Bør folk med asperger få barn?

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker ikke at diagnosene Asberger og ADHD automatisk er diskvalifiserende, men når dere åpenbart sliter i den grad at den ene er ute av av arbeidslivet og den andre er halvveis ute synes jeg det høres ut som en serdeles dårlig ide å få barn. Både fordi jeg tenker at (forutsatt at det er disse diagnosene som holder dere på trygd) at dere ikke har så mye å tilby barnet, og fordi barn trenger voksne som jobber. All tilgjengelig statistikk tilsier at foreldre utenfor arbeidslivet dramatisk øker risikoen for at barna heller ikke kommer i arbeid. 

Anonymkode: b4d1e...c3d

Her synser du om årsak og virkning. Det er ikke sosial læring, men arvelige helseproblemer som antas å være hovedårsaken til at barn av uføre har økt risiko for å bli uføre selv.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/0EaRG/Trygd-skyldes-ikke-sosial-laring

Anonymkode: 1706b...5a7

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

"Friskt"? Asperger er da ingen sykdom!

Anonymkode: 77f1b...086

Kjære vene. Det ER faktisk en utviklingsforstyrrelse. Du hadde ikke kalt en med barneautisme for frisk heller. 

 

 

Anonymkode: 1706b...5a7

[Anonym bruker]

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så uføre bør ikke få barn mener du?

Anonymkode: 77f1b...086

Nei det bør de egentlig ikke. 

Anonymkode: fcc26...147

[Anonym bruker]

Det er ingen menneskerett å få barn. Både ADHD og AS er arvelig. Det bør ikke være nødvendig å utdype mer. Genene deres bør ikke føres videre.

Anonymkode: ef27c...1af

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så uføre bør ikke få barn mener du?

Anonymkode: 77f1b...086

Nei, absolutt ikke.

Anonymkode: c0424...6ae

[Anonym bruker]

4 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er ingen menneskerett å få barn. Både ADHD og AS er arvelig. Det bør ikke være nødvendig å utdype mer. Genene deres bør ikke føres videre.

Anonymkode: ef27c...1af

Nå høres du bare nazistisk ut.

Anonymkode: 77f1b...086

[Anonym bruker]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er ingen menneskerett å få barn. Både ADHD og AS er arvelig. Det bør ikke være nødvendig å utdype mer. Genene deres bør ikke føres videre.

Anonymkode: ef27c...1af

Tull. Mange mener asperger/autsime er det neste steget i menneskelig evolusjon.

 

Anonymkode: 77f1b...086

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull. Mange mener asperger/autsime er det neste steget i menneskelig evolusjon.

 

Anonymkode: 77f1b...086

En verden der alle er dysfunksjonelle?  Ja  det blir et framskritt 😁😁😁😁.

Anonymkode: c0424...6ae

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så uføre bør ikke få barn mener du?

Anonymkode: 77f1b...086

De bør hvert fall vurdere det veldig nøye. At begge foreldrene har vansker er jo også et poeng. Et barn med asperger krever ofte tettere oppfølging for best mulig utvikling. Har de forutsetninger for å vurdere og følge opp det behovet om de selv får et barn med vansker? Å få barn krever mye mer enn en jobb så det er mange faktorer å tenkte på. Men sånn er det for oss alle, og kanskje er svaret at disse to kan klare det. Kanskje har de stort nettverk og mye støtte rundt seg. Det aner vi ingenting om. Men det er noen flere risikofaktorer for dem enn for to funksjonsfriske mennesker med kapasitet til å feks. jobbe 100% ja.

Anonymkode: 90002...ce1

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er ingen menneskerett å få barn. Både ADHD og AS er arvelig. Det bør ikke være nødvendig å utdype mer. Genene deres bør ikke føres videre.

