"Dumpe" de som støttet deg i vanskelige tider?

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du trenger virklige problemer og at folk slutter å sy puter under armene på deg. Flytt for deg selv. Klar deg på din egen inntekt og bruk fritiden på frivillig arbeid. Har du overskudd så løp deg en tur.

Hvis du er ulykkelig så er du det. Hvis du kjeder deg så gjør du det. Godta det og gjør en innsats for andre likevell. Du e ikke så spessiell.

Anonymkode: 3bccd...93c

men jeg er så lei av at bare det kjedelige byr seg. jeg gråter ikke over noen mann, men jeg begynner å bli urolig fordi jeg ikke har hatt sex eller hatt noe å gi til noen selv om sjansene har vært der. 
Tror faktisk ikke jeg kommer til å møte noen mann jeg liker... de som har bydd seg etter sistnevnte har bare vært nedtur... 
Er typisk nok en annen heldig jente som får han jeg liker. 
 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

men jeg er så lei av at bare det kjedelige byr seg. jeg gråter ikke over noen mann, men jeg begynner å bli urolig fordi jeg ikke har hatt sex eller hatt noe å gi til noen selv om sjansene har vært der. 
Tror faktisk ikke jeg kommer til å møte noen mann jeg liker... de som har bydd seg etter sistnevnte har bare vært nedtur... 
Er typisk nok en annen heldig jente som får han jeg liker. 
 

Anonymkode: d3262...bc3

Du har ikke hatt sex fordi du har selv, som jeg forstår deg, valgt å ikke ha sex. Det er et valg du har tatt. Ingenting i veien med å velge bare de ypperste av menn å ha sex med. Men de har nok ganske mange alternativ og sjansen for at akkurat du får en natt, eller så mye som 20 minutter, med en slik mann... Uansett, ditt valg. Velger du å være urolig av å ikke ha sex så er det et valg du tar. Velger du å ha sex med noen som ikke er kremen av kremen av menn så er det også et valg du tar.

I sluttenden er dette et valg du tar. Ingen tar det for deg. Ingen har valgt at du ikke skal ha sex, annet enn du selv.

Anonymkode: 55478...25e

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du trenger virklige problemer og at folk slutter å sy puter under armene på deg. Flytt for deg selv. Klar deg på din egen inntekt og bruk fritiden på frivillig arbeid. Har du overskudd så løp deg en tur.

Hvis du er ulykkelig så er du det. Hvis du kjeder deg så gjør du det. Godta det og gjør en innsats for andre likevell. Du e ikke så spessiell.

Anonymkode: 3bccd...93c

Jeg har klart meg på egen inntekt og har oppspart. men det var ikke fordi jeg ville flytte hjem, det var noe jeg valgte som føltes riktig, men typisk nok så feiler jeg.... 
 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke hatt sex fordi du har selv, som jeg forstår deg, valgt å ikke ha sex. Det er et valg du har tatt. Ingenting i veien med å velge bare de ypperste av menn å ha sex med. Men de har nok ganske mange alternativ og sjansen for at akkurat du får en natt, eller så mye som 20 minutter, med en slik mann... Uansett, ditt valg. Velger du å være urolig av å ikke ha sex så er det et valg du tar. Velger du å ha sex med noen som ikke er kremen av kremen av menn så er det også et valg du tar.

I sluttenden er dette et valg du tar. Ingen tar det for deg. Ingen har valgt at du ikke skal ha sex, annet enn du selv.

Anonymkode: 55478...25e

Jeg vet ikke hvem som er kremen av kremen. Det viktigste er at jeg har følelser. 
Det er en som har tent meg, men typisk nok....så ble det ikke oss, fordi jeg ikke turte å gjøre noe med det. men jeg tør jo ikke nå heller fordi jeg er psykisk syk. 

