Hadde du valgt å bli i dette forholdet om?

[*Miss Marple*]

Jeg syns det er godt å merke at du begynner å bli sint. 

For det er det du må holde fast ved. Sinne over å bli manipulert og utnyttet. Han er like mye far som du er mor, du har like stor rett til å ta egne valg som han og han har ingen rett til å kreve noe som helst av deg. 

Du er redd for hva en skilsmisse gjør med barna. Du bør heller være redd for hva å vokse opp i et hjem med så skjev maktbalanse vil gjøre med dem på sikt. 

[Anonym bruker]

Helt alvorlig, du blir pga barna? Så da er det dette de skal vokse opp med og lære av oppveksten? Vil du at en evt datter skal leve som deg, eller vil du at en evt sønn skal behandle sin familie slik? Å bli pga barna er noen ganger den mest tafatte og feigeste unnskyldningen for å ikke virkelig åpne øynene. Hva sier din familie, eller hans? Din familie bør jo hjelpe deg ut av det, hans familie bør skamme seg.

Du må for det første slutte å spørre om lov til ting, informer han om at du skal ditt og datt. Informer han også om at han skal begynne å ta seg av barna og behandle deg og familien med respekt.

Anonymkode: 640ff...a16

[Anonym bruker]

Når man får barn er det jo naturlig at man gjør litt mindre sosialt i perioder og at man må snakke med partner om når det passer å gå ut, evt ikke. Men må jo være likt for begge parter sånn nogenlunde. 

Mannen min kan også stønne litt når jeg går ut for å være sosial, hvertfall om det blir ofte i løpet av en mnd, men jeg har bestemt meg for å overse hans misnøye. Jeg har behov for å bare være meg, drikke prosecco med venninner, gå på konsert og en venninnetur en gang i året. Jeg sier ja til de invitasjonene jeg får, skriver det opp på familiekalenderen i gangen, det er mitt «alibi» - det står i kalenderen! Kunne aldri vært med en mann som nektet meg å være sosial. 

Å få barn nr 3 vil vel gjøre deg ennå mer bundet til hjemmet, mer oppgaver som blir skjevfordelt etc. Håper du finner ut av dette..

Anonymkode: 89a13...c56

[Virre Vips]

Nei, jeg hadde ikke valgt å bli i et slikt forhold, og jeg håper for dine barn sin skyld at du ikke blir heller. Løp kvinne, løp som bare faen!

 

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når man får barn er det jo naturlig at man gjør litt mindre sosialt i perioder og at man må snakke med partner om når det passer å gå ut, evt ikke. Men må jo være likt for begge parter sånn nogenlunde. 

Mannen min kan også stønne litt når jeg går ut for å være sosial, hvertfall om det blir ofte i løpet av en mnd, men jeg har bestemt meg for å overse hans misnøye. Jeg har behov for å bare være meg, drikke prosecco med venninner, gå på konsert og en venninnetur en gang i året. Jeg sier ja til de invitasjonene jeg får, skriver det opp på familiekalenderen i gangen, det er mitt «alibi» - det står i kalenderen! Kunne aldri vært med en mann som nektet meg å være sosial. 

Å få barn nr 3 vil vel gjøre deg ennå mer bundet til hjemmet, mer oppgaver som blir skjevfordelt etc. Håper du finner ut av dette..

Anonymkode: 89a13...c56

Ja, jeg er enig med deg. At det skal passe for den andre også. Men jeg synes det aldri passer for han? Og når han er så direkte å sier at nei du får ikke lov så føler jeg meg til tider som jeg var 14 år år, når jeg spurte pappa om å få lov å dra en tur til ei venninne? Han får dekket sine behov, det gjør ikke jeg. Verste av alt er at han finner aldri på noe sammen med meg heller, hadde nylig bursdag. Fylte 30 år, dukket ikke opp på bursdagen min en gang  heller fikk jeg ikke noe gave. Føler meg ikke så veldig elsket heller...  må ærlig innrømme at jeg har sitter her å grått siden jeg har skrevet dette innlegget. Ikke får å få sympati eller oppmerksomhet. Men jeg er så trist akkurat nå. Jeg elsker mine barn overalt på jord, men om ikke de hadde ligget på soverommet nå å sovet så hadde jeg løpet for livet å aldri kommet tilbake. 

