Barneoppdragelse Slitsom samboer eller er det bare meg?

[Madonna10]

Tenker bare å dele litt fra min hverdag her inne for å få litt objektive meninger. 

Jeg og samboer har ett felles barn på 5 år som er ekstremt aktiv og har veldig lav konsentrasjon.

Jeg føler at min samboer takler henne dårlig.  Han er VELDIG streng, på grensen til dominant. Hun får mer kjeft enn ros. Hun får kjeft/tilsnakk med streng tone om hun f eks ikke er raskt nok ferdig på toalettet, med kveldsstell ol. Ved matbordet er det konstant masing om å spise, det er ikke snakk om å snakke om dagen i bhg’en for eksempel, for da spiser hun for sakte. (Hun spiser ikke dårlig, men mister lett fokus) 

Når han gir henne konsekvenser for en ting holder det ikke med en ting (som f eks lørdagsgodt eller pad) men han tar gjerne alle tingene samtidig!

I det siste har jeg lagt merke til at hun hører dårlig på han (noe som gjør han kjempefrustrert og mer sint), men hun hører på meg. Jeg er veldig konsekvent i min oppdragelse, MEN med en helt annen fremtoning enn far.

I tillegg til dette kommer også far til meg og «sladrer» på alt datteren vår gjør og ikke gjør, noe jeg syns er fryktelig slitsomt. Når hun f eks sitter på toalettet, kan han sitte i trappa utenfor og kommentere noe som: «at det går an å bruke så lang tid» og «dette er bare for å drøye tiden» 

Dersom de har vært på en eller annen aktivitet får jeg aldri høre hvor mye de har kost seg, men alltid hvor vanskelig hun har vært, sutrete, svart han osv- og dette mens hun hører det.

 

Nå har jeg ikke fått med meg alt, men kan heller utfylle mer etterhvert.

Er det bare meg eller syns dere dette høres slitsomt ut?

[Anonym bruker]

Far bør tas med på familievernkontoret øyeblikkelig å bli opplært i hvordan man skal være en god forelder. Jeg vil faktisk gå så langt å si at han mishandler henne psykisk. Trykker henne ned i gjørma, hun er aldri god til noe og gjør alt feil. 

Det er ikke rart hun ikke oppfører seg med han, for uansett hva hun gjør vanker det kjeft og negativ stemning.

Hvis han ikke skjerper seg snarest har han ikke noe å gjøre i nærheten av henne!

Anonymkode: acfe8...adc

[Anonym bruker]

Slitsom? Det er helt på grensen, om ikke over, til psykisk mishandling. 

Tenk selv om alt du gjorde i løpet av en dag blir kommentert og kritisert? Dette MÅ du ta tak i øyeblikkelig. Han mobber sitt eget barn. 

Anonymkode: b8575...ac1

[LeTwinsA]

Ååå herregud, nå fikk jeg helt vondt inni meg. Stakkars unge..........

[Anonym bruker]

Dette er psykisk overgrep! Uten tvil! 

Et 5 år gammelt barn bruker lang tid på ting, uansett! Og hvis hun i tillegg mister lett fokus, tar det ennå lengre tid! Hvis det skaper problem for henne, må dere øve med henne på å holde fokus. Kjefting og masing er ikke veien å gå!!!! 

Husk: for hver negative ting som skjer, må det ti positive for å balansere det ut! Derfor er det viktig å velge sine kamper!

Snakk med familievernkontoret!!

Anonymkode: a72fc...57a

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Madonna10 skrev:

Tenker bare å dele litt fra min hverdag her inne for å få litt objektive meninger. 

Jeg og samboer har ett felles barn på 5 år som er ekstremt aktiv og har veldig lav konsentrasjon.

Jeg føler at min samboer takler henne dårlig.  Han er VELDIG streng, på grensen til dominant. Hun får mer kjeft enn ros. Hun får kjeft/tilsnakk med streng tone om hun f eks ikke er raskt nok ferdig på toalettet, med kveldsstell ol. Ved matbordet er det konstant masing om å spise, det er ikke snakk om å snakke om dagen i bhg’en for eksempel, for da spiser hun for sakte. (Hun spiser ikke dårlig, men mister lett fokus) 

Når han gir henne konsekvenser for en ting holder det ikke med en ting (som f eks lørdagsgodt eller pad) men han tar gjerne alle tingene samtidig!

