Å oppdra barna til å spise alt?

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en teori her. De voksne som jeg kjenner som selv er kresne, får ofte selv kresne barn. De voksne som lager variert mat fra ungene er helt små, får barn med mindre nykker. Men jeg har også sett soleklare unntak! 

Både jeg og mannen liker mat, er ikke kresne, spiser alt vi får i besøk, og liker å prøve nye ting. Det kan være vi bare er heldige, men ungene våre er og har alltid vært helt like som oss på dette området. 

Middagen er dagens høydepunkt. Jeg elsker å lage mat til mann og barn, fordi de koser seg enormt med maten. Og da mener jeg også fisk og grønnsaker ja. 

Tror det fort kan gå sport i det for ungene. Hadde en gutt på besøk her som ikke likte verken saft eller pizzahorn. Det avgjorde han bare ved å se på maten kjapt. Da handler det jo om helt andre ting..?

Anonymkode: 9e3e3...1fe

Så enkelt er det nok ikke.

Anonymkode: 7c9b6...475

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så enkelt er det nok ikke.

Anonymkode: 7c9b6...475

Som sagt har jeg sett unntak. Men jeg tror det er noe i det.

Anonymkode: 9e3e3...1fe

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som sagt har jeg sett unntak. Men jeg tror det er noe i det.

Anonymkode: 9e3e3...1fe

Jeg er også uenig med deg i at barn som får variert kost fra de er små, i stor grad ikke blir kresne.

Jeg er selv veldig lite kresen, jeg spiser mat fra alle verdensdeler, elsker forskjellige krydder, alle typer kjøtt og fisk, elsker alle typer grønnsaker etc.

Jeg har fått veldig kresne barn, dette med mat er virkelig noe jeg synes har vært det vanskeligste ved barneoppdragelsen. Jeg startet ut veldig optimistisk da de var små, ga dem alt mulig rart: avokado, røkelaks, oliven etc. - lot dem smake på alt! For jeg skulle virkelig ikke la barna mine bli kresne, finnes jo ikke kresen selv. I tillegg elsker jeg sunn mat, og foretrekker grønnsaker og fisk fremfor kjøtt og fet mat.

Vel, noen av dem spiste "alt" da de var helt små, men så ble det stopp. Så begynte en utvikling der kostholdet ble mer og mer begrenset. Ene datteren min ble født superledere, hun begynte å kaste opp allerede da jeg gikk over fra morsmelk til fast føde (grøt, yoghurt etc.)

Jeg har alltid praktisert at de må smake, men at de ikke må spise mer hvis de ikke vil ha. I stor grad har det ført til at de flere år av sitt liv har smakt en munnfull, deretter stopp, for så å spise åtte skiver til kvelds (utsultet). Det til tross for at jeg selv sittet og jafser i meg grønnsaker, fisk og annet - og liksom går foran som et godt eksempel.

I begynnelsen lagde jeg fortsatt sunn og variert mat, men det endte med at jeg selv og samboer måtte spise tester i flere dager etterpå - eller kaste masse mat. Ungene spiste det rett og slett ikke.

Dermed har jeg resignert, og lager nå et meget begrenset utvalg retter, som jeg vet ungene spiser. Det blir mye hyggeligere for alle at alle spiser, dessuten har jeg en sønn som er på grensen til undervektig, og han MÅ spise.

Nå har jeg mange barn, og min erfaring er at deres påvirkning på hverandre (til å bli mer kresne) er mye sterkere enn det jeg klarer å påvirke dem ved å gå foran med et godt eksempel.

Ser likevel tegn på at det kanskje "ender godt til slutt", mine eldste har begynt å i større grad spise det de får, og forsyne seg godt.

De har forresten alltid spist godt og sunt i barnehage/skole/turer med idretten etc., og når de er på besøk hos andre... Så da har de kanskje fått noe med seg hjemmefra likevel. Bare at jeg ikke får se noe til det 😜

Anonymkode: 3cc52...996

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er også uenig med deg i at barn som får variert kost fra de er små, i stor grad ikke blir kresne.

