Å oppdra barna til å spise alt?

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

*Matematikk 

 

Sånn siden du liker å rette på folk og være spydig.

Anonymkode: 1d5ea...031

Du kan jo telle til 2 i det minste 😀.

Anonymkode: e2338...88e

[gale damen]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

*Matematikk 

 

Sånn siden du liker å rette på folk og være spydig.

Anonymkode: 1d5ea...031

Jeg kjenner at jeg ble litt nysgjerrig nå, så med fare for å spore av hele tråden; Følger du med på de forskjellige anonymkodene, og biter seg merke i hvem du oppfatter som spydig? Eller hvem av de talløse anniene som retter på folk?

[Himmel og hav]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vokste opp med å bli tvunget til å spise opp enten jeg likte det eller ei, jeg kunne sitte ved middagsbordet lenge etter at de andre var gått fra og maten for lengst var kald, det var ingen nåde. Det har overhodet ikke gjort mitt liv noe lettere. De tingene jeg ble tvunget til å spise, klarer jeg ikke å spise nå som jeg er voksen heller. Det vokser i munnen på meg og jeg brekker meg, bare lukta er nok til at jeg blir kvalm. Jeg kommer aldri til å tvinge et barn til å spise, det fører ikke noe godt med seg.

Anonymkode: 7c9b6...475

Det er jo andre måter å få unger til å spise ting enn å tvinge og true. 

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Det er jo andre måter å få unger til å spise ting enn å tvinge og true. 

Men dere kritserer jo hi, så hva slags metoder  tenker du på da?

Anonymkode: 7c9b6...475

[Himmel og hav]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men dere kritserer jo hi, så hva slags metoder  tenker du på da?

Anonymkode: 7c9b6...475

Forvente at den maten som serveres smakes på. Ikke drive catering for at alle skal få tilpasset mat. Unger sulter ikke i hjel om de bare spiser en kjøttbolle og to erter til middag. Er de sultne nok, så er det utrolig hva som går ned så lenge alternativene ikke står i kø. Jeg har hatt en unge som spiser alt og en som har vært veldig kresen. Den kresne har hatt mange middager med poteter og grønnsaker, men har alltid måttet smake en bit av hva det nå var vi hadde. I dag spiser han alt unntatt blåmuggost og makrell i tomat, men det er ikke dermed sagt at alt er favoritten. Har man unger med matallergier eller spisevegring, så stiller selvfølgelig ting seg annerledes, men de trenger ikke å få servert favorittmat hver dag de heller. 

[Anonym bruker]

Jeg tar ikke hensyn til «liker ikke» når jeg lager middagsplan for uken. Jeg setter sammen en variert og næringsrik meny, og så spiser alle så mye som de selv velger. Alle skal smake på maten, for selv om du ikke likte brokkoli i går, så vet du ikke om du liker det i dag... 

Ingen klager på at ikke de liker, ingen ekstraservice... Minstemann har levd på smuler i månedsvis, og jeg nekter å tilpasse menyen til hans meget smale preferanser... 

Anonymkode: 6e5b6...29d

[Anonym bruker]

I vår familie spiser vi alt. Mulig jeg bare har hatt flaks, men jeg pleier å si «så heldige vi er som liker alt» Tror det har blitt en selvoppfyllende profeti. Ser jo at ungene spiser mer av noen ting enn av andre, men de spiser det de får servert. Kaster noen virkelig opp av mat de ikke liker? Eller er det bare et uttrykk?

Anonymkode: 88b57...f84

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg laget en tråd i går om middagstips ut i fra noen kriterier og fikk mange gode forslag som jeg har notert meg og som jeg setter stor pris på. Takk til alle dere!

Samtidig kom det flere kommentarer på at barna mine er uoppdragne. Hvorfor? Jo, fordi de ikke liker absolutt all mat. Vel, ok, om DET er et kriterier for barneoppdragelse så har jeg nok feilet, men jeg er fullstendig uenig. For meg går det ikke an å oppdra smaksløker, men det går an å oppdra til å smake, vise at man setter pris på det man får, takke pent, bidra til god stemning rundt bordet og generelt ha god bordskikk. 

Jeg er glad i å lage mat og har involvert barna i matlagingen fra de var små. De har alltid fått smake på alt mulig og blitt oppmuntret til å smake på nye ting, men jeg har ingen tro på å presse noen form for mat i barn. Et måltid skal være preget av hygge, samhørighet og et sted hvor en prater, spiser og koser seg sammen. Ikke av skjenn, trusler og overtalelse til å putte i seg ditt og datt. Det er ikke greit å kritisere maten, men det er greit å ikke like den.

