Han nekter dåp.

[Anonym bruker]

Forstår han godt. Vi døpte, men kun for at barna ikke skal føle seg utenfor. Nå er eldste konfirmert, men ingen av oss er kristelige. Her vi bor konfirmeres nesten alle, men svært få er aktiv troende. Bare en koselig tradisjon.

Anonymkode: 5d4db...08f

[Anonym bruker]

Jeg ble presset av far og svigerfamilie til å godta barnedåp ved første barn. Da barn nummer to kom, var jeg tydelig på at barnedåp var uaktuelt! Det er slik at negasjonen må bestemme dersom en vil og en vil ikke. For det er et aktivt valg å døpe. 

Dåp er ikke "en koselig tradisjon" for meg. Tvert i mot er det et grotesk rituale hvor et barn skal renses for den menneskelige synd for deretter å kunne bli en del av et trossamfunn jeg overhode ikke identifiserer meg med. Jeg har også vært i min siste barnedåp. Kommer gjerne på kaffe og kaker, med gave, men ritualet i seg selv byr meg så i mot at det står jeg over.

jeg forstår det slik at far sier han er redd for kirkebygget (?), og sier dette årsaken til st han ikke vil døpe ungen. Det er merkelig, og høres ikke ut som sannheten. Kan det være at han har fått aversjon til kristendommen? Tror dere trenger å snakke sammen. Jeg hadde ALDRI presset gjennom en dåp dersom barnets andre foreldre ikke ville det. 

Anonymkode: 4bc6a...565

[Yellow Brick Road]

Dersom det har blitt så traumatisk for far, så synes jeg det er helt greitt å finne opp en unnskyldning som gjør at han ikke trenger å gå i kirka, men kommer til festen. Ellers så kan han få akutt hodepine og måtte ta et par tabletter og gå å legge seg, sånn at han klarer å komme til festen. Hvite løgner er lov i de fleste sammenhenger. 

Klart far kan gro seg noen baller og gå i kirka, men hva da om han bryter sammen og ikke klarer det? Da er det mye bedre å finne på noe annet. Og hvem vet, kanskje han klarer å møte opp likevel, og så kan han heller gå ut for å få litt luft om "hodepinen" dukker opp igjen. 

Far kan selvfølgelig også gro seg noen baller og fortelle slekta hvorfor han ikke orker å gå i kirka, men det er jo ikke noe de har krav på å få vite og betyr ingenting om de vet det heller, så ingen grunn til å fortelle det om han ikke vil.

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå synes ikke jeg at du skal legge deg opp i andres traumer og redsler. Man døper for barnet sin del sier du, og hva i all verden mener du med det? For et lite barn som ikke skjønner noe sin del? Man har plenty av tid til døpe et barn. Til syvende og sist så kan dette barnet en dag velge selv om det vil døpes eller ikke. 

Du får et menneskes angst til å virke som en bagatell, og det er ikke greit! Skal man la en dåp gå ut over forholdet i framtiden? Jeg ville aldri gjort det om ikke begge var enig.

Anonymkode: b8286...3b3

Far er ikke imot dåp, han syns det er flaut om andre får vite om redselen hans. 

Det syns jeg at han skal bite i seg og ikke nekte hi å døpe barnet. 

Hi krever ikke at han skal delta, men hun vil døpe dette barne på samme måte som de gjorde med nr 1. Hvorfor er far sine meninger og følelser viktigere enn mors?

Anonymkode: 0b36f...346

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Han er raus som tillater hi å døpe sitt barn? Han har større rett til å bestemme dette da? 

Anonymkode: 0b36f...346

Å ikke døpe er et ikke-valg, det krever ingen handling; og kan når som helst endres. Å døpe er et aktivt valg, krever handling og kan ikke endres. Så ja, den som er imot bør kunne stoppe det - på samme måte som at den som er  imot at familien skal ha hund, må få slippe å ha hund.

Spør du meg, så burde ingen av foreldrene hatt lov å bestemme. Det er BARNETS valg å tre inn i et trossamfunn. Kristne foreldre kan be om en velsignelse av barnet, og deretter oppdra barnet i en tro, men selve dåpen og det å bli medlem av kirka, det er det kun individet selv som skal velge.

Anonymkode: 62df1...e31

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor er far sine meninger og følelser viktigere enn mors?

Fordi hans mening er å ikke endre på noe. Hans valg er reversibelt.

Anonymkode: 62df1...e31

[Yellow Brick Road]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

jeg forstår det slik at far sier han er redd for kirkebygget (?), og sier dette årsaken til st han ikke vil døpe ungen. Det er merkelig, og høres ikke ut som sannheten. Kan det være at han har fått aversjon til kristendommen? Tror dere trenger å snakke sammen. Jeg hadde ALDRI presset gjennom en dåp dersom barnets andre foreldre ikke ville det. 

