Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #26 Skrevet 25. juli 2018 Fikk barn som 20 åring. Det var tidlig og jeg burde ventet om jeg kunne planlagt det. Den ideelle alder ville nok vært 28 år er min del. Ferdig utdannet og etablert i jobb. Men for all del, jeg elsker barnet mitt og ville ikke vært foruten. Mange fordeler med å være ung mor også! Men til det du spurte pm, jeg må innrømme tatt jeg stusser litt over dem som planlegger et barn når de er 18-21 år, kanskje fordi de jeg kjenner som har gjort det alltid har skilt seg ut som litt spesielle og umodne. Men det er jo ikke sånn at det er noe jeg tenker når jeg ser en ung mor. Jeg er jo det selv! Anonymkode: ad963...873
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #27 Skrevet 25. juli 2018 Som 19-åring følte jeg meg voksen, nå ser jeg tilbake og ser kun en umoden tenåring. Jeg trengte mange flere år på å bli moden og fornuftig. Som 19-åring hadde jeg et helt annet syn på virkeligheten enn nå. Takk og lov ventet jeg med barn til jeg ble 29. Anonymkode: ef180...fba
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #28 Skrevet 25. juli 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Hvordan blir det med utdannelse og jobbing da? Anonymkode: 88683...219 Både jeg og barnefar har stabile jobber, med stabil lønn. Og er begge ferdig utdannet, så vil si at vi ivertfall har det på plass hvis vi ikke vil ta mer utdanning siden Jeg jobber ikke nå pga. kjemikalier på jobben, men får svangerskapspenger. Anonymkode: 237a9...7bd
Himmel og hav Skrevet 25. juli 2018 #29 Skrevet 25. juli 2018 19-20 år er veldig ungt. Det er fortsatt ca fem år igjen før hjernen er ferdig utviklet. Selv om man føler seg voksen, moden og klar, så tror jeg langt de fleste 10 år seinere vil se at det var de ikke. Det betyr ikke at det ikke kan gå bra, men om noen hadde spurt meg FØR de ble gravide, så ville jeg anbefalt å vente 4-5 år. Da er man mer "på plass" i seg selv som voksen.
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #30 Skrevet 25. juli 2018 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Både jeg og barnefar har stabile jobber, med stabil lønn. Og er begge ferdig utdannet, så vil si at vi ivertfall har det på plass hvis vi ikke vil ta mer utdanning siden Jeg jobber ikke nå pga. kjemikalier på jobben, men får svangerskapspenger. Anonymkode: 237a9...7bd Hvordan har dere rukket det? Er ikke korteste utdanningen du kan få i Norge i dag to år på vgs også 2 år som lærling? Da fyller man 20 det året man er ferdig utdannet, også skal man få en fast jobb som man kan ta permisjon fra? Om du er i tredje trimester som 19-åring har du vel ingen utdanning? Anonymkode: c5724...29b
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #31 Skrevet 25. juli 2018 4 timer siden, Anonym bruker skrev: Hei, jeg er nå snart i 3. trimester er selv 19 år, blir 20 før barnet kommer. Jeg vil virkelig vite hva folk mener om det å få barn i en ung alder og hva dere mener er den "perfekte alderen". Jeg kommer ikke til å bli fornærmet over deres meninger, men lurer rett og slett på hva folk tenker rundt tema! spent på svar! Husk: helt ærlige meninger! Jeg blir ikke fornærmet, håper ingen andre blir det heller! Anonymkode: 237a9...7bd Jeg var selv 18 når jeg ble gravid, og 19 når barnet var født. Jeg var alenemor de første årene, og det var veldig tungt, jeg vet likevel at barnet mitt fikk det beste. Jeg hadde tid og energi til han. Jeg gjorde mye rart da som jeg ikke ville gjort om jeg fikk et til barn nå i en alder av midt i 30 årene, både på godt og ondt. Men jeg ser jo også at jeg gjorde ting annerledes med nr 2 som jeg fikk i en alder av 23, som jeg heller ikke ville gjort nå. Jeg tror absolut at barna er tjent med å ha unge foreldre. Nå som midt i 30 årene med tenåringer i hus, så husker jeg enda hvordan det var å være i den alderen, og kan sette grenser deretter. Jeg for min del tror det er lurt å få barn tidlig, og angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det, selv om eldste ikke var planlagt. Den perfekte alder å begynne å få barn i tenker jeg at er 21-24 år. Anonymkode: 0c734...413