Jeg er selv veldig lite kresen, jeg spiser mat fra alle verdensdeler, elsker forskjellige krydder, alle typer kjøtt og fisk, elsker alle typer grønnsaker etc.

Jeg har fått veldig kresne barn, dette med mat er virkelig noe jeg synes har vært det vanskeligste ved barneoppdragelsen. Jeg startet ut veldig optimistisk da de var små, ga dem alt mulig rart: avokado, røkelaks, oliven etc. - lot dem smake på alt! For jeg skulle virkelig ikke la barna mine bli kresne, finnes jo ikke kresen selv. I tillegg elsker jeg sunn mat, og foretrekker grønnsaker og fisk fremfor kjøtt og fet mat.

Vel, noen av dem spiste "alt" da de var helt små, men så ble det stopp. Så begynte en utvikling der kostholdet ble mer og mer begrenset. Ene datteren min ble født superledere, hun begynte å kaste opp allerede da jeg gikk over fra morsmelk til fast føde (grøt, yoghurt etc.)

Jeg har alltid praktisert at de må smake, men at de ikke må spise mer hvis de ikke vil ha. I stor grad har det ført til at de flere år av sitt liv har smakt en munnfull, deretter stopp, for så å spise åtte skiver til kvelds (utsultet). Det til tross for at jeg selv sittet og jafser i meg grønnsaker, fisk og annet - og liksom går foran som et godt eksempel.

I begynnelsen lagde jeg fortsatt sunn og variert mat, men det endte med at jeg selv og samboer måtte spise tester i flere dager etterpå - eller kaste masse mat. Ungene spiste det rett og slett ikke.

Dermed har jeg resignert, og lager nå et meget begrenset utvalg retter, som jeg vet ungene spiser. Det blir mye hyggeligere for alle at alle spiser, dessuten har jeg en sønn som er på grensen til undervektig, og han MÅ spise.

Nå har jeg mange barn, og min erfaring er at deres påvirkning på hverandre (til å bli mer kresne) er mye sterkere enn det jeg klarer å påvirke dem ved å gå foran med et godt eksempel.

Ser likevel tegn på at det kanskje "ender godt til slutt", mine eldste har begynt å i større grad spise det de får, og forsyne seg godt.

De har forresten alltid spist godt og sunt i barnehage/skole/turer med idretten etc., og når de er på besøk hos andre... Så da har de kanskje fått noe med seg hjemmefra likevel. Bare at jeg ikke får se noe til det 😜

Anonymkode: 3cc52...996

Det der er jo nesten identisk til min situasjon. Også opplevelsen av at de spiser det de får ute, og at eldste er begynt å spise mange flere ting siste 1-2 årene. Det går seg liksom litt til helt av seg selv. 

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det der er jo nesten identisk til min situasjon. Også opplevelsen av at de spiser det de får ute, og at eldste er begynt å spise mange flere ting siste 1-2 årene. Det går seg liksom litt til helt av seg selv. 

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

Ja, heldigvis! Må innrømme at jeg virkelig er misunnelig på de som har barn som er glad i sunn og variert mat, og som har sluppet unna alle disse konfliktene og bekymringene rundt kostholdet til ungene gjennom oppveksten. Men en trøst å vite at vi er flere, og at det ikke nødvendigvis handler om at man har gjort noe galt, ikke har giddet å følge opp e.l.

Anonymkode: 3cc52...996

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det der er jo nesten identisk til min situasjon. Også opplevelsen av at de spiser det de får ute, og at eldste er begynt å spise mange flere ting siste 1-2 årene. Det går seg liksom litt til helt av seg selv. 

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

Hvis de spiser det de får ut er jo ikke problemet at de er kresne men at de er bortskjemte hjemme.

Anonymkode: e2338...88e

[Anonym bruker]

Jeg lager variert mat, de blir oppfordret til å smake på maten og alle som smaker på alt på tallerkenen får stjerne på tavlen. 