Anonymkode: ef27c...1af

Unnskyld meg, sier du at dem med adhd ikke bør formere seg?!? Da snakker vi i hvertfall om kunnskapløshet og da bør man ikke uttale seg i det hele tatt. Jeg har selv adhd, har en datter med adhd, og vi fungere utmerket. Jeg har høyskole med videreutdanning, jeg har stort sett full kontroll på livet og det meste rundt meg, så hvorfor i alle dager skal ikke mine gener spres videre? Min datter har det bra, og hun gjør det bra på skolen og i det sosiale, så hennes diagnose er absolutt ingen hindring, mer en ressurs!

Anonymkode: 81c52...ce4

[graa]

Utrolig mange kunnskapsløse dumme folk på dette forumet. Håper virkelig disse ikke har, eller planlegger få, barn.

[Anonym bruker]

49 minutter siden, graa skrev:

Utrolig mange kunnskapsløse dumme folk på dette forumet. Håper virkelig disse ikke har, eller planlegger få, barn.

For du bidrar alltid med lynende intelligente innlegg og svar.... 🤣

Anonymkode: f71e5...a9b

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, absolutt ikke.

Anonymkode: c0424...6ae

Hvis du ikke er i stand til å jobbe, er det svært pussig at man vurderer seg i stand til å få barn. Det er mye mer krevende å være forelder enn å jobbe. Så nei, er du ufør bør du ikke få barn. 

Anonymkode: d0e14...c1b

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å svare på uten å kjenne dere. 

Men etter min egen erfaring må jeg nesten svare nei. Viste seg at min eksmann har Aspergers. Fikk diagnosen etter vi ble skilt. Ett av barna våre har også diagnosen. Min eks taklet ikke farsrollen over hodet. Han meldte seg helt ut etter skilsmissen. Barna har ikke sett eller hørt fra han på snart syv år. 

Han fungerte kjemoefint før vi fikk barn, hadde aldri mistenkt at han hadde Aspergers. Han var arbeidsnarkoman og likte ikke å reise eller ha gjester. Men bortsett fra det var han jo oppegående og normal på alle måter. 

Anonymkode: 05e6b...16f

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ikke er i stand til å jobbe, er det svært pussig at man vurderer seg i stand til å få barn. Det er mye mer krevende å være forelder enn å jobbe. Så nei, er du ufør bør du ikke få barn. 

Anonymkode: d0e14...c1b

Hva mener du man skal gjøre dersom man blir gravid? Drepe ungen? De fleste kan gi et barn en god oppvekst så lenge de går inn for det. Uavhengig av diagnose (selvsagt med enkelte unntak, men aspergers er ikke en av dem)

Anonymkode: e8d5a...975

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du man skal gjøre dersom man blir gravid? Drepe ungen? De fleste kan gi et barn en god oppvekst så lenge de går inn for det. Uavhengig av diagnose (selvsagt med enkelte unntak, men aspergers er ikke en av dem)

Anonymkode: e8d5a...975

Merker at dette er sårttema for deg. Men aspergerdiagnosen er en autismediagnose. Og den kommer i varierende grad i forhold til hvor høyt fungerende en med diagnosen er. Noen fungerer godt med noen vansker. Noen fungerer svært dårlig! Jobberinnen for feltet, å vil si at mange med asperger desverre ikke vil kunne fungere som gode foreldre, fordi det mangler ofte mye på sosiale og emosjonelle evner. I tillegg ser man at flere med asperger utvikler tilleggsvansker som angst og ocd, som igjen kan gjøre at det kan være vanskelig å følge opp et barn.

Anonymkode: 141d0...53e

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva mener du man skal gjøre dersom man blir gravid? Drepe ungen? De fleste kan gi et barn en god oppvekst så lenge de går inn for det. Uavhengig av diagnose (selvsagt med enkelte unntak, men aspergers er ikke en av dem)

Anonymkode: e8d5a...975

Nei, de fleste med uførediagnoser og utviklingsforstyrrelser kan ikke det. 