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #32 Skrevet 25. juli 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Hvordan har dere rukket det? Er ikke korteste utdanningen du kan få i Norge i dag to år på vgs også 2 år som lærling? Da fyller man 20 det året man er ferdig utdannet, også skal man få en fast jobb som man kan ta permisjon fra? Om du er i tredje trimester som 19-åring har du vel ingen utdanning? Anonymkode: c5724...29b jeg ble ferdig utdannet som agronom (3 årig studie) i slutten av august 2017. Startet da i jobb rundt samme tiden så jeg fikk jobbet et halvår da overraskelsen kom! Det samme gjelder barnefar da vi møttes i klassen. 🙂 Anonymkode: 237a9...7bd
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #33 Skrevet 25. juli 2018 Fikk mitt første barn da jeg var 21. For oss passet det fint. Ble ferdig med bacheloren noen måneder etter fødsel, eide leilighet og var gift med mannen. Nå har vi tre barn og liker hverandre fortsatt Jeg var student de første årene eldste gikk i barnehagen, det var veldig deilig. Mulig jeg får meg en vekker om et tiår eller to, men for oss har det vært veldig fint å få barn i tjueårene. Lykke til med svangerskapet! Anonymkode: 0cc1c...64d
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #34 Skrevet 25. juli 2018 14 minutter siden, Anonym bruker skrev: jeg ble ferdig utdannet som agronom (3 årig studie) i slutten av august 2017. Startet da i jobb rundt samme tiden så jeg fikk jobbet et halvår da overraskelsen kom! Det samme gjelder barnefar da vi møttes i klassen. 🙂 Anonymkode: 237a9...7bd Så du studerte i en alder av 15? 🤔 Anonymkode: eb73a...1f0
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #35 Skrevet 25. juli 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Så du studerte i en alder av 15? 🤔 Anonymkode: eb73a...1f0 Ja født sent i oktober så begynte på landbruksskole da ja 🙂 Anonymkode: 237a9...7bd
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #36 Skrevet 25. juli 2018 17 minutter siden, Anonym bruker skrev: Så du studerte i en alder av 15? 🤔 Anonymkode: eb73a...1f0 Hva er det med deg?? Hvorfor skal hi lyve, og hvorfor skal hun forklare seg for deg? Anonymkode: d15e8...c02
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #37 Skrevet 25. juli 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Hva er det med deg?? Hvorfor skal hi lyve, og hvorfor skal hun forklare seg for deg? Anonymkode: d15e8...c02 Ditt svar er da langt frekkere enn mitt?😂 Anonymkode: eb73a...1f0
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #38 Skrevet 25. juli 2018 19-20 år er ungt, og for mange kanskje for ungt. Fikk selv første barnet da jeg var 20 og andre da jeg var 21. Aldri angret eller tenkt at jeg skulle ventet. Ingen av barna var planlagt. Mener selv jeg har gjort en flott jobb med barna mine. Har noen venninner som fikk barn rundt samme alder, noen skulle ønske de hadde ventet, andre ikke. Alt må ikke være 100% før man får barn. Veien kan bli til mens man går. Men man bør ha en plan slik at man kan forsørge seg selv og ha noe bra å tilby barnet. Noen venter jo så lenge at det kan bli vanskelig å få barn. Jeg reiste en del i Europa med min søster fra jeg var 15-19. Har jobbet fra jeg var 12. Drikking er ikke helt min greie, kan gjerne drikke en enhet eller to. Men går aldri ut for å bli full. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe. Nærmer meg 30 og når jeg tenker tilbake på da jeg fikk barn tenker jeg ikke at jeg var så mye mer moden da. Synes egentlig ikke at jeg har forandret meg så mye fra jeg var rundt 17 år. Jeg har jo fått mer livserfaring og utvidet horisonten noe, så klart. Samfunn og politikk har jeg med årene blitt noe mer interessert i. Alltid vært opptatt av økonomi. Hadde kun tatt første året av bachelor da eldste ble født. Brukte derfor fem år på den. Gikk rett på master etter bachelor. Hadde relevant deltidsjobb under studiene. Tok mer utdanning, bygde på da man aldri blir ferdig utlært i mitt yrke og ny forskning kommer stadig, i løpet av de første to årene i 100% jobb etter master. Opplever at jeg er respekter for min kompetanse på jobb. Tjener i dag 580 000 og er fornøyd med det. Kommer til å tjene litt mer etterhvert. Barnefar tjener litt mindre, han vil også stige noe om noen få år. Barna mine får jeg gode tilbakemeldinger på. Som at de er omsorgsfulle og høflige, blant annet. De har blitt IQ-testet av psykolog og begge har stort læringspotensial, og gjør det veldig bra på skolen. Det er jo for det meste genetisk da både min bror og jeg også er «slik». Men jeg har stimulert de godt fra tidlig alder, i mine øyne. Fullammet de lenge, lagde det meste av babymaten selv, hatt begge barna på flere runder med babysvømming, gått på babysang osv. Vi leser mye da de, spesielt yngste som leste fra hun var fire, er veldig interessert i bøker. Leser en del faktabøker og bøker som er beregnet på noe eldre barn. Kjøper for det meste leker som krever litt tankevirksomhet da de ønsker seg den type leker. Jeg har sittet i SU, FAU og vært klassekontakt flere ganger. Er trener på håndballen til det ene barnet. Følger de tett opp. Er sammen med barnefar og vi kjøpte en mindre bolig før eldste ble født. Har senere oppgradert til noe større. Vi reiser mye med barna og anser ikke det å ha barn som en hindring for å se verden. Anonymkode: 2dd86...889
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #39 Skrevet 25. juli 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Så du studerte i en alder av 15? 🤔 Anonymkode: eb73a...1f0 Agronom er det du blir når du går landbruk på vidaregåande skule. Gjekk du i Aurland hi? Anonymkode: 08afe...355
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #40 Skrevet 25. juli 2018 41 minutter siden, Anonym bruker skrev: Agronom er det du blir når du går landbruk på vidaregåande skule. Gjekk du i Aurland hi? Anonymkode: 08afe...355 nei, gjermundnes 🙂 Anonymkode: 237a9...7bd
Nyttårs barn Skrevet 25. juli 2018 #41 Skrevet 25. juli 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: 19-20 år er ungt, og for mange kanskje for ungt. Fikk selv første barnet da jeg var 20 og andre da jeg var 21. Aldri angret eller tenkt at jeg skulle ventet. Ingen av barna var planlagt. Mener selv jeg har gjort en flott jobb med barna mine. Har noen venninner som fikk barn rundt samme alder, noen skulle ønske de hadde ventet, andre ikke. Alt må ikke være 100% før man får barn. Veien kan bli til mens man går. Men man bør ha en plan slik at man kan forsørge seg selv og ha noe bra å tilby barnet. Noen venter jo så lenge at det kan bli vanskelig å få barn. Jeg reiste en del i Europa med min søster fra jeg var 15-19. Har jobbet fra jeg var 12. Drikking er ikke helt min greie, kan gjerne drikke en enhet eller to. Men går aldri ut for å bli full. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe. Nærmer meg 30 og når jeg tenker tilbake på da jeg fikk barn tenker jeg ikke at jeg var så mye mer moden da. Synes egentlig ikke at jeg har forandret meg så mye fra jeg var rundt 17 år. Jeg har jo fått mer livserfaring og utvidet horisonten noe, så klart. Samfunn og politikk har jeg med årene blitt noe mer interessert i. Alltid vært opptatt av økonomi. Hadde kun tatt første året av bachelor da eldste ble født. Brukte derfor fem år på den. Gikk rett på master etter bachelor. Hadde relevant deltidsjobb under studiene. Tok mer utdanning, bygde på da man aldri blir ferdig utlært i mitt yrke og ny forskning kommer stadig, i løpet av de første to årene i 100% jobb etter master. Opplever at jeg er respekter for min kompetanse på jobb. Tjener i dag 580 000 og er fornøyd med det. Kommer til å tjene litt mer etterhvert. Barnefar tjener litt mindre, han vil også stige noe om noen få år. Barna mine får jeg gode tilbakemeldinger på. Som at de er omsorgsfulle og høflige, blant annet. De har blitt IQ-testet av psykolog og begge har stort læringspotensial, og gjør det veldig bra på skolen. Det er jo for det meste genetisk da både min bror og jeg også er «slik». Men jeg har stimulert de godt fra tidlig alder, i mine øyne. Fullammet de lenge, lagde det meste av babymaten selv, hatt begge barna på flere runder med babysvømming, gått på babysang osv. Vi leser mye da de, spesielt yngste som leste fra hun var fire, er veldig interessert i bøker. Leser en del faktabøker og bøker som er beregnet på noe eldre barn. Kjøper for det meste leker som krever litt tankevirksomhet da de ønsker seg den type leker. Jeg har sittet i SU, FAU og vært klassekontakt flere ganger. Er trener på håndballen til det ene barnet. Følger de tett opp. Er sammen med barnefar og vi kjøpte en mindre bolig før eldste ble født. Har senere oppgradert til noe større. Vi reiser mye med barna og anser ikke det å ha barn som en hindring for å se verden. Anonymkode: 2dd86...889 Dette høres jo fantastisk ut, men realiteten for de fleste unge mammaene er nok ikke helt slik. Du virker jo å ha vært en utrolig moden ung dame, de fleste av oss er ikke slik.
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #42 Skrevet 25. juli 2018 Perfekt alder? 26 og oppover kanskje. Var selv 20 og ikke klar i det hele tatt. Anbefaler deg å ta til deg alle råd som finnes og stimuler barnet ved å lese for det, være nær og til stede. Det kan gå veldig bra selvfølgelig. Er nå 30. Hvis alt går etter planen er masteren inne om et år, jeg jobber fullt og nettverket er på plass. Anonymkode: ecb9d...4a6
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #43 Skrevet 25. juli 2018 Teoretisk sett mener jeg det er for tidlig. Jeg ble gravid da jeg var 20, planlagt til og med, men jeg fikk beskjed av leger om at det var da eller aldri. Har aldri angret på avgjørelsen, men mye «burde» vært annerledes, blant annet mannen jeg fikk barn med. Vi gikk fra hverandre da barnet var to, og det er jo aldri optimalt. Nå har jeg vært ganske heldig likevel, startet eget firma da jeg var 18 og tjente veldig godt på det, sparte over halve lønningen hver mnd med planer om å studere etterhvert. Så da jeg ble alene med barnet begynte jeg å studere, hadde da spart opp såpass mye at jeg kunne ta master uten å jobbe ved siden av, så jeg hadde god tid med barnet, han slapp SFO, og vi hadde til mer enn smør på skiva. Hadde jeg ikke hatt den økonomien, og modenheten, jeg hadde da og fortsatt hr ville jeg nok angret fort. Men for meg var det noe av det beste som kunne skje. Nå høres det sikkert veldig rosenrødt ut, men jeg kan love deg at det har vært tøffe tak. Har tidvis slitt med følelsen av å gå glipp av det andre på min alder har kunnet være med på, har også vært tungt med jobb og barn, og så studie og barn. Den følelsen av å gå glipp av ting har jeg ikke lenger, nå er sønnen 15 år og klarer seg en del selv, har flere venner og bekjente som får barn nå, så nå er det de som ikke får vært med på like mye Tenker derimot at de fleste 19-20-åringer ikke