Slik er mine barn oppdratt. Min eldste, som nå er 16 år, hadde en lang periode hvor det var mye han ikke likte. Da fikk han spise de tingene av et måltid han faktisk likte, eller lage noe eget selv. Så skjedde det noe da han ble 14-15. Ham ville smake litt på kylling igjen. Og litt kjøtt. Nå spiser ham til og med fisk! Det er faktisk bare sopp og tomater som fortsatt er skikkelig no go for hans del nå. På samme tid har minsten på 9 år, som før likte absolutt all mat, nå kommet inn i sin "liker ikke"-fase. Og det er helt greit. Om noen år vil hun nok like igjen hun også. Av seg selv. I mellomtiden koser vi oss med hyggelige måltider sammen hvor ikke alle spiser alt, men likevel har bordskikk, roser maten, forteller om dagen sin og generelt oppfører seg pent. Er det virkelig så ille?

Anonymkode: 49bf5...9f5

Kunne aldri falle meg unn å tvinge ungene til å spise noe de ikke liker. Synest synd i de ungene som har det slik hjemme 

Anonymkode: 8070d...0f0

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer aldri til å tvinge barnet mitt til å spise noe han ikke liker eller tvinge han til å spise alt på fatet opp. Da blir spising noe negativt å det skal det ikke være. MEN vi har regel om at han må smake på maten før han sier at han ikke liker det. Å liker han ikke middagen så er det ikke mat før til kvelds. Han gikk fra å være veldig kresen til at han faktisk spiser mye forskjellig nå,å det helt uten tvang.

Anonymkode: 257d4...a1f

Kjempebra 😊

Anonymkode: 996ea...d5f

[Anonym bruker]

Dette blir for dumt. Det er milevis mellom de grøftene du skisserer. Vi som ikke kjører ønskekost i hjemmet driver ikke nødvendigvis med tvang. 

Derimot vil kresenhet ha konsekvenser. Først og fremst i form av det lille ubehaget man må finne seg i når man hopper over et måltid. Men klaging og forsuring av stemningen rundt bordet kan også føre til ubehag hos oss, i form av å bli straffet. Det kan være at dessert ryker om vi skulle finne på å ha det, eller at lørdagsgodtet ryker. 

Hos oss må barna smake. Og liker de ikke får de holde det for seg selv. Jeg gidder ikke sutring ved bordet. Men de blir aldri tvunget til å spise.

Anonymkode: fb40f...8df

[Anonym bruker]

6 timer siden, Himmel og hav skrev:

Greia er jo at hvis du har vokst opp med alltid få holde deg til det du liker, så ender du i situasjoner som voksen som kan bli ganske pinlige. I en forretningsmiddag så blir det litt flaut når restaurantens femretter blir servert og sjefen sitter og pirker i maten, for han liker hverken fisk eller grønnsaker. Jeg har noen voksne i min omgangskrets som "ikke liker" en haug med saker, og jeg synes det er flaut å gå ut og spise med noen som skal ha "biffen godt stekt, bakt potet med smøret ved siden av, ikke grønnsaker, en annen saus, og den skal forresten være ved siden av den også". Så, spør du meg, så er det en god ting å øve på å spise alt. Det gjør livet lettere som voksen. 

Å like verken fisk eller grønnsaker er spesielt. Dog tror jeg alle har mat de ikke liker. Hvorfor er det flaut og ikke like noe?

Hvorfor må alle være like?

Jeg liker ikke rødvin eks, orker ikke late som jeg liker noe bare for å passe inn i boksen. Sushi liker jeg heller ikke. Hvis folk synes det er rart , får de bare synes det 😊

 

Anonymkode: 040c4...f59

[Anonym bruker]

6 timer siden, Himmel og hav skrev:

Greia er jo at hvis du har vokst opp med alltid få holde deg til det du liker, så ender du i situasjoner som voksen som kan bli ganske pinlige. I en forretningsmiddag så blir det litt flaut når restaurantens femretter blir servert og sjefen sitter og pirker i maten, for han liker hverken fisk eller grønnsaker. Jeg har noen voksne i min omgangskrets som "ikke liker" en haug med saker, og jeg synes det er flaut å gå ut og spise med noen som skal ha "biffen godt stekt, bakt potet med smøret ved siden av, ikke grønnsaker, en annen saus, og den skal forresten være ved siden av den også". Så, spør du meg, så er det en god ting å øve på å spise alt. Det gjør livet lettere som voksen. 