Anonymkode: c7594...570

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler meg ikke så veldig elsket heller...  Dette er ikke kjærlighet! Det er et sykt kontrollbehov.

må ærlig innrømme at jeg har sitter her å grått siden jeg har skrevet dette innlegget. Ikke får å få sympati eller oppmerksomhet. Men jeg er så trist akkurat nå. Alle, og da mener jeg absolutt alle, som ser dette utenfor situasjonen forstår hvorfor du blir trist av hvordan livet ditt har utviklet seg. Dette er ikke et liv i det hele tatt! Mannen din tar ikke ansvar for noe eller noen av dere. 

Jeg elsker mine barn overalt på jord, men om ikke de hadde ligget på soverommet nå å sovet så hadde jeg løpet for livet å aldri kommet tilbake. Siden barna dine ligger og sover bør du benytte sjansen til å pakke det viktigste dere trenger i ro og man, før du i morgen tar dem med deg og aldri ser deg tilbake. Ring foreldrene dine og få dem til å hente dere. Dere bør ut så fort som mulig. I morgen, når dere er trygt utenfor rekkevidde, ringer du Amathea eller fastlegen, beskriver situasjonen og får råd ift barnet i magen. Bare du vet hva som er riktig, men det kan være godt med råd og støtte på veien fra noen utenforstående, uansett utfall.

Anonymkode: c7594...570

Nei, jeg hadde ikke blitt i det forholdet, og det bør ikke du heller. Gå før det er for sent! 

Anonymkode: 5b51c...9d7

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg er enig med deg. At det skal passe for den andre også. Men jeg synes det aldri passer for han? Og når han er så direkte å sier at nei du får ikke lov så føler jeg meg til tider som jeg var 14 år år, når jeg spurte pappa om å få lov å dra en tur til ei venninne? Han får dekket sine behov, det gjør ikke jeg. Verste av alt er at han finner aldri på noe sammen med meg heller, hadde nylig bursdag. Fylte 30 år, dukket ikke opp på bursdagen min en gang  heller fikk jeg ikke noe gave. Føler meg ikke så veldig elsket heller...  må ærlig innrømme at jeg har sitter her å grått siden jeg har skrevet dette innlegget. Ikke får å få sympati eller oppmerksomhet. Men jeg er så trist akkurat nå. Jeg elsker mine barn overalt på jord, men om ikke de hadde ligget på soverommet nå å sovet så hadde jeg løpet for livet å aldri kommet tilbake. 

Anonymkode: c7594...570

Du innser jo selv at dette ikke er bra, ikke for forholdet deres, barna deres heller for deg selv spesielt. Min mann er også typisk «gammeldags», jeg gjør nok 80% av de typiske dameoppgavene i huset - klesvask, innkjøp, matlaging etc. Mannen er veldig handy og bruker ukesvis hver sommer på prosjekter på huset så derfor jevner det seg ut. Lager ikke store fakter ut av mine bursdager etc men jeg får blomster og gavekort. Å ikke engang dukke opp når du fyller 30 og ikke gi deg oppmerksomhet kan jo tolkes som hersketeknikk tenker jeg, føler du at han undertrykker deg? 

Dette vil nok ikke bedre seg med årene om han ikke responderer på megling på familievernkontoret og et ultimatum. Du må foreta deg noe for din egen del. 

Anonymkode: 89a13...c56

[Anonym bruker]

Du er i gang med å lære barna hvordan forholdet mellom mann og kvinne skal være. De tar etter det de ser. Er det en slik fremtid du ønsker for dem?

Du kan også komme til å oppleve at barna begynner å ta etter ham i sin oppførsel mot deg.

Jeg har vært omtrent hvor du er nå. Jeg var så i tvil. Når man er isolert fra andre mister man litt sine referanseverdier, og det er lett å bli usikker på sine egne vurderinger av situasjonen.