Og hvorfor er folk alltid negative? du skriver "ypperste av menn, sjansen for at du får en natt er lav" . hvorfor skal man alltid tenke negativt om seg selv? hvorfor skal jeg ikke heller tenke at sjansen for at jeg får akkurat han jeg vil ha er stor?
Jeg traff denne mannen, så ble alt så spennende og jeg trodde jeg hadde funnet noen. 
Men så går tiden, depresjonen blir verre og mens han lever livet der han er fra , lever jeg uten kontakt med noen, noe som gjør at jeg stagnerer i tankegangen selvfølgelig. men hvorfor fortsatte jeg ikke med han? '
Hater at vi kanskje aldri ser hverandre igjen, men livet er vel såpass kjedelig. Kommer sikkert til å straffe seg kjempe mye derosm jeg tar kontakt med han, for det har skjedd hver gang jeg har prøvd å bli lykkelig. Det strarffer seg veldig. 
 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

Hi er nok et meget sykt og forstyrret menneske. Tror ikke hun har godt av å være på forumet. Hun trenger behandling, mulig innleggelse slik jeg ser det.

Om slik hun beskriver seg selv gjenspeiler hvordan hun faktisk er i virkeligheten vil hun verken få venner eller kjæreste.

Anonymkode: f5861...29d

[Anonym bruker]

Å herregud få hodet ut av din egen ræv, og ta tak i ditt eget liv. Jeg har aldri lest om/møtt et menneske som er så inn i helvete opptatt av seg selv, synes synd på seg selv og skylder på alle andre. Det er ikke din mor som har skylden for at du har ett ræva liv det er kun ditt ansvar og dine valg som har gjort at du er der du er. Du må gjerne kutte ut alle i ditt liv, men så lenge du ikke kan kutte ut deg selv så vil det ikke bli bedre. Eller rettere sagt hvis du ikke klarer å gjøre noe med ditt liv så kommer du deg aldri ut av det livet du har nå. Ja du er psukisk syk, men til og med da har man ansvar for sitt eget liv.

Anonymkode: f09ec...123

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hi er nok et meget sykt og forstyrret menneske. Tror ikke hun har godt av å være på forumet. Hun trenger behandling, mulig innleggelse slik jeg ser det.

Om slik hun beskriver seg selv gjenspeiler hvordan hun faktisk er i virkeligheten vil hun verken få venner eller kjæreste.

Anonymkode: f5861...29d

jeg er ikke farlig for mennesker. hva skjer egentlig på en innleggelse? og hva har du tilgang til?
Føler hele livet mitt dreier seg om slik. jeg klarer ikke å se meg som et fulverdig menneske pga alltd er det krav om noe spesialbehandling. 
Det er bare så kjipt å se andre klare å få seg kjærester og lever livet..så har du slike bunnslam som meg. som bare må ta restplasser når det kommer til absolutt alt. jeg har jo ingen fremitd. og hvordan får man troen på seg selv, når uansett hva man gjør blir feil???

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å herregud få hodet ut av din egen ræv, og ta tak i ditt eget liv. Jeg har aldri lest om/møtt et menneske som er så inn i helvete opptatt av seg selv, synes synd på seg selv og skylder på alle andre. Det er ikke din mor som har skylden for at du har ett ræva liv det er kun ditt ansvar og dine valg som har gjort at du er der du er. Du må gjerne kutte ut alle i ditt liv, men så lenge du ikke kan kutte ut deg selv så vil det ikke bli bedre. Eller rettere sagt hvis du ikke klarer å gjøre noe med ditt liv så kommer du deg aldri ut av det livet du har nå. Ja du er psukisk syk, men til og med da har man ansvar for sitt eget liv.

Anonymkode: f09ec...123

hvordan vet jeg at jeg har sluttet å være selvoppattt da?
og hvordan kan jeg noen gang tørre å finne en mann? virker som man skal ha muligheten åpen for alle, bare ikke den man liker

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

Noen ganger må man bare akseptere at man ikke kan få alt i verden, at egen helse ikke tillater det rett og slett.

Noen får kreft, noen får ME og noen får revmatisme, du har fått psykisk sykdom. Du vil aldri kunne leve som en frisk person, fordi du er syk. Du må bli så frisk du kan og ha et så godt liv du klarer med de utfordringene du har.

Sånn som du er nå er det ingen som holder ut med, du må rett og slett "lande" litt og akseptere fakta.

