"OI, hva har skjedd med armen din??" (selvskading)

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Det skjønner jeg,men forstår ikke at de ikke skjønner at det ikke er innafor til en de ikke kjenner eller bare er på hils med i bhg når vedkommende henter barn. Det hadde jeg ikke gjort og voksne burde skjønne bedre. 

Men kunne snakket med en jeg kjente eller viste hvem var i fortrolighet. Noe helt annet. 

Anonymkode: a1921...a30

Du forventer at de skal se det fra ditt perspektiv, samtidig som du ikke klarer å forestille deg deres perspektiv.

Hva om de lurer på om du også har en vilter katt? Dét er ikke akkurat veldig personlig eller en samtale de tenker bør skje i fortrolighet 

Anonymkode: 0439d...989

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Det er du selvfølgelig i din fulle rett til å si. Men et sånt svar fort oppfattes som en lite hyggelig avvisning, du kunne like godt ha svart "Det har ikke du noe med", noe som forsåvidt kan være sant det, men du får flere poeng ved å svar hyggelig. I tillegg til det, svarer du egentlig mye mer utfyllende på spørsmålet enn om du hadde svart "En gammel skade", eller til og med om du hadde svart "Jeg drev med selvskading i en periode av livet mitt".  

Enig i dette. Svaret; det er privat, gjør det på en måte til noe å skamme seg over. Og det er det jo ikke. Tvert om, du har jo klart bragden å slutte med det. Du trenger ikke utdype det. Svaret som foreslås, "en gammel skade", er bra nok.

Anonymkode: 5b2bc...2d2

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Yellow Brick Road skrev:

Det er du selvfølgelig i din fulle rett til å si. Men et sånt svar fort oppfattes som en lite hyggelig avvisning, du kunne like godt ha svart "Det har ikke du noe med", noe som forsåvidt kan være sant det, men du får flere poeng ved å svar hyggelig. I tillegg til det, svarer du egentlig mye mer utfyllende på spørsmålet enn om du hadde svart "En gammel skade", eller til og med om du hadde svart "Jeg drev med selvskading i en periode av livet mitt".  

Det er jo ikke sånn at jeg glefser det i en bitter og jævlig tone da. Men jeg er veldig reservert av meg, det har fortiden min sørget for. Det er svært få jeg vil ha innpå meg eller som jeg ønsker å dele med. De i bhg eller de rundt meg vet likevel at jeg ikke er ett forferdelig menneske siden jeg pleier å være hyggelig. Men de vet også at private ting holdes ganske så privat hos meg om jeg ikke har kjent dem i ti år.

Hvorfor må det å ikke ønske å dele være synonymt med å være lite hyggelig?

Anonymkode: c3c0b...faa

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke sånn at jeg glefser det i en bitter og jævlig tone da. Men jeg er veldig reservert av meg, det har fortiden min sørget for. Det er svært få jeg vil ha innpå meg eller som jeg ønsker å dele med. De i bhg eller de rundt meg vet likevel at jeg ikke er ett forferdelig menneske siden jeg pleier å være hyggelig. Men de vet også at private ting holdes ganske så privat hos meg om jeg ikke har kjent dem i ti år.

Hvorfor må det å ikke ønske å dele være synonymt med å være lite hyggelig?

Anonymkode: c3c0b...faa

Du deler ikke noe mer fordi om du sier at det er en gammel skade i stedet for at det er privat. Det er bare en hyggeligere måte å svare på. Og alle ser jo uansett, at det er en tidligere skade på en eller annen måte, så du har ikke utlevert eller delt noe som helst.

Anonymkode: 5b2bc...2d2

[Yellow Brick Road]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo ikke sånn at jeg glefser det i en bitter og jævlig tone da. Men jeg er veldig reservert av meg, det har fortiden min sørget for. Det er svært få jeg vil ha innpå meg eller som jeg ønsker å dele med. De i bhg eller de rundt meg vet likevel at jeg ikke er ett forferdelig menneske siden jeg pleier å være hyggelig. Men de vet også at private ting holdes ganske så privat hos meg om jeg ikke har kjent dem i ti år.