Anonymkode: 4bc6a...565

Selvfølgelig kan det stemme. Jeg går gjerne i kirka, men grudde meg skrekkelig til å gå dit i en spesiell anledning forholdsvis kort tid etter at jeg hadde vært der i en veldig tøff og vanskelig anledning. Jeg var også redd for å grine meg forderva når ting skulle være hyggelig og fint. Men jeg gikk, og hadde hodepinehistorien i bakhånd. "Heldigvis" hadde jeg også blitt forkjøla og slet med hoste, så jeg så muligheten for å forlate kirka for ikke å forstyrre de andre med hostingen min også. Jeg klarte meg fint, men det var tøft.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Han er redd for bygningen.. Vell det er noe han må forklare i år da førstemann vet hva dåp er og at hun selv ble døpt og har uttrykt at hun gleder seg til å se babyen i magen i dåpskjolen hennes.....

Anonymkode: a674e...5ef

Ja, du har virkelig klart å implantere denne tanken i seksåringen, for å ha et pressmiddel overfor far! 

Altså, hva faen?!? Dette har hun ikke suget av eget bryst, dette er en forventning DU har skapt! Hvilken seksåring vet hva en dåpskjole er, eller uttaler at de gleder seg til å se en baby bli døpt?

Anonymkode: 62df1...e31

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å ikke døpe er et ikke-valg, det krever ingen handling; og kan når som helst endres. Å døpe er et aktivt valg, krever handling og kan ikke endres. Så ja, den som er imot bør kunne stoppe det - på samme måte som at den som er  imot at familien skal ha hund, må få slippe å ha hund.

Spør du meg, så burde ingen av foreldrene hatt lov å bestemme. Det er BARNETS valg å tre inn i et trossamfunn. Kristne foreldre kan be om en velsignelse av barnet, og deretter oppdra barnet i en tro, men selve dåpen og det å bli medlem av kirka, det er det kun individet selv som skal velge.

Anonymkode: 62df1...e31

Men nå er det ikke tradisjon for voksendåp i den norske kirke. Og jeg fatter ikke aversjonen noen har mot å døpe barnet? Om man ikke er kristen så er jo dåp i bunn og grunn bare en mann/kvinne som skvetter litt vann på barnet? 

Jeg skjønner heller ikke at den som er i mot er den som skal respekteres, så lenge det er han som har skiftet mening siden nr 1 ble døpt. 

Anonymkode: 0b36f...346

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Far er ikke imot dåp, han syns det er flaut om andre får vite om redselen hans. 

Det syns jeg at han skal bite i seg og ikke nekte hi å døpe barnet. 

Hi krever ikke at han skal delta, men hun vil døpe dette barne på samme måte som de gjorde med nr 1. Hvorfor er far sine meninger og følelser viktigere enn mors?

Anonymkode: 0b36f...346

Negasjonen er det som må bestemme, med mindre det er helsemessige årsaker til å tvinge gjennom, fordi dette opprettholder status quo, mens den andre vil ta aktive valg på barnas vegne. Vanskelig, men sånn må det være når foreldre vil forskjellige ting på vegne av felles barn. Dette handler ikke om at fars følelser er viktigere enn mors, hun kan fremdeles oppdra ungene i kristen tro, og barnet kan ta et aktivt valg på å døpe seg når det blir gammelt nok. Kommer med noen eksempler så du kan se hvorfor det må være slik.

en av foreldrene vil eksponere barnet gjennom blogg/Facebook, den andre vil ikke. Negasjonen må bestemme.

en av foreldrene vil melde ungen inn i et trossamfunn, den andre vil ikke. Negasjonen må bestemme.

en av foreldrene ønsker at ungen skal gå på privatskole, den andre vil ikke. Negasjonen må bestemme. 

Anonymkode: 4bc6a...565

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi hans mening er å ikke endre på noe. Hans valg er reversibelt.

Anonymkode: 62df1...e31

Men hvilket traume/stigma/problem/utfordring  kan det at man er døpt medføre? Hva er problemet med at det ikke kan 'reverseres'? 

Mannen til hi er ikke imot dåpshandlingen, han vil bare ikke gå i kirken selv. Det at han setter sine egne begrensinger foran tidligere avtaler er altså greit? 

Anonymkode: 0b36f...346

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men nå er det ikke tradisjon for voksendåp i den norske kirke. Og jeg fatter ikke aversjonen noen har mot å døpe barnet? Om man ikke er kristen så er jo dåp i bunn og grunn bare en mann/kvinne som skvetter litt vann på barnet? 

