ung mor "meninger uten filter"

[Anonym bruker]

Hei, jeg er nå snart i 3. trimester er selv 19 år, blir 20 før barnet kommer. Jeg vil virkelig vite hva folk mener om det å få barn i en ung alder og hva dere mener er den "perfekte alderen". Jeg kommer ikke til å bli fornærmet over deres meninger, men lurer rett og slett på hva folk tenker rundt tema! spent på svar! Husk: helt ærlige meninger! Jeg blir ikke fornærmet, håper ingen andre blir det heller!

Anonymkode: 237a9...7bd

[Anonym bruker]

Jeg synes det er for tidlig å få barn da. Man tror man er voksen, men det er man ikke. 

Jeg tenker 22-23 år er den tidligste alderen for barn. 

Selv fikk jeg mine tre barn i 30-årene, selv om jeg møtte mannen da jeg var 22. Er veldig fornøyd med det valget i ettertid. 

For all del, mange klarer fint morsrollen fra de er 20. Men å planlegge barn så tidlig er ikke optimalt. 

Anonymkode: a29c4...332

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg man bør være ferdig med utdanning og ha kommet greit inn i arbeidslivet først. Da er man fort minst 25 år.

Anonymkode: 32256...be3

[Anonym bruker]

Fikk barn selv da jeg var 19, nesten 20 og helt ærlig er det noe av det dummeste jeg har gjort. Naiv, blåøyd og trygg gikk jeg inn i rollen og endte som alenemor i en alder av 23. Min beste venninne fikk barn like etter meg, i samme alder og de er fortsatt sammen og har 3 barn. Men ingen av barna er spesielt smarte og det tok lang til før jeg skjønte at mitt barn trengte stimuli på flere plan enn «kos og klem». Det finnes en perfekt alder for å få barn fysisk og psykisk. Den fysiske er vel 20-25 og den psykiske kommer helt an på person. Jeg vil tro, i dagens samfunn at man må seile mange båter før man finner den perfekte og da er man sikkert over 30. Vil tro beste alder å få barn psykisk er 30-40. Men hva vet jeg, jeg fikk alle mine barn før jeg var 30😂

Anonymkode: d9acd...2b7

[Anonym bruker]

Jeg skal være helt ærlig. Jeg blir alltid litt oppgitt når tenåringer får barn. Som regel har de ikke utdannelse, stabilt hjemmemiljø, stabilt forhold eller stabil inntekt. De har heller ikke noe særlig livserfaring, som ofte kan være greit når man skal skape og oppdra et menneske. 

Jeg synes vel ikke det er en spesiell alder som er «best», men jeg synes man skal ha en utdannelse, inntekt, et stabilt forhold og livserfaring. Gjerne ha reist litt, opplevd litt og ha litt opplevelser med seg. Både fordi det gir kunnskap/viten/erfaring, men også fordi man har en kort periode i livet hvor man kan være «egoistisk», før man får barn. Hvor man kan reise og oppleve livet litt. 

Har inntrykket av at mange unge mennesker ikke aner hva det vil si å få et barn.

Anonymkode: eb73a...1f0

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fikk barn selv da jeg var 19, nesten 20 og helt ærlig er det noe av det dummeste jeg har gjort. Naiv, blåøyd og trygg gikk jeg inn i rollen og endte som alenemor i en alder av 23. Min beste venninne fikk barn like etter meg, i samme alder og de er fortsatt sammen og har 3 barn. Men ingen av barna er spesielt smarte og det tok lang til før jeg skjønte at mitt barn trengte stimuli på flere plan enn «kos og klem». Det finnes en perfekt alder for å få barn fysisk og psykisk. Den fysiske er vel 20-25 og den psykiske kommer helt an på person. Jeg vil tro, i dagens samfunn at man må seile mange båter før man finner den perfekte og da er man sikkert over 30. Vil tro beste alder å få barn psykisk er 30-40. Men hva vet jeg, jeg fikk alle mine barn før jeg var 30😂

Anonymkode: d9acd...2b7

Dette er et godt poeng! Dette med at barn skal stimuleres. De sier at de første 1000 dagene legger mye grunnlaget for resten av livet. Les bøker for dem, syng med dem, gi dem kjærlighet og oppmerksomhet, ta dem masse med ut på tur. La de ta på ting, utforske og lære. Det krever endel!