Anonymkode: aefd4...ff8

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men jeg er så lei av at bare det kjedelige byr seg. jeg gråter ikke over noen mann, men jeg begynner å bli urolig fordi jeg ikke har hatt sex eller hatt noe å gi til noen selv om sjansene har vært der. 
Tror faktisk ikke jeg kommer til å møte noen mann jeg liker... de som har bydd seg etter sistnevnte har bare vært nedtur... 
Er typisk nok en annen heldig jente som får han jeg liker. 
 

Anonymkode: d3262...bc3

Hvis det ikke finnes noe du synes er morsomt eller spennende så gjør det ikke det da? Du lever i den samme verdnen som oss andre. Slutt å syte å begynn å gjøre noe i steden. Hvis verden ikke er perfekt får du jobbe for å gjøre den perfekt.

Anonymkode: 3bccd...93c

[Anonym bruker]

Hi, har du tatt utskrift av alle trådene du har skrevet her inne og på kg og gitt disse til behandleren din?

Helt ærlig - jeg tror ikke du vil få riktig hjelp og behandling før du skriver ut alle trådene du har startet begge stedene (og ev. andre steder) og gir dem til behandleren din. Alle trådene dine viser hvor syk du er og vil gi behandleren en langt bedre forståelse for hva som feiler deg og hvilken hjelp du trenger, enn hva du vil greie å gi på en time i uka med prat.

Da gjenstår spørsmålet igjen - har du skrevet ut alt og gitt det til behandleren din?

Anonymkode: 99cad...c7b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger må man bare akseptere at man ikke kan få alt i verden, at egen helse ikke tillater det rett og slett.

Noen får kreft, noen får ME og noen får revmatisme, du har fått psykisk sykdom. Du vil aldri kunne leve som en frisk person, fordi du er syk. Du må bli så frisk du kan og ha et så godt liv du klarer med de utfordringene du har.

Sånn som du er nå er det ingen som holder ut med, du må rett og slett "lande" litt og akseptere fakta.

Anonymkode: aefd4...ff8

Herregud så talentløst . Udugelige hjerne. klarer ikke å fungere liksom. 

Mend et er akkurat dette jeg er redd. man blir liksom aldri helt psykisk frisk, og jeg får mest sannsnylig aldri noen bra betalt jobb eller noe jeg trives med, pga udugelig hjerne. Tror ikke jeg blir lykkelig glad i noen heller,altså forelsket. 
Det er nok en annen heldig jente som blir utvalgt for han som likte meg. 
Men nei, jeg skal ikke leve her og jeg skal ikke ta til takke med noen. 

Vi mennesker er faktisk en helt udugelig rase. vi klarer jo ikke å bli fullverdige? alltid er det sykdom. 

Og de fyrene jeg liker....de er sikkert friske. jeg vet jo ikke alt om de. men det er så typisk. Herregud, min hjerne fortjener ikke noe.. jeg vil ikke ha barn fordi dårlige gener videreføres. 
Ja, jeg er kanskje nødt til å innse at livet blir litt kjedelig. men men hva er vitsen? heregud så talentløst sier jeg bare...
klarer ikke å komme ut av psykisk sykdom en gang..

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

folk snakker om selvoppfyllende profeti og at man kan få til det man vil bare man tror.
Men jeg har trodd, men tror det er det medfødte med meg som ødelegger det. jeg tror også det er den som ødela forholdet med fyren. Mange innleder forhold og lar seg ikke stoppe av avstan og alt det tullet. men det må jo jeg, for alt er farlig for en kvinne som meg. 
Føler meg bare som et bunnslam. Hjernen min tillater meg ikke å ha det gøy. Den er så udugelig! er det mulig å bli  født så misslykket?  hovrofr i helvete får psyke barn? de viderefører dritten sin. det er jo en så egoistisk handling..de vil bare viderføre seg  selv. 
men jeg har kjedet meg hele livet og når ting har kommet så får jeg liksom ikke lov. 
men så er jeg redd igjen da for at det kanskje ikke er fakta, men ting en har lært seg å tro? 
Har så lyst å bare drite i helsa mi og gjøre  akkurat det jeg vil. 
skal dø snart likevel, livet er ikke lnagt.. men utrolig talentløst å bruke alt på å fikse seg selv...eller leve kjedelig.

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

Det at du ikke svarer på om du har tatt utskrift av alle trådene dine og gitt dette til behandleren din tolker jeg dithen at du ikke har gjort det, Hi.

