Gå til innhold

Hvorfor er det så få som ammer nå?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Den opplevelsen har ikke jeg. Rundt meg ammer de fleste, fåtallet som gir flaske. Jeg ammer ennå ei på 13 mndr.

Anonymkode: 40ea3...250

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stress og mas på føde/barsel, dårlig Jm tilbud og lite oppfølging, gjør at mange gir opp. Det kommer ikke like lett til alle, og mange blir stresset. Så kommer lege/hs og oppfordrer til litt ekstra flaske, istedenfor å forklare om økedøgn og ro. 

Erfarte det selv også med nummer en. Med nummer to betalte jeg for ekstra hjelp i tre dager etter fødsel, da gikk det. Ammer fortsatt 12mnd senere.

Anonymkode: 51e48...530

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ammet alle jeg traff på barselgrupper og på helsestasjonen. Begge gangene jeg var på barsel. Og det var et veldig fokus på amming. Så jeg gjenkjenner slett ikke det du beskriver.

Anonymkode: de2ae...027

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ammet begge mine til de var 17mnd, selv om det begge ganger var mye styr med å få ammingen til å funke optimalt de første 6-7 mnd. I mine barselgrupper er det bare to stk til sammen som ikke har ammet, og begge hadde forsøkt nokså grundig.

Anonymkode: a80a4...c8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange har ikke satt seg inn i amming på forhånd og har realistiske forventninger i det hele tatt. Syns folk glemmer at de har også et ansvar selv for å oppsøke informasjonen de trenger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fordi mange mødre er så jævla egoistiske at deres egen kropp betyr mer enn barnets helse.

Anonymkode: 7d7e4...c3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, Anonym bruker said:

Her ammet alle jeg traff på barselgrupper og på helsestasjonen. Begge gangene jeg var på barsel. Og det var et veldig fokus på amming. Så jeg gjenkjenner slett ikke det du beskriver.

Anonymkode: de2ae...027

Samme her. Midt i oslo

Anonymkode: cedb5...59c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke sett tall på at amming er på vikende front, men det skulle ikke forundre meg.

Synsing om mulige forklaringer i tilfelle dette stemmer:

Dårlig oppfølging av mor og barn på barsel og av helsesøster

Kort liggetid og dermed kortere tid til opplæring på barsel

For dårlig info ( fex om at amming tar tid å etablere) før fødsel

Økt kontrollbehov hos mødrene, ønsker ikke å bruke tid til amming. 

Misforstått likestilling (kortere mammakvote, press om å gå tilbake til jobb tidligere)

Tilløp til amerikanske tilstander, folk er redde for å amme offentlig osv

Mindre aksept for ammefri (her er kvinner kvinner verst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi mange mødre er så jævla egoistiske at deres egen kropp betyr mer enn barnets helse.

Anonymkode: 7d7e4...c3c

Har aldri hørt noen som ikke ammer bruke det som argument. Har heller aldri sett statistikk på at det er MANGE som ikke ammer. 

Storm i vannglass kanskje...

Anonymkode: 1d064...660

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her kom ikke melka i gang og babyen gikk for mye ned i vekt... 

Anonymkode: 2d35a...c54

Samme her! Fikk beskjed at hadde jeg kommet noen dager senare så hadde nok han mest sannsynlig sovnet inn :( Her sa jeg flere ganger ifra til sykepleierene på sykehuset at jeg følte han fikk altfor lite melk,men fikk hele tiden beskjed om at det går seg til. Vi ble utskrevet fredag å skulle å veie han på mandag å da ble det slått full alarm å vi ble innlagt umiddelbart på barneklinikken. Etter det ble jeg hysterisk på at jeg måtte ha kontroll hvor mye melk han fikk i seg til en hver tid å gikk dermed over til flaske.

Anonymkode: 201d0...c9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Hjertefru skrev:

Nå har jeg ikke sett tall på at amming er på vikende front, men det skulle ikke forundre meg.

Synsing om mulige forklaringer i tilfelle dette stemmer:

Dårlig oppfølging av mor og barn på barsel og av helsesøster

Kort liggetid og dermed kortere tid til opplæring på barsel

For dårlig info ( fex om at amming tar tid å etablere) før fødsel

Økt kontrollbehov hos mødrene, ønsker ikke å bruke tid til amming. 