I det siste har jeg lagt merke til at hun hører dårlig på han (noe som gjør han kjempefrustrert og mer sint), men hun hører på meg. Jeg er veldig konsekvent i min oppdragelse, MEN med en helt annen fremtoning enn far.

I tillegg til dette kommer også far til meg og «sladrer» på alt datteren vår gjør og ikke gjør, noe jeg syns er fryktelig slitsomt. Når hun f eks sitter på toalettet, kan han sitte i trappa utenfor og kommentere noe som: «at det går an å bruke så lang tid» og «dette er bare for å drøye tiden» 

Dersom de har vært på en eller annen aktivitet får jeg aldri høre hvor mye de har kost seg, men alltid hvor vanskelig hun har vært, sutrete, svart han osv- og dette mens hun hører det.

 

Nå har jeg ikke fått med meg alt, men kan heller utfylle mer etterhvert.

Er det bare meg eller syns dere dette høres slitsomt ut?

Ikke bare slitsomt, men slemt! 

Og totalt kontraproduktivt. Hvis hun aldri får annet enn kjeft, hvorfor skal hun gidde å prøve å tilfredsstille ham overhodet?

Han trenger et grundig foreldrekurs. Den tilnærmingen han har, med å tillegge henne onde hensikter, det er ikke riktig klokt.

[Anonym bruker]

Etter mitt syn bør du forlate ham. Dette er ikke bra for barnet ditt. Man kan ikke vokse opp med noen i familien som har en sånn innstilling til en, uten å ta skade av det. Her snakker jeg av erfaring. Jeg tviler på at familievernkontoret/terapi vil kunne være tilstrekkelig til å bøte på det som egentlig er problemet her: Han liker ikke egentlig datteren din/finner hele tiden feil ved henne/han klarer ikke å oppføre seg mot barn. Hun er bare fem år. Hun bør møtes med kjærlighet og tålmodighet. Dette er skadelig for henne.

Anonymkode: 4ecbb...3d0

[Anonym bruker]

Jeg vokste oppsom din datter, har aldri fått ros og løft hjemme, kun høre hva jeg gjorde galt eller kunne gjøre bedre. Var bare en av mine foreldre som holdt på slik, akkurat som hos dere, men det er det negative som dominerte og det eneste jeg i praksis hørte.

Nå er jeg voksen, har angst  og ingen utannelse da jeg aldri har trodd jeg kan klare noe som helst av høyre utdanning....

Anonymkode: 37b8c...3e2

[Madonna10]

Jeg har prøvd utallige ganger om at han skal kjefte mindre, men det virker ikke som han skjønner hva jeg mener. Får bare svar om at han «ikke kan noe for at han har dyp/mørk stemme. Det er ikke stemmen, men tonefallet du må endre sier jeg, men det skjer ikke stort.

Jeg har foreslått flere foreldrekurs, men det er uaktuelt.

jeg vurdere nå sterkt å forlate han, rett og slett pga måten han behandler datteren på.

Jeg syns også det er utrolig slitsomt med alt dette «maset» hans!

[Madonna10]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vokste oppsom din datter, har aldri fått ros og løft hjemme, kun høre hva jeg gjorde galt eller kunne gjøre bedre. Var bare en av mine foreldre som holdt på slik, akkurat som hos dere, men det er det negative som dominerte og det eneste jeg i praksis hørte.

Nå er jeg voksen, har angst  og ingen utannelse da jeg aldri har trodd jeg kan klare noe som helst av høyre utdanning....

Anonymkode: 37b8c...3e2

Det er litt sånn samboeren min er og... Har hatt en streng oppvekst. Han har ikke angst, men utrolig dårlig selvtillit.

Han klarer ingenting selv, det er jeg som gjør alt!