Hvorfor må det å ikke ønske å dele være synonymt med å være lite hyggelig?

Anonymkode: c3c0b...faa

Det finnes mange måter å ikke dele på, og som sagt du er i din fulle rett til å ikke dele. Men svaret "Det er privat" vil lett oppfattes som en avvisning og er aldri hyggelig. Og det får mottaker til å tenke og tro mye mer enn om du hadde svart "En gammel skade"

[Voilà]

Jeg har armene og lårene fulle i arr etter flere år med selvskading, og har fått spørsmål om dem mange ganger. Alt fra toåringen som ikke forstår så mye, til min nitti år gamle farmor som aldri hadde sett selvskadingsarr før jeg viste mine. Barn er som regel enkle. Man trenger kun å si at det er arr etter at man har skadet seg. Jeg spør gjerne i samme slengen om barnet har arr etter noen skader, og da er de fleste villige til å vise arr og fortelle stolt hvordan de fikk dem. Så greie å ha med å gjøre. Hva gjelder voksne så svarer jeg som regel at det er arr etter en trøblete tid i livet (hvert fall foran barn, som jeg ikke vil skal vite at det finnes mennesker som vil seg selv så vondt). Nå er det veldig tydelig at arrene mine kommer av selvskading, siden det er så mange om hverandre, så voksne folk forstår nok fort hva det kommer av. 

Man bør vel også se på hvem som kommer til å se arrene, og når man bør dekke seg til. Nå er barnet mitt snart tenåring, så vi har ofte unger på besøk her. Hver gang det ringer på døren, når jeg ikke har klær som dekker arrene, hiver jeg på meg en kimono eller lignende og finner en shorts som går til knærne. Noen kan kanskje si at man bør vise arrene og samtidig vise at man ikke skammer seg, men her tenker jeg først på barnet mitt. Hva om vennene begynner med "har du sett mammaen til xxx? Hun har mange arr etter å ha skadet seg selv". Jeg vil ikke at barnet mitt skal forholde seg til slike ting.  

Så, HI, hvis du ikke vil ha slike spørsmål, attpåtil foran ditt barn, så gjør det vel ingenting å dekke seg til akkurat når du henter eller leverer i barnehagen? For folk spør. Barn spør. Hvis du blir satt ut av det, bør du kanskje ikke vise arrene. I denne situasjonen er det ikke vikaren sin feil at det ble ubehagelig stemning da hun spurte. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

For den som ikke kobler dine arr til selvskading vil du fremstå mildt sagt uhøflig..

Anonymkode: 0439d...989

Uavhengig av hva mine arr kommer av (ikke selvskading, men alikevel en tøff fortid) så er jeg ikke ufyselig og uhøflig ovenfor personer som måtte få seg til å spørre, jeg sier rolig at det er privat eller noe jeg ikke ønsker å snakke om. 

Om de tolker det som uhøflig så får det bare være, de har ingenting med det.

Anonymkode: 9553d...38f

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skjønner jeg,men forstår ikke at de ikke skjønner at det ikke er innafor til en de ikke kjenner eller bare er på hils med i bhg når vedkommende henter barn. Det hadde jeg ikke gjort og voksne burde skjønne bedre. 

Men kunne snakket med en jeg kjente eller viste hvem var i fortrolighet. Noe helt annet. 

Anonymkode: a1921...a30

Så fordi du hadde skjønt det så «burde» alle andre skjønne det?

Beklager, men verden kretser ikke rundt din navle. Folk spør fordi de ikke vet. De spør for å være hyggelige eller for small talk. De vet ikke bedre.

Du har utrolig lite menneskelig innsikt og empati. Stikk i strid med hva du påberoper deg. 

Anonymkode: 47a71...0b7

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jo, man er en klovn når man velger å svare avvisende og frekt i stedet for å antyde på en høflig måte at man ikke ønsker å utbrodere. "Det er privat" er jo dessuten den beste måten å få alle til å forstå at du har skåret deg og at det hele er en skammelig affære. 

Hvorfor skulle det være verre å spørre om gamle arr enn nye, forresten?

