Foreldre som inviterer barna sine til andre. Arrg

[Anonym bruker]

Jeg sender melding til naboen om barnet der vil leke.. ute. I vår hage . Hvis huset er bomba og jeg ikke vil ha noen inn. 

Men de får mat og drikke ute da. 

Noen ganger svarer naboen at barnet mitt heller kan komme inn der. 

Men aldri i livet om jeg hadde presset på at barnet mitt skal inn til noen. Aldri. 

Anonymkode: bca12...01c

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sender melding til naboen om barnet der vil leke.. ute. I vår hage . Hvis huset er bomba og jeg ikke vil ha noen inn. 

Men de får mat og drikke ute da. 

Noen ganger svarer naboen at barnet mitt heller kan komme inn der. 

Men aldri i livet om jeg hadde presset på at barnet mitt skal inn til noen. Aldri. 

Anonymkode: bca12...01c

Jeg ser ikke at en melding av typen Hei, Har Anne lyst på besøk i dag? er å presse sitt barn på noen. 

Vi bor et stykke fra de nærmeste barna, så de kan ikke ringe på selv, dermed organiserer vi det på den måten. Før noen biter av meg hodet, så inviterer vi hjem hit også, minst like ofte.... 

Heldigvis kommer det samme type meldinger tilbake, så jeg tror ikke at mottakerne blir fornærmet. 

Anonymkode: 4ec0a...d47

[Anonym bruker]

ser ikke problemet

Anonymkode: 1800c...db6

[Anonym bruker]

7 timer siden, Yellow Brick Road skrev:

Og jeg tenker litt omvendt når det gjelder å invitere tilbake. Om dette ene barnet har foreldre som aldri inviterer tilbake, eller som aldri selv inviterer, så er det kanskje enda viktigere at vi sier ja. Uansett er det ikke barnets skyld at det har foreldre som ikke "gjør gjengjeld" eller som "utnytter" andre. Kjedelig og irriterende, men ikke barnets skyld. Barnet skal i alle fall ikke bli taperen, og det kan være ting som ligger bak som vi ikke kjenner til. Gode eller dårlige grunner, gode foreldre som sliter med et eller annet, eller noen kjipinger som utnytter andre for egen vinning - det er ikke barnets skyld. Hvem vet når det er meg eller mitt barn som trenger rause folk rundt oss? Og det er ingen tvil om at de aller fleste unger som vokser opp under veldig vanskelige forhold og som mot mange odds likevel klarer seg bra, har hatt et annet menneske der som har vært der for dem. Da får jeg heller bite i meg den irritasjonen.

Når det er sagt, er det helt vanlig i mine kretser å både invitere andre til seg og seg selv til andre. 

Dette!!! Eg er desverre blitt kronisk sjuk, og med relativt mange barn heime ( fekk dei før eg vart sjuk, så slepp vi den diskusjonen). I periodar har eg ikkje overskot til fleire born enn mine eigne. Då er det gull verdt at eg veit foreldre heromkring ikkje ser skeivt på meg fordi eg inviterer barnet mitt bort til andre. ( berre ein som er gammal nok til å vere på besøk åleine). Viss folk tenker som mange her ville det gått veldig utover det sosiale livet til barnet mitt. 

Anonymkode: a4681...13d

[Anonym bruker]

På 27.4.2019 den 18.37, Anonym bruker skrev:

Jeg er også lei av at andre sender sine unger til oss, de er ikke mer enn kommet inn døra før de maser om mat, is, drikke ol. Kommer gjerne om formiddagen og blir ikke hentet/etterlyst før i 19-20 tiden. Jeg er lei av å være kokk og servitør for andres unger mens jeg må sende med mine niste fordi de ikke blir tilbudt mat på besøk. Orker ikke be dem ordne mat selv, mer jobb å gjøre rent kjøkkenet etter dem enn å lage maten selv. Unger i alderen 7-10 år.

Anonymkode: f0017...12b

Høres ut som vi kanskje er naboer? Er en familie her med fire barn som sender ungene bort tidlig formiddag og ringer de hjem mellom 19 og 20. Da har ungene vært her 8-9 timer. Og selvsagt alltid sultne når de kommer. Lunsjen blir tatt her. Dritt lei. De inviterer aldri til seg. Vet å benytte seg av barnevakter. Alltid. Kan jo lure på om de ønsker å tilbringe tid med ungene i det hele tatt.

Anonymkode: a3dbe...8d3

[Anonym bruker]

På 27.4.2019 den 18.44, Anonym bruker skrev:

Ikke mitt innlegg, men man gjør jo ikke det. Gjester får mat og drikke. Også en grunn til at det er fint om invitasjonene går begge veier. Alle inviterer til seg når det passer, tenk så hyggelig det hadde vært!

Som barn hadde jeg forresten ei nabojente i klassen. Når hun hadde besøk pleide de å dra fra henne og til meg, fordi de ble sultne og der fikk de ikke mat (barn som bodde et stykke unna). Ikke veldig gøy for nabojenta.

