Barnet ble hentet av barnevernet

[Anonym bruker]

På torsdag fikk vi politiet på føra. Barnehagen hadde meldt mistanke om mishandling av 2 åringen vår. Han blr tatt med på sykehuset og alt ble avklart iløpet av få timer. Han har sensitiv hud og får lett røde merker som forsvinner fort. I tillegg har han fødselsmerker/storkebitt på rygg og i panna. Vi ble raskt frifunnet for all mistanke og kom inn til gutten vår allerede samme kveld. 

Men det er nå eg har problemer. Hvordan skal rg kunne levere gutten min i barnehagen på mandag. Sist eg leverte han der fikk eg han ikke heim. Eg går konstant med panikk følelse og vet ikke hva som skjer videre i forhold til barnevern og barnehage. Og eg vet ikke hvordan eg skal klare å stole på dei igjen. Å bytte barnehage går ikke da vi bare har en barnehage tilgjengelig her vi bor. Er det noen som har vert i lignende situasjon som kanskje har noen tips å råd for hvordan eg skal klare å få livet tilbake til normalt? Og gjerne om hva barnevernet mener når dei vil vi skal diskutere hva so  skal skje videre? Vi har jo ikkje gjort noe og legen sa selv at dette var helt normale merker etter normal håndtering av barnet.

Anonymkode: 6301a...fc7

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg! Hadde en lignende opplevelse selv med et skolebarn. Skolen var kjent med problemet, og vi hadde jobbet knallhardt for å få hjelp. Her løste det seg også samme dag, men det tok to år før jeg begynte å slippe ned skuldrene. Jeg kunne våkne midt på natten i full panikk, ha mareritt om de hadde sikret barnet skikkelig i bilen (for liten av vekst til å sitte uten sete). Jeg var fjern og distrahert, hyperventilerer lett og måtte flere ganger trekke meg tilbake for å gråte. Hos oss kunne alt vært avverget hvis de hadde pratet med helsestasjonen eller legen  

Du må bare ta tiden til hjelp. Du kommer muligens aldri til å bli den samme ubekymrede personen igjen. Du kommer til å verne ekstra godt om barnet ditt, men kanskje ikke på en konstruktiv måte. Det er tøffest i starten, og blir gradvis bedre. Det er tre år siden vi var gjennom dette, og jeg er fortsatt litt preget.

Stor klem!

Anonymkode: 9ddcc...9c4

[Anonym bruker]

Du må prøve å tenke at barnehagen vil ditt barns beste. 

De er ikke ute etter deg eller far. 

Det er nok vanskelig nå å tenke sånn, men vær glad de meldte til barnevernet når de hadde mistanke om at noe hadde skjedd med barnet ditt. 

Anonymkode: 387fd...ea9

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler med deg! Hadde en lignende opplevelse selv med et skolebarn. Skolen var kjent med problemet, og vi hadde jobbet knallhardt for å få hjelp. Her løste det seg også samme dag, men det tok to år før jeg begynte å slippe ned skuldrene. Jeg kunne våkne midt på natten i full panikk, ha mareritt om de hadde sikret barnet skikkelig i bilen (for liten av vekst til å sitte uten sete). Jeg var fjern og distrahert, hyperventilerer lett og måtte flere ganger trekke meg tilbake for å gråte. Hos oss kunne alt vært avverget hvis de hadde pratet med helsestasjonen eller legen  

Du må bare ta tiden til hjelp. Du kommer muligens aldri til å bli den samme ubekymrede personen igjen. Du kommer til å verne ekstra godt om barnet ditt, men kanskje ikke på en konstruktiv måte. Det er tøffest i starten, og blir gradvis bedre. Det er tre år siden vi var gjennom dette, og jeg er fortsatt litt preget.

Stor klem!

Anonymkode: 9ddcc...9c4

Jeg må bare si at ansatte ved skole og barnehage, kan selvfølgelig ikke ringe til barnets lege eller helsestasjon og få privat informasjon

Anonymkode: 46918...b65

[Anonym bruker]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

På torsdag fikk vi politiet på føra. Barnehagen hadde meldt mistanke om mishandling av 2 åringen vår. Han blr tatt med på sykehuset og alt ble avklart iløpet av få timer. Han har sensitiv hud og får lett røde merker som forsvinner fort. I tillegg har han fødselsmerker/storkebitt på rygg og i panna. Vi ble raskt frifunnet for all mistanke og kom inn til gutten vår allerede samme kveld. 