Å like verken fisk eller grønnsaker er spesielt. Dog tror jeg alle har mat de ikke liker. Hvorfor er det flaut og ikke like noe?

Hvorfor må alle være like?

Jeg liker ikke rødvin eks, orker ikke late som jeg liker noe bare for å passe inn i boksen. Sushi liker jeg heller ikke. Hvis folk synes det er rart , får de bare synes det 😊

 

Anonymkode: 040c4...f59

[Himmel og hav]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Å like verken fisk eller grønnsaker er spesielt. Dog tror jeg alle har mat de ikke liker. Hvorfor er det flaut og ikke like noe?

Hvorfor må alle være like?

Jeg liker ikke rødvin eks, orker ikke late som jeg liker noe bare for å passe inn i boksen. Sushi liker jeg heller ikke. Hvis folk synes det er rart , får de bare synes det 😊

 

Anonymkode: 040c4...f59

Det er flaut med voksne mennesker som pirker i maten og rynker på nesa, fordi de mangler folkeskikk. Det handler overhode ikke om at alle må være like, og hjemme hos seg selv må folk gjerne leve på makaroni og ketchup for meg, men når man er borte, så bør man spise det man får servert uten å lage noe nummer ut av det. Det betyr at man passer inn i boksen "velfungerende i sosiale sammenhenger som inneholder mat" og ikke i boksen "hun som børster parmesan av cæsarsalaten på restaurant og ber om dressing uten ansjos", og noen bokser er det en fordel å være i. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Himmel og hav skrev:

Det er flaut med voksne mennesker som pirker i maten og rynker på nesa, fordi de mangler folkeskikk. Det handler overhode ikke om at alle må være like, og hjemme hos seg selv må folk gjerne leve på makaroni og ketchup for meg, men når man er borte, så bør man spise det man får servert uten å lage noe nummer ut av det. Det betyr at man passer inn i boksen "velfungerende i sosiale sammenhenger som inneholder mat" og ikke i boksen "hun som børster parmesan av cæsarsalaten på restaurant og ber om dressing uten ansjos", og noen bokser er det en fordel å være i. 

Ikke enig. Det må da være rom for å være forskjellige . Alle kan ikke like alt.

Boksen for å være "normal" blir bare trangere og trangere 

 

Anonymkode: 040c4...f59

[Himmel og hav]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke enig. Det må da være rom for å være forskjellige . Alle kan ikke like alt.

Boksen for å være "normal" blir bare trangere og trangere 

 

Anonymkode: 040c4...f59

Tvert i mot. Boksen har aldri vært større enn den er nå.  Om du tenker deg litt bakover i tid, så ser du at friheten til å velge veier i eget liv er større enn noen sinne og aksepten for at folk er forskjellige har aldri før vært som den er nå. Folkeskikk er noe annet enn å få være forskjellige. Folkeskikk, som å spise det man får servert og takke for maten, handler om sosiale trafikkregler og veldig lite om hvem man er, med mindre du føler at det å plukke paprika av pizzaen definerer deg. Det handler forresten ikke om å like, men om å spise.

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette blir for dumt. Det er milevis mellom de grøftene du skisserer. Vi som ikke kjører ønskekost i hjemmet driver ikke nødvendigvis med tvang. 

Derimot vil kresenhet ha konsekvenser. Først og fremst i form av det lille ubehaget man må finne seg i når man hopper over et måltid. Men klaging og forsuring av stemningen rundt bordet kan også føre til ubehag hos oss, i form av å bli straffet. Det kan være at dessert ryker om vi skulle finne på å ha det, eller at lørdagsgodtet ryker. 

Hos oss må barna smake. Og liker de ikke får de holde det for seg selv. Jeg gidder ikke sutring ved bordet. Men de blir aldri tvunget til å spise.

Anonymkode: fb40f...8df

Hvor i alle dager tar du det i fra at vi kjører ønskekost ut i fra det jeg skrev? Jeg er ganske tydelig på at barna må fikse egen mat dersom vi har noe de absolutt ikke liker (altså har vi mat som ikke er deres ønskekost), og også at vi oppmuntrer til å smake. Forskjellen er at jeg ikke tvinger dem, ikke en gang til å smake. I stedet oppmuntrer vi til det (og de er flinke til å smake) og passer selv på å vise at vi nyter maten ved å skryte av det vi spiser og komme med godlyder, f.eks. "Mmm! Å, det kjøttet var godt!". Når vi og gjerne søsken gjør dette, blir der skeptiske barnet ofte så nysgjerrig at det smaker litt likevel. Altså, ingen tvang eller noe, men horisonten utvides tilbake. De fleste spiste nemlig det meste da de var helt små.