Hi

Anonymkode: 3b245...9a9

Nei, jeg hadde sendt hjem. Da jeg var liten, satt vi på rommet imens ungen vi var på besøk hos spiste middag. 

Anonymkode: 224f6...a00

[Anonym bruker]

Prøv å se det positive i det også. Når barna leker hos dere, blir dere kjent med barnas venner også, og det kan komme godt med, særlig senere, når de blir tenåringer. 

Anonymkode: 83ef6...487

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg hadde sendt hjem. Da jeg var liten, satt vi på rommet imens ungen vi var på besøk hos spiste middag. 

Anonymkode: 224f6...a00

Det skjedde bare i ett hus da jeg vokste opp- heldigvis. Hos mamma og pappa var det full oppvartning og gøy å være på besøk. Det er nok noe av grunnen til at jeg var et populært barn som ble invitert til mange. De som ikke inviterer selv blir ikke så ofte invitert.

 

hi

Anonymkode: 3b245...9a9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Prøv å se det positive i det også. Når barna leker hos dere, blir dere kjent med barnas venner også, og det kan komme godt med, særlig senere, når de blir tenåringer. 

Anonymkode: 83ef6...487

Helt enig!!

Anonymkode: 2603c...c6d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Helt enig!!

Anonymkode: 2603c...c6d

De er jo hos oss uansett, for vi inviterer ofte. Men fint om det ikke ALLTID trenger være hos oss.

 

hi

Anonymkode: 3b245...9a9

[Anonym bruker]

På 27.4.2019 den 19.39, Anonym bruker skrev:

Som mor til et barn som i flere år ikke hadde noen venner, aldri noen som kom på besøk, ringte og inviterte eller noe som helst, er jeg må overlykkelig hver gang det ringer på døra eller noen sender melding og spør om X kan komme en tur til oss.

Anonymkode: c86c7...df2

DETTE setter ting i perspektiv!!

 

Anonymkode: 5d573...7e0

[Anonym bruker]

Jeg synes det er bare hyggelig med dem som spør om å få komme på beaøk, men jeg regner jo også med at de godtar at det ikke bestandig passer.

Jeg fikk en gang en jente på døren med sovepose i hånden. Mor hadde sakt at hun kunne overnatte. Det passet ikke så jeg ringte mor. Da hadde mor reist til byen med lillebror og kom ikke hjem før neste dag. I tillegg ville hun at barna skulle bake fordi hun hadde lovet treneren å stille med kake etter trening samme dag. Den var drøy. (Jenta måtte overnatte, men det ble ingen kake).

Anonymkode: c8b36...00c

[Anonym bruker]

Det kunne da ikke falle meg inn å velge venner til barna etter hvor gjestfrie foreldrene er. Barna kan jo være helt fantastiske venner selv om de har foreldre som ikke inviterer...

Jeg har fire barn, nå begynner de å bli litt eldre så vi foreldre styrer ikke vennebesøk lenger. Men det har jo alltid vært noen venner som alltid kommer hit og aldri inviterer tilbake, det får bare være altså.

Det er klart man ikke velger å få fire barn om man ønsker et stille og rolig hjem, her er det alltid åpent hus og heldigvis har det også blitt fulgt opp av ungene. Det å ha en gjeng tenåringer i kjellerstua er helt fantastisk synes jeg, det at jeg har kjent mange av dem siden de var ganske små gjør det bare enda bedre.

12-åringen her har en venninne som alltid kommer hit, pappaen hennes er ikke noe glad i besøk for han synes det blir så bråkete (hun er enebarn). En helt fantastisk jente, blid og omgjengelig, hyggelig på alle måter. Selvfølgelig er hun velkommen her.

Jeg synes det virker rart å bare la barn som inviterer tilbake være velkommen, man kan da ikke styre barnas vennskap sånn.

Anonymkode: 30ec4...9d3

[Anonym bruker]

Kjenner til det der, men vet at barnehage/skole her i området, anbefaler foreldre å gjøre akkurat dette for å få ungene sosialisert.

Jeg er ganske pysete , så de gangene ungene mine ville leke med noen fra barnehagen, så spurte jeg om de ville komme til oss.

Men jeg hadde en far /mor til et av de andre barna her når dem var små, de  stilte på døren min og satt ungen sin fra seg, uten å spørre om det passet engang. Vi bor på en bygd og det er langt mellom husene, så jeg kunne ikke bare ignorere ungen som stod utenfor ytterdøren vår, mens faren /moren hev seg i bilen etter å ha trykket på ringeklokka.

Etter noen ganger med dette, så tok jeg det opp med faren til ungen, så  jeg ringte og sa at de ikke bare kunne sette ungen fra seg på døra til folk og stikke av og at vi dessverre skulle bort (noe vi faktisk skulle den gang) Jeg sa at vi kjørte med en gang og at han fikk komme å hente barnet, noe han faktisk gjorde og etter dette så de ikke til vår kant engang.

Dette var faktisk en oppegående mann, utdannet psykolog, så hadde trodd bedre om han ihvertfall. Mye rare foreldre rundt omkring.

 

Anonymkode: 1cab3...700