Anonymkode: d0e14...c1b

[Anonym bruker]

Spørsmålet du spør om er komplekst. Om du/dere har et barneønske vil det være som et slag i magen å få høre en del av svarene her inne. Jeg er mammaen til en tenåring med Asperger og Tourettes. Det er ingen sykdommer, men det er funksjonshemminger. Asperger (autisme), ADHD og Tourettes er alle arvelige funksjonshemninger og når man tar to arvelig belastede parter kan noen ganger resultatet bli veldig galt, men det kan også gå bra. Det at kun en av dere jobber 50% vil føre til at dere alltid vil ha stram økonomi. Med nattevåk, hormoner, temperament o.l under barnets oppvekstfase vil dere bli tynt til ytterpunktene av hva dere kanskje kan klare. Har dere familie og venner som kan gi hjelp og avlastning? Har dere en plan for hvordan dere skal få det til praktisk og økonomisk? Når det blir mye stress, lite søvn og forstyrrede rutiner blir ofte de med Asperger sterkere påvirket. De første årene vil være en unntakssituasjon. Vil dere kunne klare dette? Hva skjer når dere ikke kan vise barnet empati, forstå følelser og tolke oppførsel? Hva om barnet deres for en tung versjon av autisme, kanskje ADHD og flere utfordringer? Kan dere håndtere dette på toppen av egne funksjonshemminger?

For min sønns del håper jeg at han ikke får barn fordi jeg ser hvor hardt han er rammet og han vil ikke klare å være en forelder på den måten han burde være det. Han elsker småsøsken og barn generelt, men han mangler det grunnleggende i å vite hva han skal gjøre i alle situasjoner, ta iniativet når ting er trasig, rette opp i feil osv. Han ser seg og sitt behov først. Slikt nytter ikke med barn som man har 24 timer i døgnet frem til en viss alder. Han kan bli en fantastisk onkel, frivillig, besøksvenn, støttekontakt eller annet, men forhåpentligvis ikke en forelder.

Såfremt du ikke kan besvare at det ovenfor kommer til å gå fint og at dere har snakket med en fagperson rundt dette som synes det går greit så er min mening at dere nok ikke burde ha barn. Det er en grunn til at den ene av dere er helt ufør og den andre er delvis ufør. Å plassere et barn inn i den situasjonen i seg selv er ikke heldig, og det er enda vanskeligere om barnet selv får funksjonshemminger som må takles...

Anonymkode: 86034...daf

[Anonym bruker]

Ingen her kan svare på om det kommer til å gå bra i deres tilfelle og om dere bør få barn. Men jeg kan fortelle litt om meg. Jeg har asperger selv, mannen min har ikke. Jeg er av og til på treff med andre voksne med samme diagnose, og ser at jeg nok ikke er blant de som er hardest "rammet".

Likevel har det vært tøft for meg å få barn. Vi ville i utgangspunktet ha minst 2, men vi stoppet på 1. Det er på grensen av hva jeg klarer. Ting blir svært lite forutsigbart, spesielt i baby- og småbarnstiden (og kanskje igjen i tenårene, dit har vi ikke kommet ennå), man må sette seg selv og egne behov til side hele tiden og alltid være klar til å ta seg av et annet menneske. Og det gjelder døgnet rundt, du har ingen pauseknapp om du blir utslitt/overbelastet eller får influensa eller omgangssyke. Barnet trenger deg absolutt hele tiden.

For meg er kroppskontakt for det meste ubehagelig. Jeg trodde det skulle bli annerledes med mitt eget barn, men det ble det ikke. Som baby sov hun kun tett inntil meg, og skrek hvis jeg la henne fra meg, og jeg hadde henne tett inntil meg de fleste av døgnets timer de første månedene fordi jeg visste at det var det riktige å gjøre. Men jeg ventet bare på at det skulle være over. Da hun begynte å kunne sove for seg selv gikk jeg med en konstant angst for at hun skulle våkne. Hun var passert 1 år første gang jeg klarte å føle glede over henne, og selv om jeg elsker henne så må jeg ta meg sammen og være bevisst på å vise henne det og si det, det kommer ikke naturlig for meg.