Misforstått likestilling (kortere mammakvote, press om å gå tilbake til jobb tidligere)

Tilløp til amerikanske tilstander, folk er redde for å amme offentlig osv

Mindre aksept for ammefri (her er kvinner kvinner verst)

Dette 👍

Satt meg bedre inn i det gang nummer to, og det i kombinasjon med bedre oppfølging fra Jm før , under og etter fødsel (hadde samme hele veien, og hjemme tre dager på rad etterpå) gjorde at jeg dikk det til.

-Bare det at man noen ganger må campe i sofaen, med «ammekurv» (kurv med vann, mat, fjernkontroll, Tlf/lader og sjokolade) , i flere dager. Og gi blanke F i barselgrupper, babysang, babysvømming, besøk, klesvask, rydding, andres forventninger, EGNE forventninger (ikke minst)... Og at det blir sårt og vondt og vanskelig i perioder. Det forsto jeg ikke første gangen., og orket ikke stå i det med den manglende støtten som var (prøvde ammepoliklinikk en time unna, men det var 10min og klapp på skulderen og null hjelp for en på god vei inn i barseldepresjon).

Og Joda, man burde sikkert oppsøke info selv, men når man ikke vet noe så vet man ikke hvor og hva man skal få hjelp. 

Før støttet kvinnene i samfunnet hverandre, nå er alle opptatte med sitt. Og i tillegg kuttes Jm tjenester rundt om i landet, permisjonen blir kortere og samfunnets forventninger til effektivitet øker... Da er det ikke lett å være sår barselkvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For lite hjelp, for lite kunnskap, usikkerhet osv... Noen gir opp, noen får det ikke til, noen vil ikke.. 

Ammet mine første 3 til de var 14 mnd,13 mnd og 11 mnd. Sistemann sluttet selv når han fikk tenner. Håper på å få ammet nr 4 også ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at nesten alle ammer. De jeg kjenner som har gitt mme har alle grått sine modige tårer fordi ammingen gikk skeis. Hvor har du det fra at færre ammer? Synsing eller har du mer belegg for påstanden?

Anonymkode: 85f46...c2a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, litekreativtbrukernavn skrev:

Dette 👍

Satt meg bedre inn i det gang nummer to, og det i kombinasjon med bedre oppfølging fra Jm før , under og etter fødsel (hadde samme hele veien, og hjemme tre dager på rad etterpå) gjorde at jeg dikk det til.

-Bare det at man noen ganger må campe i sofaen, med «ammekurv» (kurv med vann, mat, fjernkontroll, Tlf/lader og sjokolade) , i flere dager. Og gi blanke F i barselgrupper, babysang, babysvømming, besøk, klesvask, rydding, andres forventninger, EGNE forventninger (ikke minst)... Og at det blir sårt og vondt og vanskelig i perioder. Det forsto jeg ikke første gangen., og orket ikke stå i det med den manglende støtten som var (prøvde ammepoliklinikk en time unna, men det var 10min og klapp på skulderen og null hjelp for en på god vei inn i barseldepresjon).

Og Joda, man burde sikkert oppsøke info selv, men når man ikke vet noe så vet man ikke hvor og hva man skal få hjelp. 

Før støttet kvinnene i samfunnet hverandre, nå er alle opptatte med sitt. Og i tillegg kuttes Jm tjenester rundt om i landet, permisjonen blir kortere og samfunnets forventninger til effektivitet øker... Da er det ikke lett å være sår barselkvinne.

Så sant!

Jeg har erfart akkurat det samme som deg! Ga opp første gang, neste gang hadde jeg bestemt meg for å få det til.... ga beskjed til familien om at her er det en bonus hvis jeg greier noe annet enn å amme første tida. Det betaler seg på sikt...

Første gang hadde jeg i tillegg god «hjelp» av min nå 80 år gamle svigermor som snakket om «stell» hver 4. Time og at meieriet skulle være stengt mellom «stellene»..

Hun hadde ikke noe særlig erfaring med amming.

Endret av Hjertefru
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Hjertefru skrev:

Så sant!

Jeg har erfart akkurat det samme som deg! Ga opp første gang, neste gang hadde jeg bestemt meg for å få det til.... ga beskjed til familien om at her er det en bonus hvis jeg greier noe annet enn å amme første tida. Det betaler seg på sikt...

Første gang hadde jeg i tillegg god «hjelp» av min nå 80 år gamle svigermor som snakket om «stell» hver 4. Time og at meieriet skulle være stengt mellom «stellene»..

Hun hadde ikke noe særlig erfaring med amming.

Huff ja, alt var ikke vare bedre før 🙈

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Virker som de fleste gir flaske

Anonymkode: e6405...4c9

Dette er bare synsing. Ikke fakta. Alle jeg kjenner ammer. Jeg er den enste som ammet i begynnelsen for senere å gi mme. Begge mine er veldig premature. 

Anonymkode: d59b7...c81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fordi mange mødre er så jævla egoistiske at deres egen kropp betyr mer enn barnets helse.

Anonymkode: 7d7e4...c3c

Mange ? Tviler. 

Anonymkode: d59b7...c81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Virker som de fleste gir flaske

Anonymkode: e6405...4c9

Tragisk spør du meg . Jeg blir provosert over folk som ikke gidder å amme. Jeg har store problemer med å skjønne at folk ikke vil gi barnet sitt den beste forutsetningen i form av morsmelk. Joda, noen har trøblete amming og sine problemer, men i de fleste tilfeller kan det ordnes med litt velvillighet og veiledning. 

Jeg ammet førstefødte til hun var 2 år og håper det blir slik med neste barn også som er ventet i juni. 

Tror forresten dette med at færre ammer handler om at mor skal dra ut å feste, reise etc, rett og slett "leve livet" fortest mulig etter fødselen.

Første gang jeg drakk alkohol var 22 mnd etter fødselen, Hadde ikke det behovet , men i bryllup til søsteren min slo jeg meg løs.

Rart at ikke folk tenker at om man ikke ammer øker det risikoen for at barnet får autoimmune sykdommer, kreft og allergi senere i livet

Anonymkode: 0a54e...518

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tragisk spør du meg . Jeg blir provosert over folk som ikke gidder å amme. Jeg har store problemer med å skjønne at folk ikke vil gi barnet sitt den beste forutsetningen i form av morsmelk. Joda, noen har trøblete amming og sine problemer, men i de fleste tilfeller kan det ordnes med litt velvillighet og veiledning. 

Jeg ammet førstefødte til hun var 2 år og håper det blir slik med neste barn også som er ventet i juni. 

Tror forresten dette med at færre ammer handler om at mor skal dra ut å feste, reise etc, rett og slett "leve livet" fortest mulig etter fødselen.

Første gang jeg drakk alkohol var 22 mnd etter fødselen, Hadde ikke det behovet , men i bryllup til søsteren min slo jeg meg løs.

Rart at ikke folk tenker at om man ikke ammer øker det risikoen for at barnet får autoimmune sykdommer, kreft og allergi senere i livet

Anonymkode: 0a54e...518

Har du søkt paven om helgenstatus? Om det ikke går gjennom bør du tilby dine tjenester som foredragsholder på alle landets helsestasjoner, du har jo i motsetning til de fleste andre funnet den riktige måten å være mor på! Samtidig har du indentifisert alle grunnene til at andre ikke holder mål. Om ikke fagmiljøene plukker opp dette unikumet, kan de legge inn årene alle sammen. Helgenstatus var kanskje litt voldsomt, men et æresprofessorat eller to skulle bare mangle.

Jeg har to barn og hadde alvorlig svangerskapsforgiftning med begge. Eldste ble født i uke 30 og det ble aldri noe annet enn delamming. Jeg ammet og pumpet ut noen små dråper i fire måneder, jeg hadde nok ikke mer enn de dråpene heller. Rekorden min var 25mm, da jublet jeg, men under 10 var normalen hele perioden. Jeg så aldri melk i munnen på babyen, men alle rundt meg mente at  dette var det viktigste jeg gjorde.

Fordi hun var så prematur og dysmatur, var det ikke anbefalt å droppe tillegget (eller maten, som jeg senere forsto at det var). Da var babyen sliten og måltidene tok mellom 45 minutter og 1,5 time alt etter om alt kom opp igjen. Alle måltider skulle starte tre timer etter det første startet, så då fikk hun en liten hvil i mellom. Jeg fikk ikke, da jeg måtte pumpe og vaske utstyr og flasker. 