Jeg skjønner heller ikke at den som er i mot er den som skal respekteres, så lenge det er han som har skiftet mening siden nr 1 ble døpt. 

Anonymkode: 0b36f...346

Tenkte det samme....helt til jeg sto der med dåpsbarnet i armene. Da kjente jeg hvor feil det hele føltes for meg, og hvor sykt jeg synes hele arvesyndsbegrepet er. Dåpsliturgien er pervers!

alle må få lov til å endre mening, særlig i forhold til hvilke erfaringer man har gjort seg.

Anonymkode: 4bc6a...565

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man døper jo for barnets del, ikke for at far skal kose seg i kirken! 

Far er plutselig blitt 'redd' en bygning og har det som eneste argument mot dåp. Da får han gro seg noen baller og stille opp for kone og barn. Om han er så traumatisert av en begravelse så får han heller være hjemme og koke kaffe under gudstjenesten. 

 

Anonymkode: 0b36f...346

Han er ikke klar for kirken, han skal ikke dit jeg vil bare ha han i dåpsfeiringa etterpå. 

Han så på sin farfar som sin bestevenn og fikk panikkanfall i kirken jeg «løy» og sa at jeg akutt måtte kaste opp hvorav vi da begge gikk ut av kirken. Jeg roet han ned og spurte om han ville inn igjen hvor han gråt og sa han ikke taklet det. Vi har vært hos lege etter at vi trodde dette skulle gå bra i nevøen min sin dåp men det endte samme visa... Legen sier at dette må vi øve på sammen med små skritt.. Jeg respekter hans frykt og han skal ikke i en kirke før han selv vil. Men jeg vil ha han på feiringen etterpå... men han vil ikke fortelle sin mamma om frykten for kirken derav vil han heller si han er syk hele dagen...

Anonymkode: a674e...5ef

[Anonym bruker]

Dette har jo med angst å gjøre, ikke motstand mot kirke eller dåp. Kan dere ikke ta et kirkebesøk på forhånd? Han må jo sannsynligvis i begravelse en gang seinere, og trenger å komme over frykten.

Anonymkode: 491f6...c0a

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du har virkelig klart å implantere denne tanken i seksåringen, for å ha et pressmiddel overfor far! 

Altså, hva faen?!? Dette har hun ikke suget av eget bryst, dette er en forventning DU har skapt! Hvilken seksåring vet hva en dåpskjole er, eller uttaler at de gleder seg til å se en baby bli døpt?

Anonymkode: 62df1...e31

En seksåring som nettopp har vært i dåp vet hva en dåpskjole er. Hun stilte jo masse spørsmål da hun så alle babyene i kjoler... Hun syntes dåpsfeiringa etterpå var veldig morsom siden det var så mye rare ting der. 

Hun har også da spurt om hun ble døpt og da viste vi henne selvfølgelig bilder og sånt da dåpen hennes.... Og hun vil se babyen i dåpskjole.. hun vil også se babyen i masse andre plagg som ballerinakjole men jeg tvinger da ikke 6 åringen til å like ballerina ? 

Anonymkode: a674e...5ef

[Hjertefru]

For å være ærlig synes jeg fars begrunnelse for å nekte dåp er litt merkelig og ikke minst egoistisk... det hadde vært en helt annen sak hvis han hadde noe prinsipielt imot dåpshandlingen. Men OK, noen kan få slik angst etter noe traumatisk. Kjenner menn som unngår sykehus også med lignende begrunnelse. Dette er kanskje et traume han behøver hjelp med, eller så er det ikke hele sannheten...

Synes YBR over her hadde en god løsning på å løse problemet. Hvis første er døpt og hi og resten av familien ønsker dåp synes jeg det er naturlig at hi er lei seg i fall det ikke blir dåp. Dåp er like mye en tradisjon for mange som et sakrament, og tradisjoner er viktige for mange av oss.

Syns det er litt merkelig at så mange her i tråden argumenterer mot dåp på et prinsipielt grunnnlag når det tilsynelatende ikke er problemet her.

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

en nå er det ikke tradisjon for voksendåp i den norske kirke. Og jeg fatter ikke aversjonen noen har mot å døpe barnet? Om man ikke er kristen så er jo dåp i bunn og grunn bare en mann/kvinne som skvetter litt vann på barnet? 

 

I den norske kirke kan alle mennesker av alle aldre bli døpt.

For MEG er dåpen i seg selv bare vann, men JURIDISK er den også en innmeldelse i et trossamfunn, og det er barnets valg! 

Anonymkode: 62df1...e31

[Anonym bruker]

Har han tenkt å være redd for en bygning i framtida? Styre unna alle ritualer som foregår i kirka fordi han har hatt ett angstanfall under en begravelse? Vel, da har han skaffet seg en ganske stor begrensning, det er vel fortsatt slik at de fleste døpes, giftes og begraves i en kirke, og da kan ikke han delta.

