Å oppdra barna til å spise alt?

[Anonym bruker]

Jeg laget en tråd i går om middagstips ut i fra noen kriterier og fikk mange gode forslag som jeg har notert meg og som jeg setter stor pris på. Takk til alle dere!

Samtidig kom det flere kommentarer på at barna mine er uoppdragne. Hvorfor? Jo, fordi de ikke liker absolutt all mat. Vel, ok, om DET er et kriterier for barneoppdragelse så har jeg nok feilet, men jeg er fullstendig uenig. For meg går det ikke an å oppdra smaksløker, men det går an å oppdra til å smake, vise at man setter pris på det man får, takke pent, bidra til god stemning rundt bordet og generelt ha god bordskikk. 

Jeg er glad i å lage mat og har involvert barna i matlagingen fra de var små. De har alltid fått smake på alt mulig og blitt oppmuntret til å smake på nye ting, men jeg har ingen tro på å presse noen form for mat i barn. Et måltid skal være preget av hygge, samhørighet og et sted hvor en prater, spiser og koser seg sammen. Ikke av skjenn, trusler og overtalelse til å putte i seg ditt og datt. Det er ikke greit å kritisere maten, men det er greit å ikke like den.

Slik er mine barn oppdratt. Min eldste, som nå er 16 år, hadde en lang periode hvor det var mye han ikke likte. Da fikk han spise de tingene av et måltid han faktisk likte, eller lage noe eget selv. Så skjedde det noe da han ble 14-15. Ham ville smake litt på kylling igjen. Og litt kjøtt. Nå spiser ham til og med fisk! Det er faktisk bare sopp og tomater som fortsatt er skikkelig no go for hans del nå. På samme tid har minsten på 9 år, som før likte absolutt all mat, nå kommet inn i sin "liker ikke"-fase. Og det er helt greit. Om noen år vil hun nok like igjen hun også. Av seg selv. I mellomtiden koser vi oss med hyggelige måltider sammen hvor ikke alle spiser alt, men likevel har bordskikk, roser maten, forteller om dagen sin og generelt oppfører seg pent. Er det virkelig så ille?

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å tvinge barnet mitt til å spise noe han ikke liker eller tvinge han til å spise alt på fatet opp. Da blir spising noe negativt å det skal det ikke være. MEN vi har regel om at han må smake på maten før han sier at han ikke liker det. Å liker han ikke middagen så er det ikke mat før til kvelds. Han gikk fra å være veldig kresen til at han faktisk spiser mye forskjellig nå,å det helt uten tvang.

Anonymkode: 257d4...a1f

[Anonym bruker]

Mine spiser alt hvis de er sultne. Det tror jeg er noe av det viktigste, å la barna bli ordentlig sultne før man setter seg til bordet og droppe småspising før og etter måltidene.

Mine må også smake hver gang, men det holder med 3 erter om de ikke vil ha mer. Poteter, ris, pasta eller brød får de spise så mye de vil av, men de andre tingene vi har får de bare sin andel av selv om de ikke er så glad  alt. De får ikke maile bare kjøttkaker for eksempel.

Anonymkode: e2338...88e

[gale damen]

Men det var vel ikke noen som mente at man skulle tvinge barna til å spise noe de ikke likte?

Tvang er ikke en farbar vei, men det er forskjell mellom å tvinge barna til å spise, og å gi etter for liker-ikke-nykker.

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mine spiser alt hvis de er sultne. Det tror jeg er noe av det viktigste, å la barna bli ordentlig sultne før man setter seg til bordet og droppe småspising før og etter måltidene.

Mine må også smake hver gang, men det holder med 3 erter om de ikke vil ha mer. Poteter, ris, pasta eller brød får de spise så mye de vil av, men de andre tingene vi har får de bare sin andel av selv om de ikke er så glad  alt. De får ikke maile bare kjøttkaker for eksempel.

Anonymkode: e2338...88e

Det er jo din gjertighet som styrer da. Siden kjøtt er dyrere enn tomme karbohydrater. De burde jo ikke spise så mye de vil av det?? Heller mer kjøtt da.

Anonymkode: a4f4d...5a0

[Anonym bruker]

20 minutter siden, gale damen skrev:

Men det var vel ikke noen som mente at man skulle tvinge barna til å spise noe de ikke likte?

Tvang er ikke en farbar vei, men det er forskjell mellom å tvinge barna til å spise, og å gi etter for liker-ikke-nykker.

Jeg har ikke lest den tråden HI sikter til men kjenner flere foreldre som sier at barnet må sitte med bordet til maten er spist opp selv om barnet ikke liker det. Det synes jeg blir veldig feil.

Anonymkode: 257d4...a1f

[gale damen]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest den tråden HI sikter til men kjenner flere foreldre som sier at barnet må sitte med bordet til maten er spist opp selv om barnet ikke liker det. Det synes jeg blir veldig feil.

Anonymkode: 257d4...a1f

Jeg og kjenner folk som gjør det der, og det er feil på flere måter enn man kan telle. 

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo din gjertighet som styrer da. Siden kjøtt er dyrere enn tomme karbohydrater. De burde jo ikke spise så mye de vil av det?? Heller mer kjøtt da.

Anonymkode: a4f4d...5a0

Det må du gjerne tro, men jeg tror du har vesentlige huller i kunnskapene om kosthold hvis det er det som er konklusjonen din.

Anonymkode: e2338...88e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, gale damen skrev:

Jeg og kjenner folk som gjør det der, og det er feil på flere måter enn man kan telle. 

Mattematikkundervisning 😁

Anonymkode: e2338...88e

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg laget en tråd i går om middagstips ut i fra noen kriterier og fikk mange gode forslag som jeg har notert meg og som jeg setter stor pris på. Takk til alle dere!

Samtidig kom det flere kommentarer på at barna mine er uoppdragne. Hvorfor? Jo, fordi de ikke liker absolutt all mat. Vel, ok, om DET er et kriterier for barneoppdragelse så har jeg nok feilet, men jeg er fullstendig uenig. For meg går det ikke an å oppdra smaksløker, men det går an å oppdra til å smake, vise at man setter pris på det man får, takke pent, bidra til god stemning rundt bordet og generelt ha god bordskikk. 

Jeg er glad i å lage mat og har involvert barna i matlagingen fra de var små. De har alltid fått smake på alt mulig og blitt oppmuntret til å smake på nye ting, men jeg har ingen tro på å presse noen form for mat i barn. Et måltid skal være preget av hygge, samhørighet og et sted hvor en prater, spiser og koser seg sammen. Ikke av skjenn, trusler og overtalelse til å putte i seg ditt og datt. Det er ikke greit å kritisere maten, men det er greit å ikke like den.

Slik er mine barn oppdratt. Min eldste, som nå er 16 år, hadde en lang periode hvor det var mye han ikke likte. Da fikk han spise de tingene av et måltid han faktisk likte, eller lage noe eget selv. Så skjedde det noe da han ble 14-15. Ham ville smake litt på kylling igjen. Og litt kjøtt. Nå spiser ham til og med fisk! Det er faktisk bare sopp og tomater som fortsatt er skikkelig no go for hans del nå. På samme tid har minsten på 9 år, som før likte absolutt all mat, nå kommet inn i sin "liker ikke"-fase. Og det er helt greit. Om noen år vil hun nok like igjen hun også. Av seg selv. I mellomtiden koser vi oss med hyggelige måltider sammen hvor ikke alle spiser alt, men likevel har bordskikk, roser maten, forteller om dagen sin og generelt oppfører seg pent. Er det virkelig så ille?

Anonymkode: 49bf5...9f5

Synes du er flink 😊👍

Anonymkode: da7cc...127

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg laget en tråd i går om middagstips ut i fra noen kriterier og fikk mange gode forslag som jeg har notert meg og som jeg setter stor pris på. Takk til alle dere!

Samtidig kom det flere kommentarer på at barna mine er uoppdragne. Hvorfor? Jo, fordi de ikke liker absolutt all mat. Vel, ok, om DET er et kriterier for barneoppdragelse så har jeg nok feilet, men jeg er fullstendig uenig. For meg går det ikke an å oppdra smaksløker, men det går an å oppdra til å smake, vise at man setter pris på det man får, takke pent, bidra til god stemning rundt bordet og generelt ha god bordskikk. 

Jeg er glad i å lage mat og har involvert barna i matlagingen fra de var små. De har alltid fått smake på alt mulig og blitt oppmuntret til å smake på nye ting, men jeg har ingen tro på å presse noen form for mat i barn. Et måltid skal være preget av hygge, samhørighet og et sted hvor en prater, spiser og koser seg sammen. Ikke av skjenn, trusler og overtalelse til å putte i seg ditt og datt. Det er ikke greit å kritisere maten, men det er greit å ikke like den.

Slik er mine barn oppdratt. Min eldste, som nå er 16 år, hadde en lang periode hvor det var mye han ikke likte. Da fikk han spise de tingene av et måltid han faktisk likte, eller lage noe eget selv. Så skjedde det noe da han ble 14-15. Ham ville smake litt på kylling igjen. Og litt kjøtt. Nå spiser ham til og med fisk! Det er faktisk bare sopp og tomater som fortsatt er skikkelig no go for hans del nå. På samme tid har minsten på 9 år, som før likte absolutt all mat, nå kommet inn i sin "liker ikke"-fase. Og det er helt greit. Om noen år vil hun nok like igjen hun også. Av seg selv. I mellomtiden koser vi oss med hyggelige måltider sammen hvor ikke alle spiser alt, men likevel har bordskikk, roser maten, forteller om dagen sin og generelt oppfører seg pent. Er det virkelig så ille?