Men det er nå eg har problemer. Hvordan skal rg kunne levere gutten min i barnehagen på mandag. Sist eg leverte han der fikk eg han ikke heim. Eg går konstant med panikk følelse og vet ikke hva som skjer videre i forhold til barnevern og barnehage. Og eg vet ikke hvordan eg skal klare å stole på dei igjen. Å bytte barnehage går ikke da vi bare har en barnehage tilgjengelig her vi bor. Er det noen som har vert i lignende situasjon som kanskje har noen tips å råd for hvordan eg skal klare å få livet tilbake til normalt? Og gjerne om hva barnevernet mener når dei vil vi skal diskutere hva so  skal skje videre? Vi har jo ikkje gjort noe og legen sa selv at dette var helt normale merker etter normal håndtering av barnet.

Anonymkode: 6301a...fc7

Pust med magen.

Her har faktisk personalet/styrer i barnehagen et etisk plikt i å kalle deg inn til møte for å oppklare, forklare og evt beklage. Der skal du være ærlig og fortelle hvor beladtende dette er, og også at du nå kvier deg for å møte samme bhg hver dag. Dette VET de, og har forståelse for. Men si det høyt til de, slik at de vet at det er slik du føler.

Barnevernet er ikke ute etter deg. De vil mest sannsynlig ta en avsluttende samtale med dere foreldre for å fortelle om bekymringen og for å høre hva dere sier om det. Siden dere har fått barnet hjem, er det ikke i akutt fare. Saken blir henlagt. 

Anonymkode: 62351...e32

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg må bare si at ansatte ved skole og barnehage, kan selvfølgelig ikke ringe til barnets lege eller helsestasjon og få privat informasjon

Anonymkode: 46918...b65

Selvfølgelig ikke, men barnevernet kan det. Uansett var det så lite kritisk at å fjerne barnet fra skolen var unødvendig. Dette innrømmet også bv. Hadde de ringt oss hadde vi selvfølgelig gitt tillatelse til å innhente info fra alle de mente var nødvendig. Skolen kjente som sagt til alt barnet hadde vært gjennom. 

Anonymkode: 9ddcc...9c4

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig ikke, men barnevernet kan det. Uansett var det så lite kritisk at å fjerne barnet fra skolen var unødvendig. Dette innrømmet også bv. Hadde de ringt oss hadde vi selvfølgelig gitt tillatelse til å innhente info fra alle de mente var nødvendig. Skolen kjente som sagt til alt barnet hadde vært gjennom. 

Anonymkode: 9ddcc...9c4

Beklager, da misforsto jeg deg. Jeg trodde du mente skolen burde ringt de.

Anonymkode: 46918...b65

[Anonym bruker]

Kommer virkelig politiet og henter et barn bare på grunn av en bekymringsmelding fra barnehagen?? Synes det virker merkelig...

Anonymkode: 453f7...239

[Anonym bruker]

Politiet kom fordi barnehagen meldte inn bekymring til barnevernet ang noen røde merker på kroppen til gutten vår. Desse forklarte legen med sensitiv hud og normal håndtering av barnet. 

Anonymkode: 6301a...fc7

[Anonym bruker]

Da er det gått alt for langt. Kan tenke meg det må være traumatisk både for barn og foreldre, når politiet kommer og tar barnet uten grunn, uten å sjekke og uten at foreldrene får forklare seg. Må si jeg er skremt, og glad til at barna mine er så store at de eventuelt kan forklare seg selv. Ikke rart barnevernet har et dårlig rykte.

Anonymkode: 4b5ac...38f

[Nyttårs barn]

Forstår deg godt HI. tro jeg hadde hatt problemer med å fortsette i barnehagen.

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da er det gått alt for langt. Kan tenke meg det må være traumatisk både for barn og foreldre, når politiet kommer og tar barnet uten grunn, uten å sjekke og uten at foreldrene får forklare seg. Må si jeg er skremt, og glad til at barna mine er så store at de eventuelt kan forklare seg selv. Ikke rart barnevernet har et dårlig rykte.

Anonymkode: 4b5ac...38f

Altså...man skal aldri kontakte foreldre først ved mistanke om vold eller overgrep. Da er det politiet eller bv. 

Bhg har gjort jobben sin. Det er helt vanlig med en oppklaringssamtale i etterkant. Men å være sur på bhg har ingenting for seg, siden de kun har fulgt instrukser om bekymringsmelding.

Anonymkode: 9c7d1...a30

[Anonym bruker]

Dersom det er mistanke om vold varsles ikke foreldre nei. Er det kanskje andre ting bhg reagerer på som har styrket deres mistanke?