Han trenger å utfordres på dette, det er helt unødvendig å ha det slik. Dette kan han overvinne på egen hånd, det finnes lesestoff om hvordan man kan håndtere fobier. Eller han kan skaffe seg hjelp for det. Det hjelper ikke å fortsette å unngå det ubehagelige, og det hjelper ikke at omgivelsene aksepterer unngåelsen. Still krav om at han får ordnet opp i dette!

Det er selvfølgelig akseptert å ikke ønske å gå i kirker, og å være motstander av religion og religiøse ritualer, men her er årsaken oppgitt å være angst, og det kan fikses.

Anonymkode: ac84b...f58

[Anonym bruker]

Det er bare å takke barnefaren for hans synspunkt og fortelle hva du har besluttet. Akkurat som ved første barnet.

Om han skulle forsøke seg på å trumfe beslutningen din, vil han bare bli oppfattet som en mannssjåvinist. Det ønsker han selvsagt ikke.

Anonymkode: 74cfa...20c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

En seksåring som nettopp har vært i dåp vet hva en dåpskjole er. Hun stilte jo masse spørsmål da hun så alle babyene i kjoler... Hun syntes dåpsfeiringa etterpå var veldig morsom siden det var så mye rare ting der. 

Hun har også da spurt om hun ble døpt og da viste vi henne selvfølgelig bilder og sånt da dåpen hennes.... Og hun vil se babyen i dåpskjole.. hun vil også se babyen i masse andre plagg som ballerinakjole men jeg tvinger da ikke 6 åringen til å like ballerina ? 

Anonymkode: a674e...5ef

Som sagt - du implanterer ideer i henne. Dra seksåringer med i kirken for å se dåp? Og å bruke "hun gleder seg" som argument for å døpe? 

Dette er meget fjernt fra min verden...

Anonymkode: 62df1...e31

[prekæs]

Så det er greit for ham at ungen blir døpt? Hadde uten tvil døpt og latt han slippe selskapet og kirken. 

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt - du implanterer ideer i henne. Dra seksåringer med i kirken for å se dåp? Og å bruke "hun gleder seg" som argument for å døpe? 

Dette er meget fjernt fra min verden...

Anonymkode: 62df1...e31

Er det feil at 6 åringen var med i dåpen til fetteren sin...? Dette er ikke argumenter til å døpe barnet du må lese før du svarer.  Barnefaren har aldri nektet meg å døpe barnet...

HI. 

Anonymkode: a674e...5ef

[Anonym bruker]

3 minutter siden, prekæs skrev:

Så det er greit for ham at ungen blir døpt? Hadde uten tvil døpt og latt han slippe selskapet og kirken. 

Ja, hadde det ikke vært greit hadde jeg aldri døpt ungen. Selve dåpen er ikke noe problem, han vil bare ikke være med. 

HI

Anonymkode: a674e...5ef

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å ikke døpe er et ikke-valg, det krever ingen handling; og kan når som helst endres. Å døpe er et aktivt valg, krever handling og kan ikke endres. Så ja, den som er imot bør kunne stoppe det - på samme måte som at den som er  imot at familien skal ha hund, må få slippe å ha hund.

Spør du meg, så burde ingen av foreldrene hatt lov å bestemme. Det er BARNETS valg å tre inn i et trossamfunn. Kristne foreldre kan be om en velsignelse av barnet, og deretter oppdra barnet i en tro, men selve dåpen og det å bli medlem av kirka, det er det kun individet selv som skal velge.

Anonymkode: 62df1...e31

Hvis argumentet her er hva som gir barnet størst selvbestemmelsesrett som voksen, så er det betraktelig mye lettere å melde seg ut av en kirke enn inn i en kirke. Det er nok mange som kunne tenkt seg å tilhøre et trossamfunn, men som synes det blir for styrete å melde seg inn. I Norge liker vi jo gjerne å være litt diskré, og den voksendåpen kan føles som litt too mutch. 

Det er mange gode grunner til både å være en del av kirken og å ikke være en del av den. Men om prinsippet om mest og enklest mulig selvbestemmelse for barnet når det er gammelt nok til å bestemme selv, er det som skal veie tyngst, blir det mest naturlig å melde barnet inn i kirken. For det er som sagt enklere å melde seg ut enn inn.

Anonymkode: 8ecab...8f8

[Anonym bruker]

Med tanke på kristendommens historikk, med sin fordømmelse av «hekser», homofile, barn født utenfor ekteskap osv skjønner jeg godt at mannen din er redd for kirkebygget. Ja til selvbestemt innmeldelse i trossamfunn.

Anonymkode: b182a...3c6