Gråtelur fungerte - en brannfakkel

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du trenger ikke forsvare deg sånn. Det funka for dere, og det var riktig valg for dere, og nå virker det som om dere alle har det bedre! Ferdig snakket.

Anonymkode: b8903...22c

Takk. Du har selvfølgelig helt rett i det. Jeg bare synes det er leit når folk tror at dette er noe jeg har gjort fordi jeg setter meg selv før barnet mitt, når jeg føler at dette er den eneste måten jeg kan få nok overskudd og energi til barna mine.

Anonymkode: 50907...e4f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, jeg vet dette er en brannfakkel og de fleste vil konkludere med at jeg er en forferdelig mor, men jeg må fortelle det til noen, og det eneste stedet er anonymt her!

Vi har vært motstandere av «gråtekur»/CIO/Ferber, og var glad for at vi slapp det med eldste! 

 

Yngste på 9 måneder har blitt båret og bysset og kost med, ammet når hun selv vil, samsovet.

Men det gikk etterhvert på helsa vår løs. Tre siste månedene nå med Max 4 timers søvn hver natt, som var oppstykket, hun skrek til og ville ha «kosepupp» kanskje 10 ganger hver natt.

Jeg ble følelsesmessig, mentalt ustabil, gretten, grinete, utålmodig og sur. En dårlig mamma for eldste, og ikke en så god mamma for babyen heller. 

Vi prøvde veldig mye forskjellig, men ikke og ble bedre. Så leste jeg en artikkel fra 2016 om at det er vist at gråtekur IKKE fører til økt stress/kortisol og ikke fører til dårligere tilknytning eller følelsesmessige problemer. Jeg leste alle studiene som var gjort, og flere artikler. Og tenkte MASSE på det. Jeg måtte si meg enig i at å ha en mamma som faktisk får sove og er mentalt stabil er svært viktig for barna mine og tilknytningen.

Jeg la ni måneder gamle lillesøster i senga mett og god og hun hylte og jeg gråt utenfor døra. Etter fem minutter med hyling sluttet hun, og jeg hørte at hun pratet med kosedyrene sine, pludret og så sovnet hun.

Etter tre kvelder var det ikke mer skriking. Hun visste jeg ikke kom til å ta henne opp igjen så begynte å prate med kosedyrene med en gang jeg la henne. Gjennom alle de tre dagene og tiden etterpå har hun vært blid og fornøyd og harmonisk på dagtid og år hun våkner.

Hun har gått fra å våkne 10 ganger hver natt til kun 2 (da for å amme). 

Det er FANTASTISK! Jeg er et nytt menneske igjen. Glad og med overskudd og eldste sa etter et pr dager der jeg endelig hadde fått sove at jeg er verdens beste mamma.

Likevel føler jeg en enorm skam for at vi gjorde gråtekur, for jeg hadde aldri aldri trodd jeg skulle gjøre det, og sees vel på som en forferdelig mor av dere som leser dette.

Men jeg er nå overbevist om at de kanskje totalt 45 minuttene med skriking de 3 kveldene og nettene var bedre for jenta mi enn enn mamma som holdt på å falle fra hverandre og for eldste også! 

Anonymkode: 50907...e4f

Hehe jeg må le av meg sjæl. For med engang jeg begynte å leste så tenkte jeg åh Nei, ikke si at hun lot babyen ligge å grine ! Men! Så leste jeg videre , og syns det hørtes fornuftig og fint ut slik dere gjorde det 😊Så bra jobba!

Grensesetting ja... Vi har  en 2 åring som griner seg til å sove i senga våres noen ganger. Jeg er kronisk syk, så jeg orker ikke ta den kampen midt på natten. Heldigvis er far bestemt, og sier nei. Og barnet skjønner at det ikke er noe spørsmål lenger. Så grensesetting er bra 😊

Anonymkode: a73e6...34f

[Anonym bruker]

Noen ganger må man bare gjøre det man må selv om det river i hjertet!

Vi hadde også problemer med å få mini til å sove og bysset og bar i lange tider. 