[Anonym bruker]

Stakkars unge! Fikk helt vondt av å lese dette, du må beskytte datteren din. For meg ville det vært UAKTUELT at noen snakket sånn til/om min datter, spesielt når hun hører på. Helt uaktuelt. Om det så er far eller en tilfeldig, min jobb er å beskytte barna mine.

Dersom hun sliter med konsentrasjon fra før hjelper ikke det uansett ikke å mase og kjefte. Det eneste han oppnår er at hun får ødelagt selvbildet, dårlig selvtillit og selvfølelse.

Han er helt på jordet når det gjelder oppdragelse og hun kommer til å bruke hele livet sitt på å finne menn som behandler henne dårlig fordi hun er vant til det fra sin egen far.

I kveld skal far be om grundig tilgivelse for sin oppførsel og love å aldri snakke sånn til eller om henne noen gang igjen. Han skal fortelle at han har feilet i oppdragelsen og skal søke hjelp for at de skal få det bedre sammen og at det ikke er hennes skyld Også skal han fortelle henne hvor fantastisk hun er og hvor glad og stolt han er av henne og for at hun er akkurat den hun er. Så skal han holde det han har lovet. 

Anonymkode: f13ac...802

[skinnfilla]

Stakkars liten🥺 

han må virkelig holde kjeften sin! 

Hvorfor i alle dager sitter han k trappa og klager når hun er på do? Det er jo helt sykt ! 

Han må få noe hjelp og veiledning før det går helt galt.

Jenta kan jo umulig ha det greit med en tidstyrann hengende over å mase om mat og hvor treg hun er. 

[Anonym bruker]

Åy åy åy åy. Dette er ikke bra en plass, han MÅ stoppe nå med en eneste gang. Her må du tenke på hva som er best for datteren din. Barnefar er syk og trenger virkelig hjelp. Du i det minste bør snakke med noen som har med dette å gjøre og få råd og info om hva du kan gjøre og viss ikke dette hjelper så må du faktisk reise fra han og få barnet 100 % hos deg. Evt få hjelp av advokat viss han nekter deg 100%. Dette gjelder din datters fremtid. 

Anonymkode: 271da...299

[Anonym bruker]

Trolig sosialt betinget. Han ble oppdratt sånn og så gjør han det samme fordi han kjenner ikke et annet oppdragelse enn det. Om du noen gang får ham med til fvk så prøv å finne ut om det er ett pattern fra barndommen. Alle oss har noe slikt. Vi oppdrar barna våre slik vi ble oppdratt,mer eller mindre. Sånne hverdagslige ting. Det er helt greit så lenge det er normale ting vi snakker om (kle på sg spise ved bordet, ikke stjel, måten vi reagerer på i sinne). Det du beskriver,må forandres på.

Min mann er litt sånn, kjefter på barna, "jager" dem når han er sint, gjør narr osv. Han sitter ikke dog utenfor dodøra. Jeg er lei av å stå midt i mellom og vi er pr i dag separert. Det jeg har funnet ut,er at faren hans var sånn. Han faktisk tror at det er oppragelse. Problemet er at han ikke ser seg selv hvordan det ser ut. For ham er det normalt å reagere med sinne. Det er slik han levde livet sitt med foreldrene hans. Jeg er lei. Jeg vil ikke prøve å forandre ham mer. Vet heller ikke hvordan få ham til å innse at ham gjør feil at det er dårlig oppdragelse.

Anonymkode: da29f...ffa

[Gjest Antarctica]

6 timer siden, Madonna10 skrev:

 Får bare svar om at han «ikke kan noe for at han har dyp/mørk stemme. Det er ikke stemmen, men tonefallet du må endre sier jeg, men det skjer ikke stort.

 

Kanskje det ikke bare er tonefallet heller, men de setningene han formulerer og de tingene han velger å si.

Syns du skal informere ham om at foreldrekurs ikke er "uaktuelt" mer, men at det er hans eneste håp nå. At han ikke lenger kommer til å være del av en familie hvis han ikke aksepterer å gå på kurs og å endre seg selv diametralt.