Nei, jeg hadde desverre ikke lest meg opp på hvordan en fullammer premature en ikke får bo med barnet på to mndog selv har en livstruende sykdom som demper melkeproduksjonen. Det regner jeg med at alle dere andre gjorde, bare for å være sikker. Det kan virke sånn, for i denne periode var det ikke måte på hvor mange gode råd jeg fikk fra folk rundt meg og hva jeg burde gjøre. Rådene var stort sett motstridende, men en ting alle var enige i var at det jeg gjorde i samråd med sykehuset var helt feil. Noen kjente til og med noen som hadde hatt samme sykdom og født enda litt tidligere. Hun hadde klart å fullpumpe fra første dag, så at jeg ikke fikk det til var nok kun fordi jeg ikke hadde prøvd:

* turer i skog og mark

* Fet fisk til alle måltider

*kutte ut melkeprodukter

*kutte ut fet fisk

*spise kun melkeprodukter 

*stå på hodet under fullmånen 

*bære barnet i sjal

*la være å skjemme bort barnet i sjal

*la mannen die for å stimulere produksjon

*pumpe en halv time,  hver time i to uker.

Sliter betalte seg. Barnet la uvanlig fort på seg og har ingen senskader. Men enkelte av mine venner og familie har jeg fremdeles et mer anstrengt forhold til, 12 år senere.

Anonymkode: 6daf1...13f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du søkt paven om helgenstatus? Om det ikke går gjennom bør du tilby dine tjenester som foredragsholder på alle landets helsestasjoner, du har jo i motsetning til de fleste andre funnet den riktige måten å være mor på! Samtidig har du indentifisert alle grunnene til at andre ikke holder mål. Om ikke fagmiljøene plukker opp dette unikumet, kan de legge inn årene alle sammen. Helgenstatus var kanskje litt voldsomt, men et æresprofessorat eller to skulle bare mangle.

Jeg har to barn og hadde alvorlig svangerskapsforgiftning med begge. Eldste ble født i uke 30 og det ble aldri noe annet enn delamming. Jeg ammet og pumpet ut noen små dråper i fire måneder, jeg hadde nok ikke mer enn de dråpene heller. Rekorden min var 25mm, da jublet jeg, men under 10 var normalen hele perioden. Jeg så aldri melk i munnen på babyen, men alle rundt meg mente at  dette var det viktigste jeg gjorde.

Fordi hun var så prematur og dysmatur, var det ikke anbefalt å droppe tillegget (eller maten, som jeg senere forsto at det var). Da var babyen sliten og måltidene tok mellom 45 minutter og 1,5 time alt etter om alt kom opp igjen. Alle måltider skulle starte tre timer etter det første startet, så då fikk hun en liten hvil i mellom. Jeg fikk ikke, da jeg måtte pumpe og vaske utstyr og flasker. 

Nei, jeg hadde desverre ikke lest meg opp på hvordan en fullammer premature en ikke får bo med barnet på to mndog selv har en livstruende sykdom som demper melkeproduksjonen. Det regner jeg med at alle dere andre gjorde, bare for å være sikker. Det kan virke sånn, for i denne periode var det ikke måte på hvor mange gode råd jeg fikk fra folk rundt meg og hva jeg burde gjøre. Rådene var stort sett motstridende, men en ting alle var enige i var at det jeg gjorde i samråd med sykehuset var helt feil. Noen kjente til og med noen som hadde hatt samme sykdom og født enda litt tidligere. Hun hadde klart å fullpumpe fra første dag, så at jeg ikke fikk det til var nok kun fordi jeg ikke hadde prøvd:

* turer i skog og mark

* Fet fisk til alle måltider

*kutte ut melkeprodukter

*kutte ut fet fisk

*spise kun melkeprodukter 

*stå på hodet under fullmånen 

*bære barnet i sjal

*la være å skjemme bort barnet i sjal

*la mannen die for å stimulere produksjon

*pumpe en halv time,  hver time i to uker.

Sliter betalte seg. Barnet la uvanlig fort på seg og har ingen senskader. Men enkelte av mine venner og familie har jeg fremdeles et mer anstrengt forhold til, 12 år senere.