Anonymkode: 608f7...dbd

Hvem har sagt jeg er frekk? Jeg sier rolig at det ikke er noe jeg vil snakke om eller en privatsak, for vet du hva? Det er faktisk en privatsak hva ens egen kropp angår! 

Og nei, å si at ting er privat betyr ikke at jeg skammer meg eller at det er skammelig, det betyr rett og slett at det er et privat anliggende som man ikke ønsker å snakke om av forskjellige grunner. 

Det betyr heller ikke at jeg har drevet med selvskading selv om jeg har arr og sier det er privat. 

 

Har du ferske sår så er det mer naturlig å snakke om det, selv om man ikke har noe med det. 

Anonymkode: 9553d...38f

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med "Frk Sånnja" her. Folk spør som regel bare av nysgjerrighet. Noe har kanskje aldri sett en så arrete arm før. Om man da velger å gå i kortarmet kan det også vere at folk stirrer litt uten å tenke over det. Da ønsker faktisk mange at man heller spør enn å se på det, for du merker nok ganske godt at folk legger merke til det.

Er det ikke da bedre at folk spør, enn at du ser i øyekroken at "alle" legger merke til det, men ikke sier noe? Du er fullstendig klar over dine arrete armer som ikke er noe å skamme seg over. Men velger du å "vise det fram" må du regne med at folk både ser og spør. Det er av uvitenhet, og så klart nysgjerrighet.

Hva er så galt med det?

Anonymkode: bb29c...0e4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er da ikke sånn at jeg glefser det surt som en annen møkkakjærring da. Men jeg har faktisk ikke plikt til å dele fortiden min.

Anonymkode: c3c0b...faa

Neida. Men det er en frekk og avvisende måte å svare på. Og dersom folk ikke innså hva arrene dreide seg om tidligere, så forstår alle det i det øyeblikket du gir et sånt svar. "Det er en gammel skade" er ikke avvisende, samtidig som det gir et tydelig hint om at det ikke er noe du ønsker å utdype. 

Anonymkode: 608f7...dbd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hvem har sagt jeg er frekk? Jeg sier rolig at det ikke er noe jeg vil snakke om eller en privatsak, for vet du hva? Det er faktisk en privatsak hva ens egen kropp angår! 

Og nei, å si at ting er privat betyr ikke at jeg skammer meg eller at det er skammelig, det betyr rett og slett at det er et privat anliggende som man ikke ønsker å snakke om av forskjellige grunner. 

Det betyr heller ikke at jeg har drevet med selvskading selv om jeg har arr og sier det er privat. 

 

Har du ferske sår så er det mer naturlig å snakke om det, selv om man ikke har noe med det. 

Anonymkode: 9553d...38f

Det er et svar som vil oppfattes som avvisende og uhøflig. Sånn er det bare. Du kan like gjerne si "Det raker deg ikke". Og når du sier at det er privat eller ikke vil snakke om det, skjønner selvsagt alle at det skyldes selvskading, og du gir inntrykk av at det er en skammelig ting som ikke må nevnes. 

Folk sier gjerne mye rart helt på impuls. Hvis du vil unngå det, får du dekke deg til. Jeg har også arr, etter en brann. Årsaken til brannen var at mammas kjæreste røyket i fylla, og vi holdt på å brenne inne. Dramatisk og traumatiserende. Det er 25 år siden nå, men arrene har jeg fremdeles, og det er ikke noe jeg snakker med hvem som helst om. Hvis folk spør, forteller jeg ikke om barndommen med en alkoholisert stefar som nesten tok livet av oss, men jeg svarer at det er en brannskade. Ingen motsetning i å vise normal folkeskikk og å holde det private privat. 

Anonymkode: 608f7...dbd

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kan ikke være seriøs?

Jeg jobber i barnehage, burde jeg og få beskjed om å på langermet da, som har en arm med mange stygge arr etter en forferdelig ulykke for mange år siden?

Anonymkode: d12af...5b9

Det er jo to vidt forskjellige ting... kan på ingen måte sammenlignes. 

Anonymkode: 12ad4...1e1

[Anonym bruker]

35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo to vidt forskjellige ting... kan på ingen måte sammenlignes. 