Det er kun en løsning. Og det er ikke å la dette fortsette. 

 

Anonymkode: d6d4a...61b

[Anonym bruker]

Kjære skjønne deg❤️ Jeg vil bare fortelle deg at ditt liv og dine barn er verdt mer enn å bli behandlet som dette. Alle mennesker har sosiale behov for å kunne overleve, noe du blir frarøvet. Du fortjener et bedre liv enn dette og dine barn fortjener å ha en lykkelig mamma. Vi kvinner trenger ikke en mann for å kunne klare oss her i livet, og jeg tror du kommer til å ha det bedre alene. Ønsker deg all lykke i verden, og håper alt ordner seg for deg❤️🙏🏻 Vær sterk!

Anonymkode: 44a7f...725

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet det selv, men jeg har bare på en måte puttet det i glemeboka fordi jeg har vært så opptatt av barna. Jeg må jo ta en alvorsprat med han, og fortelle at det er ikke greit at jeg ikke får lov å være sosial med andre mennesker, om han ikke forandrer seg på den biten så må jeg ta et valg. Jeg må vel si rett ut til han at jeg ikke har tenkt å leve resten av livet mitt i et fengsel. Men da kommer han til å si så festene betyr mer for deg enn jeg og barna. Om jeg kjenner han rett? 

Anonymkode: c7594...570

Men med den logikken så betyr jo hans venner mer enn deg og barna i og med at han tilbringer så mye tid med dem og så lite tid med deg og barna

Anonymkode: 7ff6c...71f

[Anonym bruker]

Kan svare nei etter den aller første setningen i innlegget ditt. Han er jo ikke glad i deg, for de man er glad i behandler man ikke sånn. Det er overhodet ikke bra for barna å vokse opp i et hjem med er så sykt forhold mellom mor og far. Kan nesten ikke forestille meg hvor fælt jeg hadde syntes det var å ha en sånn kontrollerende, egoistisk og slem man. Han fortjener Ikke å ha en kone i det hele tatt. Du er rett ig slett nødt til å forlate ham

Anonymkode: a3fa5...8ac

[Hjertefru]

Dette var direkte vondt å lese.

Jeg er vel blant dem som mener man skal jobbe for forholdet og ikke gå fra hverandre etter første krangel, men dette er alvorlig. Han har psyket deg ned og du er redd for ham. 

Nei, jeg hadde ikke blitt i dette forholdet. At du venter ditt tredje barn med denne psykopaten er bare kjempetrist....

KOM DEG VEKK!!!

Du blir ødelagt om dette fortsetter, hva da med barna dine?

[Anonym bruker]

Herregud,  dette hadde jeg aldri funnet meg i! Mannen høres klin kokos ut!

Anonymkode: 53aca...b36

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Får heller ikke lov

Ethvert forhold som har dette uttrykket i bruk, bør avsluttes. Ingen skal gi partneren "lov" til å ta valg.

Anonymkode: 91ac4...c8d

[Anonym bruker]

Nei, her må du bort. Ring foreldrene dine. Hadde en av mine døtre hatt det slik som du beskriver hadde jeg kjørt Norge på langs og hentet henne på flekken.

Anonymkode: 0aa42...833

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet jo det, men det gjør noe med barna fordet. 

Anonymkode: c7594...570

Nei nei nei!!!!

Det som faktisk gjør noe med barna dine er at din sønn tror at en dame skal behandles på denne måten og din datter tror at en dame må tåle alt du gjør! Du må tenke motsatt, vil du at dine barn skal leve samme liv som deg?? 

Og ikke for å være frekk, men er du norsk eller utenlands? ( jeg er utenlands selv, bare sånn at jeg ikke blir stemplet som rasist) 

I tillegg har du vært «dum» nok (beklager) og lært han at du må spørre han om å gå ut! HALLO, SPØRRE HAN!!! Ser du hvor galt det høres ut? Hvorfor skal du SPØRRE han om LOV? Hvem tror han at han er?? Jeg blir faktisk så sint av å skrive dette! Ig at dine foreldre ikke rister litt vett i deg, og sier at dette IKKE er greit, det skjønner jeg ikke. De kjører to timer for å passe hans barn? Han virket som en psykopat som dere alle er redd for! 