Da tenker jeg at du bør spørre deg selv hvorfor du ikke har gjort det? Vil du ikke få riktig behandling?

Slutt å tenkt - skriv ut alle trådene dine, lever dem til behandleren neste gang du skal dit!

Anonymkode: 99cad...c7b

[Anonym bruker]

nei jeg har ikke gjort det. Behandleren går jeg ikke lenger til da det er langt å reise og det er dyre timer ,og hun sier bare "sånn er det" og ikke noe mer. Hun sier også at hun ikke kan gi meg noe annet enn samtaler, da utredning er i høst.
Så jeg har fått noe som heter psykisk helse, sånn kommunegreie. 
Vedkommende skal se på rettighetene mine og være med å fine ut hva som er lønnsomt.
Saken er at jeg var sså på vei mot livet jeg ønsket, men så mestrer jegi kke nok. og så traff jeg denne mannen i tilegg, men ingenting blir av. han dumpa meg ikke, men jeg tror at hvis jeg tar kontakt nå så går det ikke som jeg vil. 
Hvorfor får jeg aldri ha det gøy med menn? ja, jeg er kåt men er redd jeg bare må være tørr når jeg først finner noen. 
Det er bare så utrolig hva andre får itl. jeg får litt selvtillit hvis jeg later som han har sendt melding eller later som jeg vet at han vil sende melding i fremtiden, men det er jo ikke sikekrt det skjer. 
Føler meg så talentløs som ike klarer noen jævla ting av det jeg vil. det er jo åpenbart at det er den jeg alltid har vært som kommer i veien. for herregud så talentløst...er det mulig å klare så lite. så dårlig en hjerne! 
eller dårlig mor som ikke klarte å bære frem friskt barn. 
Det verste er nesten at jeg tok i mot en mulighet fordi jeg følte livet gik for mye i reprise, men så ender alt med at jeg vil mer, jeg møter en mann og ender bare opp på et lite drittsted mens de andre lever livet, må jeg kjede meg. det er så utrolig talentløst!
Jeg spør igjen..hvorfor får jeg aldri forelske meg eller ha det gøy med menn? 
Er helt sikket alt for kjedelig for han. jeg føler ikke jeg har livets rett, jeg bryr meg ikke om den fysiske helsa. har ikke sjekket helsen hele livet...jeg bryr meg virkelig ikke om jeg har noen sykdom. men når jeg har klart å få psykisk sykdom kan jeg like gjerne få fysisk og, for det er helt bortkastet at alle skal få utdelt hver sitt. 
For det er for taltentløst å ikke klare å bli noe annet enn det man er. 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

nei jeg har ikke gjort det.

Anonymkode: d3262...bc3

Da skriver du ut alt du har skrevet på nett likevel, og gir det til den som du går til i kommunen. Det vil gi et helt annet inntrykk av hvor syk du faktisk er og hvilken behandling du trenger. Den du gikk til tidligere vil jeg anta ikke har forstått hvor syk du er, men det kan trådene dine vise helsevesenet. Og da kan du også få riktig behandling.

Vil du gjøre det?

Anonymkode: 99cad...c7b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da skriver du ut alt du har skrevet på nett likevel, og gir det til den som du går til i kommunen. Det vil gi et helt annet inntrykk av hvor syk du faktisk er og hvilken behandling du trenger. Den du gikk til tidligere vil jeg anta ikke har forstått hvor syk du er, men det kan trådene dine vise helsevesenet. Og da kan du også få riktig behandling.

Vil du gjøre det?

Anonymkode: 99cad...c7b

men jeg vet ikke hva som egentlig har gjort meg syk. 
skrive ut vet jeg ikke...så utrolig mye papir! men jeg kan kanskje vise? jeg kan gi henne link.....