Anonymkode: 12ad4...1e1

Men barnehagebarna vet jo ikke det, så jo det kan absolutt sammenlignes.

Anonymkode: d12af...5b9

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men barnehagebarna vet jo ikke det, så jo det kan absolutt sammenlignes.

Anonymkode: d12af...5b9

Jeg er ikke den du svarer, men vil gjerne blande meg inn litt. Barn i barnehagealder trenger ikke å vite hva selvskading er. Arr fra bilulykke er noe annet, men ingen får lov å si til min 3-åring at «Jeg var lei meg, så derfor skar jeg opp armene mine». Vi trenger ikke introdusere absolutt alt i småbarnsalderen. Derfor skal man, så langt det lar seg gjøre, dekke til armene i eksempelvis barnehagen. Arr fra bilulykke eller annet kan lett forklares på en måte som barna forstår. Psykiske lidelser derimot, kan ikke «lett forklares».

Anonymkode: 19083...06d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Jeg var lei meg, så derfor skar jeg opp armene mine»

Jeg har da ikke sagt at man skal si det på den måten heller.

Anonymkode: d12af...5b9

[Toneelise]

Er folk virkelig så frekke at de kommer med slike kommentarer så får de virkelig godta at de får til svar at de ikke har noe med det. Det er ikke normal folkeskikk av ett voksent menneske. Hadde det vært en 3 åring som spurte. Ja greit men ikke en voksen.

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har da ikke sagt at man skal si det på den måten heller.

Anonymkode: d12af...5b9

Så det er bedre å vise frem oppskjærte armer og så finne på en dekkhistorie? 

Anonymkode: 19083...06d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så det er bedre å vise frem oppskjærte armer og så finne på en dekkhistorie? 

Anonymkode: 19083...06d

Det sa jeg heller ikke. Man kan fint fortelle de tpå en enkel måte

Anonymkode: d12af...5b9

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er en privatsak pleier jeg å si.

Anonymkode: c3c0b...faa

Svarer man det, så blir det fort prat om det og folk dikter opp egne teorier på hva som kan ha skjedd. Jeg ville heller pakket svaret pent inn, uten å gå for dypt inn på svaret.

Anonymkode: 83384...15f

[Matthea]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke den du svarer, men vil gjerne blande meg inn litt. Barn i barnehagealder trenger ikke å vite hva selvskading er. Arr fra bilulykke er noe annet, men ingen får lov å si til min 3-åring at «Jeg var lei meg, så derfor skar jeg opp armene mine». Vi trenger ikke introdusere absolutt alt i småbarnsalderen. Derfor skal man, så langt det lar seg gjøre, dekke til armene i eksempelvis barnehagen. Arr fra bilulykke eller annet kan lett forklares på en måte som barna forstår. Psykiske lidelser derimot, kan ikke «lett forklares».

Anonymkode: 19083...06d

Da får man jo heller si til barna at en for eks har skrapt seg med et uhell eller noe. Å føle at en må dekke seg til, forbinder jeg med å føle skam. Tenker heller at en kan vise sine arr med stolthet, for at en har klart å komme seg igjennom en tøff periode i livet. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Frk. Sånnja skrev:

Jeg har armene og lårene fulle i arr etter flere år med selvskading, og har fått spørsmål om dem mange ganger. Alt fra toåringen som ikke forstår så mye, til min nitti år gamle farmor som aldri hadde sett selvskadingsarr før jeg viste mine. Barn er som regel enkle. Man trenger kun å si at det er arr etter at man har skadet seg. Jeg spør gjerne i samme slengen om barnet har arr etter noen skader, og da er de fleste villige til å vise arr og fortelle stolt hvordan de fikk dem. Så greie å ha med å gjøre. Hva gjelder voksne så svarer jeg som regel at det er arr etter en trøblete tid i livet (hvert fall foran barn, som jeg ikke vil skal vite at det finnes mennesker som vil seg selv så vondt). Nå er det veldig tydelig at arrene mine kommer av selvskading, siden det er så mange om hverandre, så voksne folk forstår nok fort hva det kommer av. 