Så fikk jeg omgangssyken en gang mannen var borte og da måtte baby bare gråte mens jeg satt på do - og det var det som måtte til! Han gråt vel i mindre enn 5 min, men neste kveld så la han seg uten et knyst. Jeg vil vel ikke kalle det vi gjorde for en skrikekur, men vi fant ut at han roet seg mye raskere uten oss i rommet. 

Anonymkode: 162d5...06e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hehe jeg må le av meg sjæl. For med engang jeg begynte å leste så tenkte jeg åh Nei, ikke si at hun lot babyen ligge å grine ! Men! Så leste jeg videre , og syns det hørtes fornuftig og fint ut slik dere gjorde det 😊Så bra jobba!

Grensesetting ja... Vi har  en 2 åring som griner seg til å sove i senga våres noen ganger. Jeg er kronisk syk, så jeg orker ikke ta den kampen midt på natten. Heldigvis er far bestemt, og sier nei. Og barnet skjønner at det ikke er noe spørsmål lenger. Så grensesetting er bra 😊

Anonymkode: a73e6...34f

Jeg syns faktisk at det å nekte et lite barn som våkner om natten å komme opp i sengen og tryggheten er mye verre enn å ta et bevisst valg om å hjelpe barnet med å finne roen i sengen om kvelden. 

Det er en grunn til at toåringen våkner og trenger trygghet fra mor og far og jeg har aldri noen gang nektet noen av mine fore barn å sove med oss. Blir det trangt så flytter en av oss voksne oss. 

Anonymkode: 162d5...06e

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns faktisk at det å nekte et lite barn som våkner om natten å komme opp i sengen og tryggheten er mye verre enn å ta et bevisst valg om å hjelpe barnet med å finne roen i sengen om kvelden. 

Det er en grunn til at toåringen våkner og trenger trygghet fra mor og far og jeg har aldri noen gang nektet noen av mine fore barn å sove med oss. Blir det trangt så flytter en av oss voksne oss. 

Anonymkode: 162d5...06e

Akkurat det handler om hva barnet er vant til. Vår minste ble bært tilbake til senga si etter amming, mannen klarte ikke å sove når hun lå der. Hun ble dermed ikke vant til å sove med oss, men ble vant til å sove alene i senga si. Han sier også nå når vi snakket om det at hun ble bært tilbake også når hun ble større og kom inn til oss, jeg har sannsynligvis sovet meg gjennom dette, for jeg kan rett og slett ikke huske at hun noen gang kom inn til oss. Etter hun ble 2-3 år har hun i allefall sovet natta gjennom i egen seng hver eneste natt.

Anonymkode: c7c07...ad7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en 9 mnd gammel baby som kun sovner ved min side. Han sover så lett at han våkner bare jeg legger armen under dyna. Jeg har prøvd å legge han i egen seng. Men jeg klarer ikke å høre at han hylskriker. Derfor legger jeg meg med han. Dere rister sikkert på hodet for det? Men jeg har verdens tryggeste og blideste unge ☺️ Storebror var lik og han sover nå i egen seng. Skulle gitt mye for å få en kveld til å puste ut og bare være meg. Men vet at det er en tid for alt. 

Anonymkode: 53339...fa5

Ikke særlig trygg om han ikke klarer å sove uten mamma altså. 

Anonymkode: 9f88b...7c9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ikke særlig trygg om han ikke klarer å sove uten mamma altså. 

Anonymkode: 9f88b...7c9

Åh hold munn. Sånn er babyer!

Anonymkode: 0b81d...e70

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hehe jeg må le av meg sjæl. For med engang jeg begynte å leste så tenkte jeg åh Nei, ikke si at hun lot babyen ligge å grine ! Men! Så leste jeg videre , og syns det hørtes fornuftig og fint ut slik dere gjorde det 😊

Grensesetting ja... Vi har  en 2 åring som griner seg til å sove i senga våres noen ganger. Jeg er kronisk syk, så jeg orker ikke ta den kampen midt på natten. Heldigvis er far bestemt, og sier nei. Og barnet skjønner at det ikke er noe spørsmål lenger. Så grensesetting er bra 😊

Anonymkode: a73e6...34f

Det der er ikke grensesetting men omsorgsvikt. En liten to åring gråter og søker trygghet og kos og dere nekter han det. Hva er galt med å ha barnet i senga egentlig? 