De fleste praktiske problemer kan løses, det følelsesmessige er gjerne vanskeligere. Jeg takler dårlig å bli avbrutt i gjøremål, så jeg gjør unna husarbeid og andre ting som må gjøres mens hun er på skolen. Det at mannen min er såkalt "normal" er gull verdt. Da vi fikk datteren vår bestemte jeg meg for at hun ikke skulle gå glipp av noe på grunn av meg, og jeg klarer mye for hennes skyld som jeg aldri har klart før. Likevel er det noen ting som bare ikke går, og der tar han over. Det er også fint å kunne spørre ham om ting jeg er usikker på, men det kan man selvsagt også gjøre med en god venn eller et familiemedlem.

Jeg ville ikke vært uten henne nå som hun er her, men om jeg hadde visst det jeg vet i dag så tror jeg ikke jeg ville valgt det samme på nytt. Først og fremst for hennes del, for jeg ønsker jo henne alt det beste i verden og ser at akkurat det er jeg ikke i stand til å gi henne. Barnevernet sier at jeg gir henne "god nok" omsorg, og at det er det jeg skal fokusere på, men i utgangspunktet ønsker man jo mye mer enn "godt nok" for barnet sitt.

Jeg hadde sannsynligvis fødselsdepresjon, men jeg turte ikke be om hjelp fordi jeg hadde hørt at en del mener folk med asperger ikke bør få barn, og jeg var livredd for barnevernet. Jeg måtte likevel be om hjelp da hun kom i trassalderen, og det er det beste valget jeg har gjort. Barnevernet har vært en uvurderlig støtte, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt dem der fra starten. Det er så mye jeg kunne gjort bedre hvis jeg hadde fått hjelp til det. Så hvis dere velger å få barn, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med dem fra starten for råd og veiledning.

Anonymkode: e4603...b98

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Ann Christin, admin

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ingen her kan svare på om det kommer til å gå bra i deres tilfelle og om dere bør få barn. Men jeg kan fortelle litt om meg. Jeg har asperger selv, mannen min har ikke. Jeg er av og til på treff med andre voksne med samme diagnose, og ser at jeg nok ikke er blant de som er hardest "rammet".

Likevel har det vært tøft for meg å få barn. Vi ville i utgangspunktet ha minst 2, men vi stoppet på 1. Det er på grensen av hva jeg klarer. Ting blir svært lite forutsigbart, spesielt i baby- og småbarnstiden (og kanskje igjen i tenårene, dit har vi ikke kommet ennå), man må sette seg selv og egne behov til side hele tiden og alltid være klar til å ta seg av et annet menneske. Og det gjelder døgnet rundt, du har ingen pauseknapp om du blir utslitt/overbelastet eller får influensa eller omgangssyke. Barnet trenger deg absolutt hele tiden.

For meg er kroppskontakt for det meste ubehagelig. Jeg trodde det skulle bli annerledes med mitt eget barn, men det ble det ikke. Som baby sov hun kun tett inntil meg, og skrek hvis jeg la henne fra meg, og jeg hadde henne tett inntil meg de fleste av døgnets timer de første månedene fordi jeg visste at det var det riktige å gjøre. Men jeg ventet bare på at det skulle være over. Da hun begynte å kunne sove for seg selv gikk jeg med en konstant angst for at hun skulle våkne. Hun var passert 1 år første gang jeg klarte å føle glede over henne, og selv om jeg elsker henne så må jeg ta meg sammen og være bevisst på å vise henne det og si det, det kommer ikke naturlig for meg.

De fleste praktiske problemer kan løses, det følelsesmessige er gjerne vanskeligere. Jeg takler dårlig å bli avbrutt i gjøremål, så jeg gjør unna husarbeid og andre ting som må gjøres mens hun er på skolen. Det at mannen min er såkalt "normal" er gull verdt. Da vi fikk datteren vår bestemte jeg meg for at hun ikke skulle gå glipp av noe på grunn av meg, og jeg klarer mye for hennes skyld som jeg aldri har klart før. Likevel er det noen ting som bare ikke går, og der tar han over. Det er også fint å kunne spørre ham om ting jeg er usikker på, men det kan man selvsagt også gjøre med en god venn eller et familiemedlem.