Anonymkode: 75b4d...fbc

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei nei nei!!!!

Det som faktisk gjør noe med barna dine er at din sønn tror at en dame skal behandles på denne måten og din datter tror at en dame må tåle alt du gjør! Du må tenke motsatt, vil du at dine barn skal leve samme liv som deg?? 

Og ikke for å være frekk, men er du norsk eller utenlands? ( jeg er utenlands selv, bare sånn at jeg ikke blir stemplet som rasist) 

I tillegg har du vært «dum» nok (beklager) og lært han at du må spørre han om å gå ut! HALLO, SPØRRE HAN!!! Ser du hvor galt det høres ut? Hvorfor skal du SPØRRE han om LOV? Hvem tror han at han er?? Jeg blir faktisk så sint av å skrive dette! Ig at dine foreldre ikke rister litt vett i deg, og sier at dette IKKE er greit, det skjønner jeg ikke. De kjører to timer for å passe hans barn? Han virket som en psykopat som dere alle er redd for! 

Anonymkode: 75b4d...fbc

Sikkert flere skrive feil her, men det skal være utenlandsk🤪

Anonymkode: 75b4d...fbc

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet jeg klarer meg bedre uten han, men samtidig så ønsker ikke jeg at mine barn skal leve med skilte foreldre. Er vel eneste grunnen for at jeg kanskje sitter her i under samme tak som han. 

Anonymkode: c7594...570

Så du vil heller at barna dine skal leve med en  ulykkelig mor som ikke får lov eller tør å ut av døra? Bra forbilde!

Anonymkode: b0edb...c1c

[soleia]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet jeg klarer meg bedre uten han, men samtidig så ønsker ikke jeg at mine barn skal leve med skilte foreldre. Er vel eneste grunnen for at jeg kanskje sitter her i under samme tak som han. 

Anonymkode: c7594...570

Pakk og reis!  Det er ikkje alltid slik at barn har best av at foreldra held saman uansett, det kan vere så dårlege forhold i heimen at det er betre å vekse opp med skilde foreldre.  Har høyrt folk uttale at dei skulle ynskje foreldra hadde skilt seg framfor å måtte vekse opp slik dei gjorde.  Dette høyres ut som eit slikt tilfelle.

[Anonym bruker]

Du har bare ett liv. Og da fortjener du å være lykkelig. Kom deg bort fra han 

Anonymkode: 96133...294

[Anonym bruker]

Nei hadde aldri blitt med en slik mann!!! Dra... spring.... få hjelp med familiekontoret, barnevernet eller krisesenteret. Det der er så langt fra normalt. Tenk på barna dine❤

Anonymkode: b315c...0b9

[Anonym bruker]

Er han norsk, er du norsk? Viktig spm. 

Anonymkode: 89bb3...01f

[Anonym bruker]

Hadde ikke holdt ut med han et sekund! Venner er for meg nesten viktigere enn familie jeg kan ikke leve uten sosial omgang med kolleger og venner! 

Anonymkode: b9e6a...1b4

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er han norsk, er du norsk? Viktig spm. 

Anonymkode: 89bb3...01f

Hva har det å si?!

Anonymkode: 91ac4...c8d

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva har det å si?!

Anonymkode: 91ac4...c8d

Det har faktisk mye å si! 

Er han utenlandsk ( noe jeg får på følelsen av, fordi jeg er det selv, og jeg svarte lenger oppe). Det som har mye å si er om dette «bare» er en psykopat eller om dette er noe han ble oppvokst med, at det er i kulturen hans. Da vil HI kanskje komme litt fra samme kultur, og jeg dessverre kan det være vanskelig å alltid finne støtte til å gå fra slike menn. 

Anonymkode: 75b4d...fbc