 

Anonymkode: 3b028...9a2

[Hjertefru]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gud bedre. Ja at dere ikke skammer dere over å ha ødelagt barnet deres. Hun hadde sikkert vært helt normal hvis ikke dere hadde ødelagt henne!

Anonymkode: 5130d...3f2

Hahaha....! For en konklusjon (hvis det ikke er sarkasme). 

Om det er gråting eller ikke som har skapt disse milde angstplagene vet ingen. Det som er sikkert er at vi alle vokser opp under mer eller mindre optimale forhold. Er det ikke «gråtekur» så er det noe annet. Alle er «skadet» på et eller annet vis. Det er helt normalt.  Det er ingen barn som har en helt perfekt oppvekst. Hva med mine tvillinger? De er sikkert kjempeskadd psykisk. Fordi jeg måtte la tvilling 1 gråte mens jeg tok meg av tvilling 2...

Kvalifiserer egentlig å la barnet gråte i Max 5 min til å kalle det gråtekur? Hadde skjønt det hvis det dreide seg om 1/2 time....

Har opplevd eksakt det samme som hi med min 5- åring når han var 9 mnd. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Hjertefru skrev:

Hahaha....! For en konklusjon (hvis det ikke er sarkasme). 

Om det er gråting eller ikke som har skapt disse milde angstplagene vet ingen. Det som er sikkert er at vi alle vokser opp under mer eller mindre optimale forhold. Er det ikke «gråtekur» så er det noe annet. Alle er «skadet» på et eller annet vis. Det er helt normalt.  Det er ingen barn som har en helt perfekt oppvekst. Hva med mine tvillinger? De er sikkert kjempeskadd psykisk. Fordi jeg måtte la tvilling 1 gråte mens jeg tok meg av tvilling 2...

Kvalifiserer egentlig å la barnet gråte i Max 5 min til å kalle det gråtekur? Hadde skjønt det hvis det dreide seg om 1/2 time....

Har opplevd eksakt det samme som hi med min 5- åring når han var 9 mnd. 

Jeg bare tulla🤪

Anonymkode: 5130d...3f2

[Hjertefru]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg bare tulla🤪

Anonymkode: 5130d...3f2

Jeg forsto det etter at jeg så en av de andre kommentarene dine 😅😉

 

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Hjertefru skrev:

Jeg forsto det etter at jeg så en av de andre kommentarene dine 😅😉

 

🤗

Anonymkode: 5130d...3f2

[Pobie]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette har du bare så lite greie på...

Gråt er en babys aller siste utvei til å si hva det trenger, de som leser babyens språk og behov godt opplever sjelden gråt. Jeg ble sjokkert når jeg fikk baby for trodde den skulle gråte masse som jeg hører andre sier, men den trengte jo ikke det. Merket jo fort hva den ville utifra kroppsspråk og lyder. Det samme gjaldt alle tre barna. 

Når en baby gråter er den desperat, da har den prøvd alt og må ty til siste utvei, så å si at babyer ikke er skadelig utifra din synsing er jo horribelt!

Anonymkode: d3b42...7f5

Og noen babyer sutrer og gråter masse fordi ikke alle babyer er like. Og noen familier har mer enn et barn der man ikke konstant kan gå rundt og lese babyen slik at den ikke lager lyd. 

Hyggelig at du hadde en enkel baby. Men ikke tro at din erfaring dermed gjelder alle babyer. 

[Anonym bruker]

Det vi kan konkludere med: enhver familie gjør det som passer de best, det finnes ingen oppskrift på hverken baby, barn eller oppdragelse.

Anonymkode: ee71b...4c4

[Pobie]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun er kjent for å komme med horrible baby/småbarnstips, så ville ikke vært for glad altså

Anonymkode: d3b42...7f5

Haha, nå må du nesten komme med noen eksempler altså 😂

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har generelt noen helt vanvittige holdninger til barn og graviditet. 