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

Husker jeg fikk pølser hver gang vi hadde middag jeg ikke likte hjemme. Likevel spiste jeg en helt grusom rett hver gang jeg var på besøk hos ei venninne. Det var favoritten til barna i huset, så moren lagde den hver gang jeg skulle komme på besøk for å gjøre stas på meg. Jeg satte pris på gesten og tvang i meg både en og to porsjoner for å gjøre moren glad.

Så det går fint an å lære barna høflighet på besøk uten å bruke tvang hjemme. (Selv om alternativ middag ikke er blant de tingene jeg mener mine foreldre gjorde rett, og ikke noe jeg praktiserer selv. )

Anonymkode: 05795...b1b

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Husker jeg fikk pølser hver gang vi hadde middag jeg ikke likte hjemme. Likevel spiste jeg en helt grusom rett hver gang jeg var på besøk hos ei venninne. Det var favoritten til barna i huset, så moren lagde den hver gang jeg skulle komme på besøk for å gjøre stas på meg. Jeg satte pris på gesten og tvang i meg både en og to porsjoner for å gjøre moren glad.

Så det går fint an å lære barna høflighet på besøk uten å bruke tvang hjemme. (Selv om alternativ middag ikke er blant de tingene jeg mener mine foreldre gjorde rett, og ikke noe jeg praktiserer selv. )

Anonymkode: 05795...b1b

Nettopp! Jeg får faktisk ofte tilbakemelding på at ungene mine er så høflige og greie på besøk. Han på 11 fortalte også senest i forgårs at de hadde hatt fisk til middag hos kompisen sin, og da hadde han spist litt for å være høflig selv om han sa at han ble litt kvalm av å spise det. Barn som lærer hvordan det er greit å oppføre seg, vil også håndtere slike situasjoner fint. At man ikke blir tvunget til å spise alt hjemme, betyr ikke automatisk at man er uhøflig og sær.

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

44 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor i alle dager tar du det i fra at vi kjører ønskekost ut i fra det jeg skrev? Jeg er ganske tydelig på at barna må fikse egen mat dersom vi har noe de absolutt ikke liker (altså har vi mat som ikke er deres ønskekost), og også at vi oppmuntrer til å smake. Forskjellen er at jeg ikke tvinger dem, ikke en gang til å smake. I stedet oppmuntrer vi til det (og de er flinke til å smake) og passer selv på å vise at vi nyter maten ved å skryte av det vi spiser og komme med godlyder, f.eks. "Mmm! Å, det kjøttet var godt!". Når vi og gjerne søsken gjør dette, blir der skeptiske barnet ofte så nysgjerrig at det smaker litt likevel. Altså, ingen tvang eller noe, men horisonten utvides tilbake. De fleste spiste nemlig det meste da de var helt små.

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

Jo, du kjører ønskekost. All den tid de får lage seg noe annet om maten ikke smaker gjør du det.

Anonymkode: fb40f...8df

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo, du kjører ønskekost. All den tid de får lage seg noe annet om maten ikke smaker gjør du det.

Anonymkode: fb40f...8df

Uff, fikk faktisk flashback til min fars tvangsregime på mat nå. Der var det å gå sulten i seng, gjerne i 16-tiden, hvis jeg ikke spiste opp mat som han visste at jeg ikke likte. Javel, da er det ønskekost, men jeg vil heller ha det slik enn hva mange andre tydeligvis utsetter barna sine for (de spiser bare de er sulten nok, noe som ikke nødvendigvis stemmer. En helg spiste jeg ikke fra lunsj på fredag til kvelds på søndag fordi jeg ikke likte middagen jeg fikk fredagen og jeg ikke fikk lov å spise noe annet før den var spist opp. Det ble den aldri.)

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

Jeg var ganske kresen som barn, og heldigvis fikk jeg "lov" til det! Det var aldri snakk om tvang, så lenge jeg smakte på maten var det nok. Det er jo ikke noe man velger, man gjør det ikke for å være vanskelig, det er helt forferdelig å spise noe man virkelig ikke liker! Den dag i dag er det en og annen ting jeg absolutt ikke klarer, men allikevel har jeg utvidet enormt mye og spiser det meste, og det kom helt av seg selv med årene😉

Det er det samme med datteren, hun er kresen, men ikke så gale som meg, men noe, og far driver med tvang og alt det fører til, er at hun vegrer seg for å spise, kaste skolematen osv. Jeg forstår ikke at han er så dum som han tydeligvis er!? 

