Gå til innhold

Hvorfor velger noen å få barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

når de er så syke/psyke at de er 100% ufør og totalt avhengig av at far får full permisjon? Såpass at om man får avslag så vil det faktisk være helt krise. De kan ikke være alene med barnet/barna. Hva endrer seg etter permisjon? Man er ikke garantert barnepass. Skal mors egoistiske valg/ønske gå foran alt? 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fars ønske må da være minst like sterkt som mors i slike tilfeller? Og det er vel ikke verre enn alle som vokser opp med enslig forelder?

Far blir den enslige foreldreren med litt hjelp fra mor der hun kan?

Anonymkode: a262e...ea8

Skrevet

Etter 40-ish uker er mor alene. Med mindre de kan overleve på en uføretrygd. Hva da? Det er ofte da den mest krevende tiden begynner. Hvorfor planlegge barn når man vet man ikke er i noen som helst stand til å ta seg av barnet? Hva om forholdet ryker, far dør? Man kan jo ha familie som stiller opp, men bør man ikke ta valget med utgangspunkt i at man klarer det selv? Når man er så syk, har man ikke i store deler mer enn nok med seg selv? Jeg er selv syk, veldig syk til tider, jeg ville aldri planlagt å få barn. Nå har vi et barn, et lykkelig uhell. Jeg hater å føle meg utilstrekkelig for mitt barn. Jeg vil nok klare meg uten min partner og familie. Men når man ikke engang kan klare seg gjennom permisjonen hvor det meste (som oftest) går på skinner. Eller er det bare en måte å tvinge systemet til felles permisjon? 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Skrevet

Helt enig. Det virker som om noen mener at det å få barn er en menneskerett, og at staten skal trå til slik at det skal gå.

Nei, barn må planlegges. Man må ha «plan B», og være beredt på alt. -Og før noen klikker, ja det gjelder også de planlagte. Da må man bare forte seg å legge av og planlegge.

Anonymkode: 91a92...5a2

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Helt enig. Det virker som om noen mener at det å få barn er en menneskerett, og at staten skal trå til slik at det skal gå.

Nei, barn må planlegges. Man må ha «plan B», og være beredt på alt. -Og før noen klikker, ja det gjelder også de planlagte. Da må man bare forte seg å legge av og planlegge.

Anonymkode: 91a92...5a2

*uplanlagte

Anonymkode: 91a92...5a2

Skrevet

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det er verre en alenemødrene der ute, som velger å beholde barnet selv om det ikke er noen far i bildet, eller som reiser til Danmark og blir gravide fordi de ikke har noen mann.

En person alene klarer fint å oppdra et barn.

Det er mange tilfeller hvor en sitter i rullestol, er døv, blind e.l og den andre er helt funksjonsfrisk, de klarer seg helt fint.

Anonymkode: a262e...ea8

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det er verre en alenemødrene der ute, som velger å beholde barnet selv om det ikke er noen far i bildet, eller som reiser til Danmark og blir gravide fordi de ikke har noen mann.

En person alene klarer fint å oppdra et barn.

Det er mange tilfeller hvor en sitter i rullestol, er døv, blind e.l og den andre er helt funksjonsfrisk, de klarer seg helt fint.

Anonymkode: a262e...ea8

Syk vs frisk. 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Skrevet

Min svigerinne jobber nå 20% og skal antakelig søke aap. De har to barn som virkelig går for lut og kaldt vann.

Men de er visst ikke fremmed for barn 3.

Det er skummelt..

Anonymkode: 1b155...edf

Skrevet

Fordi mange er utrolig egoistiske. Tenker kun på seg selv og ikke barna som havner midt oppi dette. Er også veldig imponert over hva mange uføretrygde gidder/orker bortsett fra å jobbe...

Anonymkode: 41a0f...9cc

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Syk vs frisk. 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Høres ut som du blir personlig provosert, og jeg skjønner ikke hvorfor.

Om denne syke dama er gift med en frisk mann, og denne mannen ønsker barn, hvorfor kan ikke den mannen ta hovedansvaret for barnet? Barnet vil ha en frisk forelder som tar hovedanavaret og en syk forelder som ikke tar noe særlig ansvar, jeg regner med det barnet kommer til å klare seg like godt som de fleste barn av f.eks enslige forsørgere.

Anonymkode: a262e...ea8

Skrevet
18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ut som du blir personlig provosert, og jeg skjønner ikke hvorfor.