Anonymkode: eb73a...1f0

[Anonym bruker]

For å være ærlig synes jeg det er for ungt. Det er for lite levd liv, for lite livserfaring rett og slett. Jeg håper mine barn venter til de blir eldre med å få barn.

Selv hadde jeg samme kjæreste fra jeg var 18 til jeg var 23 år, men det var slett ikke han jeg endte opp med. Det skjer mye i hodet mellom 18 og 25 år, man modnes og blir voksen. Jeg tenker det er perfekt å få barn mellom 25 og 30 år.

Jeg er i dag over 40 år og ser at de fleste som fikk barn så tidlig ender opp med skilsmisser når de blir voksne....

Men når det er sagt, skulle noen av barna mine få barn tidlig vil jeg ta imot og være bestemor som bare det, at noen velger annerledes enn meg selv betyr ikke at jeg er en bedrevitende kjerring, kanskje er det noe annet som er best for dem. 

 

 

Anonymkode: c5724...29b

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er et godt poeng! Dette med at barn skal stimuleres. De sier at de første 1000 dagene legger mye grunnlaget for resten av livet. Les bøker for dem, syng med dem, gi dem kjærlighet og oppmerksomhet, ta dem masse med ut på tur. La de ta på ting, utforske og lære. Det krever endel!

Anonymkode: eb73a...1f0

De første 1000 dagene? For noe tull, jeg ville heller sagt de første 20 årene. 

Anonymkode: a29c4...332

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De første 1000 dagene? For noe tull, jeg ville heller sagt de første 20 årene. 

Anonymkode: a29c4...332

Greit å vite hva man snakker om kanskje? Det har vært ekstremt mye fokus på dette de siste årene. Man har kommet frem til at de første 1000 dagene er de viktigste.

https://www.kk.no/mamma/derfor-er-de-forste-1000-dagene-av-barnets-liv-sa-viktige-66780521

 

 

Anonymkode: eb73a...1f0

[Nyttårs barn]

Det er for tidlig å få barn som tenåring og også i starten av 20 årene for de fleste

De som får barn på det tidspunktet er fysisk på topp og det er jo bra, men de færreste lever i stabile forhold over tid, de mangler livserfaring. Klart det finnes unntak men jeg tror ikke at barn av svært unge foreldre får like godt utgangspunkt i livet som andre barn.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De første 1000 dagene? For noe tull, jeg ville heller sagt de første 20 årene. 

Anonymkode: a29c4...332

De første 1000 dagene er faktisk ca de første 3 årene og selvsagt legges masse grunnlag der. Mye mer enn de neste årene. Det sies at hele grunnlaget er på plass når de er 12 år. Det er ikke snakk om oppdragelse og lærdom, men grunnlaget for resten av livet. 

Anonymkode: d9acd...2b7

[Tøystykke]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skal være helt ærlig. Jeg blir alltid litt oppgitt når tenåringer får barn. Som regel har de ikke utdannelse, stabilt hjemmemiljø, stabilt forhold eller stabil inntekt. De har heller ikke noe særlig livserfaring, som ofte kan være greit når man skal skape og oppdra et menneske. 

Jeg synes vel ikke det er en spesiell alder som er «best», men jeg synes man skal ha en utdannelse, inntekt, et stabilt forhold og livserfaring. Gjerne ha reist litt, opplevd litt og ha litt opplevelser med seg. Både fordi det gir kunnskap/viten/erfaring, men også fordi man har en kort periode i livet hvor man kan være «egoistisk», før man får barn. Hvor man kan reise og oppleve livet litt. 