Anonymkode: 125ba...b76

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da er det gått alt for langt. Kan tenke meg det må være traumatisk både for barn og foreldre, når politiet kommer og tar barnet uten grunn, uten å sjekke og uten at foreldrene får forklare seg. Må si jeg er skremt, og glad til at barna mine er så store at de eventuelt kan forklare seg selv. Ikke rart barnevernet har et dårlig rykte.

Anonymkode: 4b5ac...38f

Hvordan mener du at de skulle løst det?

Anonymkode: 46918...b65

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette er en følelsesmessig påkjenning. Likevel viser jo historien din at her har ting fungert bra. Barnehagen har sett merker på barnet som de mistenkte at kunne være forårsaket av vold. Da er bhg pliktig å melde fra, og barnevernet er nødt til å gjøre noe. Det er drastisk å hente barnet ut av bhg, men hvis barnet faktisk hadde vært utsatt for vold hadde det vært det eneste riktige å gjøre. Når barnet blir sjekket av lege, blir det tydelig at mistanken er ubegrunnet, og dermed blir barnet gjenforent med foreldrene samme kveld. Barnet har høyst sannsynlig vært godt ivaretatt hele veien, episoden er nok mye mer traumatisk for dere foreldre enn den er for barnet.

Jeg ville prøvd å tenke at bhg valgte å melde fordi de bryr seg om barnet ditt. Nå har de virkelig bevist at de tar barnet på alvor,  og at de er villige til å ta vanskelige valg hvis de anser det som nødvendig. Samtidig kan det nok være godt for dere å ta en samtale med bhg,  få sette ord på at dette oppleves vanskelig, og at dere som foreldre trenger å bygge opp igjen tilliten til bhg. 

Når det gjelder videre samtale med barnevernet vil jeg tro det er snakk om en oppklaringssamtale.

Anonymkode: 6c009...973

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kommer virkelig politiet og henter et barn bare på grunn av en bekymringsmelding fra barnehagen?? Synes det virker merkelig...

Anonymkode: 453f7...239

Synes du virkelig det er merkelig når barnehagen har meldt  mistanke om mulig vold mot barnet? Hva tenker du de skulle gjort? Hva om mistanken hadde vært reel og barnet ble mishandlet?

Anonymkode: 46918...b65

[Anonym bruker]

Eg er ikkje sur på barnehagen og eg forstår at alle distanser "bare " har gjort jobben sin.  Men mine følelser er fortsatt de samme ogfår nå panikk med tanken på å skulle levere ungen i barnehagen og det vil ta lang tid før eg vil kunne stole på de igjen. Noe som igjener utrolig synd da vi alltidhar hatt et godt forhold til barnehagen.  Men nå begynte det en ny styrer som ikkje er fra bygda her og eg tar meg i å undre på om ho kanskje burde blitt litt bedre kjent med barn og foreldre før ho begynner å mistenkeliggjør alt. Første notisen ho hadde gjort var i august og igjen nå denne uka. Alt var snakk om røde merker som forsvann etter 1 eller 2 timer. Og det ene er merke han har i hodet etter fødselen.

Anonymkode: 6301a...fc7

[Anonym bruker]

De gjorde bare jobben sin, så lenge man ikke har noe å skjule er det jo ikke et problem. Når det er mistanke om vold er dette fremgangsmåten i alle saker. Har opplevd det selv, på SFO. Sønn med mye blåmerker, blant annet et stort på ryggen som så ganske ille ut. Ble sjekket oppi og saken ble lagt bort. Så bra de sjekker, tenker jeg. Aldri syns det var ubehagelig å levere på SFO etter dette. De gjorde jobben sin og vi hadde ingenting å skjule. 

Anonymkode: 387a1...666

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså...man skal aldri kontakte foreldre først ved mistanke om vold eller overgrep. Da er det politiet eller bv. 

Bhg har gjort jobben sin. Det er helt vanlig med en oppklaringssamtale i etterkant. Men å være sur på bhg har ingenting for seg, siden de kun har fulgt instrukser om bekymringsmelding.

Anonymkode: 9c7d1...a30

I barnehagen jeg jobbet i før så var det ett barn de ansatte var ganske sikker på at ble mishandlet,å måten det håndterte det på var å kalle inn mor å si ifra om sin bekymring.Så er nok ulik praksis i de forskjellige barnehagen om hvordan de håndterer sånt.

Anonymkode: 15d3f...ed6

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I barnehagen jeg jobbet i før så var det ett barn de ansatte var ganske sikker på at ble mishandlet,å måten det håndterte det på var å kalle inn mor å si ifra om sin bekymring.Så er nok ulik praksis i de forskjellige barnehagen om hvordan de håndterer sånt.