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

men hvordan lære seg å akeptere at den lille tiden vi ska være til her...skal kastes bort på å kjede seg ihjel? 
har vurdert å lage blogg eller skrive situasjonen slik den egentlig er.. men føler jeg må være forsiktig og ikke kan pga jeg må ha respekt for de rundt meg. finner dere ut hvem jeg er vil dere også skjønne hvem foreldrene mine er.....
over nett hører dere ikke tonefallet og det kan være lett å se med eget hue og for noen kan det være verre enn det egentlig er og for andre kanskje bare virker det dumt. 
jeg bare vet ikke hva slags mål som egentlig er realistiske. jeg vet hva som ikke er realistisk..jeg blir ikke lege eller advokat eller slike ting. 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror livet er litt slik at dersom du omgås de du har gjort, så vil følelsene være de samme. Når jeg er med moren min, eks mannen hennes f.eks, så er det alltid de som på en måte forteller hva jeg bør og ikke bør. De setter angsten i meg. Jeg aner ikke hvorfor jeg ikke klarer å ta selvstendige valg. Blir alltid påvirket  , og disse er ensgtelige typer....
Det er bare at det er noe jeg vil, men så de absolutt ikke var glade for. Det er i praksis de jeg sitter igjen med...målet har i så magne år vært å aldri møte visse personer i igjen (folk fra fortiden, fra hjemstedet mitt osv) . men så tok jeg et dumt valg mens jeg var i jobb i Oslo, og sa ja til noe som føltes veldig riktig. At jeg skulle klare noe var nok veldig naivt, og livet var i ferd med å bli spennende, men det tok den kjedeligste veien i stedet. og det ser ikke ut til at det tar slutt. Har knapt kontakt med de jeg vil ha kontakt med, og de meste er nå nettopp jeg ikke ville ha det med. jeg aner bare ikke .... hva som feiler meg. 

Kanskje eneste vei egentlig er å dumpe mamma? selv om hun har stilt opp og engasjert  seg i problemene mine, føler jeg at rollene blir sittende så igjen. Jeg har på en måte blitt den "de skal støtte", så uansett så vil mamma for meg bli en person jeg ikke lenger har bruk for den dagen jeg er ordentlig glad. 
Hvis dere skjønner
 

Anonymkode: d3262...bc3

Husker godt dine tidligere tråder. Og ja, du bør kutte ut kontakten med din mor i så stor grad som mulig. Hun har jo begrenset deg og fylt deg med frykt i over 20 år. 

Anonymkode: 0f289...8bf

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi har lagd ørteogførti innlegg her inne, og fått masse gode tips og råd. Folk har tatt seg tid til å svare hun igjen og igjen, gode lange fine svar. Men hun gnager i vei på samme kverna uansett hva folk svarer.

Anonymkode: ca71c...61a

Du må jo ha innmari lite å gjøre som henger her inne så mye🙄

Anonymkode: 1eba8...b09

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

men jeg vet ikke hva som egentlig har gjort meg syk. 
skrive ut vet jeg ikke...så utrolig mye papir! men jeg kan kanskje vise? jeg kan gi henne link.....

Anonymkode: d3262...bc3

Du trenger ikke forstå hva som har gjort deg syk, det er det dine behandlere som skal finne ut av. Det er jo noe av grunnen til at mange trenger hjelp av fagfolk - man vet ikke hvorfor man er syk, bare at man er syk. Så blir det opp til fagfolk i samarbeid med deg å finne ut av ting.

Sett deg ned og skriv en mail til behandleren, eller et brev/notat, hvor du skriver link til alle trådene du har skrevet de siste ukene/månedene.

Jeg tror det er helt avgjørende for at du skal få raskere hjelp og ikke minst riktig hjelp. For trådene viser mye bedre hva du sliter med og hvordan tankene/følelsene dine fungerer nå. Om du gjør dette, så vil det vise langt mer enn du greier å fortelle selv på mange timer.

Så sett deg ned og bare gjør det!

Anonymkode: 99cad...c7b

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger ikke forstå hva som har gjort deg syk, det er det dine behandlere som skal finne ut av. Det er jo noe av grunnen til at mange trenger hjelp av fagfolk - man vet ikke hvorfor man er syk, bare at man er syk. Så blir det opp til fagfolk i samarbeid med deg å finne ut av ting.

Sett deg ned og skriv en mail til behandleren, eller et brev/notat, hvor du skriver link til alle trådene du har skrevet de siste ukene/månedene.