har den økonomien eller modenheten jeg hadde, og at det da er litt risikabelt å begi seg ut på noe så stort som det å få barn. Mange tenker nok «baby», og har fort for å glemme alle de andre årene som faktisk er mer krevende. Tror helt ærlig det lureste er å ha opparbeidet seg både livserfaringer, jobberfaring og penger før man får barn, men det er selvfølgelig alltid unntak til regelen. Håper du får en god erfaring når du nå først er i denne situasjonen. Jeg ønsker deg også all verdens lykke til, og legger ved at vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige, så det er fantastisk hvor mye en kan venne seg til! Men siste bemerkning: våkenetter var mye lettere da jeg var ung. Passer niesa mi fra tid til annet, og fy søren så mye tyngre det er nå! 😛 Anonymkode: 8046a...362
Anita-20 Skrevet 25. juli 2018 #44 Skrevet 25. juli 2018 (endret) 44 minutter siden, Anonym bruker skrev: Perfekt alder? 26 og oppover kanskje. Var selv 20 og ikke klar i det hele tatt. Anbefaler deg å ta til deg alle råd som finnes og stimuler barnet ved å lese for det, være nær og til stede. Det kan gå veldig bra selvfølgelig. Er nå 30. Hvis alt går etter planen er masteren inne om et år, jeg jobber fullt og nettverket er på plass. Anonymkode: ecb9d...4a6 Helt enig! Endret 25. juli 2018 av Anita-20
HeiteH Skrevet 25. juli 2018 #45 Skrevet 25. juli 2018 Så lenge man forsørger seg selv og er i stand til å yte god omsorg, så er det jo ikke noe problem. Hvor mange 20-åringer som greier det er jo en annen sak.
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #46 Skrevet 25. juli 2018 Jeg fikk barn da jeg var 19. Det var ikke planlagt, men da det skjedde tross prevensjon var ikke abort aktuelt for meg. Det har gått veldig fint, men jeg anbefaler ingen å planlegge å få barn så tidlig. Jeg tror det er sunt å ha noen år som voksen uten å måtte ha et så stort ansvar. Man må finne seg til rette i to roller, rollen som voksen og rollen som mor, samtidig. Og det setter unektelig en del begrensninger. Men for all del, det kan gå helt fint, og jeg ville selvsagt aldri ha valgt annerledes. Anonymkode: 1ab1e...5ac
Anonym bruker Skrevet 25. juli 2018 #47 Skrevet 25. juli 2018 Synes etter 24 - 25 er perfekt alder. Anonymkode: 2d16f...74b
Gjest Antarctica Skrevet 26. juli 2018 #48 Skrevet 26. juli 2018 En av de snilleste, flinkeste og mest gjennomtenkte mødrene jeg kjenner fikk sin første før tjueårsdagen og den neste 3 år etter. Jeg er helt imponert over henne, og hun har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i mellomtiden, og virkelig satset på å kunne mest mulig om emnet barn og utvikling. En annen snill, men nervøs og tussete mor jeg kjenner fikk barn da hun var nærmere 35 og kan fortsatt ikke holde ut at datteren blir våt og sandete når de leker på stranda. Det blir litt hva man gjør det til, selv om jeg ikke i utgangspunktet vil anbefale å få barn før man har utdannelse. Sørg for å forberede deg godt på morsrollen, les deg opp, spør deg for. Vær bevisst. Den STORE fordelen med å bli ung mor er at barnet ofte har unge beste- og oldeforeldre!
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2018 #49 Skrevet 26. juli 2018 Synes man kan få barn så lenge man føler seg klar og HAR ØKONOMI til det. Å planlegge barn uten å ha økonomi er det som provoserer meg mest. Det er dyrt å ha barn, og har du ikke råd så får barnet en dårligere start i livet, avhengig av andre menneskers godhet for å kunne delta på aktiviteter. Anonymkode: 26b3d...234
Anonym bruker Skrevet 26. juli 2018 #50 Skrevet 26. juli 2018 Hjernen er ikke engang ferdigvokst så det sier seg selv at å få barn når man knapt nok er voksen ikke er en god idé Anonymkode: 4295a...14b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå