Har du noen gang angret på at du fikk barn?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke angret. Eller, jeg har ikke barn selv, men jeg vet at mamma angret på at hun fikk meg.

Det høres forferdelig ut, jeg vet, og spesielt siden jeg vet at jeg vet.

Jeg ble født veldig prematurt. På grunn av det, og andre medisinske utfordringer/diagnoser, så har jeg mine vansker. Det var mange tøffe år da jeg var liten, omtrent bodde på sykehuset mine to første leveår. Mamma så at jeg slet og at jeg hadde vondt. Hun sa da at hun angret på at hun fikk meg fordi at jeg måtte lide og ha det vondt. Den er forståelig, mener jeg. Hun slet også med alvorlig fødselsdepresjon.  

 

Anonymkode: ec894...eb5

[Anonym bruker]

Jeg angrer på valg av mann, og jeg angrer på sistemann. Hun veltet lasset, er utrolig krevende både dag og natt. 

Anonymkode: 83284...7d4

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

 Sender deg en stor klem! Håper virkelig for deg at behandlingen virker.

Anonymkode: 23e01...d54

Tusen takk ❤

Anonymkode: 515c3...1d8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Føler med deg❤️ Håper du går all hjelpen du trenger og at du blir frisk. Stor klem til deg.. Du er modig!❤️

Har du forresten gått på antidepressiva? Skal ikke det ta bort angsten?

Anonymkode: 3f926...ed2

Tusen takk ❤

Ja, jeg har gått på all mulig slags medisiner, desverre er angsten så kompleks at ingenting hjelper. Må pga sommerferie vente til september med innleggelse, men da skal jeg igjennom intensiv angstbehandling hvor en psykolog skal fotfølge meg i 5 dager og konstant trigge angsten for å se om jeg kan bli bedre. Så gruer meg veldig, men har et håp om at jeg virkelig skal bli bedre.

Anonymkode: 515c3...1d8

[Anonym bruker]

Nei, jeg har ikke angret, førstemann var en gledelig overraskelse, nummer to var mer planlagt fordi vi ønsket å se om vi kunne få en til ganske fort. Det klarte vi, og det er vi glade for. 

Men jeg har mange ganger lengtet tilbake til livet uten barn, friheten, enkeltheten osv. Og jeg er helt uenig i at alt blir bedre med barn. Verken jul, 17. mai eller noe annet er bedre med barn, bare annerledes. 

Anonymkode: acbca...a84

[Anonym bruker]

Nei men jeg har fått barn med mannen jeg ønsket og jeg har fått tre barn slik som jeg ønsket. Jeg har lengtet etter litt fri men noen få timer ordner alt. 

Jeg elsker de barna jeg har fått. Det er uvanlig mange som ønsker  en datter på våre vegne siden vi har 3 sønner. Det synes jeg, reflekterer mer de folka og ikke oss. 

Anonymkode: 603f7...442

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Har tre barn, fødselsdepresjon to av gangene. Var av og til redd jeg kom til å drepe mitt eget barn på nattestid fordi jeg var så trøtt og lei ☹️ en vond periode. De to første gikk fint, siste velta lasset hos oss totalt. De er større nå og det går seg til. Men barn har tatt opp mer tid av livet mitt enn jeg i utgp ønsket. 

Anonymkode: a283c...099

[Anonym bruker]

Ja, noen ganger angrer jeg på at vi fikk minstejenta. Hun er utrolig krevende og har vært det siden fødselen. Hun sliter oss fullstendig ut til tider, men hun kan jo egentlig ikke noe for det selv, det er sånn hun er. Vi har nå søkt hjelp og krysser fingrene for at vi kommer inn til BUP etter sommeren. 

Men når jeg tenker etter så ville jeg jo ikke vært uten henne. Det ville vært kjedelig både for oss og broren å bare ha ett barn, men livet hadde vært mye enklere uten henne.

Anonymkode: 90db7...7d3

[Anonym bruker]

Har aldri angret. 

Fikk første barn da jeg var 21 og siste da jeg var 41. Elsker livet med barn og har aldri følt at de har begrenset meg på noen måte. 

Det har vært sorg, glede, utfordringer og rett og slett kriser, men et liv uten barn hadde ikke passet meg. 

Anonymkode: 02a26...9cd

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Oi, hva skjer når man har fødselspsykose? Fikk du behandling?

Anonymkode: 3f926...ed2

Fikk vrangforestillinger og psykotiske symptomer. Var veldig nedstemt og forvirret, klarte ikke å styre egne følelser og klarte ikke å fungere som mor. I den første tiden etter fødsel var jeg "bare" nedstemt og gjorde ikke noe med det. Sa ikke noe til noen, men etter et par måneder var jeg så syk at jeg ble akutt innlagt på sengepost og satt rett på medisiner. Har i ettertid blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Den skal visstnok bare ha lagt på lur, og brutt ut når jeg fikk barn siden det er en stor hendelse i livet. 

Lever greit i dag, og elsker barnet mitt. 

Anonymkode: 53e5a...529

[simba>>>3gutter]

Ja, i mørke nattetimer og de har byttet på å hyle om kapp tredje natta på rad ( har tre gutter), da har jeg vurdert hva fengelstraffa for å kaste de ut igjennom vinduet og gå å legge meg å sove. Fortalte det til helsesøster og hun bare lo og så at det var det fler som har vurdert. Men hun hadde til da aldri opplevd at noen har gjort det.

Endret 26. juni 2019 av simba>>>3gutter

[Anonym bruker]

Ja, angret mye på nr 2 og 3 og har vært deprimert. Har tre barn, men hadde jeg visst hvordan livet mitt hadde blitt så hadde jeg stoppet på én. Etter at søsknene kom føler jeg livet mitt har blitt fullstendig utmattende, jeg takler småbarnslivet dårlig og vil helst rømme vekk fra det jeg står i nå. Nr 1 var et lett barn som det ikke har vært noen utfordringer med, men det har det vært med de andre. Jeg er sliten og lei av alt  

Anonymkode: 76b58...3e7

[Anonym bruker]

De 3 første månedene angret jeg bittert på at han hadde fått barn ja. Jeg hadde alvorlig fødselsdepresjon,var alenemamma,hadde ingen morsfølese for barnet mitt og babyen hadde kolikk å skreik ekstremt mye. Det var 3 mnder der jeg konstant var urolig i kroppen,hadde angst og dårlig samvitighet hele tiden. Jeg hadde seriøse planer om å gi han fra meg. Etter 4 månender så ble sønnen min mye roligere,jeg fikk det bedre med meg selv og jeg begynte gradvis å få morsfølese for min nydelige sønn Nå er han snart 8 år å han betyr alt for meg! 

Anonymkode: 6af17...bba

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hm.. nei, angrer ikke på at jeg fikk barn. Men jeg kunne ønske jeg ventet lengre og tok en litt mer gjennomtenkt avgjørelse på hvem jeg fikk dem sammen med. Vi har vært sammen i 10 år og har to herlige barn, men forholdet skranter..veldig..! Heldigvis er han en god far.. 

Anonymkode: 9c810...308

☝️☝️☝️ What she said!

 

Alltid vært glad i barn og alltid ønsket. Tror bare at jeg ønsket det så innmari at vi gikk aaaaalt for fort frem. Nylig flyttet sammen. Ikke reist noe. Helt nyutdannet. Kun 24 år. Skulle ønske jeg ventet i 6-7 år. Av mange grunner.... 

Anonymkode: f5771...f6e

[Anonym bruker]

Helt ærlig, ja jeg angrer på at jeg fikk barn. Jeg var bare 20 da jeg fikk første, og trodde da at å få barn var selve meningen med livet. Nå mange år senere, kjenner jeg meg selv mye bedre og vet at barn egentlig ikke er noe for meg. Jeg er selvsagt veldig glad i dem begge to, og gjør mitt beste for at de skal ha det så godt som mulig. Men jeg hadde aldri valgt å få barn nå. Til det har jeg innsett at jeg er for egoistisk. Jeg liker best å gjøre mine egne ting, og trives bedre på jobb enn hjemme med barna.  Går ut fra at det gjør meg til en grusom person, men det er den brutale sannheten.

Anonymkode: 63be1...ce9

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fikk vrangforestillinger og psykotiske symptomer. Var veldig nedstemt og forvirret, klarte ikke å styre egne følelser og klarte ikke å fungere som mor. I den første tiden etter fødsel var jeg "bare" nedstemt og gjorde ikke noe med det. Sa ikke noe til noen, men etter et par måneder var jeg så syk at jeg ble akutt innlagt på sengepost og satt rett på medisiner. Har i ettertid blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Den skal visstnok bare ha lagt på lur, og brutt ut når jeg fikk barn siden det er en stor hendelse i livet. 

Lever greit i dag, og elsker barnet mitt. 

Anonymkode: 53e5a...529

Huff, så utrolig tungt og vondt det må ha vært! Hvem tok seg av barnet mens du var innlagt og hvor lenge var du innlagt? Godt å høre at både du og barnet har det bra i dag❤️

Anonymkode: 3f926...ed2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, angret mye på nr 2 og 3 og har vært deprimert. Har tre barn, men hadde jeg visst hvordan livet mitt hadde blitt så hadde jeg stoppet på én. Etter at søsknene kom føler jeg livet mitt har blitt fullstendig utmattende, jeg takler småbarnslivet dårlig og vil helst rømme vekk fra det jeg står i nå. Nr 1 var et lett barn som det ikke har vært noen utfordringer med, men det har det vært med de andre. Jeg er sliten og lei av alt  

Anonymkode: 76b58...3e7

Stor klem til deg❤️ Håper du får litt avlastning inni mellom så du kan gjøre noe for deg selv.

Anonymkode: 3f926...ed2

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt ærlig, ja jeg angrer på at jeg fikk barn. Jeg var bare 20 da jeg fikk første, og trodde da at å få barn var selve meningen med livet. Nå mange år senere, kjenner jeg meg selv mye bedre og vet at barn egentlig ikke er noe for meg. Jeg er selvsagt veldig glad i dem begge to, og gjør mitt beste for at de skal ha det så godt som mulig. Men jeg hadde aldri valgt å få barn nå. Til det har jeg innsett at jeg er for egoistisk. Jeg liker best å gjøre mine egne ting, og trives bedre på jobb enn hjemme med barna.  Går ut fra at det gjør meg til en grusom person, men det er den brutale sannheten.

Anonymkode: 63be1...ce9

Synes det er et ærlig og modig svar! Barn er ikke for alle, og noen ganger så skjønner man det først når man allerede har fått de. Det gjør deg absolutt ikke til en grusom person. Er sikker på at du gjør ditt beste og at de har det bra😊

Anonymkode: 3f926...ed2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, så utrolig tungt og vondt det må ha vært! Hvem tok seg av barnet mens du var innlagt og hvor lenge var du innlagt? Godt å høre at både du og barnet har det bra i dag❤️

Anonymkode: 3f926...ed2

Far tok seg av barnet, og hadde heldigvis begge sett besteforeldre i samme bygd. Var innlagt i tre måneder, men har vært i psykiatrien siden - med flere innleggelser og god oppfølging

Anonymkode: 53e5a...529

[Anonym bruker]

På 25.6.2019 den 23.24, Anonym bruker skrev:

100% ærlig, ikke tenk på hva andre vil mene eller si. Ønsker bare ærlige svar, rett fra hjerterota.

Har du noen gang angret på at du fikk barn? Om du kunne gått tilbake i tid og fått valget mellom å få barn eller ikke, ville du valgt det samme med den erfaringen du har i dag?

Anonymkode: 3f926...ed2

Rett fra hjerterota, nei selvfølgelig ikke. Å angre på at jeg fikk mine barn har jeg aldri tenkt. 

Jeg er kronisk syk, og det er innmari tøft med småbarn i hus noen ganger. Dét innrømmer jeg. Men å angre... Høres veldig rart ut for meg. 

Anonymkode: c3316...349

[Anonym bruker]

Ville selvsagt aldri vært de foruten. Når det er sagt er det dager hvor jeg føler meg kvalt og fanget. Mine to går ikke så godt overens dessverre. Blir vel bedre med åra. 

Anonymkode: 690f9...6bf

[Anonym bruker]

Nei. Eller. Jeg har tenkt, jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å sette meg i denne situasjonen. Men å tenke at jeg angrer på barna, da får jeg en klump i halsen og tenker ikke tanken ut. Men ja, jeg har forbannet mange situasjoner og tenkt at det var ikke DETTE jeg signerte på. 😂😂😂

Anonymkode: 735a8...d1d

[MTF]

Nei, aldri. Har ikke tenkt tanken et sekund engang. Jeg er egentlig ikke en barne-person, dvs at jeg er ikke så veldig begeistret for andres barn, men mine egne ville jeg aldri vært foruten.

[Anonym bruker]

On 6/25/2019 at 11:34 PM, Anonym bruker said:

Dette er kanskje ikke svaret du vil ha. Men jeg har aldri angret og ville aldri endret. Er tvert imot evig takknemlig for barna jeg har. 

Men jeg fikk første da jeg var 32. Så jeg hadde mye tid til moro, rot og opp- og nedturer før de kom. 

Anonymkode: 01096...77a

Som om jeg skulle ha sagt det selv. Utrolig glad i barna mine og har aldri angret et sekund, men er veldig glad for at jeg studere utenlands og reiste masse både med venninner og sambo før vi fikk barn, måtte få rast fra meg litt før jeg var klar for å bli gravid da jeg var 32

Anonymkode: 34017...126

[Anonym bruker]

Jeg kan være sliten og lei, men har aldri angret på barna mine. Ville ha 2 og fikk 2. jeg var voksen (30 år) da førstemann kom så jeg har levd mye før barna kommer.

Anonymkode: d61da...43e