Anonymkode: 6daf1...13f

Jeg holder med deg, bare så det er sagt. Hun du svarte er helt på jordet; at mødre ikke gidder å amme er bs. Når det kommer til latskap er amming mye mer lettvint enn flaske, jeg har erfaring med begge metoder. 

Grunnen til at jeg ønsker å kommentere er at det virker som du hadde misforstått det samme som jeg hadde med første; jeg trodde at fordi jeg ikke greide å pumpe ut mer enn noen fattige ml hadde jeg ikke melk. Ingen, selv ikke hs, fortalte at det er ikke alle mødre som greier å pumpe seg. Det er bare sånn noen er, det betyr ikke at det ikke er nok melk! Tror nok pumping har ødelagt mange ammeforløp.

Det kan godt være at du ikke hadde nok melk, poenget mitt er bare at mengde utpumpet melk ikke er noe å gå etter. Jeg har fullammet tvillinger, pumpet meg av og til for å sjekke. Det kom ut 15 ml, men ungene vokste og la på seg..

 Viktig at andre som leser tråden skjønner at man kan bli lurt fordi man ikke får pumpet ut særlig mengde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du søkt paven om helgenstatus? Om det ikke går gjennom bør du tilby dine tjenester som foredragsholder på alle landets helsestasjoner, du har jo i motsetning til de fleste andre funnet den riktige måten å være mor på! Samtidig har du indentifisert alle grunnene til at andre ikke holder mål. Om ikke fagmiljøene plukker opp dette unikumet, kan de legge inn årene alle sammen. Helgenstatus var kanskje litt voldsomt, men et æresprofessorat eller to skulle bare mangle.

Jeg har to barn og hadde alvorlig svangerskapsforgiftning med begge. Eldste ble født i uke 30 og det ble aldri noe annet enn delamming. Jeg ammet og pumpet ut noen små dråper i fire måneder, jeg hadde nok ikke mer enn de dråpene heller. Rekorden min var 25mm, da jublet jeg, men under 10 var normalen hele perioden. Jeg så aldri melk i munnen på babyen, men alle rundt meg mente at  dette var det viktigste jeg gjorde.

Fordi hun var så prematur og dysmatur, var det ikke anbefalt å droppe tillegget (eller maten, som jeg senere forsto at det var). Da var babyen sliten og måltidene tok mellom 45 minutter og 1,5 time alt etter om alt kom opp igjen. Alle måltider skulle starte tre timer etter det første startet, så då fikk hun en liten hvil i mellom. Jeg fikk ikke, da jeg måtte pumpe og vaske utstyr og flasker. 

Nei, jeg hadde desverre ikke lest meg opp på hvordan en fullammer premature en ikke får bo med barnet på to mndog selv har en livstruende sykdom som demper melkeproduksjonen. Det regner jeg med at alle dere andre gjorde, bare for å være sikker. Det kan virke sånn, for i denne periode var det ikke måte på hvor mange gode råd jeg fikk fra folk rundt meg og hva jeg burde gjøre. Rådene var stort sett motstridende, men en ting alle var enige i var at det jeg gjorde i samråd med sykehuset var helt feil. Noen kjente til og med noen som hadde hatt samme sykdom og født enda litt tidligere. Hun hadde klart å fullpumpe fra første dag, så at jeg ikke fikk det til var nok kun fordi jeg ikke hadde prøvd:

* turer i skog og mark

* Fet fisk til alle måltider

*kutte ut melkeprodukter

*kutte ut fet fisk

*spise kun melkeprodukter 

*stå på hodet under fullmånen 

*bære barnet i sjal

*la være å skjemme bort barnet i sjal

*la mannen die for å stimulere produksjon

*pumpe en halv time,  hver time i to uker.

Sliter betalte seg. Barnet la uvanlig fort på seg og har ingen senskader. Men enkelte av mine venner og familie har jeg fremdeles et mer anstrengt forhold til, 12 år senere.

Anonymkode: 6daf1...13f

Du leste ikke godt nok hva jeg skrev . Det finnes alltid unntak, slik som i ditt spesieltilfelle. Høres meget utfordrende ut med prematurt barn, noe jeg ikke kan forestille meg siden jeg hadde enkel graviditet, fødsel og barsel

Det er når folk ikke gidder å amme, det er en helt annen sak. Det er en vesentlig forskjell og det var poenget mitt

 

Anonymkode: 0a54e...518

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...