Jeg tror det er helt avgjørende for at du skal få raskere hjelp og ikke minst riktig hjelp. For trådene viser mye bedre hva du sliter med og hvordan tankene/følelsene dine fungerer nå. Om du gjør dette, så vil det vise langt mer enn du greier å fortelle selv på mange timer.

Så sett deg ned og bare gjør det!

Anonymkode: 99cad...c7b

Ja, jeg skal gi henne siden. 
Men jeg tror det er diagnosen som har ødelagt drømmelivet som nesten var der og jeg bare føler meg så innmari talentløs og svak som ikke klarer å styre det vekk. Liksom sånn "du får Aspergers så du må ha et litt kjedelig liv". hele livet har jeg følt at det egentlig bare er kjedelig. jeg kan ikke ha det gøy med noen mann som sagt. 
hater at jeg ikke oppnår noen ting. har også lyst å ta opp igjen flørten for å se hvordan det kan gå, jeg har aldri gjort dette med noen. men jeg vil liksom ikke når jeg er slik som jeg er. 
Tenkt på den heldige som kan få han, fodi hun ikke er slik som meg. 
Har som sagt møtt masse mennesker i livet, men sitter bare igjen med de jeg kjenner fra bardommen. for et gørr kjedelig menneske jeg er..

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg skal gi henne siden. 
Men jeg tror det er diagnosen som har ødelagt drømmelivet som nesten var der og jeg bare føler meg så innmari talentløs og svak som ikke klarer å styre det vekk. Liksom sånn "du får Aspergers så du må ha et litt kjedelig liv". hele livet har jeg følt at det egentlig bare er kjedelig. jeg kan ikke ha det gøy med noen mann som sagt. 
hater at jeg ikke oppnår noen ting. har også lyst å ta opp igjen flørten for å se hvordan det kan gå, jeg har aldri gjort dette med noen. men jeg vil liksom ikke når jeg er slik som jeg er. 
Tenkt på den heldige som kan få han, fodi hun ikke er slik som meg. 
Har som sagt møtt masse mennesker i livet, men sitter bare igjen med de jeg kjenner fra bardommen. for et gørr kjedelig menneske jeg er..

Anonymkode: d3262...bc3

Gjør det - begynn i kveld, for det er mange tråder du har skrevet, og jo før du får gjort dette, jo tidligere kan de forstå bedre hvordan du sliter og dermed også lettere gi deg riktig behandling.

Det er få av oss som får "drømmelivet", Hi. Og de som jeg kjenner som har fått det de trodde var drømmelivet har oppdaget at også det består av hverdager, kjedelige hverdager og også store utfordringer innimellom. Det er ingen som slipper unna, selv om noen får mer enn andre av utfordringer.

Tross de utfordringene du har nå, så kan du lære deg å forholde deg til diagnosen din og det den ev. gjør med deg på en langt bedre måte enn du gjør i dag. I dag har du mange tilleggsproblemer, du er deprimert, tankene dine går i ring og med hakk i plata - dette kan du lære deg å snu, du kan få hjelp ut av depresjonen, du kan lære deg å tenke anderledes. Det er fullt mulig! Og du kan også få det til! Men da MÅ du starte med å vise dem alt du har skrevet slik at de fullt ut forstår hvor mye du sliter og hvordan tankene og følelsene dine går.  For du er tross alt så oppegående at jeg tror du fremstår på en slik måte at de ikke forstår hvor mye du faktisk sliter og hvor store utfordringene dine er med dette.

Og du, ikke lås deg i hva "drømmelivet" er - det kan vise seg at det blir noe helt, helt annet enn du i dag greier å forestille deg! Og du har masse år foran deg til å få et godt liv, selv om du nå kanskje må bruke en god del tid på å få det bra med diagnosen din og deg selv. Du har en fremtid og en god fremtid foran deg!

Men nå må du gjøre det du må for å starte den positive endringen - så sett deg ned og lag en mail eller brev med link til alle trådene du har skrevet de siste månedene! Bare start her og nå!

Anonymkode: 99cad...c7b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gjør det - begynn i kveld, for det er mange tråder du har skrevet, og jo før du får gjort dette, jo tidligere kan de forstå bedre hvordan du sliter og dermed også lettere gi deg riktig behandling.