Har inntrykket av at mange unge mennesker ikke aner hva det vil si å få et barn.

Anonymkode: eb73a...1f0

INGEN aner hva det vil si å få et barn før man får det. 

[Anonym bruker]

Ok, ærlig. Med meg selv som utgangspunkt. Jeg var 20 år da jeg fikk mitt første barn og 23 da jeg fikk mitt andre. Det er ikke å anbefale. Jeg var absolutt ikke klar for oppgaven, jeg vil faktisk si at jeg knapt nok hadde forutsetninger eller ressurser til å forstå hva en foreldrerolle innebar. Jeg hadde ikke noe stabilt bosted, ikke stabil lønn, ikke stabil psyke eller følelsesliv. Det er mange år siden mine barn ble født nå, og jeg kan begynne å se resultater av min oppdragelse og vårt liv sammen. Heldigvis er det veldig positivt det jeg ser og det jeg får høre om barna mine. Så jeg vil si at jeg har lykkes som forelder. Men det har kostet uendelig mye! Siden jeg startet helt på bar bakke, og foreldrerollen er en tung jobb som krevde mye av meg (barn med spesielle behov i tillegg), så klarte jeg aldri å komme meg helt ovenpå. Jeg har vært nesten på toppen, for så å falle ned igjen på en eller annen måte. Jeg har nå et stabilt familieliv, vi har et trivelig hjem i et eid hus, men psyken min er bunnkjørt og det er sjanseløst for meg å jobbe.

Så jeg, med min personlighet og psyke, hadde trengt mange flere år for å ha det bra nok både med meg selv og alt rundt meg før jeg hadde vært klar for barn. Men det tok mange år å innse det. Du skulle bare visst hvor sta jeg var i diskusjoner som omhandlet unge vs eldre mødre. Det florerte av de diskusjonene på den tiden mine barn var små,og jeg kjempet med nebb og klør for å fortelle alle at man absolutt kunne være moden og klar for barn som 20-åring. Spesielt moden. Og antakelig beviste jeg kun det motsatte hver eneste gang jeg deltok 🤣 

Anonymkode: fdd31...324

[Anonym bruker]

Jeg synes 19-20 er for ungt. Mangel på utdannelse er en ting. Sjansen for at forhold varer er også minimal. Så da blir det fort en uutdannet alenemor, som antakelig får flere barn med andre fedre.

Det kan selvsagt gå finfint, men statistisk er det mange flere risikofaktorer

Anonymkode: b717f...a6b

[Tøystykke]

Jeg tenker at det kommer helt an på situasjonen; en 19-åring er mer enn voksen nok til å vite hvordan barn blir til, men alle situasjoner er forskjellige. Dersom svangerskapet er planlagt mener jeg at man, uavhengig av alder, bør kunne ta seg av barnet. 

Dersom det er et uhell så er det bare å gjøre det beste ut av det og heller være mer forsiktig i fremtiden. 

Er man uforsiktig og løs på tråden, så er man dum. 

Men ingenting av det nevnte er noe som spesielt gjelder 19-åringer, det er noe som gjelder alle i alle aldre. Jeg kan ikke komme på noe spesielt negativt om den alderen, hva angår å bli forelder.

Jeg var aldri så glad og frisk som da jeg var 19 år, fysisk på topp, og med en livsglede jeg ikke helt har greid å finne siden. Jeg er 9 år eldre, dog ung til sinns (og med ung mener jeg at jeg er omtrent som jeg var for 9 år siden), men føler meg ikke utmerket klokere eller flinkere nå enn da jeg var 19 år. Jeg er ikke mer egnet som mor nå enn da, heller, og da jeg som 22-/23-åring fikk min første var det et sjokk som det nesten alltid er når man får første - uavhengig av alder ved fødsel. Litt med måte, nå snakker jeg om voksne folk, ikke barn under 17 år. 

Jeg kan kanskje ta meg i å tenke, basert på min erfaring med "folk" og "ungdom", at det kan komme til å bli tøft, men samtidig skal vi ikke tro at det nødvendigvis er noe lettere for en 35-åring å få sin førstefødte. 

Endret 25. juli 2018 av Tøystykke

[Anonym bruker]

Jeg fikk min første når jeg var 21. Nummer 2 fikk jeg åtte år senere. Og først da forstod jeg hva jeg ikke hadde da jeg var 21. Når jeg ble mor for nummer 2 var jeg eldre og mer moden, tryggere og stødigere, slik at opplevelsen ble en helt annen enn hva den ble med nr 1.

Anonymkode: 35069...0d2

[Anonym bruker]

Jeg syns det er for tidlig. Man klarer kanskje å bli en god mor, for all del, men de aller fleste har godt av å bygge opp seg selv, sin egen identitet og lage en grunnmur i livet. 

Men jeg var selv 19 år da jeg fikk min eldste. Jeg og pappaen har holdt sammen i ti år nå og fikk ikke nr. 2 før vi var 25 år. Jeg vet at jeg er en god mamma for begge barna mine, men likevel skulle man helst ha ventet. Jeg merket det godt da jeg fikk minste at jeg følte meg helt annerledes som mamma da enn med første.

Jeg tenker at det er i 20-årene mange viktige byggestener legges for resten av livet. Har du et barn så kan man ikke sette seg selv først, barnet kommer først uansett. Alle valg tas med bakgrunn i hva som er best for barnet og familien. Jeg tror man trenger noen år hvor man fokuserer på seg selv først! Vi har klart oss greit nok, men slik jeg ser det i ettertid så kjente jeg hverken meg selv eller mannen min godt nok da vi fikk eldste. 

Jeg er heldig, og da mener jeg virkelig heldig, som enda er sammen med mannen min. Det er virkelig ingen selvfølge når det gjelder unge foreldre. For å si det sånn: da vi skulle ha minste ble både jordmødre og helsesøstre svært overrasket over at ungene hadde samme far tatt i betraktning min alder og når eldste ble født. 

Jeg tror veldig mange unge tenker mye på at de får en baby og at det klarer man å ta seg av. Veldig få tenker over at de får et barn som vokser og stadig møter nye utfordringer samtidig som man selv vokser opp. For det føler jeg at jeg har gjort med min eldste - vokst opp sammen med han. 

Det eneste positive med å få barn tidlig er at man fremdeles er i sin beste alder når ungene blir voksne. Jeg er 37(!!!) når min eldste fyller 18 år. Kan starte med et nytt kull om jeg vil.. 

Anonymkode: 6a4c7...3e6

[Anonym bruker]

Jeg fikk mitt barn ved et uhell da jeg var 21. Midt i studiene. Det er ingen fasit på det du spør om. Med utgangspunkt i meg selv, var det positive og negative sider ved å få barn så tidlig. Jeg var moden, og nå 15 år senere, kan jeg si at jeg har vært en super mor for mitt barn. Alltid prioritert det først, gitt det masse kjærlighet, oppmerksomhet, stimuli, utfordringer, oppfølging etc. Jeg var sprek, optimistisk og mentalt stabil. Jeg var også fleksibel med tanke på at jeg var student, hadde god tid, og var mye hjemme. Barnet synes også det er veldig kjekt å ha en ung mor, og det vil ha meg sprek lenger i livet enn om jeg ventet 10-20 år til. Jeg vil også ha overskudd som bestemor, og kanskje oldemor? Jeg er også fremdeles gift med barnefar.

Ulempen var at jeg har hatt et dårligere utgangspunkt økonomisk. Høye utgifter fra studietiden, større krav til bolig, og vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Det var også vanskelig å studere med et barn, så ung, synes jeg, selv om jeg fikk over middels bra karakterer. Studiet mitt ble oppstykket og uten kontinuitet. Jeg har også gått glipp av mye frihet i en ungdomstid som er kort, og man bare opplever én gang.