Jeg skjønner ikke dem som ikke forstår sånt? Hvorfor presse på noen noe de absolutt ikke liker eller klarer? Stakkars de barna, for det er kun barn som kan oppleve tvang når det gjelder mat, for ingen av dere hadde vel noen gang tvunget et voksent menneske til å spise noe de ikke likte?

Anonymkode: 33897...ba9

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uff, fikk faktisk flashback til min fars tvangsregime på mat nå. Der var det å gå sulten i seng, gjerne i 16-tiden, hvis jeg ikke spiste opp mat som han visste at jeg ikke likte. Javel, da er det ønskekost, men jeg vil heller ha det slik enn hva mange andre tydeligvis utsetter barna sine for (de spiser bare de er sulten nok, noe som ikke nødvendigvis stemmer. En helg spiste jeg ikke fra lunsj på fredag til kvelds på søndag fordi jeg ikke likte middagen jeg fikk fredagen og jeg ikke fikk lov å spise noe annet før den var spist opp. Det ble den aldri.)

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

Men igjen vil du på død og liv dra diskusjonen mot grøfta. Det handler ikke om å ikke få spise resten av dagen. Det handler om å bare få to valg ved måltidet, enten spiser du eller så lar du være.

Anonymkode: fb40f...8df

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Men igjen vil du på død og liv dra diskusjonen mot grøfta. Det handler ikke om å ikke få spise resten av dagen. Det handler om å bare få to valg ved måltidet, enten spiser du eller så lar du være.

Anonymkode: fb40f...8df

Mine får to valg også, men to mer fornuftige valg. Enten spiser du det som er til middag, eller så lager du noe selv. Det er sjeldent de lager noe selv, som regel liker de noe av middagen, men det er et valg. Å la ungene gå sulten fordi jeg insisterer på at det å ikke like noe er nykker og tull, skjer ikke. Å ikke like mat andre liker er jo ikke noe en gjør for moro skyld, og de smaker jo igjen og igjen fordi de ønsker å like det. Og inntil de gjør det, skal de selvsagt få ta en skive el. dersom de er sulten. At min far var ekstrem vet jeg, men like fullt er det dette jeg får flashback til når du skriver at du nekter barna dine mat over flere timer dersom de ikke klarer å spise det du har laget.

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

Jeg har en teori her. De voksne som jeg kjenner som selv er kresne, får ofte selv kresne barn. De voksne som lager variert mat fra ungene er helt små, får barn med mindre nykker. Men jeg har også sett soleklare unntak! 

Både jeg og mannen liker mat, er ikke kresne, spiser alt vi får i besøk, og liker å prøve nye ting. Det kan være vi bare er heldige, men ungene våre er og har alltid vært helt like som oss på dette området. 

Middagen er dagens høydepunkt. Jeg elsker å lage mat til mann og barn, fordi de koser seg enormt med maten. Og da mener jeg også fisk og grønnsaker ja. 

Tror det fort kan gå sport i det for ungene. Hadde en gutt på besøk her som ikke likte verken saft eller pizzahorn. Det avgjorde han bare ved å se på maten kjapt. Da handler det jo om helt andre ting..?

Anonymkode: 9e3e3...1fe

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en teori her. De voksne som jeg kjenner som selv er kresne, får ofte selv kresne barn. De voksne som lager variert mat fra ungene er helt små, får barn med mindre nykker. Men jeg har også sett soleklare unntak! 

Både jeg og mannen liker mat, er ikke kresne, spiser alt vi får i besøk, og liker å prøve nye ting. Det kan være vi bare er heldige, men ungene våre er og har alltid vært helt like som oss på dette området. 

Middagen er dagens høydepunkt. Jeg elsker å lage mat til mann og barn, fordi de koser seg enormt med maten. Og da mener jeg også fisk og grønnsaker ja. 

Tror det fort kan gå sport i det for ungene. Hadde en gutt på besøk her som ikke likte verken saft eller pizzahorn. Det avgjorde han bare ved å se på maten kjapt. Da handler det jo om helt andre ting..?

Anonymkode: 9e3e3...1fe

Har alltid laget variert mat fra grunnen til familien min. Har to barn. En som spiser så godt som alt, også fisk og rosenkål og slike ting. En som sliter med utrolig mye på matfronten. Hadde det bare vært så enkelt som å lage variert og god hjemmelaget mat fra starten av....

Anonymkode: 9c097...bd9