Jo, det er skadelig. Vi stammer fra dyreverdenen, og babyer aner ikke hvilken århundre det er eller hvilken verden barnet lever i. Det eneste barnet vet er 1: Jeg er hjelpeløs 2) Jeg har en flokk som passer på meg

Når man lar en baby skrike seg i søvn, så utløses det en ren alarm i kroppen til babyen. Barnet fylles med stresshormon (kortisol), av den enkle grunn at instinktene nå forteller barnet at «Du er alene». I dyreverden er det likestilt med «Du vil bli spist av rovdyr». 

En baby har INGEN forståelse av «mine foreldre er i stuen». En baby aner ikke hva en stue er. Eller et hus for den slags skyld. En baby forholder seg til det den kan se og føle. Og en baby trenger trygghet og nærhet, ikke «selvstendighets-trening» i en alder av få mnd. 

Skrikekur er ikke annet enn en lett løsning for late foreldre som er mer opptatt av egne behov enn barnets trygghet. Og før du vil påstå at jeg ikke har kjent på desperasjonen: Mitt ene barn sov ikke natten igjennom før han var 3,5 år. Han hadde store søvnvansker. Vi involverte selvfølgelig både helsesøster og lege, og gjorde alt vi kunne, men å la ham skrike som baby var aldri aktuelt. 

Anonymkode: 0b81d...e70

I såfall er det jo veldig rart at de fleste babyer slår seg til ro etter to minutter med litt gråt. Hvis de instinktivt og hormonelt er i full alarmberedskap. Det du skriver er bare tull!

Mitt barn ble bysset i søvn til hun ble så tung at jeg ikke klarte å bysse mer. Mett og trygg og tørr og fornøyd. Likevel gråt hun som en fortapt sjømann i nøyaktig to minutter før hun sovnet uansett hvor mye jeg bar.. Når jeg skjønte at hennes «innsovingsmønster» besto i å hyle i to minutter, enten jeg bærte og sang, eller la henne rett ned,  valgte jeg selvfølgelig det siste. Jeg hadde betennelse i begge armene og i skuldre og nakke. Hun tok definitivt ikke skade av å gråte litt før hun sovnet. Uansett hadde jeg prøvd «alle triks i boka» for å unngå gråt. Men ingenting hjalp. For hun trengte å gråte! Og da sov hun godt etterpå. 

Anonymkode: 77b45...30f

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

I såfall er det jo veldig rart at de fleste babyer slår seg til ro etter to minutter med litt gråt. Hvis de instinktivt og hormonelt er i full alarmberedskap. Det du skriver er bare tull!

Mitt barn ble bysset i søvn til hun ble så tung at jeg ikke klarte å bysse mer. Mett og trygg og tørr og fornøyd. Likevel gråt hun som en fortapt sjømann i nøyaktig to minutter før hun sovnet uansett hvor mye jeg bar.. Når jeg skjønte at hennes «innsovingsmønster» besto i å hyle i to minutter, enten jeg bærte og sang, eller la henne rett ned,  valgte jeg selvfølgelig det siste. Jeg hadde betennelse i begge armene og i skuldre og nakke. Hun tok definitivt ikke skade av å gråte litt før hun sovnet. Uansett hadde jeg prøvd «alle triks i boka» for å unngå gråt. Men ingenting hjalp. For hun trengte å gråte! Og da sov hun godt etterpå. 

Anonymkode: 77b45...30f

De sovner fordi de er utslitt, men ikke fordi de er trygge eller beroliget. Kroppen er full av stress. Det er helt unaturlig å gjøre slikt

Anonymkode: 0b81d...e70

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De sovner fordi de er utslitt, men ikke fordi de er trygge eller beroliget. Kroppen er full av stress. Det er helt unaturlig å gjøre slikt

Anonymkode: 0b81d...e70

De sovner ikke utslitte etter 2 min gråting altså. Da tror hev ikke du vet mye om babyer. Vår ene gråt uansett om vi holdt, bysset, satt, gikk. You name it. Hun vrælte i 7-8 mnd avbrutt av 1-2 t søvn. 

Anonymkode: 5130d...3f2

[Anonym bruker]

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Huff, jeg vet dette er en brannfakkel og de fleste vil konkludere med at jeg er en forferdelig mor, men jeg må fortelle det til noen, og det eneste stedet er anonymt her!