Om denne syke dama er gift med en frisk mann, og denne mannen ønsker barn, hvorfor kan ikke den mannen ta hovedansvaret for barnet? Barnet vil ha en frisk forelder som tar hovedanavaret og en syk forelder som ikke tar noe særlig ansvar, jeg regner med det barnet kommer til å klare seg like godt som de fleste barn av f.eks enslige forsørgere.

Anonymkode: a262e...ea8

Og hvordan skal denne mannen forsørge kone og barn? Han kan gjerne ikke jobbe de første årene, fordi konen kan ikke være alene. En enslig forsørger har rett på overgangsytelser og har ofte avlasting i form av den andre forelder. 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Skrevet
1 hour ago, Anonym bruker said:

når de er så syke/psyke at de er 100% ufør og totalt avhengig av at far får full permisjon? Såpass at om man får avslag så vil det faktisk være helt krise. De kan ikke være alene med barnet/barna. Hva endrer seg etter permisjon? Man er ikke garantert barnepass. Skal mors egoistiske valg/ønske gå foran alt? 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Nei, dette er egoistisk . Orker man ikke jobbe, orker man definitivt ikke barn.

Anonymkode: 089ac...5c4

Skrevet
1 hour ago, Anonym bruker said:

Helt enig. Det virker som om noen mener at det å få barn er en menneskerett, og at staten skal trå til slik at det skal gå.

Merkelig det.

Anonymkode: 089ac...5c4

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvordan skal denne mannen forsørge kone og barn? Han kan gjerne ikke jobbe de første årene, fordi konen kan ikke være alene. En enslig forsørger har rett på overgangsytelser og har ofte avlasting i form av den andre forelder. 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Hvorfor kan han ikke jobbe de første årene? Far overtar mors permisjon, så har han da inntekten sin der, så skal barnet i barnehage, og far på jobb. Det er da mange mødre som er helt alene, og klarer det fint. Hvorfor ikke en far som virkelig ønsker barn, og en syk mor. De fleste uføre, er friske nok til at de kunne jobbet litt, men problemet er at de ikke er stabil arbeidskraft. For ene uken kunne de jobbet to fulle dager, andre uken 2 timer. Så de fleste vil jo kunne bidra, og regner med at all energi da går til barnet.

I mitt svangerskap så ble jeg svært syk på slutten, fikk og kraftig bekkenløsning, og den ble ikke bedre etter fødsel, så far fikk overtatt første del av permisjonen, da jeg var for syk til å ta med av barnet alene da. Var ingen problemer at far overtok permisjonen.

Anonymkode: 00235...7e1

Skrevet
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og hvordan skal denne mannen forsørge kone og barn? Han kan gjerne ikke jobbe de første årene, fordi konen kan ikke være alene. En enslig forsørger har rett på overgangsytelser og har ofte avlasting i form av den andre forelder. 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Hvorfor kan han ikke jobbe de første årene? Han får jo permisjonen, også startet barnet i barnehage...

Han trenger da ikke forsørge konen heller, om hun er ufør har hun jo uføretrygd.

Du mener at om han går fra denne konen og blir alenefar til et barn så er det greit, men å få et barn mens han bor sammen med denne syke konen er ikke greit?

 

Anonymkode: a262e...ea8

Skrevet

Jeg syns egentlig ikke at man bør planlegge å få barn når en av foreldrene sliter såpass psykisk at det kvalifiserer til uflretrygd - uansett om det er mor eller far det gjelder. 

Man kan ikke sammenligne det med hverken handicap eller aleneforeldre, her er det barn som må forholde seg til en psykisk syk forelder med alt det fører med seg. 

Anonymkode: 44281...a04

Skrevet
21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns egentlig ikke at man bør planlegge å få barn når en av foreldrene sliter såpass psykisk at det kvalifiserer til uflretrygd - uansett om det er mor eller far det gjelder. 

Man kan ikke sammenligne det med hverken handicap eller aleneforeldre, her er det barn som må forholde seg til en psykisk syk forelder med alt det fører med seg. 

Anonymkode: 44281...a04

Her ble det kun diskutert uføretrygdede, ikke psykisk syke. De fleste som er uføre, er det grunnet fysisk sykdom.

Anonymkode: 00235...7e1

Skrevet
26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her ble det kun diskutert uføretrygdede, ikke psykisk syke. De fleste som er uføre, er det grunnet fysisk sykdom.

Anonymkode: 00235...7e1

Jeg svarer på hi. 

Anonymkode: 44281...a04

Skrevet
28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarer på hi. 

Anonymkode: 44281...a04

Hi skriver syk/psyk så jeg regner med hun mener begge deler?