Jeg ville ikke vært uten henne nå som hun er her, men om jeg hadde visst det jeg vet i dag så tror jeg ikke jeg ville valgt det samme på nytt. Først og fremst for hennes del, for jeg ønsker jo henne alt det beste i verden og ser at akkurat det er jeg ikke i stand til å gi henne. Barnevernet sier at jeg gir henne "god nok" omsorg, og at det er det jeg skal fokusere på, men i utgangspunktet ønsker man jo mye mer enn "godt nok" for barnet sitt.

Jeg hadde sannsynligvis fødselsdepresjon, men jeg turte ikke be om hjelp fordi jeg hadde hørt at en del mener folk med asperger ikke bør få barn, og jeg var livredd for barnevernet. Jeg måtte likevel be om hjelp da hun kom i trassalderen, og det er det beste valget jeg har gjort. Barnevernet har vært en uvurderlig støtte, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt dem der fra starten. Det er så mye jeg kunne gjort bedre hvis jeg hadde fått hjelp til det. Så hvis dere velger å få barn, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med dem fra starten for råd og veiledning.

Anonymkode: e4603...b98

Hun er heldig som har en så reflektert mamma som deg ❤️

Anonymkode: 90002...ce1

[Anonym bruker]

På 19.12.2018 den 12.42, Anonym bruker skrev:

Nei dere bør ikke få barn. Aspergers    går i arv og det bør jo absolutt ikke videreføres. Vi har dessverre flere med Aspergers i slekten så vi velger å ikke få flere barn av den grunn. 

Anonymkode: b54d6...67f

WTF? Bør absolutt ikke videreføres? Jeg kjenner flere med Asperger som har barn, de er kjærlige, varme, stabile foreldre. Min sønn har Asperger. Han er verdens snilleste fyr, smart som juling, og har masse omsorg for alle rundt seg. Mener du virkelig at disse ikke skulle vært tilstede i verden? Jeg blir småkvalm av kommentarer som dette kjenner jeg.

Anonymkode: e1122...2a8

[Hannasbananas]

22 timer siden, Anonym bruker skrev:

En verden der alle er dysfunksjonelle?  Ja  det blir et framskritt 😁😁😁😁.

Anonymkode: c0424...6ae

UNNSKYLD MEG!!! Hvem i helvete kaller du dysfunksjonell??

Er det du som sitter og anonymt slenger sarkastisk dritt på et mammaforum, eller er det en 7-åring med Asperger, med 140 i IQ, som tegner ren ingeniørkunst, som har mange venner, som er utrolig omsorgsfull mot alle han møter, som kan diskutere miljøproblematikk med sin fetter på 16, og som trøster lillebroren sin når han er lei seg. Dysfunksjonell? Du er pokker ikke sann. 

 

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hun er heldig som har en så reflektert mamma som deg ❤️

Anonymkode: 90002...ce1

Tusen takk, det var fint sagt.

Anonymkode: e4603...b98

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Hannasbananas skrev:

UNNSKYLD MEG!!! Hvem i helvete kaller du dysfunksjonell??

Er det du som sitter og anonymt slenger sarkastisk dritt på et mammaforum, eller er det en 7-åring med Asperger, med 140 i IQ, som tegner ren ingeniørkunst, som har mange venner, som er utrolig omsorgsfull mot alle han møter, som kan diskutere miljøproblematikk med sin fetter på 16, og som trøster lillebroren sin når han er lei seg. Dysfunksjonell? Du er pokker ikke sann. 

 

Men da blir mest sannsynlig ikke din sønn 100% ufør, fordi din sønn er velfungerende. Her har TS det i en grad, som gjør henne 100% ufør. Altså kan ikke hun være velfungerende. Det kommer i mange forskjellige grader, og noen klarer seg flott her i livet, angre gjør det ikke. 

Anonymkode: e9d8b...215