Jeg angrer ikke på mitt valg om å beholde, og jeg har storkost meg hele veien. Men jeg håper mitt eget barn får reist litt og nytt ungdomstiden litt lenger før jeg blir bestemor. 

Jeg tror det ideelle er å vente til man har kommet inn på jobbmarkedet. Ellers tror jeg den rette alderen er individuell, og kommer an på flere faktorer.

Anonymkode: 0ad22...6e1

[Anonym bruker]

Samme for meg hvor mange år du er. 😊

Jeg personlig ventet med barn til etter at jobb og giftemål var unnagjort. Hus og økonomi var i orden. Var 28 år da første man kom. 

 

Anonymkode: c0913...02e

[Anonym bruker]

Alder er bare viktig til et visst punkt. 

Vi har et barn i nær familie hvor mor var 17 år da hun ble gravid. Nå er hun gift, ferdig utdannet (bachelor) og har fått et barn til. Stabilt og godt hjem. 

Samme året fikk min 36 år gamle svigerinne sitt tredje barn med en mann som var og er svært ustabil. Han har bare hatt samvær med gutten, jentene bryr han seg ikke om. Min svigerinne har knapt laget en eneste middag til barna sine og følger de ikke opp på noe. Hun har f.eks aldri sett en fotballkamp som barna spiller fordi hun ikke bryr seg om fotball. 

Selv var jeg 20 år da jeg ble planlagt gravid med mannen som jeg fremdeles er sammen med 27 år etter. Det var ikke samme kravet til utdannelse da, men vi har begge vært i jobb siden og har fått tre trygge og smarte barn. 

Så om du er villig til å sette barnet først, lære om utvikling og emosjonelle behov kan du bli en super mor. 

Lykke til. 

Anonymkode: d15e8...c02

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske jeg ikke fikk barna mine som 20åring... aller mest fordi jeg ikke var moden nok til å forstå at far til barna ikke var en stabil fyr.. i tillegg fikk jeg ikke utdannet meg, og nå har jeg ikke mulighet pga økonomi. Alenemor til 3 stk, eier hus, bil, bikkje osv.. er avhengig av en ok økonomi da... i tillegg sliter jeg psykisk pga bf sitt psykiske misbruk av meg.. han fortsetter enda med å psyke meg ut... og denne mannen må jeg ha kontakt med resten av livet så og si... alt pga jeg var  naiv og blåøyd.. blir i dag straffet for min dumskap som ung... 

 

Anonymkode: 26c5c...f73

[Anonym bruker]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Hei, jeg er nå snart i 3. trimester er selv 19 år, blir 20 før barnet kommer. Jeg vil virkelig vite hva folk mener om det å få barn i en ung alder og hva dere mener er den "perfekte alderen". Jeg kommer ikke til å bli fornærmet over deres meninger, men lurer rett og slett på hva folk tenker rundt tema! spent på svar! Husk: helt ærlige meninger! Jeg blir ikke fornærmet, håper ingen andre blir det heller!

Anonymkode: 237a9...7bd

Hvordan blir det med utdannelse og jobbing da?

Anonymkode: 88683...219

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg fikk barn tidligere. Nå er jeg 35 og har problemer med å bli gravid. 

Anonymkode: 27b19...deb

[graa]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Skulle ønske jeg fikk barn tidligere. Nå er jeg 35 og har problemer med å bli gravid. 

Anonymkode: 27b19...deb

Barn er oppskrytt.

[Anonym bruker]

Jeg var 28 da første ble født. Hadde da vært sammen med mannen i ti år og var ferdig utdannet og i jobb. Personlig kunne jeg fint fått barn før, siden jeg uansett aldri har likt å reise, feste etc.

men ville aldri anbefalt å starte så tidlig som 19. De fleste er ikke voksen enda da. Det er så mye man tror man vet som man slett ikke vet.

Anonymkode: 37980...4aa