Det er få av oss som får "drømmelivet", Hi. Og de som jeg kjenner som har fått det de trodde var drømmelivet har oppdaget at også det består av hverdager, kjedelige hverdager og også store utfordringer innimellom. Det er ingen som slipper unna, selv om noen får mer enn andre av utfordringer.

Tross de utfordringene du har nå, så kan du lære deg å forholde deg til diagnosen din og det den ev. gjør med deg på en langt bedre måte enn du gjør i dag. I dag har du mange tilleggsproblemer, du er deprimert, tankene dine går i ring og med hakk i plata - dette kan du lære deg å snu, du kan få hjelp ut av depresjonen, du kan lære deg å tenke anderledes. Det er fullt mulig! Og du kan også få det til! Men da MÅ du starte med å vise dem alt du har skrevet slik at de fullt ut forstår hvor mye du sliter og hvordan tankene og følelsene dine går.  For du er tross alt så oppegående at jeg tror du fremstår på en slik måte at de ikke forstår hvor mye du faktisk sliter og hvor store utfordringene dine er med dette.

Og du, ikke lås deg i hva "drømmelivet" er - det kan vise seg at det blir noe helt, helt annet enn du i dag greier å forestille deg! Og du har masse år foran deg til å få et godt liv, selv om du nå kanskje må bruke en god del tid på å få det bra med diagnosen din og deg selv. Du har en fremtid og en god fremtid foran deg!

Men nå må du gjøre det du må for å starte den positive endringen - så sett deg ned og lag en mail eller brev med link til alle trådene du har skrevet de siste månedene! Bare start her og nå!

Anonymkode: 99cad...c7b

jeg har ikke mailen hennes, men jeg skal møte henne på fredag. Hun kan vel linker til siden. hun har med iPad på kontoret så jeg kan google denne siden og de andre jeg har skrevet...noen av de. men stakkars dame, kan jo ikke lese absolutt ALLE trådene mine? hun har et liv hun og. Jeg må forklare henne hva slags abkode som er min.

Jeg vet at drømmelivet også byr på utfordringer. Jeg sitter ikke og ser på instababes og tenker at jeg skal være slik. jeg orker ikke å legge ut så masse bilder av meg selv. de ser så teite ut. Jeg har heller ikke interesse for flotte drinker og middager som jeg skal  flashe.

Men jeg bare føler på at jeg aldri klarer å ta selvstenidge valg. Det toppet seg etter det med mamma og han fyren. Ja, jeg har tråder fra før. jeg har heller ikke kontakten fyren. Men til tross for alderen min og hva jeg ønsker i livet så følte jeg at jeg endelig hadde møtt noen jeg kunne bli glad i. Jeg tenkte ikke at vi skulle gifte oss, få barn og stifte en familie.
Men at jeg gikk glipp av mulig sex, å det å ha noen å besøke i utlandet. Har aldri hatt det så bra i mitt liv.
Men så nevner jeg det til moren min,  jeg var tross alt voksen og tenkte at hun ville bli glad for at noe nytt hadde skjedd i livet..men så skjer det som alltid skjer fra hennes side. Hun blir mørk i stemmen og fungerer nærmest som en brems. 
Hun skremmer meg fra å fortsette med han og hun snakker han alltid bort. Og jeg lot meg overtale. 