Anonymkode: 49bf5...9f5

Enig!!

Ja, de skal smake, men man kan ikke tvinges til å spise mat man ikke liker. Tenk om noen skulle ha tvunget meg til å spise makrell i tomat feks, da hadde jeg nok kastet opp! Er det virkelig folk som gjør sånt mot barna sine altså??

Mine barn har alle gått gjennom perioder der de ikke liker forskjellig. De vet at man må smake på noe sånn ca15 ganger før man kan si man ikke liker, så det vi ikke har så ofte oppfordrer jeg de til å smake på. Dette har fungert veldig bra for oss, og jeg har tre barn som nå liker det meste. Regner med de ikke hadde likt mat de hadde blit tvunget til å spise.

Fjortisen feks hatet kylling for to år siden, nå elsker han det. 

Anonymkode: 5ae0a...26f

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest den tråden HI sikter til men kjenner flere foreldre som sier at barnet må sitte med bordet til maten er spist opp selv om barnet ikke liker det. Det synes jeg blir veldig feil.

Anonymkode: 257d4...a1f

Wow... snakk om å gjøre hele måltidssituasjonen om til en negativ greie🙈

Anonymkode: 5ae0a...26f

[Anonym bruker]

Mange meninger ang dette. Min mening er at endel barn er veldig kresne/skeptiske og at det gjerne går over etterhvert. Mine har stort sett hatt god appetitt og likt det meste, så jeg har ikke veldig mye erfaring ang dette, men jeg tenker at å tvinge barn til å spise er ikke greit og har heller ingen effekt. Ang oppdragelse så synes jeg at det å lære barna å si fra på en pen måte, ikke skrike æææææsj osv er å oppdra. Mine får slippe å spise de tingene de ikke liker, som regel er det bare å utelukke en ting fra middagen og spise det andre. De kan nesten alltid spise noe av maten vi har. Er det noe de ikke liker og det ikke går an å skille ut (f.eks ingen av mine liker lapsksus) så får de rett og slett lov å ta seg en brødskive istedenfor (med sunt pålegg). Lager ingen egen rett og forventer god oppførsel ved bordet, men tvinger ikke i de mat de ikke liker. 

Anonymkode: 345ad...580

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes du er flink 😊👍

Anonymkode: da7cc...127

Synes du? Jeg synes bare hun er kjedelig. Og dessuten på feil spor. Men sånn blir det vel når man tror at det er samfunnsnyttig å begrense sin kreativitet til underarmsputer.

Anonymkode: 11f77...fe3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer aldri til å tvinge barnet mitt til å spise noe han ikke liker eller tvinge han til å spise alt på fatet opp. Da blir spising noe negativt å det skal det ikke være. MEN vi har regel om at han må smake på maten før han sier at han ikke liker det. Å liker han ikke middagen så er det ikke mat før til kvelds. Han gikk fra å være veldig kresen til at han faktisk spiser mye forskjellig nå,å det helt uten tvang.

Anonymkode: 257d4...a1f

Enig! Jeg tenker også : Hvordan ville vi voksne reagert hvis noen hadde tvunget oss til å spise mat vi ikke likte?

Jeg tenker også at det har ingen hensikt å tvinge barn til å spise uansett , gir bare negative assosiasjoner til mat.

 

Anonymkode: 040c4...f59

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest den tråden HI sikter til men kjenner flere foreldre som sier at barnet må sitte med bordet til maten er spist opp selv om barnet ikke liker det. Det synes jeg blir veldig feil.

Anonymkode: 257d4...a1f

Helt sykt ja

Anonymkode: 040c4...f59

[Himmel og hav]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig! Jeg tenker også : Hvordan ville vi voksne reagert hvis noen hadde tvunget oss til å spise mat vi ikke likte?

Jeg tenker også at det har ingen hensikt å tvinge barn til å spise uansett , gir bare negative assosiasjoner til mat.

 

Anonymkode: 040c4...f59

Greia er jo at hvis du har vokst opp med alltid få holde deg til det du liker, så ender du i situasjoner som voksen som kan bli ganske pinlige. I en forretningsmiddag så blir det litt flaut når restaurantens femretter blir servert og sjefen sitter og pirker i maten, for han liker hverken fisk eller grønnsaker. Jeg har noen voksne i min omgangskrets som "ikke liker" en haug med saker, og jeg synes det er flaut å gå ut og spise med noen som skal ha "biffen godt stekt, bakt potet med smøret ved siden av, ikke grønnsaker, en annen saus, og den skal forresten være ved siden av den også". Så, spør du meg, så er det en god ting å øve på å spise alt. Det gjør livet lettere som voksen. 

[Anonym bruker]

Hos oss skal alle ha litt av alt på tallerken og man skal smake. Hvis det er noe vi ikke liker, så er det ikke lov å si noe om det, da lar man bare resten ligge igjen på tallerken. Det verste jeg vet er når vi har barn på besøk som sier "æsj, det liker jeg ikke, det smaker vondt". Da får de beskjed om at det er greit å ikke like, men det er ikke lov å si æsj om mat hos oss. 

Barna har også fått beskjed om at vi noen ganger må spise litt av mat vi ikke liker veldig godt, hvis det er det som blir servert. Lærer man seg det slipper man situasjoner som Himmel og hav beskriver, uten at det betyr at man må tvinge i seg store mengder av mat man ikke liker i det hele tatt. 

Anonymkode: 2cbc5...815

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Wow... snakk om å gjøre hele måltidssituasjonen om til en negativ greie🙈

Anonymkode: 5ae0a...26f

Ja er en grunn til at sønnen min hadde en lang periode der han knapt rørte mat når han var hos far,å så fort han kom over dørstokken her så styrtet han 3-4 skiver fordi han var så sulten. Bhg mente at han fikk spisevegring hos far fordi han tvinget småen til å spise mat han ikke likte.

Anonymkode: 257d4...a1f

[Anonym bruker]

Er det virkelig ett problem at voksne mennesker ikke klarer å spise mat de ikke liker så godt for å være høflig da? Jeg er ganske kresen men spiser det aller meste for å være høflig.

Anonymkode: 257d4...a1f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Mattematikkundervisning 😁

Anonymkode: e2338...88e

*Matematikk 

 

Sånn siden du liker å rette på folk og være spydig.

Anonymkode: 1d5ea...031

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest den tråden HI sikter til men kjenner flere foreldre som sier at barnet må sitte med bordet til maten er spist opp selv om barnet ikke liker det. Det synes jeg blir veldig feil.

Anonymkode: 257d4...a1f

Her var det vel snakk om at hun har 4 barn og alle hadde noe de ikke likte, så det ikke var mulig å lage 1 middag..

Anonymkode: 597e3...3f0

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her var det vel snakk om at hun har 4 barn og alle hadde noe de ikke likte, så det ikke var mulig å lage 1 middag..

Anonymkode: 597e3...3f0

Joda, veldig mulig. Vi har mange middager som alle spiser, men det er hyggelig med nye ideer, noe jeg da også fikk i går. I tillegg til middager hvor alle spiser alt, har vi mange middager hvor en av dem spiser noe, men ikke alt.

Som nevnt i HI blir barna oppmuntret til å smake på nye ting, og det gjør de. Jeg var selv kresen som barn, men i dag spiser jeg nesten alt. Av vanlige ting på restaurant ol. er det kun rå fisk og scampi jeg sliter litt med, ellers spiser jeg alt og synes det er gøy å smake nye ting. 

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes du? Jeg synes bare hun er kjedelig. Og dessuten på feil spor. Men sånn blir det vel når man tror at det er samfunnsnyttig å begrense sin kreativitet til underarmsputer.

Anonymkode: 11f77...fe3

Av ren nysgjerrighet, hvorfor kjedelig og begrenset kreativitet ut i fra det jeg skrev? Egentlig litt morsomt siden det å være kreativ er en stor del av jobben min, og jeg er god i den.

HI

Anonymkode: 49bf5...9f5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Himmel og hav skrev:

Greia er jo at hvis du har vokst opp med alltid få holde deg til det du liker, så ender du i situasjoner som voksen som kan bli ganske pinlige. I en forretningsmiddag så blir det litt flaut når restaurantens femretter blir servert og sjefen sitter og pirker i maten, for han liker hverken fisk eller grønnsaker. Jeg har noen voksne i min omgangskrets som "ikke liker" en haug med saker, og jeg synes det er flaut å gå ut og spise med noen som skal ha "biffen godt stekt, bakt potet med smøret ved siden av, ikke grønnsaker, en annen saus, og den skal forresten være ved siden av den også". Så, spør du meg, så er det en god ting å øve på å spise alt. Det gjør livet lettere som voksen. 

Jeg vokste opp med å bli tvunget til å spise opp enten jeg likte det eller ei, jeg kunne sitte ved middagsbordet lenge etter at de andre var gått fra og maten for lengst var kald, det var ingen nåde. Det har overhodet ikke gjort mitt liv noe lettere. De tingene jeg ble tvunget til å spise, klarer jeg ikke å spise nå som jeg er voksen heller. Det vokser i munnen på meg og jeg brekker meg, bare lukta er nok til at jeg blir kvalm. Jeg kommer aldri til å tvinge et barn til å spise, det fører ikke noe godt med seg.

Anonymkode: 7c9b6...475