hvis jeg flytter ut ender ungene i fosterhjem og det vil jeg unngå. Vi kan ha det fint sammen, men disse kommentarene begynner jeg å bli lei av. 

Anonymkode: 2cd34...db8

Kanskje fosterhjem noen ganger er et godt alternativ.

Beklager, men de oppvekstvilkårene du beskriver er ikke et sted for barn...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

På hvilken måte hatt en annen oppfatning? 

De mener jo at jeg ikke kan ha omsorgen alene. Nei de kjenner ikke til atferden hans.. Blir nå uansett ord mot ord om jeg skal begynne å fortelle dem det. Har dem ikke sett det er det ikke bevis for at jeg snakker sant

Anonymkode: 2cd34...db8

De trenger ikke «bevis» for å hjelpe deg. De trenger at du ber om den hjelpen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Kjenner jeg blir irritert på dere som sier « flytt ut, dette hadde jeg ikke funnet i meg osv» det er faktisk ikke så enkelt, å i hvertfall ikke hvis man har utfordringer selv. Å nei ungene får det ikke bedre i fosterhjem, de vil ha det best hos foreldrene.( Her er det ikke snakk om alvorlig omsorgssvikt )

Hvis jeg var Ts så ville jeg ha prøvd å få til et møte med en privat psykolog, en som kunne ha hjulpet dere sammen. Å så hvis jeg klarte å se mønsteret til samboeren så ville jeg ha vært forut å prøvd å stoppet situasjonene før de begynte.

 

Anonymkode: ffff3...98b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pæddan

Det Pashla skriver!! Selv om du har utfordringer i hverdagen med deg selv og barna, så tar du den idioten på ordet og FLYTTER fra han. Det finnes alltid en løsning og muligheter - selv for deg! Og for alle så det er sagt. Det han driver med er psykisk terror mot deg som igjen går utover ungene dine"!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Barn blir ikke flyttet til fosterhjem pga de situasjoner som hi beskriver. Det er helt feil å anta det. Jeg har jobbet i barnevernet lenge og barn blir flyttet i fosterhjem når ting er mye mer alvorlig enn dette. 

Men det er nok riktig av deg å be om mer hjem hi. Både du og din samboer hadde hatt godt av foreldreveiledning og få kunnskap om hvor skadelig det er for barn å leve i et hjem hvor foreldrene er i konflikt og det er trusler om brudd hele tiden. Det er utrygt og ustabilt for barn. 

Anonymkode: a5e18...e7e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner jeg blir irritert på dere som sier « flytt ut, dette hadde jeg ikke funnet i meg osv» det er faktisk ikke så enkelt, å i hvertfall ikke hvis man har utfordringer selv. Å nei ungene får det ikke bedre i fosterhjem, de vil ha det best hos foreldrene.( Her er det ikke snakk om alvorlig omsorgssvikt )

Hvis jeg var Ts så ville jeg ha prøvd å få til et møte med en privat psykolog, en som kunne ha hjulpet dere sammen. Å så hvis jeg klarte å se mønsteret til samboeren så ville jeg ha vært forut å prøvd å stoppet situasjonene før de begynte.

 

Anonymkode: ffff3...98b

Hvis foreldrene er slemme, så har barna det bedre et annet sted.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Pashla skrev:

Hvis foreldrene er slemme, så har barna det bedre et annet sted.

Far er stygg i munnen mot mor, noe som selfølgelig ikke heldig. Men står ingenting om at mor eller far er slem mot barna.

Anonymkode: ffff3...98b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Far er stygg i munnen mot mor, noe som selfølgelig ikke heldig. Men står ingenting om at mor eller far er slem mot barna.

Anonymkode: ffff3...98b

Det HI beskriver er faktisk ikke sunne oppvekstkår. Og det hadde du visst hvis du hadde kjennskap til emnet

Anonymkode: 7f3ab...4f2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjenner jeg blir irritert på dere som sier « flytt ut, dette hadde jeg ikke funnet i meg osv» det er faktisk ikke så enkelt, å i hvertfall ikke hvis man har utfordringer selv. Å nei ungene får det ikke bedre i fosterhjem, de vil ha det best hos foreldrene.( Her er det ikke snakk om alvorlig omsorgssvikt )

Hvis jeg var Ts så ville jeg ha prøvd å få til et møte med en privat psykolog, en som kunne ha hjulpet dere sammen. Å så hvis jeg klarte å se mønsteret til samboeren så ville jeg ha vært forut å prøvd å stoppet situasjonene før de begynte.

 

Anonymkode: ffff3...98b

Å leve i uvissheten om man må flytte eller ikke opptil flere ganger i uka. Det er en utrygg oppvekst og KAN prege barn psykisk. I tillegg er dette barn med spesielle behov. Som kan gjøre ting enda verre for dems tilstand/sykdom. 

Anonymkode: d810a...3eb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
13 minutter siden, Pashla skrev:

Hvis foreldrene er slemme, så har barna det bedre et annet sted.

Det er en veldig naiv forestilling over hvilke prosesser det er å gå igjennom en omsorgsovertakelse. 

Å flytte barn til totalt fremmede mennesker og fjerne dem fra foreldre som de er avhengig av og har knyttet seg til, er også skadelig for barns utvikling, så den skaden som påføres ved å flytte i fosterhjem på kort og lang sikt må være vesentlig mindre enn at barna blir værende der de hører hjemme. Tiltak som foreldreveiledning og megling mellom foreldre i konflikt, sinnemestring hos far osv osv, MÅ selvfølgelig prøves før man en gang tenker på å flytte barna. 

 

Anonymkode: a5e18...e7e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Å leve i uvissheten om man må flytte eller ikke opptil flere ganger i uka. Det er en utrygg oppvekst og KAN prege barn psykisk. I tillegg er dette barn med spesielle behov. Som kan gjøre ting enda verre for dems tilstand/sykdom. 

Anonymkode: d810a...3eb

For ikke å nevne hvordan de lærer barna hvordan man skal behandle (i dette tilfelle) mamma og kjæresten sin. 

Anonymkode: d810a...3eb

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...