Det er ikke han som er skyld i min psykiske sykdom. Jeg er også åpen for at det har blitt en besettelse. Men når ble det det liksom? Jeg møtte han, vi ble forelsket. men pga avstand ble det stort sett over nett. Men det føles som lysten på han steg i takt med at mamma ikke ville dette skulle skje. Hadde jeg kunnet spole tiden tilbake, så hadde jeg sagt at hun fikk finne seg i at jeg ble sammen med han, at hun måtte ta fly dit for å besøke meg. Det er hun selv som bosatte seg på et øde lite trygt sted.
Jeg ble kjent med andre kvinner som har gått for kjærligheten i utlandet og de får det til. Til og med annet kontinent. 
Ingen kulturelle kræsj som ødelegger for de isåfall. Mange jeg har møtt i utlandet er også mer positive til slike typer forhold.
Men det er da jeg analyserer: Er jeg faktisk veldig påvriket av foreldrene og bygda jeg vokse opp i? Er vi veldig konservative? 
Hvis du synes dette er interssant da, skal jeg liste opp hvorfor jeg er redd for at jeg er hjernevasket av familien
- Vi var ikke internasjonale av oss. Ferier var stort sett i Norge og en liten tur til Sverige. 
- Mamma var somregel den som holdt igjen. Syntes fort ting ble for voldsomt (var sammen med en mann en gang i tiden som finner på mer)
- Familien min er stort sett bare på hjemstedet. 
- Stedet jeg vokste opp er så trygt du kan få det.
- Jeg har hele bardommen lært at alt liksom er farlig. derfor kankje redd for folk jeg ikke kjenner.
- De mener vi på bygda vet mest.
- De er ikke rasister, men rasebevisste. 
- Føler de umuliggjør alt. 
Altså, jeg nevnte det med utlandet og en som har fulgt meg mye i oppveksten sa bare "det blir så trist for oss om du blir borte i utlandet" så sier jeg " det er bare en flytur" , "en lang flytur" sier de andre. jeg mener at nei! det er bare 3 timer! For meg er det ingenting, og jeg føler jeg er oppvokst hos verdens kjedeligste mennesker. Og de har gjort seg selv ganske hemmet, når de velger å bo på steder hvor det ikke engang er tog. så lite urbant. 

jeg er så redd for å bli som dem. Og jeg er redd for at ingenting spennende dukker opp igjen. 
Jeg føler ikke jeg får den utfordringen jeg bør ha. men så tør jeg ikke ta den heller da. Jeg har aldri i mitt liv tatt initiativ til en mann, fordi jeg aldri har turt. Men så må jeg tenke realistisk på han her...det føles ikke pent å ta kontakt dersom jeg skal oppføre meg på samme måte igjen. Jeg er ikke engang sikker på om hva intensjonen er.. jeg drar og besøker han dersom han tar kontakt og nevner det, men jeg vil ikke spørre om det selv. 
Han skrev til meg "it is hard to understand you" "I want to know you better" de første gangene han skrev. Og han har jo rett, for jeg satt med nesa i mobilen hele tiden han var rundt meg. 
Han spurte når jeg kom tilbake. og jeg kunne faktisk sagt at jeg kunne komme og besøke han, men jeg var alt for nervøs og spilte heller veldig kostbar. Svarte han ikke engang noen ganger, g det føles som jeg løy han i trynet. 
Det har naturlig nok gått måneder mellom kontakten. Han skrev til meg  i mars 2018, deretter tok han kontakt i oktober. 
Lang tråd fikk vi, for han spurte hva jeg skulle i fremtiden osv. Selv tar jeg ikke kontakt. Men hvorfor kan han gjøre det når ikke jeg kan? han spør tydeligvis ikke andre om lov til å kontakte meg. 
Jeg vet heller ikke hvor avslørende det er om jeg bare starter en uskyldig tråd.
Igjen, jeg sier ikke at han er årsaken til min psykiske sykdom, men den ødela idyllen for å si det slik, ingen klarer å forholde seg til ei som oppfører seg slik kaldt som meg. Og den besettelsen er ikke sikekrt har med han i seg selv å gjøre, men det at jeg lot mamma "bestemme". og at jeg får den  konstante følelsen av å ikke få lov å forelske meg. Føler meg nesten som i trassalderen 😕 


Det er ei annen dame jeg vet om som giftet seg der, og lever fint. 
Jeg synes det er så imponerede. men jeg aner ikke hvordan hun jobber der....

 

Anonymkode: d3262...bc3

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

jeg har ikke mailen hennes, men jeg skal møte henne på fredag. Hun kan vel linker til siden. hun har med iPad på kontoret så jeg kan google denne siden og de andre jeg har skrevet...noen av de. men stakkars dame, kan jo ikke lese absolutt ALLE trådene mine? hun har et liv hun og. Jeg må forklare henne hva slags abkode som er min.


 

Anonymkode: d3262...bc3

Noe av poenget er nettopp det å vise hvor enormt mange tråder det er du lager om dette, hvor ofte og at du ofte har tråder gående flere steder om det samme.

Slutt å finne unnskyldninger, lag en liste med link til alle trådene du har skrevet de siste månedene.

Anonymkode: 99cad...c7b