Anonymkode: 15d3f...ed6

At det skjer er det ingen som nekter for, men det er i så fall en vanvittig glipp fra barnehagens side. De skal aldri informere foreldre dersom det er mistanke om vold. Da er det direkte til barnevernet. Og godt er det! 

Anonymkode: c61c8...40f

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I barnehagen jeg jobbet i før så var det ett barn de ansatte var ganske sikker på at ble mishandlet,å måten det håndterte det på var å kalle inn mor å si ifra om sin bekymring.Så er nok ulik praksis i de forskjellige barnehagen om hvordan de håndterer sånt.

Anonymkode: 15d3f...ed6

Å håndtere det på den måten er ikke lov, og de kan bli straffet for det. At en barnehage ikke gjør jobben sin på en skikkelig måte er så skremmende at jeg ikke har ord. Som ansatt i barnehage så har man plikt til å melde til barnevernet, det var din jobb og.

Anonymkode: 46918...b65

[Anonym bruker]

Jeg tror nok de aller fleste som opplever dette vil være enige i at en gang fot mye er uendelig mye bedre enn en gang for lite. Det viktigste er også at barnet blir godt ivaretatt når det fjernes fra det kjente og trygge. For vår del, der barnet var et modent og trygt skolebarn, gikk alt fint. Barnet hadde bare en koselig tur med læreren sin. Fikk god mat, en leke, og fikk snakke med hyggelige personer, selv om barnet syntes spørsmålene var litt rare. Dette er selvfølgelig det aller, aller viktigste. Jeg kan tenke meg at dette kan oppleves mer traumatisk for en liten toåring, selv om det også vil avhenge av barnet. 

Uansett er følelsen utrolig vond for foreldrene, selv om man rasjonelt sett klarer å forstå bakgrunnen. For min del ble det nok forsterket av at jeg akkurat hadde født (fikk panikk et øyeblikk for om de kom til å ta det nye barnet også), og at jeg var svært sliten av kampen jeg hadde kjempet for det største barnet. Selv om alt løste seg samme dag, satt panikkangsten lenge i. 

Anonymkode: 9ddcc...9c4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Eg er ikkje sur på barnehagen og eg forstår at alle distanser "bare " har gjort jobben sin.  Men mine følelser er fortsatt de samme ogfår nå panikk med tanken på å skulle levere ungen i barnehagen og det vil ta lang tid før eg vil kunne stole på de igjen. Noe som igjener utrolig synd da vi alltidhar hatt et godt forhold til barnehagen.  Men nå begynte det en ny styrer som ikkje er fra bygda her og eg tar meg i å undre på om ho kanskje burde blitt litt bedre kjent med barn og foreldre før ho begynner å mistenkeliggjør alt. Første notisen ho hadde gjort var i august og igjen nå denne uka. Alt var snakk om røde merker som forsvann etter 1 eller 2 timer. Og det ene er merke han har i hodet etter fødselen.

Anonymkode: 6301a...fc7

Det må da være bedre med den bhg en en ny?

Uten sammenligning forøvrig , men det er tryggest å fly med et flyselskap rett etter en flykrasj 

Anonymkode: 27049...55c

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å håndtere det på den måten er ikke lov, og de kan bli straffet for det. At en barnehage ikke gjør jobben sin på en skikkelig måte er så skremmende at jeg ikke har ord. Som ansatt i barnehage så har man plikt til å melde til barnevernet, det var din jobb og.

Anonymkode: 46918...b65

Ikke meldte de fra til barnevernet selv om blåmerkene bare forsatte og forsatte..

Anonymkode: 15d3f...ed6

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å håndtere det på den måten er ikke lov, og de kan bli straffet for det. At en barnehage ikke gjør jobben sin på en skikkelig måte er så skremmende at jeg ikke har ord. Som ansatt i barnehage så har man plikt til å melde til barnevernet, det var din jobb og.

Anonymkode: 46918...b65

Som helsepersonell så er vi pliktet til å si ifra til foresatte før vi melder. Det er loven.

»kremt, beklager men det vi nå komme en bekymring til Bv» 

Hvis det ikke gjøres, kan foreldrene klage det inn. 

Man går selvsagt rundt dette noen ganger, ved å si at foreldrene ikke var tilgjengelige da, at man valgte å melde etter at man tenkte seg om (etter at de dro), etc etc. Men i prinsipp skal vi varsle foreldrene om vår bekymring.

Anonymkode: 27049...55c