[Mostly Harmless]

7 timer siden, Madonna10 skrev:

Jeg har prøvd utallige ganger om at han skal kjefte mindre, men det virker ikke som han skjønner hva jeg mener. Får bare svar om at han «ikke kan noe for at han har dyp/mørk stemme. Det er ikke stemmen, men tonefallet du må endre sier jeg, men det skjer ikke stort.

Jeg har foreslått flere foreldrekurs, men det er uaktuelt.

jeg vurdere nå sterkt å forlate han, rett og slett pga måten han behandler datteren på.

Jeg syns også det er utrolig slitsomt med alt dette «maset» hans!

Jeg tenker det verken er stemmen eller tonefallet i seg selv, men at han har en grunnleggende negativ holdning til jenta. Hvis man skal være en god forelder, er minstekravet at man ser på barnet med velvilje. Her høres det ut som han leter etter feil, og at han egentlig synes hele jenta er irriterende uansett hva hun gjør.

Det gjør noe med et barn å oppleve seg mislikt av en omsorgsperson. Jeg tror han kommer til å skade henne om han ikke får hjelp til en grundig snuoperasjon eller hun skjermes fra ham. 

[tante grusom master of law]

Dette er psykisk mishandling av et lite barn. Det han gjør kan få store konsekvenser for jenta i fremtoden. Jeg snakker av erfaring. 

Du må redde henne fra dette omgående, slik at du kanskje kan forhindre de verste følgene. Synes utrolig synd på jenta di!! 

[Anonym bruker]

Du må ikke la den kjære ungen din bli ødelagt av dette. Kom deg vekk så fort som mulig. Tenk å få kritikk hele dagen.. det gjør så utrolig vondt... Hun vil aldri bli god nok i hans øyne. Betinget kjærlighet er det verste man kan kreve av et barn. Han skal elske henne ubetinget og fortelle henne at hun er god nok som hun er hver eneste dag. 

Anonymkode: 2143b...87f

[Anonym bruker]

Skaff beviser før du går fra han!!! Film, videoopptak, bilder osv.. Det trenger du for å holde han unna datteren din i fremtiden. 

Av egen erfaring er det han gjør skremmende for et barn. Til slutt blir man likegyldig og lar bare ting skje. Hun får ikke et naturlig forhold til egne følelser eller hvordan hun skal håndtere de. Dette MÅ du stoppe, før du ender opp med ei datter som

*aldri sier sin egen mening, bare det hun tror du vil høre

*ikke har et snev av selvtillit

*sliter med venner fordi hun har underutviklet følelsregister

*vil oppdra egne barn på samme måte. 

Anonymkode: c6da0...c8a

[MerraSomGår]

Støtter alle her som svarer deg her, hi. Dette ødelegger et lite barn. 

Han trenger å lære seg hvordan man behandler andre. Ville han behandlet andre voksne på denne måten? Venner? Familie? Deres datter er et menneske på lik linje med alle andre mennesker og fortjener å bli behandlet med respekt. Og siden hun er liten trenger hun å bli beskyttet mot mennesker som behandler henne dårlig. 

[Anonym bruker]

Stakkar lita..... Dette var vondt å lese. ❤️

Anonymkode: e58f0...a3a

[Madonna10]

Takk for alle svar! Jeg fikk jo bekrefta det jeg selv tenker😢

[Anonym bruker]

1 time siden, Madonna10 skrev:

Takk for alle svar! Jeg fikk jo bekrefta det jeg selv tenker😢

Lykke til med alt du har foran deg ❤️

Anonymkode: c6da0...c8a

[Anonym bruker]

Slitsomt? SKADELIG!!

Anonymkode: edf41...bdf

[Anonym bruker]

Eh ... For en forferdelig fyr ! Får helt vondt av å lese dette.. orket ikke lese alt. Her gjør han MYE feil 😖 Dette er faktisk barnemishandling !Lykke til.. Barnet ditt kommer til å ende opp med mange problemer. Uff. Få skikk på mannen din, ikke barnet som høres helt normal ut. 

Anonymkode: 85c3c...4cb