Vi har vært motstandere av «gråtekur»/CIO/Ferber, og var glad for at vi slapp det med eldste! 

 

Yngste på 9 måneder har blitt båret og bysset og kost med, ammet når hun selv vil, samsovet.

Men det gikk etterhvert på helsa vår løs. Tre siste månedene nå med Max 4 timers søvn hver natt, som var oppstykket, hun skrek til og ville ha «kosepupp» kanskje 10 ganger hver natt.

Jeg ble følelsesmessig, mentalt ustabil, gretten, grinete, utålmodig og sur. En dårlig mamma for eldste, og ikke en så god mamma for babyen heller. 

Vi prøvde veldig mye forskjellig, men ikke og ble bedre. Så leste jeg en artikkel fra 2016 om at det er vist at gråtekur IKKE fører til økt stress/kortisol og ikke fører til dårligere tilknytning eller følelsesmessige problemer. Jeg leste alle studiene som var gjort, og flere artikler. Og tenkte MASSE på det. Jeg måtte si meg enig i at å ha en mamma som faktisk får sove og er mentalt stabil er svært viktig for barna mine og tilknytningen.

Jeg la ni måneder gamle lillesøster i senga mett og god og hun hylte og jeg gråt utenfor døra. Etter fem minutter med hyling sluttet hun, og jeg hørte at hun pratet med kosedyrene sine, pludret og så sovnet hun.

Etter tre kvelder var det ikke mer skriking. Hun visste jeg ikke kom til å ta henne opp igjen så begynte å prate med kosedyrene med en gang jeg la henne. Gjennom alle de tre dagene og tiden etterpå har hun vært blid og fornøyd og harmonisk på dagtid og år hun våkner.

Hun har gått fra å våkne 10 ganger hver natt til kun 2 (da for å amme). 

Det er FANTASTISK! Jeg er et nytt menneske igjen. Glad og med overskudd og eldste sa etter et pr dager der jeg endelig hadde fått sove at jeg er verdens beste mamma.

Likevel føler jeg en enorm skam for at vi gjorde gråtekur, for jeg hadde aldri aldri trodd jeg skulle gjøre det, og sees vel på som en forferdelig mor av dere som leser dette.

Men jeg er nå overbevist om at de kanskje totalt 45 minuttene med skriking de 3 kveldene og nettene var bedre for jenta mi enn enn mamma som holdt på å falle fra hverandre og for eldste også! 

Anonymkode: 50907...e4f

Hva i all verden får deg til å tro at det du skriver er en brannfakkel? Det er da skrever 1000 ganger før?

Anonymkode: 66278...b7f

[Anonym bruker]

11 timer siden, Pobie skrev:

Og noen babyer sutrer og gråter masse fordi ikke alle babyer er like. Og noen familier har mer enn et barn der man ikke konstant kan gå rundt og lese babyen slik at den ikke lager lyd. 

Hyggelig at du hadde en enkel baby. Men ikke tro at din erfaring dermed gjelder alle babyer. 

Jeg sa det gjaldt alle mine tre babyer som også kom tett. Så jo, fint mulig å lese dem likevel, det er enkelt om man bare prøver. Gråter og sutrer de har de jo et behov som må dekkes, magevondt, ørevondt, reflux, låsning osv og da må man jo finne ut av det. Min første hadde låsninger i nakken, nr to hadde stille reflux. Hadde vi ikke prøvd å finne ut av det når de «klaget» hadde de fort kunne blitt babyer som lå og skrek og sutret slik du beskrev, nettopp fordi de var plaget med noe.

Noen søker rett og slett trygghet og nærhet.

Anonymkode: d3b42...7f5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sa det gjaldt alle mine tre babyer som også kom tett. Så jo, fint mulig å lese dem likevel, det er enkelt om man bare prøver. Gråter og sutrer de har de jo et behov som må dekkes, magevondt, ørevondt, reflux, låsning osv og da må man jo finne ut av det. Min første hadde låsninger i nakken, nr to hadde stille reflux. Hadde vi ikke prøvd å finne ut av det når de «klaget» hadde de fort kunne blitt babyer som lå og skrek og sutret slik du beskrev, nettopp fordi de var plaget med noe.

Noen søker rett og slett trygghet og nærhet.

Anonymkode: d3b42...7f5

Og noen skriker mer enn andre. Min hadde hverken refluks, låsninger ( stort sett en motediagnose så kiropraktorer kan tjene penger),  ørevondt eller magevondt. Hun fikk masse kos og nærhet og nok mat ( selvbetjening døgnet rundt). Så neida det er ikke noe galt med alle barn som er misfornøyde eller gråter. 

Anonymkode: 5130d...3f2

[Anonym bruker]

Du må bare ignorere de hysteriske mødrene. Det er forskjell på å la barna ligge alene og gråte i timesvis og la de skrike litt et par kvelder mens de får regelmessig trøst. 

Jeg har tre barn og har lært at alle barn og alle familier er forskjellige. Jeg har også lært at det ikke finnes én fasit og at man ikke skal dømme andre mødre som gjør sitt beste for familien sin. 

Anonymkode: f9857...c71

[Anonym bruker]

På 5.4.2019 den 11.21, Anonym bruker skrev:

Dette har du bare så lite greie på...

Gråt er en babys aller siste utvei til å si hva det trenger, de som leser babyens språk og behov godt opplever sjelden gråt. Jeg ble sjokkert når jeg fikk baby for trodde den skulle gråte masse som jeg hører andre sier, men den trengte jo ikke det. Merket jo fort hva den ville utifra kroppsspråk og lyder. Det samme gjaldt alle tre barna. 

Når en baby gråter er den desperat, da har den prøvd alt og må ty til siste utvei, så å si at babyer ikke er skadelig utifra din synsing er jo horribelt!

Anonymkode: d3b42...7f5

Feil. Jeg har tre barn. Den første gråt når han var sulten og det var hver tredje time om natten. Den andre var en sovebaby rett og slett som likte å sove mer enn å spise. Sov da fra kl20 til kl 12 neste dag. Tredjemann liker å gjøre ting han ikke har lov til. Det hjelper lite å si nei og frustrasjon øker. Ja han gråter og det er helt greit. Han må lære seg de sosiale kodene feks han får ikkelov til å velte TV. 

Anonymkode: e9deb...35f

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Feil. Jeg har tre barn. Den første gråt når han var sulten og det var hver tredje time om natten. Den andre var en sovebaby rett og slett som likte å sove mer enn å spise. Sov da fra kl20 til kl 12 neste dag. Tredjemann liker å gjøre ting han ikke har lov til. Det hjelper lite å si nei og frustrasjon øker. Ja han gråter og det er helt greit. Han må lære seg de sosiale kodene feks han får ikkelov til å velte TV. 

Anonymkode: e9deb...35f

Det er forskjell på et barn som gråter i trassalder, og en baby som gråter seg i søvn. 

Hilsen en annen anonym

Anonymkode: 0b81d...e70

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og noen skriker mer enn andre. Min hadde hverken refluks, låsninger ( stort sett en motediagnose så kiropraktorer kan tjene penger),  ørevondt eller magevondt. Hun fikk masse kos og nærhet og nok mat ( selvbetjening døgnet rundt). Så neida det er ikke noe galt med alle barn som er misfornøyde eller gråter. 

Anonymkode: 5130d...3f2

Oisann, motediagnose faktisk😂 Hervar det noen med lite peiling. Vi var hos manuellterapeut og etter første behandling var han allerede mye bedre. Trengte kun to så var han smertefri. Han hadde en tøff fødsel og det er vanlig med låsninger. Men det finnes jo utrolig og tragisk nok fortsatt slike som deg (og svigermor) som mener unger har bra av å ligge å gråte, helst for seg selv. Og skjønner ikke at det faktisk feiler barna noe om de stadig gråter. 

Hvordan vet du at det ikke var noe galt med din? Tviler på at du sjekket siden du mener slike ting er noe tull? Du tror en baby bare gråter på trass og for å lage støy? Gråt er språket deres, og de «snakker» ikke bare for å snakke når de er så små. Da er det babling de begynner med. Sikkert mange babyer som har slik mor som deg og bare må gråte fordi det er jo det babyer gjør liksom🙄😳

Anonymkode: d3b42...7f5