Samlivsbrudd med barn, noen som vil dele erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg blir veldig glad for om noen kan dele erfaringer med samlivsbrudd hvor barn er involvert. Både gode og dårlige! Jeg har tusen tanker i hodet mitt som jeg ikke klarer å slå fra meg, blant annet om jeg bør bli eller gå.. utrolig vondt å gå rundt å tenke på, så jeg håper at noen snille sjeler vil dele egne erfaringer.. Hvordan visste du at du burde gå? Hvorfor gikk du? Hvordan taklet barna det? Og hvordan er samarbeidet etter bruddet? Hva med felles bolig? Fordeling av barn? Og ikke minst; hvordan leve alene igjen? Og er det håp for å møte den store kjærligheten? 

 

Takk for alle svar ❤️ 

Anonymkode: ab548...b24

[Anonym bruker]

Jeg lot bf gå rett og slett fordi han forelsket seg i en annen, de ble sammen dagen etter, var vondt en mnd ,men så skjønte jeg at det var best. barnet var bare 20mnd og hadde ikke noe spesielle reaksjoner,men nå begynner de komme veldig, han spør mye mer og lurer veldig på hvorfor vi ikke er sammen og slik, han er mye lei seg ( blir 6 år ).

Vi samarbeider veldig godt, selvom jeg ikke er noe fan av far, er det sønnens behov som er det viktigste for begge.

har ikke felles bolig

han ser han en dag i uka i 6 timer, hver slik hele tiden,men er veldige gode grunner for at det ikke er mer,men hvis alt hadde vert normalt hadde vi hatt anhver helg og en dag i uke hos far, og kanskje begynt med 50/50 når barnet hadde fylt 6.

Jeg var singel i ca 1 år etterpå, ble sammens med en ny i ca 8mnd, barnet møte aldri kjæresten, vert singel i over 2 år igjen og trives.

Ja vil alltid ha troen på den store kjærligheten har allerede vert forelsket i ei i 1 år,men vil ikke gå for fort fram

Anonymkode: 051c6...c56

[Anonym bruker]

Barna var 4 og 6 år. Det var slutt da jeg fant ut han hadde hatt et forhold bak ryggen min i flere måneder og ikke hadde planer om å avslutte det.

Den yngste reagerte med å teste alle grenser av på nytt. De første 3 måneder var intense! Den eldste hadde mye spørsmål og mareritt og slikt. Tok på seg skylden. Forsøkte å få oss sammen igjen. Det ble bedre etterhvert, men det tok i alle fall et år før det riktig var blitt hverdag for barna. Da flyttet faren deres utenbys og de så ham sjeldnere. Da faldt de til ro. Litt styr akkurat når de treffer ham for så skal alt plutselig være fest og seine kvelder. De har en del kontakt på tlf/nett og de har savnet ham en del i perioder. Samtidig er det også godt for dem å ha en stabil og forutsigbar hverdag, noe som var vanskelig før han flyttet fra byen. Han er impulsiv og glemmer avtaler osv. Det har nå gått 6 år siden bruddet og barna har en normal hverdag. De har begge venner på skolen som også bare bor med en av foreldrene, og blant barna er det ikke noe noen reagerer på.

Anonymkode: f7aed...eaf