Man bør vel også se på hvem som kommer til å se arrene, og når man bør dekke seg til. Nå er barnet mitt snart tenåring, så vi har ofte unger på besøk her. Hver gang det ringer på døren, når jeg ikke har klær som dekker arrene, hiver jeg på meg en kimono eller lignende og finner en shorts som går til knærne. Noen kan kanskje si at man bør vise arrene og samtidig vise at man ikke skammer seg, men her tenker jeg først på barnet mitt. Hva om vennene begynner med "har du sett mammaen til xxx? Hun har mange arr etter å ha skadet seg selv". Jeg vil ikke at barnet mitt skal forholde seg til slike ting.  

Så, HI, hvis du ikke vil ha slike spørsmål, attpåtil foran ditt barn, så gjør det vel ingenting å dekke seg til akkurat når du henter eller leverer i barnehagen? For folk spør. Barn spør. Hvis du blir satt ut av det, bør du kanskje ikke vise arrene. I denne situasjonen er det ikke vikaren sin feil at det ble ubehagelig stemning da hun spurte. 

Jeg har ikke problemer med at barn spør (selv om det til dags dato kun er et barn som har lurt på hvor jeg fikk det, og hun slo seg til tro med at jeg slo meg for veldig lenge siden). Det jeg derimot undrer meg over er at voksne mennesker syns det er normalt å spørre om dette. Hadde hun oppriktig ønsket å ha en samtale om det så hadde jeg svart så åpent som bare det (slik som en annen over nevnte). Jeg har ikke problemer med å snakke om det og i venninnegjengen kommer det opp som et naturlig tema. Om noen ønsker å virkelig prate om det så vær så god, spør og jeg svarer. Jeg kan svare i timesvis om det skulle være til hjelp for noen som ønsker å forstå.  Men at fremmede spør bare fordi de er "nysgjerrig" må jeg si jeg syns er rart. Veldig rart. Skulle tro voksne greide å styre impulsene sine litt bedre og vente med spørsmålet til et passende tidspunkt hvor det er tid å rom for å snakke mer om det, det vil si, om de virkelig er interessert i å lytte og ikke bare få dekt sitt eget behov for å dempe nysgjerrigheten. 

Hi 

Anonymkode: 85d80...d28

[Anonym bruker]

9 timer siden, Matthea skrev:

Da får man jo heller si til barna at en for eks har skrapt seg med et uhell eller noe. Å føle at en må dekke seg til, forbinder jeg med å føle skam. Tenker heller at en kan vise sine arr med stolthet, for at en har klart å komme seg igjennom en tøff periode i livet. 

Vise frem sine arr med stolthet? Er det noe å være stolt over altså? Du synes det er bedre å vise stolthet over oppskjærte armer foran barn/ungdom, fremfor å dekke dem til og heller fokusere på sunn håndtering av psykiske lidelser? 

Jeg kommer aldri til å se på en person full av arr og tenke «Oi, hun må være sterk! Hun har klart seg bra!»

Anonymkode: 19083...06d

[Anonym bruker]

Er dette virkelig så vanlig altså? Jeg har kun sett ett menneske med tydelige selvpåførte arr. 

Hvor var foreldrene deres i denne vanskelige perioden i livet? 

Ellers er jeg enig i at det fremstår avvisende og med et ønske om å sette vedkommende på plass ved å svare at det er en privatsak. Men jeg syns også at det er ganske uhøflig å kommentere kroppen til folk, så kanskje det er på sin plass å få et slikt svar. 

Anonymkode: 5d1e8...a20

[Anonym bruker]

 Hadde jeg  spurt og fått svar det  er en privat sak, hadde jeg tenkt mitt å tenkt at dette er noe personen sliter med i dag og.og faktisk kanskje tatt litt avstand. For jeg orker ikke dramatiske telefoner har en hysterisk selvskader. 

Men 

hadde du svart , det er fra en vannskelig tid i livet mitt  eller fra en tøff periode hadde jeg tenkt uff så  trist og tenkt at så godt at det er tilbake lagt. 

Anonymkode: 2b7a1...b7f