Når det er 5 stjerner blir det dessert. 

Alle smaker, ikke alle spiser opp alt. Noen ganger lar jeg være å legge f.eks erter eller sopp på tallerkenen til minstemann, fordi jeg vet at han ikke liker det, og da trenger han ikke smake på det den dagen. Det samme med de andre to. 

Dette fungerer godt for oss, ingen lager seg egen mat fordi de ikke liker... Da blir det heller toast til kveldsmat. 

Det er neimen ikke alltid at jeg elsker alt jeg lager til middag heller. Lungemos er virkelig ingen favoritt, men mannen liker det, og da spiser jeg litt... 

Minste har vært superkresen i mange år, men det er ingen maktkamp med matbordet likevel. De andre to spiser det meste, og har gjort det siden de var små.. 

Anonymkode: 6e5b6...29d

[Anonym bruker]

På 19.10.2018 den 12.03, Himmel og hav skrev:

Greia er jo at hvis du har vokst opp med alltid få holde deg til det du liker, så ender du i situasjoner som voksen som kan bli ganske pinlige. I en forretningsmiddag så blir det litt flaut når restaurantens femretter blir servert og sjefen sitter og pirker i maten, for han liker hverken fisk eller grønnsaker. Jeg har noen voksne i min omgangskrets som "ikke liker" en haug med saker, og jeg synes det er flaut å gå ut og spise med noen som skal ha "biffen godt stekt, bakt potet med smøret ved siden av, ikke grønnsaker, en annen saus, og den skal forresten være ved siden av den også". Så, spør du meg, så er det en god ting å øve på å spise alt. Det gjør livet lettere som voksen. 

Flaut når noen vil ha biffen godt stekt? 

Jeg er ikke så glad i biff, men de få gangene jeg har spist det har jeg alltid fått spørsmål om hvordan jeg vil ha den. 

Og da svarer jeg godt stekt. 

Mannen svarer medium stekt. 

Så hvis du hadde sittet ved samme bord som oss så hadde du blitt flau av meg?

Jeg liker heller ikke bearnaisesaus så ber om peppersaus. 

Men jeg spiser opp grønnsakene mine. 

Anonymkode: 41a7b...be0

[Himmel og hav]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flaut når noen vil ha biffen godt stekt? 

Jeg er ikke så glad i biff, men de få gangene jeg har spist det har jeg alltid fått spørsmål om hvordan jeg vil ha den. 

Og da svarer jeg godt stekt. 

Mannen svarer medium stekt. 

Så hvis du hadde sittet ved samme bord som oss så hadde du blitt flau av meg?

Jeg liker heller ikke bearnaisesaus så ber om peppersaus. 

Men jeg spiser opp grønnsakene mine. 

Anonymkode: 41a7b...be0

Jeg hadde ikke blitt flau av at du ville hatt biffen godt stekt, men jeg ville lurt på hvorfor du ville betale for godt kjøtt for så å ødelegge det med vilje. Jeg ville blitt flau om du bestilte en rett fra menyen, for så å endre den til noe helt annet og lage mye styr og brukte uttrykket "liker ikke". 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Himmel og hav skrev:

Jeg hadde ikke blitt flau av at du ville hatt biffen godt stekt, men jeg ville lurt på hvorfor du ville betale for godt kjøtt for så å ødelegge det med vilje. Jeg ville blitt flau om du bestilte en rett fra menyen, for så å endre den til noe helt annet og lage mye styr og brukte uttrykket "liker ikke". 

Rå biff er for meg ikke godt kjøtt. 

Så istedet for å si at jeg ikke liker så ber jeg om å få den gjennomstekt. 

Anonymkode: 41a7b...be0

[Anonym bruker]

her må han i alle fall smake, liker han det ikke er det helt greit, han er svært kresen,men han smaker i alle fall

Anonymkode: 3554d...a29