Uansett synes jeg det er merkelig at hun mener alle som er gift med en ufør bør la være å få barn, det er å dra det for langt. Selvfølgelig finnes det f.eks psykisk sykes som ikke bør få barn, men derfra til at alle som er gift med en ufør må avstå fra barn er en veldig nedlatende holdning.

Anonymkode: a262e...ea8

Skrevet
5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi skriver syk/psyk så jeg regner med hun mener begge deler?

Uansett synes jeg det er merkelig at hun mener alle som er gift med en ufør bør la være å få barn, det er å dra det for langt. Selvfølgelig finnes det f.eks psykisk sykes som ikke bør få barn, men derfra til at alle som er gift med en ufør må avstå fra barn er en veldig nedlatende holdning.

Anonymkode: a262e...ea8

Signerer

Anonymkode: 79c32...828

Skrevet

Jeg kjenner en dame som er blind, og har noen andre utfordringer. De første to årene kunne hun ikke være alene med barnet. Far tok all permisjon fram til barnehagestart, og han tok all henting og levering.

Etterhvert som barnet vokste til kunne hun klare stadig mer alenetid med sønnen, husker hun hadde bjelle på han på lekeplassen for å kunne følge med 😂

Poenget er at hun ikke kunne være alene i permisjon eller det første året etterpå, men at med en fullt fungerende far var det på ingen måte synd i barnet.

Anonymkode: 5519f...dc4

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

når de er så syke/psyke at de er 100% ufør og totalt avhengig av at far får full permisjon? Såpass at om man får avslag så vil det faktisk være helt krise. De kan ikke være alene med barnet/barna. Hva endrer seg etter permisjon? Man er ikke garantert barnepass. Skal mors egoistiske valg/ønske gå foran alt? 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Snakk om å være dømmende. Jeg er 100 % ufør etter en ulykke. Livet mitt ga mening etter at jeg fikk barn. Javel så må mor sove en ekstra lur av og til, men jeg er en god mor. Får fikk min permisjon. Han hadde krav på det. Hva bryr det deg ?

Min mor jobbet 100 %, alle hennes barn har slitet med angst og depresjoner pga henne. 

Anonymkode: 16300...e31

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk om å være dømmende. Jeg er 100 % ufør etter en ulykke. Livet mitt ga mening etter at jeg fikk barn. Javel så må mor sove en ekstra lur av og til, men jeg er en god mor. Får fikk min permisjon. Han hadde krav på det. Hva bryr det deg ?

Min mor jobbet 100 %, alle hennes barn har slitet med angst og depresjoner pga henne. 

Anonymkode: 16300...e31

Så pga at din mor var i arbeid så sliter dere barn med angst?!? 

For noe tull! Om dere sliter er det av helt andre grunner enn en utearbeidende mor altså. Ærlig talt, går dere rundt og tror dette?

Anonymkode: 44281...a04

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

når de er så syke/psyke at de er 100% ufør og totalt avhengig av at far får full permisjon? Såpass at om man får avslag så vil det faktisk være helt krise. De kan ikke være alene med barnet/barna. Hva endrer seg etter permisjon? Man er ikke garantert barnepass. Skal mors egoistiske valg/ønske gå foran alt? 

Anonymkode: 5b3bf...a6f

Jeg har 2 barn, og er ufør grunnet psykisk sykdom. Jeg ble riktignok ufør etter at barna ble født, men jeg var psyk før de ble født. Jeg er ikke suicidale eller har vært det, så det er ingen fare for mitt eller andre sitt liv! Barna mine har gått i bhg siden de var 2 år og går nå på skole. De dagene jeg er dårlig, slapper jeg av 100% mens de er på skolen. Når de kommer hjem er jeg der, hjelper med lekser, har middag klar til pappaen kommer hjem, følger de på fritidsaktiviteter og er der for de 100% på fritiden. 

Jeg er ufør fordi jeg ikke klarer å jobbe, men jeg klarer å duge som mamma :-). Alle som jeg har vært i kontakt med (lege, psykologER, annet helsepersonell) har sagt at jeg er en super mamma som gjør det beste for barna mine. Jeg er åpen om at jeg er psyk, men skolen til barna vet det likevel ikke.. Å ikke kunne jobber, handler ikke om å orke.. Hadde jeg klart å jobbe, hadde jeg gjort det med GLEDE! Men kroppen min klarer ikke, jeg blir fort utslitt pga tankekjør. 

Anonymkode: 94e24...6e9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...